Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen
fram forslag om lov om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og lov 15. mai
2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven).
Departementet foreslår at det innføres en hovedregel om at referansepersoner
som har opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus eller opphold gjennom
regelverket om familieinnvandring, må ha fire års arbeid eller utdanning
i Norge for at det skal kunne innvilges familieetablering. Formålet
er å redusere ankomsten av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller
vilkårene for beskyttelse, og å virke som et incentiv til å ta arbeid
og utdanning.
Forslaget er en oppfølging av at Regjeringen 3. september 2008
fremmet 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken. Bakgrunnen var
at Norge, ved siden av Nederland, på det tidspunktet hadde hatt
den største økningen av asylankomster i Europa i 2008. Det var per
september 2008 kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som på
samme tid i 2007. 60 pst. av søkerne fikk avslag. En av forklaringene
på de høye ankomsttallene, er utviklingen i asylsøkernes hjemland.
En annen forklaring som synes å ha stor betydning for fordelingen
av asylsøkere mellom ulike europeiske land, er hvordan norsk asylpolitikk oppfattes
utad.
Tiltaket er av en slik art at det må sendes på alminnelig høring
og gjennomføres ved lov. Når det gjelder familieetablering, ble
et lignende forslag sendt på høring 12. oktober 2006. Departementet
anser derfor at det ikke er behov for å sende denne delen av forslaget
på høring på nytt. Forslaget om familieetablering fremmes derfor
i herværende proposisjon på bakgrunn av høringen fra 2006. Når det
gjelder forslaget om familiegjenforening, vil dette sendes på høring
og deretter fremmes for Stortinget i et eget lovforslag på et senere
tidspunkt.
Forslaget i proposisjonen bygger på forslag nr. 3 i høringsbrevet
av 12. oktober 2006 (heretter: 2006-forslaget), men kriteriene er
mindre skjønnspreget og mer forutsigbare, samt enklere å praktisere
og kontrollere. Det er videre foretatt noen endringer som følge
av at formålet med forslaget er endret (herværende forslag er ikke
begrunnet med bekjempelse av tvangsekteskap). Endringene innebærer
hovedsakelig oppmykninger av 2006-forslaget:
målgruppen snevres inn fra å gjelde
alle referansepersoner til bare å gjelde referansepersoner med opphold
på visse grunnlag
beregningen av fireårsperioden er mer fleksibel (det stilles
ikke krav om at arbeidet/utdanningen må ha pågått sammenhengende
og umiddelbart før søknaden om familieetablering behandles).
På den annen side, vil herværende forslag også innebære noen
innstramninger for de som faller innenfor målgruppen, sammenlignet
med 2006-forslaget:
vilkåret oppheves ikke ved 26–28-års
alder, slik 2006-forslaget la opp til
vilkåret vil også omfatte familieetablering med barn, mens
2006-forslaget bare omfattet familieetablering med ektefelle eller
samboer.
Fireårskravet vil som regel bare få betydning i forhold til barn,
når en herboende utenlandsk mann får barn med en utenlandsk kvinne
som ikke er bosatt i Norge, etter at han ankom Norge.
Endringene er utdypet nærmere i proposisjonen.
Kravet om fire års arbeid/utdanning vil komme i tillegg til underholdskravet.
Når fireårskravet er oppfylt, må altså også underholdskravet oppfylles
før familieetablering kan innvilges. Når det skjerpede underholdskravet
trer i kraft, vil dette blant annet innebære at referansepersonen
må ha hatt en årsinntekt på kr 215 000 det siste året, samt kunne
sannsynliggjøre å ha en slik inntekt også fremover i tid (som regel
i ett år). Referansepersonen kan heller ikke ha mottatt sosialhjelp
det siste året.