Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Espen Torsteinsbø Hansen, Gorm Kjernli, Gerd Janne
Kristoffersen og Anna Ljunggren, fra Fremskrittspartiet, Anders
Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen
og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
fra Senterpartiet, Johannes Rindal, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til den politiske
avtalen mellom alle stortingspartier, datert 10. april 2008, om
det fremtidige forhold mellom staten og Den norske kirke. Avtalen
som tidligere er fulgt opp gjennom arbeidet med St.meld. nr. 17
(2007–2008), jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008), og gjennom grunnlovsforslag
Dokument nr. 12:10 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 34 (2008–2009) er,
sammen med St.prp. nr. 39 (2008–2009), en oppfølging av den delen
av avtalen som omhandler gjennomføringen av en demokratireform i
Den norske kirke.
Komiteen viser til at gjennomføringen
av en demokratireform er en viktig del av arbeidet for å sikre
kirkens organer en sterkere legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Komiteen vil understreke at Den norske
kirke er en demokratisk kirke som allerede før demokratireformen
har gjennomført valg og demokratiske prosesser. Målet med en demokratireform
er å styrke kirkens demokrati, i første rekke gjennom å bedre muligheten
for å fremstå med reelle valgalternativer og ved å gjøre det enklere
og mer tilgjengelig å avgi stemme ved de kirkelige valgene. Utgangspunktet
for dette demokratiseringsarbeidet er det arbeid kirken selv har
gjort og Bakkevig-utvalgets innstilling. Kirkemøtet har vedtatt
særskilte regler for gjennomføring av det kirkelige valget, og lovforslaget
er ment å gi rettslig grunnlag for utprøving av de modellene Kirkemøtet
har vedtatt.
Komiteen viser til at Bakkevig-utvalget
har lagt frem to ulike modeller for utprøving. Den ene modellen
innebærer direktevalg av alle leke medlemmer i bispedømmeråd og
Kirkemøtet, mens den andre modellen innebærer en kombinasjon av
direkte og indirekte valg. Komiteen er
fornøyd med at Kirkemøtet har vedtatt regler for utprøving av begge.
Komiteen viser til at det er nær
sammenheng mellom vedtaket i Kirkemøtet og forslaget til lovendring.
Bakkevig-utvalgets innstilling har vært sendt på høring, og et
klart flertall av de høringsinstanser som har svart, er positive
til lovendringen. Av de lokale høringsinstansene har 55 pst. støttet
eller i hovedsak støttet forslagene i innstillingen, mens bare 15
pst. har vært mot. Av de sentrale og regionale høringsinstansene
har 55 pst. støttet hovedforslagene, mens kun 7 pst. sier nei eller
er skeptiske.
Komiteen mener dette gir et godt
grunnlag og en god forankring av de forslagene som Bakkevig-utvalget
har lagt frem, og gir som konsekvens av dette støtte til den foreslåtte
lovendring.
Komiteen har registrert at det i
høringen er fremkommet enkelte prinsipielle betraktninger rundt at
staten setter rammer for demokratiutviklingen i et trossamfunn. Komiteen viser i den sammenheng til den
politiske avtalen om å løsne båndene mellom staten og kirken, som
inneholder betraktninger rundt dette. Komiteen viser
også til at kirken selv har arbeidet med slik demokratisering i
lang tid, og at det arbeidet som gjøres utføres i et samarbeid mellom staten
og kirken selv. Rammeverket for demokratiarbeidet er vedtatt av
Kirkemøtet, og dette lovforslaget er en oppfølging av den politiske
avtalen, men også en oppfølging av vedtaket i Kirkemøtet. Dersom
de endringer Kirkemøtet ønsker gjennomført skal bli en realitet,
er den foreslåtte lovendringen en forutsetning.
Kirkemøtet uttalte i sak 10/08 at utformingen av kirkens demokratiske
ordninger må være et ansvar for kirkelig valgte organer. Komiteen er enig i dette.
