Straffeloven 1902 inneholder lite av generelle regler
om hvilke omstendigheter som skal tillegges vekt ved utmåling
av straff innenfor de alminnelige strafferammer. Det er også få bestemmelser
om hva som generelt er å anse som skjerpende eller formildende
omstendigheter. Norsk straffutmålingspraksis er i hovedsak
basert på domstolenes praksis, først og fremst
Høyesteretts avgjørelser.
Departementet mener det er grunn til å justere straffutmålingspraksis
i enkelte typer saker. I noen tilfeller er det grunn til å skjerpe
straffen, for eksempel for drap, grov vold, grove seksuallovbrudd
og hatmotivert kriminalitet. I andre tilfeller er det grunn til
det motsatte.
Departementet sendte i august 2005 på høring forslag
til generelle regler om skjerpende og formildende omstendigheter
i straffutmålingen. Høringsinstansene ble bedt
om å uttale seg om det bør gis generelle regler
om dette. I tillegg ba departementet om deres syn på om
de foreslåtte regler hadde fått en hensiktsmessig
utforming. Endelig ba departementet høringsinstansene uttale
seg om omstendighetene listet opp i departementets forslag representerer
et hensiktsmessig utvalg.
Selv om høringsinstansene er delt i synet på departementets
forslag i høringsnotatet, går departementet inn
for at straffeloven 2005 skal inneholde bestemmelser om skjerpende
og formildende omstendigheter ved straffutmålingen. Departementet
har lagt avgjørende vekt på målsettingen
om en mer informativ, brukervennlig og tilgjengelig straffelov for publikum.
Selv om straffutmålingen i dag i stor grad er ensartet,
ser departementet det som positivt om en kodifisering kan bidra
til å opprettholde og kanskje også styrke en ensartet
straffutmåling i likeartede saker. Likebehandling og ensartethet
i straffutmålingen, forankring i loven samt større
grad av forutsigbarhet for publikum kan også ha betydning
for legitimiteten til domstolenes og påtalemyndighetens
straffutmålingspraksis.
Momentene i lovforslagene er i hovedsak en kodifisering av gjeldende
rett. Høyesteretts normerende rolle for straffutmålingen
ligger fast, og Høyesterett vil fortsatt basere sine avgjørelser
på en vurdering av hva som i det konkrete tilfellet fremstår
som en adekvat og rimelig reaksjon.
Forslaget bygger på at bestemmelsene ikke skal endre
den norske straffutmålingstradisjonen eller straffenivået.
Ved utvelgelsen av hvilke omstendigheter som bør lovfestes,
ble det sett hen til forhold som også påvirker
reaksjonen utenfor den ordinære strafferammen, forhold
som knytter seg til selve den straffbare handlingen samt omstendigheter
som ikke har tilknytning til selve utførelsen.
Bestemmelsene har karakter av tvingende hovedregler i den forstand
at domstolene skal ta i betraktning de omstendigheter som oppregnes
i bestemmelsene når de faktisk foreligger i saken. Samtidig åpner de
for at domstolene også kan ta andre momenter i betraktning
ved straffutmålingen når de foreliggende omstendighetene
i saken eller samfunnssituasjonen tilsier det. Normalt vil de oppregnede
momentene måtte tillegges vekt, men det er opp til domstolene å avgjøre
hvor stor vekt de skal få. Det kan også være situasjoner
hvor momenter som er oppregnet i bestemmelsene, får liten
eller ingen vekt.
Kriminelle handlinger som følge av fordommer og hat
(ofte og noe forenklet omtalt som "hatmotiverte lovbrudd") angriper
menneskers rett til å bli behandlet likt uavhengig av overbevisning,
utseende, opprinnelse eller seksuelle preferanser. En generell bestemmelse
om at det skal tas i betraktning som straffskjerpende at lovbruddet
har bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale
eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller
andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt
behov for vern, vil styrke vernet som lovgivningen gir for særlig
utsatte grupper. Samtidig gis det et klart signal om at samfunnet
ikke tolererer vold og diskriminering på bakgrunn av fordommer
og hat.
Departementet går i forslaget videre inn for å lovfeste
som skjerpende moment at lovbruddet har rammet personer som er forsvarsløse
eller særlig utsatt for lovbrudd. Bestemmelsen tar først
og fremst sikte på tilfeller hvor den forsvarsløse
er den direkte fornærmede, men også den psykiske
belastningen det er for barn å være tilskuere
eller tilhørere til at noen av deres nærmeste
utsettes for vold eller andre overgrep.
