Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til at den gjeldende dyrevernloven er fra 1974 og at det derfor
er riktig med en totalrevisjon av dyrevernlovgivningen. Komiteen er fornøyd med at lovforslaget
presiserer ordet velferd. Det har skjedd en betydelig utvikling
i folks oppfatning av hva som skal anses som et godt dyrevern, både
innen landbruket og i kjæledyrholdet. Komiteen mener
at dyr skal ha god behandling, godt stell og få riktig behandling
mot sykdom og skader mens de lever og bli avlivet på en minst mulig
smertefull måte når avliving er nødvendig. Nyere forskning innen
dyrevern bringer ny kunnskap om dyrs sansning, følelser og opplevelser
som det er helt naturlig at lovgivningen tar inn over seg. Det har
også skjedd en utvikling innen produksjonsmetoder i landbruket, størrelse
på besetninger og lignende som bidrar til at det er riktig å stille
et strengere krav til dyrevelferd enn hva som har vært riktig tidligere.
Også innen kjæledyrholdet har det kommet tekniske løsninger og utstyr
som gjør at det er naturlig at kravene til dyrevelferd skjerpes.
Komiteen mener det er ønskelig at
flest mulig kan oppleve kontakten med dyr og det fine samspillet som
er mellom mennesker og dyr.
Komiteen har merket seg at det har
vært et stort engasjement rundt behandlingen av dette lovforslaget,
både i departementets høringsrunde og under komiteens behandling. Komiteen mener dette engasjementet er
positivt og er med på å styrke dyrs velferd.
Komiteen mener at Norge er et land
som er ledende på dyrevelferd i verden. Komiteen mener
at den nye loven bidrar til å sikre dette også for fremtiden.
Komiteen mener likevel det er en
utfordring å balansere krav til en streng dyrevernlovgivning og hensynet
til de som skal eie dyr og spesielt til de som benytter dyr i kommersiell
sammenheng, for eksempel i landbruket.
Komiteen mener god dyrevelferd og
mattrygghet er avgjørende for et godt og levedyktig norsk landbruk.
God dyrevelferd gir bedre trivsel hos husdyrene, noe som på sikt
vil være lønnsomt for landbruksnæringen. Kostnadsnivået i Norge
er høyt og norske bønder kan sjelden konkurrere på pris. Norsk landbruk
skal være kjennetegnet av god dyrevelferd, som både vil være avgjørende
for råvarenes kvalitet og landbrukets legitimitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at § 20 gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter
om jakt, fangst og fiske på viltlevende dyr, og dyr som eies eller
holdes i menneskers varetekt. Flertallet mener at
bestemmelser vedrørende dyrevelferdsmessige hensyn i forbindelse
med jakt, fangst og fiske, bør så langt mulig fastsettes i særlovene,
i dette tilfellet viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. For
å ivareta dyrevelferdsmessige hensyn, bør miljømyndighetene forelegge
dyrevelferdsmyndighetene forskriftene når de anses å berøre dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det fremlagte lovforslaget
i stor grad er en rammelov og at Regjeringen legger opp til utarbeidelse
av et betydelig forskriftsverk for å utfylle de enkelte paragrafer
i loven. Disse medlemmer vil presisere
at dette krever at Regjeringen ikke foretar noen betydelige innstramninger
eller liberaliseringer i dyrevelferden gjennom forskrifter uten
at Stortinget høres. Det er viktig under utarbeidelsen av forskrifter
at det ikke kommer pålegg om større kostnader uten at dyreeiere får
tid til å omstille seg og at det settes høringsfrister som bidrar
til at de som blir berørt får god tid til å uttale seg og mulighet
til omstilling.
Disse medlemmer vil, i tillegg til
å advare mot å trekke fullmaktslovens hjemler for langt, spesielt
understreke forholdet til annen lovgivning og de uheldige konsekvenser
som kan oppstå i form av blant annet tolkningstvil ved dobbeltlovgivning. Disse medlemmer kan i denne forbindelse
blant annet vise til at Norges Jeger- og fiskerforbund i sitt brev
av 29. januar 2009 til næringskomiteen understreket at der realitetsprinsipper
om dyrevelferdsmessige hensyn bør ligge i dyrevelferdloven, bør
reguleringen av de ulike aktivitetene skje gjennom særlovene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med et
godt og strengt dyrevern, men dette må ikke bli så strengt at det
umuliggjør vanlig dyrehold.
