Ot.prp.nr. 33 (2007-2008) Lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. -svar på henvendelse fra Stortinget - Familie- og kulturkomiteen

Jeg viser til brev av 4. april 2008 fra Familie- og kulturkomiteen med spørsmål knyttet til behandlingen av Ot. prp. nr. 33 (2007 -2008) Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par. Jeg har følgende svar på spørsmålene og gjør oppmerksom på at svar på spørsmål om bioteknologiloven er utformet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet.

1. Med dette lovforslaget fratas ikke barn muligheten til å kjenne sine biologiske foreldre og få omsorg fra dem. Det foreslås at det åpnes opp for å tilby assistert befruktning til lesbiske par som er gift eller samboere på lik linje med heterofile par. Et slikt tilbud er tilgjengelig flere steder i utlandet i dag og benyttes av norske lesbiske. Regjeringen ser det som en fordel å kunne tilby assistert befruktning til lesbiske par i Norge bl.a.fordi dette innebærer at barna får rett til å få informasjon om sin biologiske far (donor) når barnet blir 18 år jf. bioteknologiloven § 2-7. Det er i Norge ikke lenger tillatt å benytte sæd fra anonyme sædgivere. Bakgrunnen for opphevelsen av anonymitetsprinsippet i 2005 var bl.a. at barn bør ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Dette er i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 7.

2. Barneperspektivet er nevnt av mange høringsinstanser. Det fremgår av høringsinstansenes svar at det er forskjellig syn på hva som er barnets beste. Barneperspektivet er gjennomgående omtalt og behandlet i proposisjonen. Det vises bl.a. til kapitel 5 side 28 flg., kapitel 7 særlig side 49 flg., kapitel 8 særlig side 62 flg., og kapitel 9. I punkt 1.3 ble det kun foretatt en kort oppsummering av høringsinstansenes syn.

3. Som nevnt under svar på spørsmål 1 så legges det til rette for at alle barn som blir til ved assistert befruktning – også barn av to lesbiske foreldre – skal få anledning til å kjenne sitt biologiske opphav når barnet blir 18 år. Lovendringsforslaget er følgelig i tråd med Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon. Retten til å kjenne sitt biologiske opphav vil være tilsvarende for barn med lesbiske foreldre som for andre som benytter sæddonasjon.

4. Komiteen viser til et sitat fra gjeldende retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivsøkere ved utenlandsadopsjon Q-0972 fra 1998. Sitatet er hentet fra kommentarene til retningslinjene som omhandler enslige søkere. Av retningslinjene går det frem at adopsjonsloven ikke inneholder bestemmelser om forbud mot at enslige får adoptere, men at det har vært ført en restriktiv praksis ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre. Det sentrale i retningslinjene om enslige er at det legges til grunn at det er best for barn å vokse opp med to foreldre.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gir i sin høringsuttalelse tilslutning til forslaget om å åpne for at ektepar av samme kjønn gis en rett til å bli vurdert som adoptivforeldre.

5. Norsk Pensjonistforbunds syn, slik det er uttrykt i høringsuttalelsen datert 19. juli 2007, er korrekt sitert i proposisjonen.

Departementet har mottatt og registrert en enkelthenvendelse fra et alminnelig medlem i Norsk Pensjonistforbundet 10. januar 2008. I dette brevet gjøres det oppmerksom på at prosedyrer for høringssaker ble tatt opp på landsstyremøte i forbundet. Det er ikke registrert henvendelse fra organisasjonen Norsk Pensjonistforbund om at høringsuttalelsen av 19. juli 2007 trekkes tilbake eller endres.

6. Et tilbud om assistert befruktning til lesbiske par vil antagelig få noe betydning for ventetiden for heterofile par gitt dagens kapasitet og ressurser, men det er ikke mulig å angi noe tall for dette.

7. Det stipulerte antall lesbiske par utgjør ca. 6 % av dagens behandlinger.

8. Utredningsinstruksens formål er å sikre god forberedelse av og styring med bl.a. regelendringer, jf instruksen punkt 1.1. Utredningsinstruksen omtaler økonomiske og administrative konsekvenser i punkt 2.3.1, mens "andre vesentlige konsekvenser" omtales samlet i punkt 2.3.2. Punkt 2.3.2 understreker at "Hvilke konsekvenser som skal utredes, må vurderes i den enkelte sak."

