Jeg viser til Næringskomiteens brev datert 29. oktober
2007 og kan gi følgende svar på spørsmålene:
Spørsmålet er forelagt Mattilsynet som i e-post av
30. oktober 2007, har svart slik:
"Mattilsynet var representert i utvalget oppnevnt av
Landbruksdepartementet 29/03/2004,"Tiltak for å styrke
klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk".
Utvalget mente at de utfordringer en står ovenfor med hensyn
til å få en tilfredsstillende veterinærdekning
i alle deler av landet best kunne løses ved at tilgang
på kliniske veterinærtjenester gjøres
til et kommunalt ansvar. Spørsmålet om veterinærvakt lå utenfor
mandatet, men utvalget oppfattet en ansvarsoverføring til
kommunene av denne vakten, som en naturlig konsekvens av utvalgets
forslag med hensyn til det generelle ansvar for kliniske veterinærtjenester.
I
forbindelse med Mattilsynets deltagelse i utvalget ble spørsmålet
diskutert med Mattilsynets regionkontorer som støttet den
konklusjonen utvalget kom frem til."
Den viktigste konsekvensen av lovforslaget for Mattilsynet, er
at Mattilsynet ikke lenger vil ha ansvaret for å organisere
klinisk veterinærvakt og utbetale vaktgodtgjøring.
Mattilsynet har for øvrig ikke oppgaver eller ansvar knyttet
til veterinærdekning. Mattilsynet har imidlertid i en overgangsperiode
etter etableringen gitt enkelte medarbeidere permisjon fra deler
av stillingen eller andre individuelle løsninger, der innlemmelse
av distriktsveterinærstillinger i Mattilsynet har gitt
problemer med tjenestetilgang i klinisk veterinærpraksis.
Det er opprettet dialog mellom ES og Mattilsynet for å legge
til rette for at den erfaringen og kunnskapen Mattilsynet har om
vaktordningen, blir overført til KS og kommunene på en
god måte.
Gjennom lovendringsforslaget foreslås å etablere et
konkret ansvar for å sørge for tilfredsstillende
tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette er en ny
lovbestemmelse som gir nye administrative kostnader.
I tillegg overføres det administrative ansvaret for klinisk
veterinærvakt fra staten ved Mattilsynet til kommunene.
Det er lagt til grunn at det vil være mer ressurskrevende å administrere
klinisk veterinærvakt når oppgaven fordeles på landets
kommuner.
I budsjettforslaget for 2008 er Mattilsynets budsjett foreslått
redusert med l mill. kroner som følge av at Mattilsynet
fritas for arbeidet med å organisere klinisk veterinærvakt
og utbetale vaktgodtgjøring. Det er lagt opp til at de
administrative kostnadene for den nye modellen, inkludert det nye
ansvaret for generell tjenestetilgang, vil være drøyt
4,5 mill. kroner.
Departementet mener at det er så store geografiske variasjoner
mellom kommunene at det er vanskelig å gi en generell norm
for tjenestetilbudet i alle kommuner.
I visse områder kan reiseavstandene være så store og
dyreholdet så spredt, til dels både på fastlandet
og på øyer, at det må aksepteres relativt
lange reiseavstander/lang "responstid" til enkeltbrukere.
Landsdekkende normer basert på det som må aksepteres
i visse områder, ville ha blitt oppfattet som for dårlig
i andre deler av landet Eksempelvis viste en kartlegging av reiseavstander
på vakt i 29 vaktområder våren 2007 at
en vesentlig andel av områdene har gjennomsnittlige reiseavstander
under 20 km.
Reiseavstander og "responstid" i alle landets vaktområder
ble gjennomgått av et utvalg som leverte sin innstilling
i desember 2005. Departementet har på grunnlag av denne
gjennomgangen gitt en veiledende minimumsnorm for hva som må kunne
kreves for å si at tjenestetilgangen er tilfredsstillende
(minst 80 % skal kunne nås innen 100 minutter).
