Sammendrag

Bakgrunnen for EØS-loven var et behov for å gjennomføre EØS-avtalens hoveddel i norsk rett. Dette har sammenheng med det dualistiske prinsipp, dvs. at Norges folkerettslige forpliktelser må gjennomføres i norsk rett dersom de skal få lovs kraft i Norge.

Ettersom EØS-utvidelsesavtalen for Bulgaria og Romania endrer EØS-avtalens hoveddel, må det gjøres tilsvarende endringer i EØS-loven.

EØS-loven gjør det mulig for individer og bedrifter å påberope seg en del av EØS-avtalens bestemmelser direkte for norske domstoler. Behovet for en slik adgang til å påberope rettsreglene direkte for domstoler i Norge, gjelder enkelte bestemmelser i EØS-avtalen. For eksempel gjelder dette regler for å motvirke konkurransevridende adferd og retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Formålet med å innarbeide bestemmelsene i norsk lov, er å gi EØS-avtalens regler så vidt mulig tilsvarende virkning i EØS/EFTA-landene som i EF.

Det er redegjort nærmere for bakgrunnen for og innholdet av EØS-loven i Ot.prp. nr. 79 (1991-1992). Norge valgte å gjennomføre alle de 129 artiklene i EØS-avtalens hoveddel i EØS-loven. Det samme gjelder artikkel 1 til 3 i avtalens protokoll 25 om konkurranse innen kull- og stålproduksjon. Formelt ble også de avtalebestemmelser som etter sitt innhold bare retter seg til stater, gjort til en del av loven selv om de er av et slikt innhold at de ikke direkte kan påberopes av individer og foretak i Norge. At alle avtalebestemmelsene innarbeides i loven, er ikke uvanlig når henvisninger til avtaler brukes ved gjennomføring av rettigheter og plikter for borgere og foretak i norsk rett.

Det endrede partsforholdet i EØS-avtalen foreslås reflektert ved en endring i EØS-loven § 1 som regulerer virkeområdet for loven. Ved at det tas inn en henvisning til EØS-utvidelsesavtalen med Bulgaria og Romania, vil rettsforhold som er knyttet til disse to landenes deltakelse i EØS komme inn under EØS-lovens virkeområde, og borgere og foretak fra de to landene vil kunne påberope seg relevante bestemmelser i EØS-loven.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endring av EØS-loven (EØS-utvidelse med Bulgaria og Romania)

I

I lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) skal § 1 første punktum lyde:

Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993, av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003

og av EØS-utvidelsesavtalen for Bulgaria og Romania i 2007.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.