Komiteens medlem fra Venstre er skuffet
over at Regjeringen i St.prp. nr. 69 (2007–2008) Jordbruksoppgjøret
for 2008 utsatte krav om løsdrift i 10 år, jf. St.meld. nr. 12 (2002–2003)
om dyrehold og dyrevelferd hvor det fremgår krav om løsdrift for
alle melkekyr fra 1. januar 2024. Dette medlem er
klar over at det følger kostnader ved å innføre løsdrift, men skal
Norge være i tet med å produsere unike produkter av god kvalitet,
ha en god dyrevelferd og hevde seg i det utenlandske markedet, er det
etter dette medlems oppfatning at dess
tidligere man får løsdrift dess bedre. Dette
medlem vil påpeke at det må tas hensyn til praktiske løsninger i
innfasingsprosessen. Dette medlem viser
til forslag som ble fremmet i Innst. S. nr. 320 (2007–2008), der
Stortinget ber Regjeringen om å innføre løsdrift for alle melkekyr
fra 1. januar 2024.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i høringsforslaget
sto at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte
ha for mennesker. Regjeringen har utelatt denne formuleringen. For
å understreke at dyr har egenverdi, vil flertallet opprettholde
denne formuleringen, og tilføye den i lovteksten, slik at § 3 i
sin helhet vil lyde:
"Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha
for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for
unødige påkjenninger og belastninger."
Flertallet legger vekt på at ordet
egenverdi ikke skal tolkes så vidtgående at det kan stilles spørsmålstegn
ved vanlig/normalt husdyrhold slik som vi kjenner det i dag. Flertallet har merket seg at departementet
har lagt dyrs egenverdi som en premiss for lovforslaget. Flertallet vil derfor understreke at
utvidelsen av lovteksten i seg selv ikke gir grunnlag for å vurdere
noen forskrifter for husdyrhold på nytt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det
har vært et stort engasjement i høringen knyttet til å få presisert
i lovteksten at dyr har en egenverdi i tråd med den ordlyd som departementet
hadde i høringsutkastet. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen i lovforslaget legger til grunn en anerkjennelse
av dyrs egenverdi og at det av lovtekniske grunner ikke har vært
behov for å presisere dette nærmere i lovteksten. Begrepet egenverdi
innebærer at dyr skal behandles godt og med respekt. Disse medlemmer viser til svar fra statsråd
Lars Peder Brekk på spørsmål fra komiteen hvor Regjeringen påpeker
at begrepet egenverdi ikke vil få noen selvstendig betydning som
tolkningsfaktor og derfor kun vil ha en symbolverdi. Det vil heller
ikke få noen endrede dyrevelferdsmessige konsekvenser å ta begrepet
inn i lovteksten. Disse medlemmer har
merket seg at begrepet egenverdi ble tatt ut av lovteksten av lovtekniske grunner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statsråd Lars Peder Brekk i sitt brev til komiteen den 10. februar
2009 skriver følgende:
"Det vil ikke ha noen dyrevelferdsmessige konsekvenser
å ta inn begrepet egenverdi i lovteksten. Som nevnt vil begrepet
kun ha en symbolverdi og ikke i seg selv bidra til bedre dyrevelferd.
I den lovtekniske gjennomgangen av utkastet kom man derfor frem
til at det ikke var nødvendig å ha begrepet med i selve lovteksten.
Begrepet ligger til grunn for lovens formålsbestemmelse og lovens
materielle bestemmelser, og disse vil i tilstrekkelig grad ivareta dyrevelferdshensynet."
Disse medlemmer er kjent med at en
rekke andre aktører som er opptatt av et sterkt dyrevern mener det
vil ha betydelige rettslige konsekvenser å ta med begrepet "egenverdi"
i lovteksten. Disse medlemmer finner
det vanskelig å ta inn et begrep i lovteksten som det på forhånd
ikke er avklart hvilke rettslige konsekvenser begrepet vil ha. Disse medlemmer stiller seg tvilende
til om statsrådens fortolkning av dette, slik som det er skrevet
i brevet, er riktig, og mener det er en betydelig svakhet ved lovarbeidet
at dette spørsmålet ikke er tilstrekkelig utredet i proposisjonen.
