Helsetjenestens tilbud om assistert befruktning er utviklet ved
hjelp av forskning som er gjort utenfor Norge. Dagens forbud mot
forskning på overtallige befruktede egg innebærer
at en ikke kan utvikle og forbedre metoder for IVF-behandling (befruktning utenfor
kroppen) i Norge.
Befruktede egg som ikke egner seg for tilbakesetting i kvinnen,
kan betegnes som "ferske overtallige befruktede egg". I løpet
av ett år vil det i Norge bli destruert anslagsvis 15 000
ferske overtallige befruktede egg som har for lav kvalitet til å bli
implantert i en kvinne.
Det framholdes at innen fagfeltet assistert befruktning er metodene
som brukes, i kontinuerlig utvikling. Det gis eksempler på metodeutvikling
som gjør det nødvendig å inkludere befruktede
egg, og det uttales at noe metodeutvikling også vil kreve
at det framstilles befruktede egg kun for dette formål.
Det anvendelsesområdet for forskning på befruktede
egg som i dag er mest omtalt, er stamcelleforskning.
Det framholdes at muligheten til å forske på embryonale
stamceller hentet fra befruktede egg anses som viktig innen stamcellemiljøet
i dag. Det uttales at med den kunnskapen vi har nå, synes
stamceller fra fødte personer (adulte/somatiske
stamceller) å ha mer begrenset potensial enn hva man trodde
for noen år tilbake. Det påpekes at mye tyder
på at det er vanskelig å drive grunnleggende stamcelleforskning
og forstå hvordan stamcellene utvikler seg til spesialiserte
celler, uten å kunne inkludere forskning på embryonale
stamceller.
Forskning på embryonale stamceller kan gi økt kunnskap
om cellers utviklingsprosesser. Gjennom slik forskning håper
man å kunne utvikle metoder for behandling av alvorlige
sykdommer som vi i dag ikke har tilfredsstillende behandlingsmuligheter
for. Det påpekes at stamcelleforskningen ut fra et pasientbehandlingssynspunkt
befinner seg på et tidlig stadium, og at det sannsynligvis
kommer til å gå mange år før
det finnes effektive behandlingsmetoder basert på stamcelletransplantasjon.
I et kortere tidsperspektiv er det grunnforskning som vil være
mest aktuelt.
Det redegjøres for gjeldende rett slik den framgår av
bioteknologiloven, biobankloven, helseregisterloven, forskrift om
krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane
celler og vev og lov om behandling av etikk og redelighet i forskning.
Det redegjøres videre for relevant lovgivning i Sverige,
Danmark, Finland, Island, Storbritannia og Tyskland og for Europarådets
konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin som Norge ratifiserte i
2006.
Departementet går inn for å tillate forskning
på overtallige befruktede egg, og at denne forskningen skal
underlegges en klar offentlig regulering.
Slik departementet ser det, er de foreslåtte lovendringene
i samsvar med bioteknologilovens formålsparagraf som sier
at humanmedisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til
beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.
Departementet understreker at forskningen skal begrenses til
bruk av overtallige befruktede egg og foretas innenfor etisk forsvarlige
rammer og offentlig kontroll. Fordi det ikke skal være
tillatt å befrukte egg for forskningsformål alene,
vil all befruktning av egg utenfor kroppen (in vitro) ha som formål å skape et
barn. På denne bakgrunn kan ikke departementet se at et
forslag om å tillate bruk av overtallige befruktede egg
til forskningsformål gjør befruktede egg til et
middel for andre formål.
Slik departementet ser det, er de foreslåtte endringene
i bioteknologiloven i samsvar med reglene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Departementet understreker at det er et mål at det ikke
befruktes flere egg enn det som er påkrevd ved IVF-behandling,
og påpeker at forskning for å utvikle
og forbedre metodene for assistert befruktning vil kunne bidra til
dette.
Samtidig mener departementet det må legges opp til å befrukte
det antall egg som trengs for å sikre en forsvarlig og
hensiktsmessig fertilitetsbehandling, og departementet ser det derfor
ikke som aktuelt å foreslå redusert hormonstimulering,
befruktning av ett egg om gangen e.l. som tiltak for å redusere
antallet overtallige egg.
