Eit viktig mål med å revidere fiskerilovgjevinga er å utvide
verkeområdet for lova til å omfatte alle viltlevande marine ressursar.
I dag regulerer saltvassfiskelova fiske i sjøen med unntak av anadrome
laksefisk. Med fisk forstår vi her også pigghudar og skal- og blautdyr.
Artar som fell utanfor denne opprekninga og botnfaste artar og tilhøyrande
genetiske ressursar er såleis ikkje regulerte i saltvassfiskelova.
Havrettskonvensjonen gjev kyststaten suverene rettar over alle
levande og ikkje-levande naturførekomstar i vatnet over havbotnen,
på havbotnen og i undergrunnen i den økonomiske sona. Det same gjeld
for anna verksemd med sikte på økonomisk utnytting og utforsking
av den økonomiske sona.
Forslaget frå utvalet til ny havressurslov inneber at det saklege
verkeområdet vert utvida slik at ein får ei felles forvaltning for
alle viltlevande marine organismar. Utvalet har foreslått at lova
skal gjelde "all utnyttelse av viltlevende marine ressurser og tilhørende
genetisk materiale". Lova vil dermed i tillegg til sjøpattedyr,
fisk, pigghuder og skall- og blautdyr som i dag, kunne regulere
utnytting av mellom anna mikroorganismer, svamp, planteplankton,
koraller og tang og tare, og anadrome artar. Utvalet foreslår vidare
at botnfaste artar etter havrettskonvensjonen art. 77 nr. 4 må omfattast
av havressurslova. Botnfaste artar har hittil vore omfatta av kontinentalsokkelova.
Med den teknologiske utviklinga og forsking på stadig større havdjup,
er det sannsynleg at fleire botnfaste artar vil kunne vekkje kommersiell
interesse. Det same gjeld andre artar og organismar på og under havbotnen,
og genetisk materiale i dette området.
Den mest tradisjonelle utnyttinga av viltlevande marine ressursar
er biomasseuttak i form av fiske, fangst, sanking og plukking. Utvalet
foreslår at lova i tillegg til sjølve haustinga også skal gjelde
for "omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring
og omsetning for å kontrollere at høsting er i samsvar med bestemmelser
fastsatt i eller i medhold av loven", jf. forslaget til § 1-2 andre
ledd.
Utvalet viser til at det ikkje berre er såkalla ulovleg, urapportert
og uregulert haustingsverksemd (UUU-fiske) i internasjonalt farvatn
som svekkjer effektiviteten til nasjonale og internasjonale forvaltningsvedtak.
Det gjeld også aktivitet som direkte eller indirekte stør eller
legg til rette for at slik hausting kan skje. Utvalet foreslår difor
ein heimel til å hindre norske leveringar av støttetenester til
utanlandsk haustingsverksemd som vert driven i strid med norske
eller samarbeidande kyststatars ressursforvaltingsinteresser innanfor
regionalt samarbeid. Utvalet går inn for at lova også skal gjelde
for "annen aktivitet" enn det som er nemnt ovanfor dersom slik aktivitet
"har betydning for forvaltningen og utnyttelsen av viltlevende marine
ressurser", jf. forslaget til § 1-2 tredje ledd.
Departementet sluttar seg til forslaget frå utvalet om å utvide
det saklege verkeområdet for lova. Å samle forvaltninga av alle
viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale i
ei lov, harmonerer med det overordna målet om ei berekraftig og økosystembasert
forvaltning. Departementet foreslår difor at lova skal gjelde "all
hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk
materiale", jf. § 3 første ledd.
Departementet kan ikkje sjå at ei slik utviding rettsleg sett
er noko problem då Noreg som kyststat, på kontinentalsokkelen og
innanfor den økonomiske sona, har suverene rettar over naturressursane
med omsyn til å undersøkje eller utnytte desse ressursane. Når det
gjeld genetisk materiale, vil departementet peike på at då havrettskonvensjonen
vart til, vart ikkje utnytting av genetisk materiale i havet nemnt
i traktaten. I art. 56 (1) (a) er det likevel snakk om "så vel levende
som ikke-levende naturforekomster i vannmassene over havbunnen,
på havbunnen og i undergrunnen". Reint språkleg kan vi forstå dette
slik at genetisk materiale er omfatta. Det er vanskeleg å sjå grunnar
til at ei slik utnytting skal falle utanfor kyststatens reguleringsrett.
Utvidinga av det saklege verkeområdet inneber at nye aktivitetar
som marin bioprospektering og utnytting av marine genressursar vert
omfatta av verkeområdet for lova, i tillegg til aktivitetar som
indirekte utnyttar ressursane. Dei materielle føresegnene i lova og
dei andre fullmaktene vedkomande kvotar, kontroll og tekniske reguleringar
kan nyttast på all aktivitet som krev tilgang til og/eller uttak
av ein viltlevande marin ressurs så langt dei høver. Departementet
sluttar seg også til forslaget frå utvalet om å ikkje ha ei nedre
grense for kva som er omfatta av verkeområdet for lova.