Å ta inn et begrep i lovteksten som lovgiver ikke er sikker på de
rettslige konsekvensene av, vil gi forhåpninger til aktører i samfunnet
som ikke er reelle og vil kunne medføre prosesser i rettsapparatet. Disse medlemmer kan heller ikke se at
flertallet i komiteen i sine merknader har bidratt til en klargjøring
av dette, og at det etter vedtagelsen av loven fortsatt vil hefte
betydelig usikkerhet ved hva begrepet vil innebære for den praktiske
dyrevelferden. Disse medlemmer ønsker
at Norge skal være ledende på dyrevelferd i verden og ha en streng
dyrevernlovgivning, men ønsker samtidig å ha en enkel og forståelig
lov som alle som har dyrehold lett kan sette seg inn i og hvor det
rettslige innholdet er klart.
Disse medlemmer vil etter dette gå
imot flertallets forslag til nytt første punktum i § 3.
Komiteens medlemmer fra Høyre er glade
for at et flertall i komiteen har hørt på innspill fra høringen
og besluttet at dyrs egenverdi bør fremheves i lovteksten.
Komiteen har merket seg
at det skal kunne stilles krav til produkter som stammer fra dyr,
og støtter dette.
Komiteen har merket seg
at det foreslås et generelt forbud mot å gjøre operative inngrep
eller fjerne kroppsdeler på dyr, med mindre dette er nødvendig av
helsemessige grunner, og slutter seg til dette.
Komiteen støtter at det
innføres en generell hjelpeplikt for den som påtreffer dyr som åpenbart
er sykt, skadet eller hjelpeløst. Det er for komiteen viktig
å understreke at den enkelte skal hjelpe etter sine egne forutsetninger
og at for de fleste vil dette innebære å varsle offentlige myndigheter
eller veterinær.
Komiteen mener at hjelpeplikten vil
bli vesentlig enklere å håndtere om det innføres et krav til merking
av hunder og katter. Når dyr påtreffes skadd, vil eieren raskt kunne
kontaktes for å avklare dyrets videre behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at mange frivillige legger ned
en betydelig arbeidsinnsats og økonomiske ressurser i å ta vare
på forvillede og hjelpeløse dyr. Disse medlemmer mener
det bør utredes å innføre en kompensasjonsordning til personer og
organisasjoner som gjør et slikt samfunnsgavnlig arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å innføre
en kompensasjonsordning til personer eller organisasjoner som frivillig
tar hånd om forvillede og hjelpeløse dyr."
Komiteen har merket seg
at helsepersonell får en varslingsrett om dyremishandling eller
alvorlig vanskjøtsel, og støtter dette. Komiteen vil
bemerke at selv om helsepersonell generelt har taushetsplikt, så
bør ikke dette være til hinder for tverrfaglig samarbeid for å sikre
dialog som kan forhindre at dyretragedier får utvikle seg.
Komiteen mener det er riktig å innføre
en allmenn plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet der hvor
dyr lider. Det forekommer saker om dyretragedier hvor dyreeiere
har mistet kontrollen over sitt dyrehold, enten det gjelder kjæledyrhold
eller profesjonell husdyrdrift. Disse sakene innebærer en tragedie både
for de dyr og mennesker som er involvert og gir betydelig lidelse
for begge parter. Komiteen ser det som
viktig at slike hendelser blir avverget og at samfunnet har mekanismer
som klarer å fange opp slike tragedier på et tidlig tidspunkt, slik
at tragedier kan unngås. Prioritering av Mattilsynets og dyrevernnemndenes
kontrollvirksomhet vil bidra til at slike tragedier unngås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av at tilsynsmyndighetene rustes til å håndtere det ansvar de pålegges.
Nye hjemler må ikke bli en sovepute i kampen mot dyretragediene.
Komiteen mener det er
viktig med merking av dyr, slik at man raskt kan finne frem til
dyrets eier dersom det er behov for det. Mange dyr kommer på avveie
og mange blir funnet syke, skadde eller døde. I slike tilfeller
er det avgjørende for bl.a. veterinær raskt å kunne komme i kontakt
med dyrets eier for å avgjøre videre behandling av dyret eller avgjøre
om dyret skal avlives. Komiteen vil
også bemerke at mange dyreeiere ikke er sitt ansvar bevisst, og
at det i mange tilfeller kan være aktuelt å komme i kontakt med
dyrets eier for å gjøre eieren ansvarlig for mangelfullt dyrehold.