Det framholdes at når biomedisinkonvensjonen forbyr
befruktning av egg til forskningsformål, innebærer
dette at et slikt forbud også må gjelde i norsk lovgivning.
Departementet mener at medisinsk og helsefaglig forskning skal
defineres som virksomhet som utføres med vitenskapelig
metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og
sykdom.
Departementet vil gi uttrykk for at opplæring i direkte
forbindelse med utvikling av nye forskningsmetoder vil kunne betraktes
som metodeutvikling, og således omfattes av forskningsbegrepet.
Enhver anvendelse av befruktede egg i den hensikt å skaffe
til veie ny kunnskap til senere bruk i behandlings- eller forskningsprosesser,
vil falle inn under forskningsbegrepet.
Den virksomhet som kun utøves i den hensikt å gi opplæring
til personer som skal foreta assistert befruktning, eller til å kvalitetssikre
etablerte metoder i forbindelse med slik behandling, faller utenfor
begrepet. Det samme gjør utprøvinger som er klart
tilknyttet disse handlingene.
Departementet ser på befruktning av ubefruktede egg
i kvalitetssikrings- og opplæringsøyemed som tett
knyttet til den virksomheten som i dag utøves på fertilitetsklinikkene.
Departementet anser at dette er påkrevd for i det hele
tatt å kunne tilby en kvalitetsmessig forsvarlig IVF-behandling
i Norge. Slik virksomhet bør etter departementets vurdering
derfor kunne tillates. Det forutsettes at det til disse øvelsene brukes
ubefruktede egg som ikke er av en slik kvalitet at de egner seg
til å lage levedyktige embryo. Departementet påpeker
at å bruke ubefruktede egg til opplæring og kvalitetssikring
er lovlig også etter dagens lovgivning, så lenge
bruken ikke innebærer at eggene blir befruktet.
Departementet foreslår at de bestemmelser som gjelder
ved forskning på befruktede egg med hensyn til anvendelsestid
og etterfølgende behandling av materialet, bør
gjelde tilsvarende ved opplæring og kvalitetssikring.
Departementet foreslår videre at samtykke både fra
paret og fra en eventuell sæddonor forutsettes før dette
materialet anvendes til opplæring og kvalitetssikring.
Etter departementets oppfatning er det både riktig og
nødvendig at man i Norge har forskning som kan videreutvikle
metoder for assistert befruktning for å kunne gi et best
mulig tilbud på dette området. Det er etter departementets
oppfatning betenkelig at Norge skal tilby assistert befruktning
ved hjelp av metodeforskning som er foretatt i andre land, uten selv å bidra
til denne forskningen.
Departementet mener at dersom Norge skal tilby preimplantasjonsdiagnostikk
på visse vilkår, bør vi også ha
mulighet til å forske for å utvikle metoder som
kan gi bedre forhold for par som ønsker slik behandling.
Det understrekes at denne forskningen må skje innen klare
etiske rammer og med de begrensninger loven oppstiller for bruken
av PGD. Videre presiseres det at forskning på overtallige
befruktede egg i alminnelighet bare skal foretas når forskningen ikke
kan finne sted på andre, mindre etisk omstridte måter.
Hensynet til å oppnå ny kunnskap om hvordan stamceller
utvikler seg til å bli spesialiserte celler, om utvikling
av sykdom hos mennesker og om diagnostikk og nye behandlingsformer,
taler etter departementets mening for at det bør åpnes
for forskning på embryonale stamceller. Departementet foreslår å åpne
for bruk av overtallige befruktede egg til denne type forskning
innenfor strenge og kontrollerbare etiske rammer. Forslaget innebærer
at også grunnforskning på embryonale stamceller
skal være tillatt.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke
sykdommer embryonal stamcelleforskning kan ta sikte på å søke behandlingsmuligheter
for, legger departementet til grunn at det dreier seg om sykdom
som kan føre til tap av liv eller helse eller til ikke
ubetydelig nedsatt livskvalitet eller funksjonsevne. Departementet
vil understreke at en for streng forståelse av sykdomsbegrepet
vil kunne bidra til at viktig forskning ikke kan finne sted. Den
nærmere forståelsen av begrepet "alvorlig sykdom"
i denne forbindelse skal vurderes av de regionale komiteene for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som skal godkjenne det
enkelte forskningsprosjekt.
