I proposisjonen fremmer Landbruks- og matdepartementet endringer
i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell
(dyrehelsepersonelloven) for bl.a. å implementere direktiv 2005/36/EF
om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet vil få virkning
for alle lovregulerte yrker i EØS-området. Kunnskapsdepartementet
har hovedansvaret for området gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
og koordineringen av det nye direktiv 2005/36/EF. Landbruks- og
matdepartementet har ansvar for å implementere nye bestemmelser
i direktivet som ikke er dekket av dagens regler i dyrehelsepersonelloven.
Etter dyrehelsepersonelloven § 16 er det bare den som har autorisasjon,
lisens eller spesialistgodkjenning i medhold av loven som har rett
til å bruke en beskyttet tittel. Direktivets bestemmelser i art.
7 nr. 3 fører til at veterinærer også skal kunne bruke tittelen veterinær
i Norge ved midlertidig tjenesteyting uten norsk autorisasjon. Dyrehelsepersonelloven
§ 16 må derfor endres for at det skal være lovlig for veterinærer
fra EØS-området å kalle seg veterinær i Norge når de har rett til
å arbeide her midlertidig uten norsk autorisasjon. Videre presiseres
det i § 16 at dyrehelsepersonell som ikke er veterinærer og som
har rett til å arbeide her midlertidig uten norsk autorisasjon,
må benytte sine utenlandske titler. Disse rettighetene skal gis
gjennom forskrifter ved implementeringen av direktivet.
Definisjonen av dyrehelsepersonell i lovens § 2 bør endres. De
som skal kunne yte tjenester her midlertidig uten norsk autorisasjon,
bør kunne bli definert som dyrehelsepersonell. Det foreslås en tilføyelse
i § 2 slik at de som har rett til å arbeide her midlertidig som
dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon, også blir definert som
dyrehelsepersonell.
Når definisjonen av dyrehelsepersonell endres, bør det også gjøres
endringer i §§ 13 og 19. I disse bestemmelsene beskrives hvem som
er dyrehelsepersonell. Etter endringen i definisjonen av dyrehelsepersonell,
bør det stå bare dyrehelsepersonell i §§ 13 og 19 i stedet for at
det beskrives hvem som er dyrehelsepersonell.
I lovens § 6 om internasjonale avtaler er det en forskriftshjemmel
for å kunne gi nærmere regler om autorisasjon, lisens og godkjenninger.
Etter direktivets utvidede bestemmelser, blir ikke hjemmelen helt dekkende.
Rettigheter i forbindelse med midlertidig tjeneste er ikke tilstrekkelig
hjemlet. Videre bør forskriftshjemmelen utvides med hjemmel for
å gi bestemmelser om kontroll og plikter. Det foreslås derfor en
tilføyelse slik at kontroll, plikter og rettigheter kommer med i
forskriftshjemmelen.
Norsk tittel for dyrehelsepersonell kan bare brukes av dem som
har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter
dyrehelsepersonelloven. Bestemmelsen i nåværende § 16 vil være dekkende og
i tråd med direktivets bestemmelser for fiskehelsebiologer og dyrepleiere,
men den vil ikke være dekkende for veterinærer.
Norsk tittel som veterinær skal etter unntaket i direktivets
artikkel 7 nr. 3, kunne benyttes av veterinærer fra EØS-området
uten norsk autorisasjon når de har rett til å yte midlertidig tjeneste
her. Etter dette vil lovens bestemmelse derfor være i motstrid med
det nye direktivet når dette kommer inn i EØS-avtalen.
Veterinærer kommer inn under bestemmelser i tidligere direktiver
der veterinærutdannelsene i EØS har felles minimumskrav og ut fra
dette grunnlaget gjensidige godkjenningsordninger. Felles minimumskrav
til utdannelsen gir grunnlaget og bakgrunnen for større rettigheter
ved midlertidig tjenesteyting.
Departementet foreslår etter dette en tilføyelse til § 16 første
ledd. Veterinærer fra EØS-området som kommer inn under reglene om
gjensidig godkjenning, vil da ha rett til å benytte norsk tittel
og kalle seg veterinær når de yter midlertidig tjeneste her. En presisering
i loven av at andre enn veterinærer som har rett til å arbeide her
midlertidig uten autorisasjon, skal bruke sin utenlandske tittel,
foreslås som nytt annet ledd i § 16.