Komiteen mener at identitetsmerking
både vil lette situasjonen i forhold til hjelpeplikten når skadde dyr
påtreffes og at krav om merking vil utgjøre en positiv terskel for
å skaffe seg kjæledyr. Det vil også avhjelpe problemet med løskatter. Komiteen ønsker at merkeordninger utredes
videre, med mål om et krav til merking av hunder og katter.
Komiteen viser til at en obligatorisk
ordning med merking av hunder er innført i Sverige og Finland, og
at det er et krav til slik merking ved føring av dyr over grensene
i EU.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at
en merkeordning av katter og hunder skal utredes. I utredningsprosessen
bør man ta høyde for at problemet med løskatter ikke er like stort
over hele landet. Disse medlemmer mener
derfor at en løsning kan være at kommuner som er plaget av løskatter
og identitetsløse hunder, skal kunne få en hjemmel til å utarbeide en
kommunal forskrift som medfører at katte- og hundeeiere kan pålegges
merking av katter og hunder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er etablert
en frivillig ordning med merking av hunder og katter i Dyreidentitet AS
(DI). Disse medlemmer mener at dette
har vært en vellykket ordning, men at det er behov for at flere
hunde- og katteeiere registrerer dyrene sine i dette registeret.
Så langt er 240 000 hunder og 50 000 katter registrert i registeret.
Komiteen registrerer at
Regjeringen mener det er viktig med god kompetanse hos dyreeiere. Komiteen er enig i at det er viktig at
dyreeiere skaffer seg nødvendig kunnskap og kompetanse for hold
av de dyr de har.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler Regjeringens syn på at økt fokus på kompetanse vil gi et betydelig
løft for dyrevelferden. Flertallet mener derfor
at husdyrprodusenter i landbruket født etter 1980 skal ha dokumentert,
formell kompetanse om husdyrhold. Som et alternativ til yrkesutdanning
i videregående skole skal det kunne kreves mindre omfattende kurs
som oppfyller kravet til husdyrhold.
Flertallet vil understreke at bestått
agronomutdanning skal være tilstrekkelig for å oppfylle alle krav
om formell kompetanse til husdyrhold. Flertallet forutsetter
at forskriftene fastslår at den som har bestått relevant yrkesutdanning
i videregående skole, eller tilsvarende eldre yrkesutdanning, anses
å ha tilfredsstillende kompetanse, uten ytterligere kompetansetiltak.
Yrkesutdanning, i henhold til offentlig fastsatte læreplaner, må
tilfredsstille myndighetenes krav til yrkesutøvelsen.
Flertallet mener at aktuell kompetanseheving og
‑videreutvikling er viktig for å møte de endringer som vil berøre
husdyrholdet, og mener at oppdatert kompetanse er av stor verdi
hos den enkelte bonde, og for landbrukets legitimitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil presisere at dette
bør være et personlig ansvar hos den enkelte dyreeier og at det ikke
må komme krav som er byråkratiske og fordyrende for dyreeierne. Disse medlemmer vil peke på at mange
i det norske samfunnet har god kompetanse i hold av dyr. Disse medlemmer viser for øvrig til den
pågående debatten om hvorvidt godkjent agronomutdanning skal være
tilstrekkelig kompetanse for hold av dyr i landbruket. Disse medlemmer vil understreke at den
mener at slik utdanning skal være tilstrekkelig.
Disse medlemmer vil understreke at
det bør tas hensyn til realkompetanse når den nærmere utformingen
av kompetansekravene fastlegges.
Komiteen vil understreke
at miljøet skal tilpasses artens behov. For mange arter som holdes
av mennesker er artstypiske sosiale behov viktig for dyrets velferd.
Hensyn til dyrets sosiale adferd er derfor helt sentralt for god
dyrevelferd. Komiteen viser til at ulike
arter har ulike sosiale behov. For eksempel har hester behov for
å være sammen med artsfrender, men behovet kan også tilfredsstilles
ved samvær med mennesker eller dyr det er naturlig for hester å
omgås. Samvær med andres hunder eller mennesker kan også ivareta
hunders sosiale behov for å være i en flokk.
Komiteen registrerer at
Regjeringen i § 24 første ledd bokstav b fastslår at dyreholder
skal sikre at dyr beskyttes mot rovdyr og andre farer.
