Til Odelstinget
I proposisjonen legges det frem forslag til endringer i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Forslagene gjelder
nye regler om alderspensjon fra folketrygden. De viktigste forslagene er
nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra
62 år og nye regler for regulering av pensjon. Videre fremmes forslag
til nødvendige tilpasninger av reglene for dagens alderspensjon.
Pensjonssystemet vil bli stilt overfor store utfordringer i årene
fremover. Dette skyldes særlig at det forventes en markert aldring
av befolkningen. Arbeidet med å reformere pensjonssystemet har pågått
siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I satte ned Pensjonskommisjonen.
For nærmere redegjørelse av Pensjonskommisjonens arbeid vises det
til proposisjonens kapittel 1.3.2. Det etterfølgende arbeidet med pensjonsreformen
resulterte i to forlik i Stortinget: 26. mai 2005 og 23. april 2007.
Bakgrunnen for forliket 26. mai 2005 var behandlingen av St.meld.
nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene som
regjeringen Bondevik II la 10. desember 2004. Følgende vedtak ble
fattet (vedtak nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005):
"Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") og ber Regjeringen om
å iverksette det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte
avtale som går fram av det følgende:
Dagens pensjonssystem
står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst
i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser
og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem
for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet
ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon
og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det
er derfor behov for en pensjonsreform."
Når det gjelder forliket 23. april 2007, var det med bakgrunn
i behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak
av alderspensjon i folketrygden som ble lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II 20. oktober 2006. Meldingen var en oppfølging av
Stortingets vedtak av 26. mai 2005. Stortinget fattet 23. april
2007 følgende vedtak (vedtak nr. 406), jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007):
"Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til
grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av
alderspensjon i folketrygden:
Det gis pensjonsopptjening
for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr.
barn.
Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
Det
gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste
på minst seks måneder.
Rammen som følger av endringene
de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for
ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
Regjeringen
vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening
tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene
i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006–2007).
Dagens
ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede
videreføres i den nye folketrygden.
Regjeringspartiene
vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing
med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp
inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre
ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å
foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av
ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel
fra disse partier.
Ut over det som framgår av de sju
ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet
i St.meld. nr. 5 (2006–2007)."
Forlikene innebærer at det er et bredt flertall på Stortinget
for et fortsatt allment offentlig pensjonssystem som basis for det
samlede pensjonssystemet. Den enkelte skal også i fremtiden sikres
rett til en årlig pensjonsytelse som blant annet er uavhengig av utviklingen
i finansmarkedene. For nærmere redegjørelse av de to forlikene vises
det til proposisjonens kapittel 1.3.3 og 1.3.4.
Pensjonsreformen bidrar til å sikre fremtidens velferdsstat og
innebærer en avveining mellom å sikre rimelig gode pensjoner, statens
økonomi og samfunnsøkonomisk effektivitet.
En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store
utfordringer på flere områder. Det er viktig å stimulere til høy
yrkesdeltakelse ved å satse på arbeidslinjen i velferdspolitikken
og ved en aktiv arbeidslivspolitikk. Pensjonsreformen og arbeids-
og velferdsreformene er sentrale elementer i denne strategien. Arbeids-
og velferdsetaten skal bidra til at den enkelte får god informasjon
og veiledning om de mulighetene som foreligger i overgangen mellom
arbeid og pensjon.
Det er forventet en markert aldring av befolkningen i årene fremover,
noe som stiller pensjonssystemet overfor store utfordringer. Det
er i tillegg ønskelig å få rettet opp klare svakheter i dagens pensjonssystem.
Arbeidet med ny pensjonsreform har pågått siden Pensjonskommisjonen
ble nedsatt i 2001.
Da folketrygdens alderspensjon ble etablert i 1967, sto det nær
fire yrkesaktive bak hver pensjonist. Dette forholdstallet var i
2007 redusert til 2,6 og forventes med uendret politikk å reduseres
ytterligere til 1,8 i 2050. Andelen personer som er 67 år og over i
forhold til antall personer i alderen 20–66 år, vil kunne bli nesten
fordoblet frem mot 2050. Samtidig vil de gjennomsnittlige alderspensjonene
kunne øke med 17 pst. i forhold til lønnsnivået i samfunnet.
Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige
pensjoner vil føre til en kraftig økning i pensjonsutgiftene i folketrygden.
Utgiftene til alders- og uførepensjoner i folketrygden vil ved en videreføring
av dagens regler kunne dobles fra 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien
i dag til 18 pst. i 2050. Utgiftene til alderspensjoner alene anslås å
øke fra 6 pst. til om lag 14 pst. av verdiskapingen.
Offentlige utgifter vil også øke på andre områder, herunder utgiftene
til helse- og omsorgstjenester.
Når det gjelder andre mindre heldige sider ved dagens pensjonssystem,
er det liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkeskarrieren og
pensjon, og pensjonssystemet gir til dels tilfeldige pensjonsmessige
utslag. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen
i folketrygden på 67 år, er ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet
omfattes av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). Enkelte arbeidstakergrupper
har særaldersgrenser. Det er imidlertid også en stor gruppe som
ikke har noe reelt tilbud om tidligpensjon til tross for at de har betydelig
opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden.
Basert på stortingsvedtakene våren 2005 og våren 2007 ble det
i januar 2008 sendt på høring et forslag til nærmere utforming av
ny alderspensjon, herunder hvordan de nye reglene skal innfases
og konkretisering av levealdersjusteringen. Det ble også lagt frem
utkast til lovbestemmelser om ny alderspensjon i folketrygden og
nødvendige tilpasninger i lovbestemmelsene for dagens alderspensjon.
