Departementet foreslår at det innføres en bestemmelse
om at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift kun i den utstrekning
det foreligger hel eller delvis fradragsrett ved anskaffelsen eller
fremstillingen av varen. Dette innebærer en lemping i forhold
til dagens regelverk fordi det i dag ikke er et vilkår
om fradragsrett ved uttak av varer. Det er imidlertid ikke grunn
til å anta at omfanget av innberettet uttaksmerverdiavgift
for slike varer er stort.
Departementet foreslår at plikten til å beregne merverdiavgift
ved uttak av tjenester til ikke-avgiftspliktig del av en virksomhet
fjernes. Samtidig foreslås det innført en begrensning
i fradragsretten ved fellesanskaffelser, slik at denne fordeles
forholdsmessig etter prinsippet i merverdiavgiftsloven § 23 første
ledd. I dag er det med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70
gitt unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved
uttak av tjenester til den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten
når ekstern omsetning ikke overstiger 20 prosent av samlet
omsetning av den aktuelle tjenesten. Denne grensen medfører
tilpasninger som gjør at det i praksis er svært
få som i dag må betale merverdiavgift ved uttak
av tjenester til ikke-avgiftspliktig del av virksomheten. Det må derfor
antas at provenytapet av denne endringen i praksis er liten.
Når det gjelder bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 14
om plikt til å beregne merverdiavgift som ved uttak, foreslår
departementet at tjenester som ytes gratis til veldedige formål,
unntas fra avgiftsplikten. Dette innebærer en lettelse
i forhold til gjeldende regelverk. Det antas at provenyvirkningen
er ubetydelig.
Generelle justeringsbestemmelser for kapitalvarer innebærer
at inngående merverdiavgift på kapitalvarer skal
justeres opp eller ned hvis forholdene i forbindelse med fradraget
endrer seg etter anskaffelsen. Det må i utgangspunktet
antas at dette for ulike kapitalvarer kan innebære både økte
og reduserte inntekter i forhold til i dag. Dagens regelverk på dette
området gir imidlertid et visst motiv til tilpasninger
for å unngå merverdiavgift, og generelle justeringsbestemmelser
vil gjøre slike tilpasninger mindre lønnsomme.
Det finnes i dag ikke informasjon om hvor mye avgiftspliktige
betaler i uttaksmerverdiavgift. I tillegg er det noe usikkerhet
rundt praktiseringen av regelverket, særlig plikten til å betale
merverdiavgift ved uttak av tjenester. Samlet sett antas det at
lovforslagene ikke vil medføre vesentlige endringer i statens
inntekter fra merverdiavgiften.
Når det gjelder uttak av tjenester til privat bruk og
plikt til å betale merverdiavgift som ved uttak, antar
departementet at de forslagene til endringer som foreslås,
ikke vil innebære administrative endringer av betydning
for næringslivet.
Forslaget om å fjerne plikten til å beregne
merverdiavgift ved uttak av tjenester til den ikke-avgiftspliktige
delen av virksomheten, vil imidlertid innebære en administrativ
forenkling for næringslivet, da det ikke lenger vil være
nødvendig med intern verdsettelse og regnskapsføring
når virksomheten også omsetter tjenester utad.
Når det gjelder forslaget til generelle justeringsbestemmelser
for kapitalvarer, kan det få betydning for avgiftspliktige
virksomheter. En innføring av slike bestemmelser i vårt
merverdiavgiftsregelverk, innebærer at avgiftspliktige
virksomheter i Norge får omtrent de samme rammebetingelsene
på dette området som tilsvarende virksomheter
i våre naboland og de aller fleste andre land som oppkrever
merverdiavgift.
Om eller i hvilken grad en avgiftspliktig virksomhet vil berøres
av de nye justeringsbestemmelsene, vil imidlertid avhenge av hva
slags kapitalvarer den benytter i virksomheten. Virksomheter som
anskaffer maskiner, inventar eller andre driftsmidler vil omfattes
av bestemmelsene forutsatt at merverdiavgiften ved slik anskaffelse
utgjør minst 50 000 kroner per anskaffelse. For
mange avgiftspliktige vil denne beløpsgrensen innebære
at det ikke vil være aktuelt å justere. Dette
skyldes også at kapitalvarebegrepet ikke omfatter kjøretøyer
som ved videresalg er fritatt merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 11.
For virksomheter som gjør anskaffelser av maskiner
mv. over beløpsgrensen vil det ofte dreie seg om et fåtall
større driftsmidler. Departementet antar at det ikke vil
være særlig problematisk å holde oversikt
over slike anskaffelser i en periode på fem år.
Videre vil plikten til å justere for fradragsført
merverdiavgift bare oppstå dersom bruken av denne anskaffelsen
endres i løpet av justeringsperioden, for eksempel ved
at den tas delvis i bruk privat eller i ikke-avgiftspliktig virksomhet.