Det er under høringen fremsatt forslag om å ta med
som et straffskjerpende moment at gjerningspersonen har utnyttet
personer som befinner seg i en meget vanskelig livssituasjon. Departementet
er enig i at et så sentralt moment bør inngå i
en generell straffutmålingsbestemmelse.
Når det gjelder formildende omstendigheter ba departementet
høringsinstansene spesielt uttale seg om det bør
kreves at skadelidtes atferd må være rettsstridig
for at den skal påvirke straffen i formildende retning.
De høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet,
er enig med departementet i at dette ikke bør kreves. Departementet
fastholder derfor sitt syn, men gjør det samtidig klart
at det ikke er slik at enhver foranledning til lovbruddet som kan
relateres til skadelidte skal påvirke straffen i formildende
retning. Skadelidte må i betydelig grad ha foranlediget lovbruddet.
Flere høringsinstanser peker på at momentet
om at lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert evne
til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, kan
føre til at gjerningspersonen sykeliggjøres til
tross for at han befinner seg innenfor normalområdet. Det
innvendes at bestemmelsen kan bidra til økt fokusering
på gjerningspersonens personlighet og økt oppnevning
av sakkyndige. Departementet mener imidlertid at en lovfesting av
etablert praksis ikke vil føre til uforholdsmessig økt
oppmerksomhet omkring lovbryterens person eller større
bruk av sakkyndige enn det som allerede følger av etablert
praksis. Det er domstolenes ansvar å se til at prosessen ikke
blir unødig vidløftig eller at alle momenter på listen
blir gjenstand for bevisføring i utrengsmål.
Departementet foreslår at det tas i betraktning som
et formildende moment at lovbryteren har avgitt en uforbeholden
tilståelse, eller i vesentlig grad har bidratt til oppklaring
av andre lovbrudd. Når departementet nå går
inn for å lovfeste omstendigheten, skyldes det at siktemålet
med straffelovrevisjonen er å gjøre loven mer
fullstendig og opplysende. Det krever da gode grunner for å utelate
en omstendighet som påvirker straffutmålingen
i et ikke ubetydelig antall saker.
Tidligere vandel er i høringsforslaget tatt med i listen
over skjerpende omstendigheter. Av Høyesteretts praksis
går det frem at momentet også gjør seg sterkt
gjeldende i formildende retning i de tilfeller hvor domfelte har
plettfri vandel. På den bakgrunn og under henvisning til
at tidligere vandel har generell betydning for straffutmålingen,
mener departementet at omstendigheten også bør
tas med i oppregningen av de formildende momentene.
Høyesterett har i sin høringsuttalelse også stilt spørsmål
ved om det bør vurderes å lovfeste en generell
bestemmelse om at det ved straffastsettelsen bør søkes å oppnå en
passende balanse av de straffene og strafferettslige reaksjonene
som ilegges for overtredelsen. Departementet går etter
fornyet vurdering inn for at straffeloven 2005 bør inneholde
en bestemmelse om at den samlede reaksjonen skal stå i
et rimelig forhold til lovbruddet. Bestemmelsen kodifiserer gjeldende
rett.
Komiteen viser til at norsk straffelovgivning
i dag ikke inneholder alminnelige bestemmelser om hvilke forhold
det skal legges vekt på ved utmålingen av straff.
Straffutmålingen skjer på bakgrunn av en straffutmålingstradisjon
i rettspraksis. Komiteen ønsker å lovfeste
skjerpende og formildende omstendigheter i straffutmålingen.
Hovedformålet er å gjøre straffeloven
mer informativ og tilgjengelig, og å opprettholde og kanskje
styrke en ensartet straffutmåling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil særlig
løfte frem som en skjerpende omstendighet at en straffbar
handling er motivert av fordommer og hat ("hatmotiverte lovbrudd"), noe
som angriper menneskers rett til å bli behandlet likt uavhengig
av overbevisning, utseende, opprinnelse eller seksuelle preferanser.