Ett nytt fellesdirektiv; Direktive 2005/36/EC of the European
Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition
of professional qualifications. Norsk versjon: Europaparlaments-
og rådsdirektiv 2005/36/EF 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
erstatter til sammen 15 direktiver, herunder de to sektordirektivene
for veterinærer og de to generelle direktivene som gjelder bl.a.
for dyrepleiere og fiskehelsebiologer. Direktivet trådte i kraft
i medlemslandene 20. oktober 2007.
Utenriksdepartementet fremmet St.prp. nr. 29 (2007–2008) 21. desember
2007 for å få Stortingets godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 142/2007 av 26. oktober 2007 og endring av vedlegg VII i EØS-avtalen.
Stortinget ga sitt samtykke i møte 12. februar 2008.
Fri bevegelse av personer er en av de fire frihetene innenfor
EØS-avtalen. Direktivet fjerner hindringer for den frie bevegelighet
for personer og tjenesteytere og gir en mer ensartet, gjennomsiktig
og fleksibel ordning for godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet
viderefører i stor grad dagens regler også når det gjelder muligheten
til å yte midlertidig tjeneste. Det er imidlertid direktivets nye
bestemmelser om bruk av tittel ved midlertidig tjeneste som gjør at
dagens dyrehelsepersonellov ikke er dekkende.
Den direkte implementeringen av direktiv 2005/36/EF vil skje
gjennom forskrifter som hjemles i dyrehelsepersonelloven. Direktivets
enkelte bestemmelser vil bli behørig behandlet i forskriftsarbeidet.
Landbruks- og matdepartementet sendte lovutkastet på høring 26. november
2007 med høringsfrist 1. mars 2008. I høringsforslaget ble det omtalt
hva det var nødvendig å endre i loven for at direktivet skulle kunne
bli implementert. Det videre forskriftsarbeidet med implementering
av direktivet ble lite omtalt.
Justis- og politidepartementet peker i sitt høringssvar på flere
forhold som angår detaljer i direktivet og som de mener bør behandles
nærmere. De skriver:
"De foreslåtte endringene i dyrehelsepersonelloven
knytter seg til at direktivet fastsetter at tjenesteytere som er
etablert i et annet EØS-land, midlertidig skal kunne utføre tjenesteyting
i Norge uten at det stilles krav om norsk autorisasjon. I det videre
arbeid bør man komme inn på hvordan dette nærmere bør reguleres.
Herunder
bør det blant annet tas stilling til
om det skal gis en definisjon eller veiledning for hva som regnes
som midlertidig tjenesteyting, jf for eksempel direktivet art. 5
nr. 2 andre avsnitt
kontrollmuligheter, jf for eksempel direktivet art. 7 nr.
1 og art. 7 nr, 4 ff.
innhenting og utveksling av informasjon, jf for eksempel
direktivet art. 8
mulighet for å kreve registrering i yrkesorganisasjon
generelle plikter for den tjenesteytende, jf. for eksempel
direktivet art. 9
språkkunnskaper, jf. direktivet art. 53
sanksjonsmuligheter"
Det bør også tas stilling til om slike regler mest hensiktsmessig
inntas i loven selv eller i forskrift, og eventuelt om nåværende
dyrehelsepersonellov gir tilstrekkelig hjemmel for å foreta slike
reguleringer i forskrift.
Blant annet på bakgrunn av merknadene er det blitt tatt inn et
eget punkt i proposisjonen om behov for forskriftsendringer. Forskriftshjemmelen
i § 6 er ytterligere utvidet og vil være dekkende for det videre
arbeidet med forskrifter. Både kontroll og plikter er føyd til i
forskriftshjemmelen.
Departementet anser at det fortsatt bør være opp til den enkelte
yrkesutøver om de vil organisere seg eller ikke. En egen hjemmel
for organisasjonskrav anses unødvendig. I fremtiden kan det om nødvendig reguleres
under plikter i forskriftshjemmelen.
Mye av bestemmelsene i direktivet er en videreføring av gjeldende
bestemmelser. For dyrehelsepersonell er det små endringer, men noe
mer detaljer i forhold til bestemmelser som allerede gjelder. Departementet
velger på denne bakgrunn å overlate en gjennomgang av direktivets
detaljerte bestemmelser til forskriftsarbeidet.
Etter departementets vurdering medfører lovforslaget ingen målbare
økonomiske eller administrative konsekvenser.
Direktivet vil bli videre implementert gjennom en ny forskrift
som er under arbeid og som vil bli gjenstand for separat høring.