Utvalet har både i utgreiinga og i lovforslaget langt på veg
nytta uttrykka "hausting" og "haustingsverksemd" i staden for fiske,
fangst og fiskeri. Departementet foreslår i tillegg å ta inn omgrepet
"anna utnytting" i verkeområdeføresegna for å presisere at lova
ikkje berre gjeld for sjølve haustinga, men også for aktivitetar
knytte til denne, både før og etter haustinga.
Departementet meiner at det vil vere tenleg at avgrensinga mot
anadrome artar går direkte fram av lova. Anadrome laksefiskar skal
definerast på same måte som i lakse- og innlandsfisklova.
Det kan oppstå grensedragingar mellom lov om akvakultur av 17. juni
2005 og havressurslova blant anna når det gjeld lagring av villfanga
fisk og skaldyr. Korleis denne grensa skal trekkjast følgjer nærare
av Ot.prp. nr. 61 (2004-2005).
Departementet sluttar seg elles til dei avgrensingar utvalet
gjer.
Etter at utvalet la fram innstillinga si er det saklege verkeområdet
for saltvassfiskelova utvida som følgje av lovendring av 22. desember
2006, jf. Ot.prp. nr. 98 (2005-2006). Det vart etter desse endringane
presisert at det saklege verkeområdet for lova også skal gjelde
generelt for mottak og levering av forsynings- og støttetenester.
Endringane vart gjort for å følgje opp tiltaka mot UUU-fartøy på
havet. Desse endringane vert førte vidare i § 3 andre ledd.
Når det gjeld forholdet mellom havressurslova og den kommande
naturmangfaldlova, vil den alminnelege forvaltninga av viltlevande
marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale verte gjort med heimel
i havressurslova, slik det er bestemt mellom anna i forvaltningsprinsippet.
Føresegnene i naturmangfaldlova om formål og alminnelege prinsipp
for berekraftig bruk vil supplere havressurslova i vurderingar og
avgjerder styresmaktene gjer om hausting etter havressurslova.
Departementet foreslår i hovudsak å vidareføre det stadlege verkeområdet
i saltvassfiskelova. Lova gjeld etter § 4 første ledd såleis på
norsk fartøy, på norsk landterritorium unnateke Jan Mayen og Svalbard,
i norsk sjøterritorium og indre farvatn, på den norske kontinentalsokkelen
og i område oppretta med heimel i sonelova §§ 1 og 5.
Utvalet foreslår som ein følgje av utvidinga av det saklege verkeområdet
for lova at det geografiske verkeområdet for havressurslova også
skal omfatte kontinentalsokkelen. Kyststaten har såleis suverene rettar
til å utnytte naturførekomstane på kontinentalsokkelen, og ingen
statar kan drive slik verksemd på kontinentalsokkelen utan uttrykkeleg
samtykke frå kyststaten. Departementet meiner difor det er uproblematisk
at den nye havressurslova skal gjelde også på kontinentalsokkelen.
Departementet meiner at havressurslova på same måte som saltvassfiskelova
bør gjelde for territorialfarvatnet ved Svalbard. Systemet etter
havressurslova for sjøterritoriet og indre farvatn utanfor Svalbard, vert
då slik at reguleringar som gjeld "saltvannsfiske og fangst av ikke
stedegne sjøpattedyr" framleis kan fastsetjast med heimel i svalbardlova
§ 4, medan forvaltninga av andre organismar enn saltvassfisk, krepsdyr
og ikkje-stadeigne sjøpattedyr skjer med heimel i svalbardmiljølova
og havressurslova. Kompetanse til å fastsetje rapporteringsreglar
for alle fartøy i sjøterritoriet ved Svalbard, som no er heimla
i saltvassfiskelova, kan såleis vidareførast med heimel i havressurslova.
Slike føresegner kan også fastsetjast med heimel i svalbardlova.
Lova vil vidare gjelde for soner oppretta i medhald av lov om Noregs
økonomiske sone § 1 og § 5.
Departementet meiner at det personelle verkeområdet for havressurslova
i hovudsak skal vidareføre gjeldande rett etter saltvassfiskelova.
Det er gjort endringar i føresegna med sikte på å gjere lovverket tydelegare
og enklare. Føresegnene om personelt verkeområde er samla i § 5.
Komiteen viser til at
lovens saklige virkeområde utvides i forhold til saltvannfiskeloven,
slik at havressursloven skal gjelde for all høsting og annen utnyttelse
av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale,
noe komiteen støtter.
Komiteen støtter forslaget om i hovedsak
å videreføre det stedlige og personelle virkeområdet til saltvannfiskeloven. Komiteen viser til at havressurslovens
stedlige virkeområde utvides til også å gjelde på kontinentalsokkelen,
og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at nytt næringsregelverk ikke skal legge ytterligere byrder på næringsdrivende som
gir særnorske konkurranseulemper. Disse medlemmer mener
at næringsregelverk skal skape forutsigbarhet, og at modernisering
av regelverk skal skape klarhet og innebære forenkling.