Volden mot utsatte grupper skaper frykt og begrensninger i livsutfoldelsen
hos dem som er rammet og hos andre med samme bakgrunn. Slike straffbare
handlinger må det reageres strengt mot. En bestemmelse
om at det skal være straffskjerpende at lovbruddet har
bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller
etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre
forhold som støter an mot grupper med et særskilt
behov for vern, vil styrke vernet som lovgivningen gir særlig
utsatte grupper. Av samme grunn ønsker flertallet å videreføre
bestemmelsene i straffeloven 1902 som verner sårbare grupper
mot hatefulle ytringer og diskriminering, jf. §§ 135
a og 349 a, og å utvide vernet til også å gjelde
personer med en nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i en lovfesting av formidlende og skjerpende omstendigheter,
men er derimot uenig i at man skal lovfeste skjerpet straff på bakgrunn
av om handlingen har sin bakgrunn i religion, etnisk opprinnelse
eller seksuell legning mv. På samme måte som disse
faktorene ikke skal tillegges vekt hos gjerningsmannen bør
de ikke tillegges vekt hos offeret. Disse medlemmer er
meget skeptisk til at man i lovs form i stadig større grad
tillegger slike faktorer betydning. Dette vil kunne innbære
en forskjellsbehandling av gjerningsmann og offer på bakgrunn
av faktorer de fleste demokratiske rettsstater finner irrelevant. Disse
medlemmer viser til at blind og uforklarlig vold ofte kan
være minst like traumatisk å oppleve som vold
motivert av andre faktorer. Det som bør tillegges stor
vekt, er imidlertid hvor grov handlingen i seg selv er og ikke minst
følgen for offeret for den kriminelle handlingen. Dette vil
være et ledd i generelt større offerfokus i rettspleien.
Disse medlemmer viser til forslaget til ny § 78
litra e. Disse medlemmer mener uttrykket "uten at
lovbryteren kan lastes" bør tolkes slik at hvis lovbryteren
ikke har erkjent de faktiske forhold eller skyld og anker avgjørelsen
så kan han lastes. Dersom man vet man er skyldig, bør
derfor ikke lang saksbehandling ved anke komme lovbryteren til gode.
Disse medlemmer ønsker å fastslå at
tidligere rettspraksis nå må vike for ny lovgivning.
Her mener disse medlemmer at Regjeringen har en feil
tilnærming ved at de i for stor grad tilpasser loven til
tidligere rettspraksis. Disse medlemmer er tilhenger
av mer aktiv bruk av hele strafferammen og ikke bare nedre del av
strafferammene, slik domstolene i dag gjør. Derfor bør
straffeutmålingen i utgangspunktet ligge i midtre sjikt
og oppover, dersom det ikke foreligger formildende omstendigheter. Disse
medlemmer mener videre at dersom det påvises skjerpende
omstendigheter, bør domstolen i sin helhet kunne se helt
bort fra bestemmelsene om formildende omstendigheter ved vekting
og straffeutmåling.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til
sine merknader i Innst. O. nr. 72 (2004-2005).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 77 skal lyde:
§ 77 Skjerpende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især
tas i betraktning at lovbruddet:
a) er begått med midler
eller metoder som er særlig farlige eller har stort skadepotensial,
b) har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt
velferdstap,
c) tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat eller det lett
kunne ha blitt følgen,
d) er begått på en særlig hensynsløs
måte,
e) er ledd i en planlagt eller organisert virksomhet,
f) er begått av flere i fellesskap,
g) er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet
unge personer, personer i en meget vanskelig livssituasjon, som
er psykisk utviklingshemmet eller står i et avhengighetsforhold
til ham,
h) har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig
utsatt for lovbrudd,
i) har fått alvorlige følger for offerets
livsførsel og livskvalitet,
j) er begått i offentlig tjeneste eller er forøvet
ved brudd på en særlig tillit,
k) er begått av noen som tidligere er ilagt en
strafferettslig reaksjon for liknende handlinger eller andre handlinger
som er av betydning for saken.
§ 78 skal lyde:
§ 78 Formildende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i formildende retning
især tas i betraktning at:
a) det foreligger en situasjon
eller tilstand som nevnt i § 80 bokstav b, c,
d, e, i eller j,
b) lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begrenset
skaden eller velferdstapet voldt ved lovbruddet, eller søkt å gjøre
det,
c) lovbruddet i betydelig grad er foranlediget av den skadelidtes
forhold,
d) lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert evne
til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen på grunn
av psykisk lidelse, psykisk utviklingshemming, bevissthetsforstyrrelse
som ikke er en følge av selvforskyldt rus, eller en sterk sinnsbevegelse,
e) det har gått lang tid siden lovbruddet og saksbehandlingen
har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, uten at
lovbryteren kan lastes for dette,
f) lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse, eller
i vesentlig grad bidratt til oppklaring av andre lovbrudd,
g) lovbryteren selv er hardt rammet av lovbruddet, eller
straffreaksjonen vil bli en sterk belastning på grunn av
sykdom,
h) lovbryteren tidligere ikke er ilagt en strafferettslig
reaksjon for liknende handlinger eller andre handlinger som er av
betydning for saken."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av Innst. S. nr. 54 (2006-2007) og det prinsipielle
syn Stortinget ga uttrykk for ved denne behandlingen. Disse
medlemmer viser til at hatkriminalitet i internasjonal rettspraksis
er et generelt begrep, som tar utgangspunkt i at gjerningspersonen
er motivert av fordommer mot en persons antatte eller reelle identitet
eller gruppetilhørighet. Disse medlemmer har
merket seg at det under lovbehandlingen har blitt problematisert
at det fremlagte lovforslaget er for snevert i forhold til å definere de
ulike diskrimineringsgrunnlag i forhold til Stortingets behandling
av forslag om en mer generell og overordnet lovgivning hva angår
diskriminering uavhengig av grunnlag. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at Menneskerettsalliansen har fremmet forslag
om at norsk lov i pakt med internasjonal rett beskytter mot hatkriminalitet
også på grunnlag av "annen status".