Departementet understreker at det også er viktig å opprettholde
og videreutvikle den etablerte forskningen på somatiske
(adulte) stamceller.
Fordi det er svært arbeidskrevende og kostbart å etablere
embryonale stamcellelinjer, finner departementet grunn til å tro
at de fleste norske forskere som ønsker å studere
embryonale stamceller, vil foretrekke å benytte stamcellelinjer
etablert i utlandet. Forslaget om å tillate stamcelleforskning
på overtallige befruktede egg, vil innebære at
også import av og forskning på slike cellelinjer
blir tillatt.
Departementet foreslår å stille som vilkår
at forskning på overtallige befruktede egg ikke
må foretas ut over 14 dager etter at befruktning er skjedd. Den
tiden de befruktede eggene oppbevares frosne, medregnes ikke. Grensen
på 14 dager gjelder ikke for cellelinjer som er etablert
fra de befruktede eggene.
Departementet foreslår videre at 5-årsgrensen
for lagring av befruktede egg ikke skal gjelde for oppbevaring av
befruktede egg til forskningsformål.
Forskning på befruktede egg som kan medføre endring
i arveanlegg, skal etter forslaget ikke være tillatt. Forbudet
skal ikke omfatte genetisk modifisering/endringer av stamceller
som er isolert fra befruktede egg.
Departementet går inn for forbud mot å sette
befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, inn
i en kvinne.
Departementet foreslår en bestemmelse om at forskning
som medfører bruk av overtallige befruktede egg og materiale
som stammer fra overtallige befruktede egg, skal godkjennes av de
regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før
forskningen kan igangsettes. Departementet går inn for
at også klinisk forskning skal kunne godkjennes av de regionale
etiske komiteene.
Før en eventuell medisinsk behandling med utgangpunkt
i embryonal stamcelleforskning tas i bruk, skal departementet ha
godkjent både metoden og den virksomheten som ønsker å ta
denne i bruk. Spørsmål om godkjenning skal forelegges
Bioteknologinemnda før departementet avgjør saken.
Det framholdes at forskning på overtallige befruktede
egg alltid vil forutsette et frivillig, uttrykkelig og informert
samtykke fra paret og fra en eventuell sæddonor.
Departementet finner det avgjørende at informasjonen
som gis til paret, er klar og verdinøytral, og at par og
sæddonor ikke føler at de må ta avgjørelsen under
noen form for press. Det må bl.a. gjøres rede for
om det kan være aktuelt å drive metodeforskning innen
assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk, eller om materialet
vil kunne bli anvendt til stamcelleforskning. Samtykket skal gis
på bakgrunn av denne informasjonen. Departementet mener
det bør være mulig for paret å eksempelvis
samtykke til metodeutvikling innen assistert befruktning uten at de
samtidig samtykker til stamcelleforskning. Det samme skal gjelde
for en eventuell sæddonor.
Departementet går inn for at lagrede befruktede egg
skal destrueres hvis kvinnen eller mannen dør eller ikke
har samtykkekompetanse. Dersom en av partene på et tidspunkt
trekker sitt samtykke tilbake, skal forskning på materialet
ikke lenger kunne finne sted.
Departementet legger til grunn at som hovedregel skal overtallige
befruktede egg være anonymisert ved overføring
til forskningsbiobanken. Det kan imidlertid tenkes situasjoner der
det ikke er ønskelig å gjennomføre en
fullstendig anonymisering, f.eks. der det av hensyn til kvalitet
og sikkerhet vil være krav til sporbarhet av materialet.
I sistnevnte tilfelle må materialet avidentifiseres eller
pseudonymiseres før det overføres til en forskningsbiobank.
Den som mottar overtallige befruktede egg og materiale fra disse,
skal uansett ikke gis opplysninger om det biologiske materialets
opphav.
Ettersom departementet legger opp til at bestemmelsene om vern
av helse- og personopplysninger i øvrig regelverk også vil
gjelde ved donasjon av overtallige befruktede egg til forskning,
anses prinsippene i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel
8 å være ivaretatt.
Det uttales at en lovendring som åpner for forskning
på overtallige befruktede egg, i seg selv ikke innebærer økonomiske
eller administrative konsekvenser. I den grad virksomheter i Norge
etter en lovendring vil benytte overtallige befruktede egg til de forskningsformål
det foreslås å åpne for, vil dette kunne
gjøres innenfor gjeldende rammer.