Komiteen registrerer at det har oppstått
usikkerhet om hvorvidt denne bestemmelsen pålegger dyreeieren et
større ansvar enn etter dagens lov, for å beskytte sine husdyr mot
rovdyr. Komiteen har oppfattet at Regjeringen
har lagt opp til å videreføre gjeldende rettstilstand.
For å klargjøre at dyreeiers ansvar ikke utvides, vil komiteen likevel ta ut ordet "rovdyr"
slik at § 24 første ledd bokstav b da skal lyde:
"dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre
farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives
om nødvendig."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fastslår
at selv om ordet "rovdyr" er utelatt, medfører ikke dette at dyreeier
fritas for sitt ansvar for sine dyr i forhold til rovdyr. Fare for
rovdyrangrep vil være omfattet av begrepet "andre farer". Rendalsdommen tydeliggjør
at det er ubestridt at akutt nedsanking i en akuttsituasjon ligger
innenfor dyreeiers plikter, og dommen påpeker også at tidsbegrensede
beitenekt ligger innenfor gjeldende dyrevernlov. Flertallet legger
derfor til grunn at gjeldende rettstilstand videreføres, slik den
er kommet til uttrykk i Høyesteretts avgjørelse.
Flertallet har merket seg at § 30
Tilsyn og vedtak gir Mattilsynet myndighet til å fatte vedtak om
beiterestriksjoner.
Flertallet påpeker at beiterestriksjoner
er et svært inngripende tiltak og at det bare må benyttes når andre
tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. For å oppnå den todelte
målsettingen i rovviltforliket, mener flertallet det
er avgjørende med god samhandling mellom dyrevelferds- og rovviltforvaltningen.
Tiltak for å redusere rovviltfaren må vurderes i saker der beitenekt
kan være aktuelt. Videre må oppbyggingstakten av rovviltbestandene
ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og
lokalsamfunnet generelt. Dette er nødvendig for å få forutsigbare
rammebetingelser for levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i
områder med rovvilt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at dyreeier etter § 31 gis rett til økonomisk kompensasjon ved
inngripende vedtak etter § 30, om beiterestriksjoner grunnet rovvilt. Dette flertallet forutsetter at det stilles
tilstrekkelige midler til rådighet for at ethvert inngripende vedtak
skal kompenseres, og at ikke forutsetningene for å utløse kompensasjon
blir endret etter bevilgningens størrelse.
Dette flertallet har merket seg at
Høyesterett i Rendalsdommen viste til at:
"Vår rovdyrpolitikk bygger på den oppfatning at den enkelte
borger ikke skal påføres omkostninger ved påført skade eller ved
tiltak for å forebygge skade."
Dette prinsippet må også være førende ved bevilgning til og ved
fastsettelse av satser i den nye kompensasjonsordningen, men likevel
ikke motvirke dyreeiers insentiver til selv å iverksette forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det ved inngripende
vedtak om beiterestriksjoner som nedsanking av dyr eller forbud mot
å sende dyr på beite, foreslås å gi dyreeier rett til kompensasjon. Disse medlemmer mener at dette er et
svært inngripende forslag som i praksis kan føre til at store deler
av landbruket i rovdyrutsatte områder vil bli nedlagt. Disse medlemmer viser til at Stortinget
har vedtatt at det skal være plass til både husdyr og rovdyr innenfor
de områder hvor det er vedtatt at Norge skal tillate rovdyr.
Disse medlemmer er sterkt uenige
i at dyreeiers rett til kompensasjon skal være bevilgningsstyrt.
Det kan innebære at det ikke gis full erstatning til de dyreeiere
som er rammet av pålegg om beitenekt. Disse
medlemmer mener dette er et uakseptabelt inngrep mot bondens
eiendomsrett. Disse medlemmer er også
sterkt bekymret for den effekt dette vil ha på norsk rovdyrpolitikk
fremover. Norsk naturvernpolitikk, og herunder rovdyrpolitikk, har vært
sterkt konfliktfokusert. Dette har i liten grad bidratt til løsninger,
og avgjørelser har trukket ut i tid. Dette har verken tjent interessene
til norske rovdyr eller de enkelte bønder og de enkelte samfunn
som har stått i sentrum for disse sakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende
betydning at rovdyrpolitikken blir mer løsningsorientert, og et
rettighetsbasert krav på full kompensasjon står i den sammenheng
sentralt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"§ 31 første punktum skal lyde:
Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter § 30,
har dyreeier rett til full økonomisk kompensasjon."