Målet med den lovendringen som foreslås, er å styrke
tilgangen på dyrehelsetjenester (veterinærtjenester)
i områder med svakt næringsgrunnlag for slike
tjenester, d.v.s. å redusere de store lokale variasjonene
vi ser i dag med hensyn til tilgang på veterinærtjenester.
Tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester
er vesentlig for landbruket, dyrehelsen og dyrevelferden. Stadig
flere områder av landet opplever at det er lite attraktivt
for veterinærer å etablere praksis, spesielt gjelder
dette store deler av Nord-Norge, deler av kyst- og øysamfunn
i Midt-Norge og på Vestlandet, samt deler av Telemark og Østerdalen.
Lovendringsforslaget møter denne utfordringen gjennom
en ny, lovbestemmelse om plikt til å sørge for
tilfredsstillende tilgang på tjenester. Ut fra ønsket om å plassere
ansvaret for tjenestetilbudet så nær brukerne
som mulig, er det foreslått at denne plikten legges til
kommunene. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i St.prp. nr.
l (2007-2008) som oppfølging av lovforslaget, foreslått
tilførsel av "friske midler" til arbeidet med å sikre
veterinærdekning. Om lag 12 mill. kroner er foreslått
brukt av kommunene til stimuleringstiltak for å sikre tilgang
på veterinærtjenester på dagtid. I tillegg
legges det opp til videreføring av vaktordningen på dagens
nivå.
Det vises til svar på spørsmålet om
hvorfor det ikke er fastsatt klare kvalitetskrav for den nye ordningen.
Det er ikke foreslått særskilte sanksjonsbestemmelser
knyttet til kommunenes plikt etter lovforslaget. Departementet har
imidlertid stor tiltro til at kommunene vil ivareta ansvaret på en
god måte.
Ved at ansvaret legges til kommunene, åpnes for kreativitet
i kommunene for å utnytte personellets kompetanse til beste
for lokalsamfunnet, også på andre områder
enn ordinær veterinærpraksis. Gjennom forslaget
om en øremerket bevilgning økes sikkerheten for
at avsatte midler blir brukt i henhold til intensjonen. Det vil
bli ført ordinær kontroll med at midlene blir
brukt på en måte som er i samsvar med offentlig
tilskuddsforvaltning.
Målet med lovendringen og budsjettforslaget for 2008,
er å styrke tilgangen på veterinærtjenester
på dagtid, noe som vil være positivt både
for dyrehelse og dyrevelferd. Det legges videre opp til videreføring av
klinisk veterinærvakt på dagens nivå gjennom øremerkede
midler.
Et viktig element i sykdomsberedskapen er at alle veterinærer
har en varslingsplikt til Mattilsynet om mistanker om alvorlige
smittsomme dyresykdommer. Det arbeides også med sikte på forbedret
varsling om alvorlige tilfeller av vanskjøtsel/dyremishandling.
Det er nyttig med god kontakt mellom Mattilsynet og de praktiserende
veterinærene. Slik kontakt kan etableres og videreføres
uavhengig av hvem som tar seg av vaktlister og betaler ut vaktgodtgjøring
for klinisk veterinærvakt. Mattilsynet vil fortsatt ha
mulighet til å gi en praktiserende veterinær offentlig myndighet
for et kortere eller lengre tidsrom - enten etter avtale med den
enkelte veterinæren, eller i krisesituasjoner etter pålegg
hjemlet i dyrehelsepersonelloven.
Målet med lovendringsforslaget og budsjettforslaget
for 2008 er å styrke veterinærdekningen i områder
som er næringssvake for slike tjenester. De aller fleste
steder vil næringsgrunnlaget for klinisk veterinærpraksis
kombinert med vaktordningen være tilstrekkelig. I en del
områder der markedet for veterinærtjenester er
for dårlig, vil lovforslaget føre til at det blir
satt inn særskilte tiltak for å bedre tjenestetilgangen.
Departementet har på grunnlag av store variasjoner, både
geografisk og med hensyn til dyretetthet, ikke funnet det hensiktsmessig å foreslå en lovfestet
norm for tjenestetilbudet. Se også svar på spørsmålet
om det er akseptabelt med store lokale variasjoner.