Regjeringen vil i forbindelse med senere budsjettforslag vurdere
fortsatt satsing på stamcelleforskning
som en del av den helhetlige vurderingen av medisinsk og helsefaglig
forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at lov om medisinsk bruk av bioteknologi ble vedtatt i
1994. Det ble den gang innført et forbud mot forskning
på befruktede egg. Dette skjedde imot Fremskrittspartiets
og Arbeiderpartiets stemmer. Det ble besluttet at loven skulle evalueres
etter 5 år. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 (2001-2002),
Evaluering av bruk av lov om medisinsk bruk av bioteknologi, fremmet
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet forslag om at forskning på overtallige
befruktede egg og stamceller skulle tillates.
Disse medlemmer viser videre til at det i Ot.prp.
nr. 108 (2001-2002) ble lagt frem forslag om en skjerping av forbudet
mot forskning på befruktede egg og stamceller. Følgende
ble vedtatt:
§ 3-1 Forbud mot forskning på befruktede
egg m.m.
Det er forbudt å forske på befruktede egg, menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket
ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer.
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet gikk imot forslaget med
følgende begrunnelse, jf. Innst. O. nr. 25 (2002-2003):
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon
Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, og fra
Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, viser
til at det er knyttet store forventninger til fremtidens muligheter
for genterapi. Forskningen er intens over hele verden, og forhåpningene
til hva det kan bety, er store. Sykdommer som til nå har
vært uhelbredelige, ser en behandlingsmuligheter for. Disse
medlemmer mener det er en etisk forpliktelse å bidra til
kunnskapsutvikling på områder som kan gi behandlingsmuligheter
til svært syke mennesker. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til hvilken betydning stamcelleforskningen har i forhold til å finne
mulig helbredelse av sykdommer som parkinson, alzheimer og av ulik
type kreft- og hjertesykdommer."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til senere forslag fremmet av et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. S. nr. 225 (2004-2005) som lyder som følger:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revidert
bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset
bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige
befruktede egg. Et forslag til revidert lov fremmes så tidlig
som mulig i neste stortingsperiode"
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at
de endringer som foreslås i proposisjonen vedrørende
at en nå åpner for forskning på overtallige
befruktede egg, ikke setter Norge i noen som helst særstilling
på dette området. Det er heller ikke slik at en
nå åpner for at en kan sette i gang forskningsprosjekter
uten kontroll og styring. Det legges i loven opp til helt klare
begrensninger knyttet til godkjenning av forskningsprosjekter, hva som
skal skje med et egg som har vært brukt til forskning,
hvilke egg det skal kunne forskes på, krav til samtykke
etc.
Dette flertallet vil vise til at når
det foreslås å tillate forskning på overtallige
befruktede egg, dreier det seg om egg som blir til overs ved bruk
av IVF (kunstig befruktning). Ved slik behandling befruktes alltid
flere egg for å sikre funksjonsdyktighet. De eggene som
ikke blir tilbakeført til livmoren, blir i dag destruert
og kastet.
Dette flertallet vil vise til at proposisjonen åpner
for at forskning på overtallige befruktede egg skal kunne
utføres på følgende områder:
å oppnå ny kunnskap
med sikte på framtidig behandling av alvorlig sykdom hos
mennesker
å utvikle og forbedre metoder og teknikker for befruktning
utenfor kroppen i den hensikt å oppnå graviditet
å utvikle og forbedre metoder og teknikker for genetisk
undersøkelse av befruktede egg med henblikk på å fastslå om
det foreligger alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom (preimplantasjonsdiagnostikk)
Dette flertallet vil også vise til at
forskning på befruktede egg må skje innen 14 dager
etter at egget har begynt å utvikle seg (opptint). Det
antas at mer spesifikk celledeling kan oppstå etter dette,
og utviklingen til fosterstadiet begynner. Ved preimplantasjonsdiagnostikk
kan befruktede egg fryses ned og oppbevares i inntil 5 år.
Det foreligger ikke eksakt kunnskap om det riktige tidsrom i denne
sammenhengen, men 14 dager og 5 år er de tidsrom som benyttes
over store deler av verden.