Veileder til utredningsinstruksen åpner også for at "Arbeid med utredninger kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved (…) (ikke-uttømmende oppregning).

I henhold til utredningsinstruksen har Barne- og likestillingsdepartementet hovedansvar for utredning av lovforslaget. I tråd med instruksens veileder punkt 4.1 er utredningen i tillegg forankret hos eksterne bidragsytere, i en intern arbeidsgruppe samt i en referansegruppe bestående av representanter fra berørte departement, Den norske kirke, andre trossamfunn, livssynssamfunn og interesseorganisasjoner.

Ovennevnte viser at utredningsinstruksen åpner for et visst skjønn når det gjelder hvilke konsekvenser som bør utredes nærmere samt valg av utredningsform. Jeg legger til grunn at lovforslaget er utredet i henhold til utredningsinstruksen.

9. Idet utredningsinstruksen er fulgt, er heller ikke rutinene knyttet til fravikelse av instruksen aktuelle for nærværende sak. For øvrig viser jeg til svar på spørsmål 8.

10. Sak om prosess for utredning av felles ekteskapslov er forberedt av Barne- og likestillingsdepartementet og behandlet i regjeringen. For øvrig vises det til svar på spørsmål 8 og 9, hvor det tilbakevises at instruksen er brutt.

11. Saken er utredet i henhold til utredningsinstruksen, jf svar på spørsmål 8-10. Selv om ytterligere utredning i prinsippet kunne vært mulig, har Barne- og likestillingsdepartementet lagt til grunn at saken er tilstrekkelig utredet.

Forslaget til felles ekteskapslov berører verdispørsmål og er motivert bl.a. av hensynet til likebehandling/likestilling - i tråd med regjeringens politikk for øvrig.

12. Alle høringsuttalelser er tatt i betraktning ved arbeidet med proposisjonen. Det er knyttet merknader til et utvalg blant disse. Proposisjonen reflekterer at det foreligger ulike syn på hvordan begrepene "likebehandling" og "rettmessig" kan og bør forstås.

13. Assistert befruktning til lesbiske par må alltid skje ved bruk av donorsæd. Det følger av bioteknologiloven § 2–7 at den som er født etter assistert befuktning ved hjelp av donorsæd, ved fylte 18 år har rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Barnets rett til opplysninger om sæddonor er uavhengig av om barnets foreldre er to kvinner eller en kvinne og en mann.

Det er gitt regler om sædgiver i bioteknologiloven §§ 2–9 og 2–10. En sædgiver skal etter § 2–9 annet ledd ikke gis opplysninger om parets eller barnets identitet. Det vil således ikke være grunnlag for noe "omsorgsforhold" mellom den biologiske far (sæddonor) og barnet.

Det kan for øvrig vise til at det i Ot.prp. nr. 64 (2002–2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) understrekes at sædgiver ikke vil kunne få rettigheter og plikter som far overfor barn som han er biologisk opphav til. Det vil ikke eksistere noe rettsforhold, for eksempel i form av arv, mellom barnet og sædgiveren eller hans slekt.

14. Regjeringens integreringspolitikk tar høyde for gjensidig tilpasning. Forslagene i proposisjonen er således ikke i konflikt med regjeringens integreringspolitikk.

Integreringspolitikken er bl.a. formulert slik på www.regjeringen.no:

"Integrering handler om tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Målet er å sikre at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i det norske arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til norskopplæring er viktige tiltak i integreringspolitikken."

Toleranse overfor homofile er i tråd med regjeringens integreringspolitikk.

15. Forslag til felles ekteskapslov er forankret i Soria Moria-erklæringen. Forslaget gjennomfører derfor regjeringens politiske mål for stortingsperioden. Andre familiepolitiske tiltak som kontantstøtte og pappakvote er også vedtatt med motstand.