Disse medlemmer har merket seg at
Regjeringen vil gi tamme dyr et større vern mot lidelser ved rovdyrangrep
enn ville dyr som for eksempel elg og rådyr. Disse
medlemmer har også merket seg at erstatning på grunn av pålegg
om beitenekt etter lovutkastets forslag til § 30 skal være bevilgningsstyrt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at pålegg om beitenekt vil
skape store utfordringer for de bønder som skal drive med husdyrdrift, spesielt
sau, i disse områdene. Det er en utopi å tro at rovdyr og tusenvis
av sauer kan leve sammen uten at det blir store tap av sau og andre
husdyr. Disse medlemmer bemerker at
Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk skaper stor frustrasjon i mange
bygdesamfunn som er helt avhengige av landbruksdrift. Eiendommene
i disse områdene har tilgjengelig store utmarksområder som må benyttes
til sommerbeite fordi man er helt avhengig av å benytte innmark
til innsanking av vinterfôr. Dersom husdyr må beite på innmark på
grunn av rovdyr store deler av sommerhalvåret vil dette ikke være
bærekraftig for den enkelte bonde fordi gårdens ressursgrunnlag
ikke kan utnyttes. Disse medlemmer vil
også vise til at mange grunneiere i de rovdyrutsatte områdene satser på
utnyttelse av utmarksnæringer til turisme, jakt og fiske. Rovdyrpolitikken
bidrar til å redusere grunnlaget for å utnytte denne typen ressurser. Disse medlemmer er uenige i at rovdyr
skal gis en forrang foran husdyr og opparbeidede eiendomsrettigheter,
og mener at i de tilfeller hvor det er skadegjørende rovdyr, skal
disse rovdyrene tas ut og forvaltningen av rovdyrstammene i disse
områdene skal skje ved lokalforvaltning. Da kan skade avverges raskt,
og lokalbefolkningen vil få større forståelse for rovdyrpolitikken
når den vedtas og utøves lokalt.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
i sitt forslag til § 24 fastslår at dyreeier har en plikt til å
beskytte dyr mot rovdyr og andre farer. Det foreslås å tydeliggjøre
en hjemmel for Mattilsynet til å fatte vedtak om beiterestriksjoner
for å beskytte husdyr mot rovvilt.
Disse medlemmer mener derfor at Mattilsynet
ikke skal gis noen hjemmel til å gi beitenekt i rovdyrutsatte områder.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Innst. S. nr. 174 (2003–2004) der et bredt flertall på Stortinget
våren 2004 inngikk et forlik om rovviltpolitikken. Disse
medlemmer har lagt dette forliket til grunn for sin politikk,
men mener samtidig at på bakgrunn av de ulemper forliket har gitt
i forhold til lokalbefolkningen i noen av de mest rovdyrutsatte
områdene, er det på tide med en evaluering av rovviltforliket. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Dokument nr. 8:127 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker, Martin Engeset, Peter Gitmark,
Kari Lise Holmberg og Ivar Kristiansen om en evaluering av rovviltforliket
med fokus på å få bedre samsvar mellom storsamfunnets, lokalsamfunns
og enkeltindividers interesser.
Disse medlemmer peker på at rovviltforliket
har gitt mye verdifull innsikt. Hensikten med forliket var å ivareta
Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen om å ha
levedyktige bestander av de store rovdyrene, samtidig som hensynet
til menneskers levevilkår og mulighetene for fortsatt å ha aktive
utmarksnæringer ble bevart.
Disse medlemmer viser til at beiteinteresser og
tradisjonell bruk av utmark i forhold til å ha levedyktige rovviltbestander
er svært konfliktfylt i berørte områder. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 174 (2003–2004), der en
samlet energi- og miljøkomité uttaler følgende:
"Komiteen vil understreke at den todelte målsetning skal
opprettholdes og mener at det fortsatt skal være mulig med levedyktig
næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt."
Disse medlemmer viser til at bruk
av utmarksbeite har svært lange tradisjoner og er en naturlig og
viktig del av ressursgrunnlaget i store deler av Norge.