Dette flertallet vil videre også vise
til at når det gjelder forskningsprosjekter, skal disse
underlegges en etisk vurdering av en regional komité, samt
at de par som skal donere egg og sæd, også skal
gi sitt samtykke. Dette skal være informert samtykke. Dette samtykket
kan også i de aller fleste tilfeller trekkes tilbake.
Dette flertallet mener at en ved å åpne
for forskning på overtallige befruktede egg gir norske forskere
muligheten til å kunne være med å forske
på nye og effektive behandlingsmetoder på en rekke
nye områder. Dette vil muligens kunne være med
på å løse gåtene knyttet til
for eksempel alzheimer, diabetes, parkinson etc. Det er grunn til å tro
at stamcelleforskning kan bidra til å kunne finne behandlingsformer
for en rekke sykdommer. Det er imidlertid i den forbindelse viktig å minne
om at denne forskningens fremtidige resultater kan ligge mange år
frem i tid.
Dette flertallet vil også vise til at
det snakkes om embryonale og adulte stamceller. Embryonale stamceller
stammer fra ufødte individer, mens adulte stammer fra fødte,
levende personer. Adulte stamceller har ifølge proposisjonen
vist seg å ha et mindre potensial enn man trodde for noen år
siden. De kan forandre sitt potensial på en uheldig måte
ved dyrking, noe som ikke er et problem med embryonale stamceller.
Forskning på slike celler kan gi økt kunnskap
om cellers utviklingsprosesser og gi muligheter for ny kunnskap
om metoder for behandling av alvorlige sykdommer. Dette flertallet vil
videre vise til at man hittil er kommet kort når det gjelder å anvende
embryonale stamceller i klinisk behandling. Det kan ennå ta
mange år før slik behandling kan bli tilgjengelig
og vanlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det derfor er svært viktig å intensivere forskningen
på dette området og investere i oppbygging av
robuste forskningsmiljøer i Norge. Selv om det allerede
finnes slike forskningsmiljøer innen bl.a. stamcelleforskning
i Norge i dag, så har disse et svært begrenset
program og beskjedne budsjetter. Anerkjente forskere står
bak prosjektene, og disse må få fortsette dette
viktige arbeidet og bidra til at det i Norge opparbeides nødvendig
kompetanse på dette området for fremtiden. Det
er derfor viktig med bevilgninger til denne forskningen slik at
vi i fremtiden kan bli satt i stand til bedre å bidra i
kampen om å bekjempe de store uløste gåtene
knyttet til en rekke alvorlige sykdommer. Flertallet vil
be Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 vurdere å etablere
et eget stamcelleforskningssenter i tilknytning til Rikshospitalet/Radiumhospitalet
i Oslo. Det er viktig å sørge for god tilgang
til forskningsmidler, forutsigbarhet og ikke minst langsiktighet
knyttet til et slikt miljø. Norge har gode forskere, og
vi har økonomiske muligheter til å kunne ta en
lederrolle innen deler av dette feltet. Det er også fullt
ut mulig å knytte til seg utenlandsk ekspertise på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil vise til at Nasjonalt senter for stamcelleforskning,
NCS, ble etablert i 2003 som følge av støtte fra
Norges forskningsråd. Senteret har en forskergruppe bestående
av forskere fra flere universitetssykehus og universiteter.
Disse medlemmer vil presisere at forskning på adulte
stamceller har stor betydning for utvikling av nye behandlingsmetoder
for alvorlige sykdommer. Stamcelleforskning gir nye muligheter til
at syke og funksjonshemmede kan få en bedre hverdag. Stamceller
er celler som har evne til å bli til nye celler og til å reparere
organer dersom de settes inn som erstatning for døde celler.
Det finnes flere typer stamceller, blant annet fra fødte
mennesker, adulte stamceller, og fra befruktede egg, embryonale
stamceller. Det er ikke utviklet behandlingsmetoder med celler fra
befruktede egg, og dette er fortsatt på forsøksstadiet.
I Norge forskes det i dag på stamceller fra fødte mennesker.