16. I utredningen som ligger til grunn for forslaget til adopsjonsadgang for homofile ektepar ble det vist til den svenske utredningen i 2001 om homofiles rettigheter. Det ble undersøkt om en aksept av homofile søkere i Sverige ville virke negativt inn på adopsjonsmulighetene for svenske heterofile par. Av de 25 landene som man da henvendte seg til, var det bare ett land som uttrykkelig sa at det kunne komme til å påvirke holdningen til heterofile adoptivsøkere i negativ retning.

Antallet utenlandsadopsjoner har ligget relativt stabilt på samme nivå i Sverige også etter innføringen av adopsjonsadgangen for registrerte partnere i 2003. Det er derfor ikke grunn til å tro at en tilsvarende endring i det norske regelverket skulle få noen negativ innvirkning på opprinnelseslandenes vilje til å bortadoptere barn til Norge.

17. I og med Norges ratifisering i 1997 av Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner, har Den europeiske adopsjonskonvensjonen av 1967 mistet svært mye av sin aktualitet ved adopsjon av barn over landegrensene. For å sikre barns grunnleggende interesser og for å hindre kjøp og salg av barn, har Haagkonvensjonen inngående krav til når og hvordan en utenlandsadopsjon skal gjennomføres. Det er derfor denne konvensjonen som først og fremst legges til grunn når det skal etableres samarbeid mellom barnas opprinnelsesland og norske myndigheter.

Ut i fra de siste opplysninger fra Europarådet skal utkastet til ny europeisk adopsjonskonvensjon behandles i Ministerkomiteen 7. mai. Jeg vil deretter ta stilling til Norges forhold til denne konvensjonen. Utkastet til ny konvensjon har vært gjenstand for grundige diskusjoner i de ulike komitèene i Europarådet. Slik utkastet til konvensjon nå foreligger åpner denne opp for at homofile par kan adoptere sammen.

18. Proposisjonen punkt 6.3.4 uttrykker at "mange prester ønsker at kirken skal åpne for vigsler av par med samme kjønn og for at ekteskap mellom homofile skal likestilles med heterofile ekteskap på alle plan". Avsnittet må ses i sammenheng med det påfølgende: "Høringsrunden viser at det er sterke innvendinger fra kirkelig hold når det gjelder å åpne for vigsel av homofile par innenfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn."

Punkt 6.3.1 inneholder departementets vurderinger og forslag og er et underpunkt under 6.3 om vigsel. Formuleringen "på alle plan" refererer derfor ikke til spørsmål om adopsjon eller kunstig befruktning.

Jeg kan, når det gjelder adopsjon, bl.a. vise til flertallet i Sør-Hålogaland bispedømmeråd, Teologiske fakultet, Bispemøtets mindretall, mindretallet i Oslo bispedømmeråd, mindretallet i Hamar bispedømmeråd og Norges Kristelige Studentforbund, som uttaler seg positivt til spørsmålet.

19. Trossamfunn og livssynssamfunn blir i likhet med Den norske kirke gitt en rett til å vie, men ikke en plikt. Dersom et trossamfunn ønsker å vie to av samme kjønn må trossamfunnet sende inn endringsforslag i sitt vigselsformular til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for godkjenning jf. ekteskapsloven § 12 a. Et trossamfunn som ikke ønsker å vie par av samme kjønn, trenger følgelig ikke søke om slik godkjennelse.

Etter ekteskapsloven § 13 kan prester i Den norske kirke og forstandere i trossamfunn bl.a. nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever. Denne reservasjonsadgangen foreslås i proposisjonen utvidet til også å omfatte tilfeller hvor brudefolkene er av samme kjønn. Det foreslås at reservasjonsretten, som i dag, skal knytte seg til den enkelte vigsler, ikke til kirkesamfunnet som helhet. Kirkemøtet må endre liturgien for at prester i Den norske kirke skal kunne vie to av samme kjønn. Selv om de endrer liturgien vil en prest også kunne nekte å foreta en vigsel i de tilfellene brudefolkene er av samme kjønn. På samme måte vil en forstander, i et trossamfunn som har fått godkjennelse til å vie to av motsatt eller samme kjønn, kunne nekte å foreta en vigsel dersom brudefolkene er av samme kjønn.