Disse medlemmer er enige i at "rovdyr" ikke
skal nevnes særskilt i lovens § 24. Bakgrunnen for dette er at lovens
ordlyd slik den er foreslått i Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) åpner
for at dyreeier skal ta byrden ved rene naturvernhensyn, noe som
strider mot rovviltforliket og norsk politikk på området. Disse medlemmer mener at så lenge dyreeier skal
beskytte sine dyr mot "andre farer", vil dette også omfatte rovdyr
og at en dyreeier vil ha plikt til å beskytte sine dyr mot rovdyr
der det er nødvendig av dyrevernhensyn. Imidlertid er det eksempler
på at plikten til å holde dyr fra utmarksbeite, eventuelt i kombinasjon
med pålagt beitenekt, har blitt vedvarende fordi fellingstillatelse
ikke gis av hensyn til oppbygging av rovdyrstammen. Da tar naturvernhensyn
over for dyrevernhensyn, og den byrden bør samfunnet ta.
Disse medlemmer er enige i at Mattilsynet skal
kunne fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, og har merket
seg at Mattilsynet i dag har adgang til å ilegge beitenekt i rovdyrutsatte
områder. Disse medlemmer mener imidlertid
at Mattilsynets hjemmel til å ilegge beitenekt i rovdyrutsatte områder
ikke skal gå lenger enn etter gjeldende rett. Dette korresponderer
med det syn disse medlemmer har på hvor
langt dyreeiers plikt til å holde sine dyr unna rovdyr, går.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at det er relativt store konflikter
knyttet til Mattilsynets vedtak om beitenekt. Disse
medlemmer mener at opprettelsen av et register vil kunne fremme
offentlighet i disse sakene, og være konfliktdempende.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes et sentralt
register over saker om beitenekt på grunn av rovdyr."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre står bak Rovdyrforliket fra 2004, og vi mener at Norge
skal ta ansvar for å sikre levedyktige bestander av de fem store
rovviltartene (jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn). For å redusere
konflikten mellom husdyr og rovvilt trengs en forutsigbar politikk
og en større lokal forankring.
Venstre mener at de som lever med rovdyr tett på kroppen, og
som opplever store dyretap, skal bli tatt på alvor og få en kompensasjon
for tapet. I den grad rovdyr og dyrehold (sau/rein) ikke lar seg
forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer
gå foran, kombinert med økonomisk kompensasjon til næringsdrivende
som får redusert sin mulighet til å drive med dyrehold på egne områder. Dette medlem er glad for at Regjeringen
i § 24 foreslår å tydeliggjøre en hjemmel for Mattilsynet til å
fatte vedtak om beiterestriksjoner for å beskytte husdyr mot rovvilt. Dette medlem viser til at Mattilsynet
i sommer stengte store områder for beite i Møre og Romsdal på grunn
av mye flått. Flåtten kan i store mengder være en like stor trussel
som rovdyr er for husdyr, derfor mener dette
medlem det er et fornuftig grep å utvide Mattilsynets myndighet
til innføre beiterestriksjoner for å skjerme husdyrene mot rovdyr.
Dette medlem mener at Mattilsynets
hjemmel til å fatte vedtak om beiterestriksjoner for å beskytte
husdyr mot rovvilt må brukes med skjønn, og særlig i forhold til
reindriftsnæringen. Det å samle sammen rein, og finne et egnet sted
for midlertidig beite, kan i mange tilfeller være problematisk.
Hovedutfordringen på dette området slik dette medlem ser
det, er å få fokus på det totale bildet av hva det er som dreper
norske husdyr, og viktigst; hvordan forhindre at sau, lam og rein
går tapt. I løpet av de siste 3 årene har mellom 130 000 og 140 000 sau
gått tapt hvert år i Norge. For beitesesongen 2007 ble det utbetalt
erstatning for ca. 40 000 sau og lam og for ca. 15 500 tamrein,
som ble tatt av fredet rovvilt. Norske bønder fikk full erstatning
for 14 800 sau tatt av jerv i 2007. 6 600 sau ble erstattet på grunn
av bjørn, mens 2 377 sau ble erstattet på grunn av ulv. Det giftige
ugresset rome antas å stå for 30 prosent av alle omkomne lam, i
tillegg dør sau, lam og tamrein på grunn av sykdom, påkjørsler og
andre ulykker. Dette medlem er redd
for at fokuset på rovdyr skal overskygge debatten og politikken
som føres for å hindre at sau, lam og tamrein går tapt. Et større
fokus på beiteområder, mer forskning på midler mot flått og andre
parasitter og hvordan forhindre påkjørsler burde være et vel så
viktig fokusområde for å sikre dyrenes velferd.
