Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at det med bakgrunn
i arbeidet i det bredt sammensatte Bostad-utvalget (NOU 2007:6 Formål
for framtida) er lagt fram forslag til endringer i formålsparagrafene
for skole og barnehage.
I et historisk perspektiv har endringene i formålsparagrafene
for det meste vært konsentrert om endringer av ordlyden og enkelte
tilføyelser av momenter. Når det gjelder de prinsipielle sidene
ved formålsbestemmelsene, har de i mindre grad vært gjenstand for
vurderinger av offentlige utvalg.
Komiteen viser til avtalen som ble
inngått mellom alle partier 6. november 2008. Avtalen innebærer
at det er enighet mellom alle partier om ordlyden i ny § 1-1 i opplæringsloven.
Formålsparagrafen får følgende ordlyd:
"Ny § 1-1 Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing
med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane
historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og
solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og
livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga
av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt
for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling
og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap
i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk
og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit,
respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.
Alle former for diskriminering skal motarbeidast."
Komiteen mener det er viktig med
enighet om formålsparagrafens innhold. En modernisert formålsbestemmelse
i skolen må evne å møte dagens samfunn, og være relevant i skolens
arbeid. For komiteen er det viktig at
paragrafen ikke bare skal gi et øyeblikksbilde av hvilke verdier
som preger samfunnet i dag, men også trekke linjer bakover i historien og
peke fremover. Derfor er det i den nye bestemmelsen lagt vekt på
både den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Komiteen har ønsket å tydeliggjøre
viktigheten av et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det er viktig
at opplæringen skjer i samarbeid og forståelse med hjemmet, også
fordi vi vet at foreldrenes engasjement i barn og unges skolegang
er av betydning for deres mulighet til å lykkes med utdanningen.
For komiteen er det gledelig
å registrere at debatten om skolens formålsparagraf har endret karakter
i løpet av de siste årene. Fra å være en debatt om hvorvidt det
skal finnes en formålsparagraf i skolen eller ikke, er det nå blitt
en debatt om hvilket fornyet innhold en slik paragraf skal ha.
Komiteen vil peke på viktigheten
av verdiformidling i skolen. Denne formidlingen må ta utgangspunkt
i de grunntankene og verdiene som samler oss som samfunn. Vi har
ofte ulikt utgangspunkt når vi nærmer oss dette, men kommer likevel
fram til et sett verdier som binder oss sammen. I et mangfoldig
samfunn er det viktig å understreke det som samler oss.
Det er i særlig grad passusen i dagens formålsparagraf for grunnskolen
om å "gi elevane ei kristen og moralsk oppseding" som har vært omdiskutert.
En modernisert formålsparagraf må greie å ivareta to hensyn: behovet
for en trygg verdiforankring for elevene, og utfordringene og mulighetene
i dagens flerkulturelle samfunn. Komiteen mener
det er viktig at formålsparagrafen uttrykker et sett av verdier
som flest mulig kan slutte opp om uavhengig av religiøs, kulturell
eller nasjonal tilknytning. Samtidig er det etter komiteens oppfatning
avgjørende at formålsbestemmelsen også gir klart uttrykk for hvilken
etisk, kulturell og religiøs arv og kontekst som bidrar til å forme
vårt samfunn. Det er derfor både naturlig og nødvendig å uttrykke
i formålsparagrafen hvilken betydning verdiene i kristen og humanistisk arv
og tradisjon har for utformingen av det som er felles verdier i
samfunnet, som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn
og som er forankret i menneskerettighetene. Dette er en felles referanseramme
som gir et solid verdifundament for skolens virksomhet.
Komiteen vil peke på at skolens formålsparagraf
også må utformes slik at den er dynamisk og praktikabel. Dersom
bestemmelsen skal ha reell betydning for verdiformidlingen i skolen,
må den oppleves som tydelig og inkluderende.
Komiteen viser til at det er viktig
å ta vare på mange av elementene fra den gjeldende formålsparagrafen
også når det gjelder beskrivelsene av hvilke evner elevene skal
utvikle. Komiteen vil peke på som særlig
viktig at elevene utvikler evnen til å tenke kritisk og å handle
etisk og miljøbevisst. Evnen til refleksjon og kritisk informasjonssøk
er også viktig å vektlegge.
Når det gjelder omtalen av elevenes medansvar og rett til medbestemmelse,
vil komiteen understreke at både medansvar
og medbestemmelse naturlig øker med økende alder hos eleven. Særlig
når det gjelder medansvar, er det viktig at ikke ansvaret for egen
læring blir for stort. Evalueringene av særlig Reform 97 peker bl.a.
på at ansvaret for egen læring i mange tilfeller har blitt for stort
for tidlig, og at dette for faglig svake elever har betydd en forringelse
av læringsutbyttet.
Komiteen vil vektlegge
at skolen må skaffe seg kunnskap om foreldrene som ressurs, og anerkjenne
at foreldrene spiller en svært viktig rolle for barns læring og
utvikling. Dette bør gjenspeiles tydelig i skolens formålsparagraf.
I høringsuttalelsen om dette viser Foreldreutvalget for grunnskolen
(FUG) til Bostad-utvalgets mandat, der det blant annet står at
"(…) Formålene har som grunnleggende forutsetning at hjemmet
har hovedansvaret for oppfostringen av sine barn og at skolen og
barnehagen skal bistå hjemmene med dette."
Komiteen viser også til høringsuttalelsen
fra Kristent Pedagogisk Forbund (KPF), som fikk tilslutning fra
Kirkerådet. Høringsuttalelsen peker på mange av de samme forhold
som FUG gjør. KPF foreslo følgende inntatt i formålsparagrafen:
"I samarbeid og forståelse med hjemmene skal skolen ruste
elevene for livet, arbeide og virke til beste for elevene og medvirke
til at de i og utenfor skolesamfunnet opplever hverdagen som god
og meningsfylt."
Komiteen deler disse høringsinstansenes
ønske om en tydeligere vektlegging av foreldremedvirkning og samarbeid
mellom hjem og skole.