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 om å fremlegge
forslag som sørger for at hatkriminalitet på grunnlag
av "annen status" gis det samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er ikke uten forståelse
for forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre om å utvide § 77 bokstav
i, slik at bestemmelsen gir vern til ethvert offer for kriminalitet
der det er gjerningspersonens fordommer som motiverer den straffbare
handlingen. På den måten ville bestemmelsen ha
dekket kriminalitet som er motivert av nærmest enhver egenskap
eller ethvert karaktertrekk ved offeret, inkludert alder og kjønn,
i motsetning til departementets forslag som gjelder hatmotiverte
lovbrudd mot grupper som har et påfallende eller iøynefallende
behov for et særskilt strafferettslig vern. Utvides kretsen
av dem som gis et uttrykkelig vern, er det imidlertid en fare for
at bestemmelsen utvannes og mister noe av sin effekt. Det er dessuten
viktig å understreke at domstolene etter departementets
forslag fortsatt står fritt til å legge vekt på andre
forhold i straffutmålingen enn dem som er uttrykkelig nevnt,
dersom de finner grunn til det. For eksempel kan domstolene i en
konkret sak uavhengig av loven la det virke straffskjerpende at vold
er motivert av fordommer eller hat mot noen av en viss alder eller
et bestemt kjønn. Bestemmelsen er ikke uttømmende,
jf. innledningen til § 77 om "især tas
i betraktning" og ordlyden i bokstav i avslutningsvis "eller andre
forhold som støter an mot grupper med et særskilt
behov for vern". Disse medlemmer kan på denne
bakgrunn ikke slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre om å utvide virkeområdet til bestemmelsen.
Komiteen stiller seg positiv til at
Regjeringen foreslår å lovfeste hva som skal utgjøre
skjerpende omstendigheter og mener det er spesielt viktig for å sikre
at straffeutmålingen i forbindelse med overgrep mot barn,
voldtekt og vold i nære relasjoner i større grad
korresponderer med alminnelige rettsoppfatninger.
Komiteen viser til at straffebudene om seksualforbrytelser
skal behandles av Stortinget i inneværende periode, og
at en da vil gå gjennom praksis og lovverk. I forbindelse
med behandlingen av disse straffebudene skal det være en
klar forutsetning at barns rettsvern i forbindelse med seksuelle
overgrep må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at domstolene i for stor
grad har vektlagt graden av voldsbruk i saker om voldtekt og overgrep
mot barn. Disse medlemmer har også merket
seg at dette kan ha medført at vold og overgrep mot barn
har blitt straffet mildere all den tid det for en voksen person ikke
nødvendigvis er nødvendig å utøve
stor grad av vold for å forlede eller å utnytte
barn eller personer i en vanskelig livssituasjon.
Komiteen registrerer at Regjeringen
i sitt forslag til § 77 første ledd litra
g legger til grunn at gjerningspersonen forutsetningsvis er en mann,
men legger til grunn at lovverket på dette punktet bør
være kjønnsnøytralt all den tid dokumentasjon
viser at også kvinner utøver vold både
mot barn og partner.
