Jeg viser til brev av 21. november 2008, der det bes om oppklarende
opplysninger når det gjelder de foreslåtte endringer i folketrygdloven
§ 21-4 første ledd, som gir hovedreglene om innhenting av opplysninger
under en trygdesak.
Etter den aktuelle bestemmelsen kan Arbeids- og velferdsetaten
bare kreve nødvendig informasjon, dvs. informasjon som kan bidra
til å avklare om en person har rett til en ytelse fra folketrygden.
Hva som er nødvendig informasjon, vil variere fra sak til sak, både
ut fra hvilken ytelse saken gjelder og ut fra situasjonen. I saker
hvor det er mistanke om at medlemmet har gitt uriktige opplysninger
eller det foreligger mistanke om trygdemisbruk, vil det være nødvendig å
innhente flere opplysninger enn i en ordinær stønadssak. Det er
Arbeids- og velferdsetaten som til enhver tid må vurdere hvilke
opplysninger som er nødvendige ut fra saksforholdet.
De personer/instanser som er nevnt i § 21-4 første ledd, forutsettes
å skulle gi opplysninger innenfor sitt fagområde/kunnskapsfelt.
Plikten til å gi opplysninger kan ikke strekkes lengre enn dette.
En barnehage eller dagmamma vil etter den foreslåtte hjemmelen kunne
stilles spørsmål om barnet er i barnehagen og eventuelt hvor hyppig
og hvem som henter/bringer, men ikke spørsmål om barnets helsetilstand eller
andre forhold. Dersom det av en eller annen grunn skulle være behov
for opplysninger om familieforhold eller adferd utover dette, vil
det korrekte være å innhente sosialrapport, jf. folketrygdloven § 21-5.
Helseopplysninger får man fra leger mv., og det kan eventuelt rekvireres
en særskilt undersøkelse av barnet med henblikk på dette.
Loven gir i dag hjemmel til å innhente opplysninger fra banker
og forsikringsselskaper.
Aktuelle opplysninger vil særlig være informasjon om lønn, regelmessige
innskudd av kontanter og overføring av større beløp til utlandet.
I proposisjonen foreslås at hjemmelen blir utvidet til å omfatte
finansinstitusjoner generelt på bakgrunn av at alle økonomiske opplysninger
er viktige i saker om trygdemisbruk.
Hjemmelen i § 21-4 vil ikke innebære noen plikt for finansinstitusjoner
til å gi "taushetsbelagte helseopplysninger" om klienter. Opplysninger
kan som nevnt bare kreves innenfor vedkommendes fagområde. Det kan
for øvrig være uklart om "private finansrådgivere" omfattes av hjemmelen
i § 21-4 første ledd. Forutsetningen for dette vil være at virksomheten
omfattes av finansieringsvirksomhetsloven.
Opplysninger innhentet i strid med de grenser for opplysningsplikten
som er angitt ovenfor, for eksempel helseopplysninger innhentet
fra en dagmamma, vil ikke kunne benyttes i saksbehandlingen eller
som grunnlag for vedtak. Dersom etaten mot all formodning likevel
skulle gjøre dette, vil det etter omstendighetene kunne påføre staten
erstatningsansvar. En person/institusjon som blir pålagt å gi opplysninger utenfor
sitt område, vil også kunne nekte å gi slike opplysninger.