20. Utenriksstasjonens myndighet til å foreta vigsel forutsetter at det foreligger samtykke fra mottakerlandets myndigheter samt bekreftelse fra mottakerlandet på at ekteskapet inngått ved utenriksstasjonen vil få rettslig gyldighet i mottakerlandet. Dette følger av brudvigjingsloven og utenrikstjenesteloven med forskrifter.

I henhold til UDs landsider har 30 utenriksstasjoner vigselsrett, av disse har 5 rett til å registrere partnere. I dag er det følgelig få land som godkjenner registrert partnerskap og det samme vil sannsynligvis gjelde for ekteskap mellom to av samme kjønn.

Departementet har ikke fått noen signaler på at felles ekteskapslov vil få konsekvenser for norske heterofiles adgang til å gifte seg ved norske utenriksstasjoner.

21. Formålet med adopsjon er først og fremst å sikre barn som trenger det, et godt og varig hjem. Det er i forslaget understreket at det ikke innføres en rett til å adoptere et barn, men at det må fortas en konkret vurdering av det enkelte tilfellet om adopsjonen vil bli til barnets beste. Endringene som er foreslått i barneloven og ekteskapsloven endrer ikke på dette utgangspunktet. Tvert imot forutsetter forslaget at det er i samsvar med barnets interesser at det ikke lenger er nødvendig å gå veien om stebarnsadopsjon for å sikre barn som fødes etter assistert befruktning. Av proposisjonen fremgår det at dette gjøres først og fremst av hensyn til barnet. Forslaget vil gi barnet trygge juridiske rammer fra fødselen av. Det vil blant annet innebære at barnet får arverett og mors ektefelle eller samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet.

22. Departementets vurdering er basert på utredningen til forslaget om felles ekteskapslov. I utredningen legges det til grunn at en adopsjonsadgang for homofile ektepar trolig vil innebære få internasjonale konsekvenser. Videre har departementet lagt vesentlig vekt på at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets høringsuttalelse. Direktoratet er vår sentrale adopsjonsinstans og har førstehåndskunnskap om andre lands adopsjonslovgivning. De behandler blant annet saker som gjelder anerkjennelse av adopsjon gjennomført i utlandet. Direktoratet forutsetter i sin høringsuttalelse at spørsmålet om anerkjennelse i utlandet av adopsjon gjennomført her i landet, vil gjelde svært få saker.

23. Komiteen viser i sitt spørsmål til ett av flere argumenter som departementet har lagt til grunn for innføring av en adopsjonsadgang for homofile ektepar. Jeg gjør oppmerksom på at det ikke foreligger noe generelt forbud for personer med funksjonsnedsettelse til å adoptere eller for personer over 45 år. Adopsjon beror på en konkret vurdering av den enkelte søknad, der det enkelte barnets beste er avgjørende. Et vilkår er imidlertid at de som skal søke sammen om å adoptere, må være gift.

Jeg vil videre understreke at ingen etter gjeldende adopsjonslov har rett til å adoptere. Forslaget innebærer heller ikke at det innføres en rett for homofile ektepar til å adoptere. Forslaget går ut på å gi ektepar av samme kjønn en rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje som heterofile ektepar. Dette betyr at ektepar av samme kjønn får en rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar.

Forslaget om en adopsjonsadgang for homofile er vurdert og sett i sammenheng med endringer i ekteskapsloven. Spørsmålet om samboere skal gis en adgang til å bli vurdert som adoptivforeldre er derfor et spørsmål som ikke omhandles i forslaget.

24. Departementets syn på at begge foreldre er viktige for barnet er bl.a. reflektert i mandatet for Barnelovutvalget som for tiden vurderer endringer i barneloven:

"Hovedmålsettingen med gjennomgangen er å vurdere endringer av barneloven i et perspektiv der begge foreldre ansees å være like viktige for barnet og der en søker å støtte opp under en samfunnsutvikling der begge foreldres tid, ansvar, omsorg og medbestemmelse over vesentlige sider ved barnets liv står sentralt."

Departementet ser det som viktig at alle barn - uansett grunnen til at de ikke vokser opp med sin biologiske far - har både kvinnelige og mannlige rollemodeller.