Komiteen fremmer derfor følgende forslag:
"§ 77 første ledd litra g skal lyde:
g) er forøvet ved
at lovbryteren har utnyttet eller forledet unge personer, personer
i en meget vanskelig livssituasjon, som er psykisk utviklingshemmet
eller står i et avhengighetsforhold til lovbryteren,"
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at det med "unge personer"
i § 77 litra g først og fremst siktes
til personer under 18 år. Disse medlemmer legger
til grunn at det er behov for å styrke barn og ungdoms
rettsstilling ytterligere og legger til grunn at den objektive alder
vurderes mer konkret i forhold til den enkeltes livssituasjon for øvrig. Disse
medlemmer viser til at det foreligger store individuelle forskjeller
mellom hvordan ofre håndterer de samme typer objektive
handlinger og at dette i større grad bør vurderes
og vektlegges av domstolene både under skyldspørsmålet
og ved straffeutmålingen. Disse medlemmer viser
videre til at mørketallene for overgrep mot gutter er store
og at for eksempel frykten for å bli definert som en seksuell
minoritet gjør at disse lettere kan komme i overgrepssituasjoner
som etter dagens rettspraksis ikke blir tillagt vekt ved straffeutmåling.
Disse medlemmer viser til at det etter forslaget
til § 77 litra h ikke er et krav om at den forsvarsløse
tilstanden er varig. Disse medlemmer legger til grunn
at dette innebærer at terskelen for når dette
skal tillegges vekt ved straffeutmålingen senkes sammenliknet
med rettspraksis. Disse medlemmer ønsker
også å presisere at det i de tilfeller hvor den
forsvarsløse tilstanden er mer varig skal det tillegges
betydelig vekt ved straffeutmålingen, typisk i tilfeller
hvor barn er vitne til eller utsettes for vold i nære relasjoner. Disse
medlemmer legger til grunn at barn ikke har noen reell mulighet
til selv å komme seg ut av en slik forsvarsløs
tilstand og at dette må gjenspeiles i reaksjonen mot lovbryter.
Tilsvarende syn legger disse medlemmer til grunn
i tilfeller hvor personer opplever at ektefelle/samboer/partner
eller familiemedlemmer både kortvarig og mer langvarig
rammer ofre som er eller blir forsvarsløse grunnet gjerningspersonens
handlinger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at § 77
bokstav h er ment å kodifisere gjeldende rett både
i forhold til forsvarsløs tilstand som ikke er varig og
tilfeller hvor barn er vitne til eller utsettes for vold i nære
relasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Høyesterett
nylig har stadfestet en avgjørelse av lagmannsretten hvor
fire gjerningsmenn i praksis deler utgiftene til oppreisningserstatning
til offeret (jf. HR-2008-00083-A). Disse medlemmer har
merket seg at rettspraksis legger til grunn et normert oppreisningsbeløp
på 100 000 kroner til voldtektsofre. Disse
medlemmer har med interesse merket seg den dissenterende
høyesterettsdommers begrunnelse for det som med rette kan
oppfattes som en kvantumsrabatt for gruppevoldtekt. Disse
medlemmer ser det som positivt at høyesterettsdommere
i noe større grad tar del i det offentlige ordskiftet,
og i slike tilfeller synliggjør at det finnes rom for i
større grad å individualisere erstatningsansvaret
i denne type grove saker. Disse medlemmer ser det også som
positivt at den dissenterende høyesterettsdommer i større
grad vektlegger at det ved gruppevoldtekt er flere gjerningspersoner
som medvirker til andres handlinger og gjensidig styrker hverandres forsett,
noe som gjør handlingen mer straffverdig. Disse
medlemmer ser det som en ønsket utvikling og ber
derfor Regjeringen om å fremlegge forslag som kan sikre
større grad av individuell erstatningsutmåling
i denne type saker, samt at Regjeringen vurderer behovet for i lovs
form å presisere den økte straffverdigheten ved
denne type organiserte overgrep.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge forslag som
kan sikre større grad av individuelt erstatningsansvar
ved utmåling av oppreisningserstatning, samt en vurdering
av behovet for i lovs form å presisere den økte
straffverdigheten ved grove, organiserte overgrep."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det
allerede i dag - i straffeloven 1902 - gjelder en forhøyet
strafferamme på 21 år når voldtekten
er begått av flere i fellesskap. Slike tilfeller kan
altså allerede i dag lede til lovens strengeste
straff. Flertallet legger til grunn at denne
forhøyede strafferammen vil bli videreført, også i den
nye straffeloven. Flertallet vil også fremheve
at det generelle straffenivået i saker om seksuallovbrudd
bør heves også innenfor gjeldende strafferammer.
Saker om seksuallovbrudd vil ofte inneholde flere av momentene som
i forslaget til § 77 er listet opp som generelt
skjerpende omstendigheter, og som tilsier at straffen i slike saker
bør skjerpes betydelig. Dette gjelder blant annet bokstav
b (liv og helse satt i fare), bokstav d (hensynsløst utført
lovbrudd), bokstav g (utnytte personer i en vanskelig livssituasjon)
og bokstav h (forsvarsløs person).