Dersom anskaffelsen utelukkende brukes i avgiftspliktig virksomhet,
for eksempel vareproduksjon, vil justering ikke være aktuelt.
Det vil derfor først og fremst være virksomheter
som driver delt virksomhet, som vil omfattes av justeringsbestemmelsene.
Også enkeltmannsforetak som delvis bruker en kapitalvare
privat og delvis i forbindelse med avgiftspliktige aktiviteter vil
omfattes.
Når det gjelder fast eiendom vil mange av de virksomhetene
som berøres av de generelle justeringsbestemmelsene allerede
være omfattet av tilbakeføringsbestemmelsen for
fast eiendom i merverdiavgiftsloven § 21 tredje
ledd. En vesentlig forskjell mellom denne spesialbestemmelsen for
fast eiendom og de generelle justeringsbestemmelsene, vil imidlertid
være at justeringsperioden (tidligere periode for tilbakeføring)
utvides fra tre til ti år. På den annen side vil
forslaget innebære at det for eksempel ved overdragelse
av fast eiendom normalt ikke vil måtte skje noen justering
av inngående merverdiavgift dersom ny eier overtar justeringsforpliktelsen.
Det fremheves også at justering av merverdiavgift for
kapitalvarer kan øke og redusere fradraget. Det vil derfor
i mange tilfeller være en fordel for virksomheten å kunne
bruke justeringsbestemmelsene.
Når det gjelder økte administrative kostnader
for næringslivet, vil dette særlig være
knyttet til dokumentasjon av bruken av en kapitalvare hvor det vil være
en utvidelse av dokumentasjonskrav som allerede gjelder, se over.
Det forutsettes imidlertid at avgiftspliktige selv skal innrette
regnskapsføringen slik at bruksendringer vil være
mulig å kontrollere under et bokettersyn. Dette følger
av de alminnelige regnskapsbestemmelsene.
For næringslivet kan forslaget innebære visse endringer
i forhold til regnskapsføringen. Mange avgiftspliktige
vil imidlertid ikke komme i den situasjonen at de må foreta
slike justeringer. Om en slik situasjon likevel skulle oppstå,
skal det være mulig å finne tall for anskaffelseskostnader
i eksisterende regnskapsprogram.
Departementet vil avslutningsvis peke på at forslaget
som fremmes i denne proposisjonen innholder flere forenklinger for
næringslivet i forhold til arbeidsgruppens forslag som
ble sendt på høring. Dette gjelder spesielt justering
av inngående merverdiavgift knyttet til fast eiendom. Det
vises da særlig til at departementet har gått
bort fra justering av merverdiavgift på reparasjons- og
vedlikeholdskostnader knyttet til fast eiendom. Videre foreslår
departementet en nedre beløpsgrense som tilsvarer 400 000
kroner i anskaffelseskostnad for ny-, om- eller påbygging.
På dette punktet foreslo arbeidsgruppen at enhver påbygging
skulle være gjenstand for justering.
På samme måte som for næringslivet
antar departementet at forslagene vedrørende uttak av tjenester til
privat bruk og plikt til å betale merverdiavgift som ved
uttak, ikke vil innebære administrative endringer av betydning
for skatteetaten.
Det samme gjelder forslaget om å fjerne plikten til å beregne
merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikke-avgiftspliktig del
av virksomheten. Denne forenklingen vil kunne forenkle kontrolloppgavene
til skatteetaten noe.
Når det gjelder forslaget til generelle justeringsbestemmelser
for kapitalvarer, antas disse ikke å medføre noen
vesentlig økte kostnader for skatteetaten. Det vil imidlertid
være en viktig oppgave for skatteetaten å gjøre
det nye regelverket kjent for alle aktuelle aktører og
senere føre en effektiv kontroll med at nye generelle justeringsbestemmelser
etterleves. Forslaget til nye bestemmelser vil avløse tilbakeføringsbestemmelsen
i merverdiavgiftsloven § 21 tredje ledd, selv
om perioden det skal kontrolleres i utvides fra tre til ti år.
Når det gjelder andre kapitalvarer enn fast eiendom, vil
kontrollen særlig være knyttet til virksomheter
som driver delt virksomhet.
I forhold til arbeidsgruppens forslag vil også kontrollen
med justeringsbestemmelsene være tilsvarende enklere for
skatteetaten som for næringslivet ved de forenklingene
som departementet foreslår.
Bestemmelsene vil for øvrig ikke innebære behov
for ny funksjonalitet i skatteetatens forvaltningssystemer. Justeringsbeløp
skal tas med i omsetningsoppgaven. Omsetningsoppgaven vil da fremstå som en
hvilken som helst annen omsetningsoppgave, bare med andre beløp.
Departementet antar at en slik endring ikke er så omfattende
at det vil bety et vesentlig merarbeid å kontrollere avgiftspliktige
med slike disposisjoner.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
for de økonomiske og administrative konsekvensene til etterretning.