Et bærekraftig pensjonssystem innebærer at pensjonssystemet over
tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive,
og at det motiverer til arbeid. Utformingen av pensjonssystemet
påvirker både arbeidstilbudet i det enkelte år og hvor lenge den
enkelte velger å stå i arbeid.
Det redegjøres i proposisjonen for de beregninger som ble foretatt
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007).
Det er foretatt nye beregninger av utgiftene til alderspensjon.
Utgiftene til folketrygdens alderspensjon i 2050 ved videreføring
av dagens alderspensjon er nå anslått til 271 mrd. 2008-kroner.
Den sterke økningen sammenliknet med beregningene i St.meld. nr.
5 (2006–2007), skyldes i hovedsak at beregningene er foretatt i
2008-kroner, noe som bidrar til å øke utgiftsanslagene med 11,2
pst. I tillegg innebærer de nye befolkningsframskrivingene at både
arbeidsstyrken og antall alderspensjonister er anslått å øke mer
i de nye befolkningsfremskrivingene enn i fremskrivingene fra 2005,
blant annet som følge av økt innvandring.
Utgiftene til alderspensjon som følge av Stortingets vedtak 2007
og basert på de nye befolkningsfremskrivningene er nå anslått til
234 mrd. 2008-kroner. Etter Stortingets vedtak er det videre foreslått endringer
som har betydning for utgiftene. Regjeringens forslag om konkret
gjennomføring av levealdersjusteringen anslås nå å redusere utgiftene
med om lag 9 mrd. 2008-kroner i 2050.
I forbindelse med lønnsoppgjøret 2008 meddelte statsministeren
Riksmeklingsmannen at Regjeringen var innstilt på å foreslå for
Stortinget en gradvis innfasing av levealdersjusteringen for dem
som omfattes av dagens opptjeningsregler. Merutgiftene av forslaget,
som følges opp i denne proposisjonen, ble anslått til om lag 1 mrd.
2008-kroner i 2050.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
65 (2007–2008) Om trygdeoppgjeret 2008 å regulere folketrygdens
grunnbeløp med lønnsveksten i 2008. Etterslepet fra året før, som
de siste årene også har blitt tatt hensyn til ved reguleringen av
grunnbeløpet, ble i stedet benyttet til å heve den ordinære særtilleggssatsen
fra 79,33 til 94 pst. av G fra 1. mai 2008. Minstepensjonen for
enslige ble 1,94 G. Det ble videre enighet i trygdeoppgjøret om en
plan for å trappe opp minstepensjonen for enslige til 2 G frem mot
2010. Merutgiftene som følge av heving av minsteytelsen er anslått
til om lag 3 mrd. 2008-kroner i 2050.
Samlede utgifter til alderspensjon i 2050 med forslagene i denne
proposisjonen anslås nå å bli redusert fra 271 til 229 mrd. kroner.
Utgiftene i 2050 er nå anslått å være 5 mrd. lavere enn det som
følger av Stortingets vedtak våren 2007. Dette skyldes at utgiftsreduksjonene
som følge av konkretiseringen av levealdersjusteringen i 2050 er
anslått å være noe større enn den økningen av utgiftene som følger
av økt minstepensjon og gradvis innfasing av levealdersjusteringen.
Utfordringene knyttet til finansiering av folketrygden fremover
antas ikke å øke sammenliknet med tidligere beregninger, selv om
utgiftene til alderspensjon med de nye beregningene anslås å komme
opp på et høyere nivå. Årsaken er at arbeidsstyrken er anslått å
bli vesentlig større enn tidligere beregnet. I de nye beregningene
anslås denne såkalte bidragsraten i 2050 å bli litt lavere enn i
tilsvarende beregninger til St.meld. nr. 5 (2006–2007).
I St.meld. nr. 5 (2006–2007) ble utgiftene til folketrygdens
alderspensjon som andel av Fastlands-BNP med videreføring av dagens
alderspensjon anslått å øke fra dagens nivå på 6 pst. til 15 pst.
i 2050. Med forslagene til ny alderspensjon i St.meld. nr. 5 (2006–2007)
ble utgiftene anslått til om lag 12 pst. av Fastlands-BNP i 2050.
Med de nye befolkningsfremskrivingene kan andelen ved å videreføre
dagens alderspensjon anslås til om lag 14 pst. i 2050. Dette skyldes
at arbeidsstyrken øker relativt sett mer enn antall alderspensjonister,
blant annet som følge av forventet økt innvandring frem mot 2050.
Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringen og i
innvandreres yrkesaktivitet i tiden fremover. Virkningene av ny
alderspensjon på folketrygdens utgifter og på verdiskapingen gjennom
økt sysselsetting er anslått å være om lag den samme som i beregningene i
St.meld. nr. 5 (2006–2007). Det betyr at folketrygdens utgifter
til alderspensjon som andel av Fastlands-BNP anslås å bli redusert
med 3 prosentpoeng til om lag 11 pst. i 2050.
Fleksibiliteten i ny alderspensjon vil på lang sikt ikke påvirke
folketrygdens utgifter i særlig grad fordi pensjonen beregnes med
sikte på at den samlede pensjonsutbetalingen til den enkelte skal
være uavhengig av uttaksalder. Muligheten til å ta ut alderspensjon før
67 år fra 2011 kan imidlertid gi flere alderspensjonister i folketrygden
og økte utgifter de første årene, som følge av at pensjonsutbetalingene
skyves frem i tid. Dette vil imidlertid motsvares av lavere pensjonsutbetalinger
senere. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mange
mellom 62 og 66 år som kommer til å ta ut full eller delvis alderspensjon fra
folketrygden når fleksibel alderspensjon innføres. Reformen vil
også gjøre det gunstigere å stå i arbeid etter 67 år, og flere kan
dermed komme til å utsette pensjonsuttaket. Selv om valg av tidspunkt
for pensjonsuttak ikke har så stor betydning for folketrygdens utgifter
til alderspensjon over tid, vil høyere uttaksalder gi en større
arbeidsstyrke.
Pensjonsreformen innebærer betydelige administrative forberedelser
i Arbeids- og velferdsetaten. Det må blant annet etableres nye IKT-systemer
og nye rutiner for håndtering av pensjoner. I forbindelse med pensjonsreformen
legges det økt vekt på automatisering av saksbehandlingen og selvbetjeningsløsninger.
Den enkelte skal kunne få en oversikt over sine opparbeidede pensjonsrettigheter,
samt kunne beregne egen forventet pensjon basert på forutsetninger om
blant annet framtidig inntekt og tidspunkt for pensjonsuttak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at det i arbeidet med proposisjonen
er gjennomført nye beregninger av fremtidige utgifter til alderspensjon
i folketrygden, basert på Pensjonsforlik 2007. Flertallet har
ingen merknader til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstillingen, samt til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007).