Komiteen har merket seg
at enkelte høringsinstanser frykter at Regjeringen vil innføre forbud
mot fang og slipp i fisket og da spesielt i laksefisket. Komiteen mener at fang og slipp er et
virkemiddel til å gjøre norske elver interessante for sportsfiskere
fra hele verden. Komiteen har merket
seg at loven ikke innfører noe forbud mot fang og slipp.
Komiteen har registrert
at enkelte høringsinstanser mener at Regjeringen har til hensikt
å innføre krav til kompetanse hos sportsfiskere. Komiteen har
sendt spørsmål til departementet om dette hvor det avkreftes at
det er planer om å innføre et slikt krav. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke med
hjemmel i denne lovens § 6 om kompetanse og ansvar skal kunne innføres
krav om kompetanse for sportsfiske. Disse
medlemmer viser til at Landbruks- og matdepartementet i brev
av 10. februar 2009 til næringskomiteen uttalte at:
"Regjeringen har ingen konkrete planer om å innføre et
krav om formell kompetanse for sportsfiskere tilsvarende jegerprøve
for jegere."
Disse medlemmer mener at innføring
av en slik hjemmel må skje etter behandling i Stortinget, og frykter
at dersom terskelen for å benytte seg av norsk natur blir for høy
vil dette på sikt kunne medføre at kommende generasjoner vil se
et mindre behov for å ta vare på både natur og dyr.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil beholde den foreslåtte sammensetningen av dyrevernnemndene basert på
lekmannskjønn. Flertallet mener at dyrevernnemndene
er viktige for å få med lekmannsskjønnet i det lokale dyrevelferdsarbeidet. Flertallet vil peke på at det viktigste
er å ha medlemmer i dyrevernnemndene som har godt praktisk skjønn
og interesse for dyr og dyrehold. På denne måten vil nemndene best
bidra til legitimitet for det lokale arbeidet med å fremme god dyrevelferd
og samtidig gi et verdifullt supplement til Mattilsynets fagkompetanse
i mange krevende dyrevernsaker.
Flertallet er opptatt av at Mattilsynet
må stille tilstrekkelige midler til rådighet for dyrevernnemndene,
slik at de blir i stand til å følge opp sine oppgaver på en tilfredsstillende
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er riktig
å lovfeste dyrevernnemndene som en del av Mattilsynet og at dette
gir et bedre og mer samlet kontrollapparat. Disse
medlemmer mener imidlertid at dyrevernnemndene må bestå av
både lekmanns- og veterinær kompetanse for å ivareta et helhetlig
tilsyn og sikre riktige avgjørelser. Dette er også avgjørende for å
sikre dyreeiere som blir ilagt pålegg eller forbud, en god rettssikkerhet
og trygghet for at alle hensyn er ivaretatt. Det vil heller ikke
være like enkelt for lekfolk alltid å kunne ta stilling til alle
problemstillinger som kan dukke opp under inspeksjoner dersom disse problemstillingene
er av veterinærfaglig karakter. Disse medlemmer mener
det er viktig at dyrevernnemndene ikke får et for lokalt preg og
at man ser nærmere på hvor mange dyrevernnemnder det er hensiktsmessig
å ha og hvor stort område disse skal dekke. Disse
medlemmer mener det må stilles romslige budsjettrammer til
disposisjon for dyrevernnemndene slik at en god hyppighet av inspeksjoner
kan gjennomføres.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 30 andre ledd første punktum skal lyde:
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønn
og veterinærkompetanse i dyrevelferdsarbeidet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at en samlet komité uttalte at
det fortsatt gjenstår utfordringer med å få et mer helhetlig tilsyn
i Mattilsynet. Komiteen mente også at klare sentrale retningslinjer
vil gi regionkontorene de føringene som skal til for å kunne utføre
et helhetlig tilsyn som sikrer trygg mat og ivaretakelse av dyrs
og menneskers velferd. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Dokument nr. 8:95 (2007–2008) om utarbeidelse
av en handlingsplan for å gjøre Mattilsynet til en serviceetat.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en helhetlig og enhetlig
praksis hos Mattilsynet."
Komiteen har, i samråd
med departementet, gjort en rettelse i lovutkastets § 39 som gjelder
§ 14 i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell,
der bokstavnummereringen er tatt bort.
Komiteen foreslår videre, i samråd
med departementet, at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.