Disse brukes i vanlig medisinsk behandling, både i Norge
og i andre land. Den vanligste medisinske bruken av stamceller fra
fødte mennesker er i dag beinmargsceller i behandling av
blodkreft. Ny forskning har også vist at stamceller fra
fødte mennesker kan spesialisere seg og også bli
til andre typer celler. Forskere har for eksempel greid å få nervestamceller
fra hjernen til å gi opphav til blodceller, og stamceller
fra beinmarg til å lage nerve- og hjertemuskelceller. Her
er det ikke problemer med avstøting, slik det tilfellet
er med stamceller fra befruktede egg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil vise til definisjonen av embryonale stamceller
som brukes i Ot.prp. nr. 26 (2006-2007):
"De embryonale stamcellene er pluripotente. I forsøk
med mus har det blitt påvist at de embryonale stamcellene
kan danne stort sett alle typer kroppsceller. Dette gjør
at de embryonale stamcellene er særlig interessante fra
forskningssynspunkt. Forskere håper at man i fremtiden
skal kunne styre utviklingen av stamcellene slik at de danner nettopp
de typer celler som er nødvendig for å behandle
en bestemt skade eller et bestemt organ."
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at stamceller også kan brukes i forbindelse
med utprøving av legemiddel og kan følgelig bidra
til å effektivisere utviklinga av nye legemiddel.
Dette flertallet viser til den klare begrensningen
som fremkommer i loven om at befruktede egg som er brukt til forskning,
ikke kan settes tilbake i livmoren..
Dette flertallet vil også vise til at
et stort flertall av de 60 høringsinstansene som har uttalt
seg om dette feltet i høringsrunden, har stilt seg positive til
Regjeringens forslag til lovendring.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener Regjeringens forslag om å tillate
forskning på embryo er i strid med hensynet til menneskelivets
ukrenkelige egenverdi. Et spirende liv er et mål i seg
selv og må ikke benyttes som virkemiddel for å oppnå et
annet formål. Disse medlemmer viser til
at Stortingets flertall, bestående av Høyre, Kristelig
Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre,
vedtok et forbud mot slik forskning i Innst. O. nr. 16 (2003-2004).
Det foreliggende forslaget fra regjeringen Stoltenberg II innebærer
en vesentlig etisk kursendring på dette området.
Det forhold at forskning foreslås begrenset til overtallige
befruktede egg, endrer ikke det faktum at Regjeringen går
inn for å tillate en instrumentalisering av spirende liv.
Slik disse medlemmer ser det, er destruksjon av overtallige embryo
i seg selv etisk problematisk. Det bør derfor treffes tiltak
for å begrense antall overtallige befruktede egg, slik
Bioteknologinemnda anbefaler. Slik disse medlemmer ser
det, kan ikke det faktum at overtallige befruktede egg i dag destrueres,
legitimere at man krysser ytterligere etiske grenser for behandling
av spirende liv gjennom forskning på embryo.
Disse medlemmer mener det er grunn til å frykte
at Regjeringens lovforslag vil føre til økt etterspørsel
etter embyro til forskningsformål, noe som i praksis innebærer
at det blir problematisk å begrense antall overtallige
befruktede egg i forbindelse med assistert befruktning. Videre kan
Regjeringens åpning for å anvende embryo i forskning
føre til en utvikling i retning av stadig utvidet bruk
av embryo til forskningsformål, der det spirende livet
blir redusert til biologisk materiale som blir brukt til å fremme
andres helse.
Disse medlemmer påpeker at stamcelleforskningen
fremdeles er på et grunnforskningsstadium, og at det ikke
er utført forsøk med bruk av stamceller på mennesker.
Ingen vet derfor hvilke resultater denne forskningen kan frembringe.
Videre påpeker disse medlemmer at Norge
bidrar i utviklingen av stamcelleforskning gjennom forskning på stamceller
fra fødte mennesker, som ikke innebærer samme
etiske dilemma som forskning på embryonale stamceller. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen vil videreføre
denne satsingen.
Disse medlemmer vil påpeke at forskning på befruktede
egg for å oppnå ny kunnskap om alvorlige sykdommer
og bedre metoder for genetisk undersøkelse eller preimplantasjonsdiagnostikk,
i neste omgang kan resultere i økt seleksjon. Gjennom ny kunnskap
som følge av forskning på befruktede egg kan dermed
flere befruktede egg med sykdom bli sortert bort. Det vil være
medisinsk bruk av bioteknologi der man skaper et samfunn uten rom
for dem med alvorlige sykdommer.