Kirkemøtet vedtok også særskilte regler for valget. Disse legger
opp til bl.a.:
etablering av reelle valgmuligheter
ved innføring av supplerende nominasjon ved valg av leke medlemmer,
prester og leke kirkelig tilsatte til bispedømmerådene og Kirkemøtet
økt bruk av direkte valg ved at det innføres helt eller
delvis direkte valg av de leke medlemmene til bispedømmerådene og
Kirkemøtet
kirkevalg samtidig med offentlige valg ved at menighetsrådsvalget
og direkte valg av leke medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet
legges til samme dag(er) som stortingsvalget i 2009 (13.–14. september)
gjennomføring av forsøk med to ulike ordninger ved valg
av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet
innføring av preferansevalg, som vil gi velgerne en større
innflytelse på resultatet, og som vil ivareta mindretall og de mindre
soknene på en bedre måte
bedret representativitet i bispedømmerådene og Kirkemøtet
ved at antall leke medlemmer økes
forbedrede nominasjonsordninger med tydeligere og mer åpne
prosedyrer i nominasjonsprosessen og ved at valglistene settes opp
alfabetisk, slik at det er velgerne, og ikke nominasjonskomiteen,
som rangerer kandidatene
bedre tilgjengelighet for velgerne ved at valget om mulig
legges til lokaler i umiddelbar nærhet av kommunens valglokaler
utvidet periode for forhåndsstemming
senket stemmerettsalder til 15 år, som er den religiøse
myndighetsalderen.
Komiteen mener Kirkemøtets opplegg
for kirkelige valg i 2009 på en god måte ivaretar forutsetningene
i den politiske avtalen og demokratiseringsarbeidet i kirken.
Komiteen legger til grunn at kommunene samarbeider
nært med Den norske kirke ved gjennomføringen av det kirkelige valget,
særlig gjennom en viss praktisk tilrettelegging for avholdelse av
valg. Komiteen legger til grunn at stortingsvalget
og kirkevalget gjennomføres i samme bygning der det er mulig, men
klart adskilt fra hverandre.
Komiteen deler departementets syn
på at de eksisterende forsøkshjemlene i kirkeloven ikke på en tilstrekkelig
måte dekker de av Kirkemøtet foreslåtte endringer i valgordningen. Komiteen er enig i at det er i tråd med
den eksisterende arbeidsordning mellom stat og kirke at det er Kirkemøtet
som i bestemmelsen skal kunne fravike bestemmelsene i kirkeloven
§§ 23 og 24.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er usikre på om det er behov for at departementet
godkjenner disse reglene. Det fremstår som en kontrast i forhold til
den rollefordelingen som tradisjonelt har vært mellom Kirkemøtet
og departementet. Departementet mener det er behov for å gi departementet
rett til godkjenning, av hensyn til eventuelle ressursmessige konsekvenser. Disse medlemmer mener dette argumentet
fremstår som svært svakt i forhold til realiteten. Det er uansett
ikke departementet som bevilger penger til kirken, men Stortinget. Disse medlemmer ville foretrukket en
lovbestemmelse hvor kirken selv stod fritt til å velge andre modeller
enn de som fremgår av bestemmelsene i kirkelovens §§ 23 og 24. Disse medlemmer mener videre at en slik
ordning er mer i tråd med den utvikling som ønskes for å sikre
kirken en mer selvstendig rolle.
Disse medlemmer merket seg under
høringen i komiteen at Kirkerådet ønsket å beholde ordningen med
departemental godkjenning, men la til grunn at departementet ikke
ville blande seg inn i enkelthetene i Kirkemøtets vedtak. Disse medlemmer vil peke på at en slik
hjemmel gir departementet ubetinget rett til å gå inn i detaljstyringen
av Kirkemøtets vedtak om valgordningen og finner det uheldig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke skal § 24 nytt
åttende ledd lyde:
Kirkemøtet kan gi regler om forsøk som innebærer at Kirkemøtet
og bispedømmerådene skal velges og sammensettes på en annen måte
enn det som følger av §§ 23 og 24."
Subsidiært vil disse medlemmer støtte
Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at
det ble avholdt åpen høring 19. februar 2009 om St.prp. nr. 39 (2008–2009) og
Ot.prp. nr. 34 (2008–2009). Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver-
og interesseorganisasjon (KA) var invitert til høringen. Begge instanser
var i hovedsak tilfreds med forslagene fra departementet, både hva gjelder
bevilgninger og hva gjelder lovendringsforslaget.