25. Bruk av surrogatmor reiser store etiske problemstillinger, og vanskelige juridiske spørsmål. Det følger av barneloven § 2 at moren til barnet er den som føder barnet. Det er ikke aktuell politikk for regjeringen å gjøre det lovlig å benytte seg av surrogatmor i Norge.

26. Barn unnfanget ved assistert befruktning av lesbiske par sikres gjennom lovforslaget to juridiske foreldre.

Etter norsk rett har barn, unnfanget ved hjelp av assistert befruktning i Norge, rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. En konsekvens av lovforslaget vil derfor trolig være at flere barn, født av lesbiske par, vil kjenne sitt biologiske opphav.

Se for øvrig svar på spørsmål 24 om betydningen av mannlige rollemodeller.

27. Referansen til skole- og barnehagebarn er neppe forankret i forskningsfunn (jf "hvis de samme resultatene viser seg for skole- og barnehagebarn (….)." Det er for øvrig en rekke grunner til å rekruttere flere menn til arbeid i barnehage og skole – grunner som kommer i tillegg til hensynet til barns utvikling. Rekruttering av menn til arbeid i barnehage og skole er derfor neppe en aktuell og sammenlignbar sak i forhold til spørsmålet om assistert befruktning for lesbiske par.

28. Barnekonvensjonen legger til grunn et vidt familiebegrep. Bortsett fra artikkel 7, som blant annet gjelder retten til å kjenne sine biologiske foreldre, omtales ikke biologiske foreldre særskilt, og det skilles ikke etter foreldrenes kjønn. Både i utredningene i forkant av høringsnotatet og i proposisjonen er Barnekonvensjonen tatt i betraktning. Forslaget om medmorskap er også foreslått i Sverige i SOU 2007:3 Föräldreskap vid assisterad befruktning, hvor også barnekonvensjonen omtales.

Det følger av artikkel 3 i Barnkonvensjonen at barnets beste er et grunnleggende hensyn bl.a. ved lovgivning. Dette er et overordnet hensyn i dagens barnelov og er også lagt til grunn ved dette lovarbeidet.

Forslaget må forøvrig ses i sammenheng med barns rett til å få kunnskap om sitt biologiske opphav.

29. Som følge av at det foreslås at lesbiske par (ektefeller og samboere) kan tilbys assistert befruktning på lik linje med heterofile par, er det også foreslått endringer i barneloven slik at barn født på denne måten får to juridiske foreldre. Det fremgår av proposisjonen at dette gjøres først og fremst av hensyn til barnet. Forslaget vil gi barnet trygge juridiske rammer fra fødselen av. Det vil blant annet innebære at barnet får arverett og mors ektefelle eller samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet.

Det blir imidlertid understreket i proposisjonen at det kun skal være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I andre tilfeller vil det ikke kunne etableres medmorskap i kraft av barneloven. Dette fordi det i andre tilfeller alltid vil være en mulighet for at en far vil gjøre farskapet gjeldende og ønske kontakt og samvær med barnet.

I de tilfeller barnet er unnfanget ved assistert befruktning anses sæddonor ikke som far, med mindre sæddonor er kvinnens ektemann eller samboer jf. barneloven § 9. I slike tilfeller legges det ikke til rette for noe kontakt mellom barnet og biologisk far, men barnet har anledning til å ta kontakt etter fylte 18 år. De samme regler gjelder når et heterofilt par får barn ved assistert befruktning ved hjelp av sæd fra annen person enn ektemann eller samboer. Se svar på spørsmål 13 for nærmere omtale av forholdet mellom sædgiver og barnet.

30. I lovforslaget foreslås det at dagens partnerskapslov oppheves og at registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap. Registrerte partnere som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere. Dette følger av forslag til ny bestemmelse i ekteskapsloven § 95 annet ledd som viderefører partnerskapslovens regler, jf. partnerskapsloven § 3. Overgangsreglene innebærer at registrerte partnere beholder rettsvirkningen av partnerskapet, inkludert adgangen til å adoptere den andre partnerens barn etter reglene i adopsjonsloven § 5a annet ledd.