I brev av 2. april 2008 fra statsministeren til Riksmeklingsmannen
i forbindelse med lønnsoppgjøret 2008 fremkom det at Regjeringen
er innstilt på å foreslå for Stortinget en gradvis innfasing av
levealdersjusteringen som følger av forslaget i høringsnotatet.
I tillegg fremkom det at Regjeringen var innstilt på å foreslå for
Stortinget at den livsvarige delen av den nye AFP-påslaget legges
til grunn ved vurderingen av retten til å ta ut alderspensjon i
folketrygden før 67 år.
Forslaget i proposisjonen omfatter fem hovedelementer:
nye regler for opptjening av alderspensjon,
nye regler for uttak av alderspensjon,
regler for levealdersjustering,
nye regler for regulering av pensjoner,
nødvendige tilpasninger i reglene for dagens alderspensjon.
Nødvendige tilpasninger i folketrygdens øvrige regelverk vil
bli foreslått i egne lovproposisjoner.
Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet, og det er nødvendig
å gjøre en rekke tilpasninger i andre lover som følge av endringene
i folketrygdens alderspensjon.
I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008 i privat sektor ble det
avtalt en ny utforming av AFP-ordningen som et påslag til folketrygdens
alderspensjon. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg ledet av
arbeids- og inkluderingsministeren for å vurdere nødvendige tilpasninger
i de offentlige tjenestepensjonene, AFP-ordningen for offentlig
sektor og særaldersgrenser. Det vil bli foreslått tilpasninger i
de lovfestede tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere, samt
endringer i lovene for de private tjenestepensjonsordningene.
I St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden var det foreslått at nye regler skulle iverksettes
fra 2010. Dette innebar blant annet at fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 62 år, levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjoner
var foreslått gjennomført fra 2010. Det heter i St.meld. nr. 5 (2006–2007)
at Regjeringen kommer tilbake med forslag til innfasing av de nye
opptjeningsreglene.
Arbeidet med utforming av regelverket for ny alderspensjon og
relaterte ytelser er svært omfattende og tidkrevende. Det er viktig
at pensjonsleverandørene både i privat og offentlig sektor får tilstrekkelig
tid til administrative forberedelser fra endelige vedtak er fattet
til de nye reglene kan iverksettes. Flere høringsinstanser har påpekt
at det vil være vanskelig å gjennomføre fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 2010.
Departementet foreslår at fleksibelt uttak av alderspensjon fra
folketrygden iverksettes 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Tidspunkt for iverksettelsen av fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 1. januar 2011 får betydning for personer med opptjening av
alderspensjon etter dagens opptjeningsregler. Det vil først være
i 2016 (når 1954-kullet fyller 62 år) at uttak av alderspensjon
i noen grad vil være basert på de nye opptjeningsreglene. Det foreslås
samtidig at ny regulering av løpende pensjoner iverksettes fra 2011.
Videre foreslås det at de nye opptjeningsreglene får virkning fra
1. januar 2010.
Det vises til at iverksetting av fleksibel alderspensjon fra
2011 ikke berører levealdersjusteringen direkte. I tråd med Stortingets
vedtak i april 2007 er forholdstallet ved 67 år i 2010 normert til
1. Beregningen av delingstall og forholdstall for ulike årskull og
uttaksaldre vil dermed ikke bli påvirket, men de forholdstallene
som skulle ha vært benyttet ved fleksibelt uttak i 2010, kommer
ikke til anvendelse.
Et offentlig utvalg (Uførepensjonsutvalget) har gjennomgått dagens
uføreordning med sikte på tilpasning til en fleksibel alderspensjon
i folketrygden og til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden,
jf. NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget
har foreslått en ny beregningsmodell for uføreytelsen og en ny modell
for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uføreytelse.
Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon med forslag om ny uføreytelse
og ny alderspensjon til uføre i år.
Som følge av at det innføres fleksibelt uttak av alderspensjon
i folketrygden fra 2011, må det foretas visse tekniske tilpasninger
i folketrygdens øvrige stønadsregelverk fra samme tidspunkt. Det
må også tas stilling til hvordan dagens etterlattepensjon skal tilpasses
en fleksibel alderspensjon. Det tas sikte på å legge frem en lovproposisjon
med forslag til nødvendige tilpasninger i løpet av 2009.
Videre må det tas stilling til hvordan folketrygdens korttidsytelser
skal tilpasses de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 62 år.
Partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret
våren 2008 en avtale om en ny avtalefestet pensjon (AFP) som er
tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Ordningen får
på visse vilkår statstilskudd, jf. lov 23. desember 1988 nr. 110 om
statstilskott til ordninger med avtalefestet pensjon. AFP vil utformes
som et livsvarig påslag til folketrygden og opptjenes frem til 62
år og skal gis til alle som har avtale om AFP. Det vises til proposisjonens
kapittel 1.4.6 hvor ordningen er nærmere redegjort for.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2007 (St.meld. nr. 2 (2006–2007))
uttalte Finansdepartementet at det legges opp til å gi Banklovkommisjonen
i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon,
lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og
i lovgivningen om individuell pensjonsordning når alle lovendringer
i folketrygden (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon
og så videre) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser med
videre er på plass i de offentlige tjenestepensjonslovene. Det tas
nå sikte på å be Banklovkommisjonen å utrede tilpasninger i de skattebegunstigede
tjenestepensjonsordningene i privat sektor etter at denne proposisjonen
er lagt fram. Arbeidet vil legges opp med sikte på at lovendringene, herunder
overgangsregler, kan settes i kraft 1. januar 2011, det vil si samtidig
med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes.
I lønnsoppgjøret våren 2008 ble det avtalt viktige prinsipper
for en ny AFP-ordning i offentlig sektor, basert på løsningen i
privat sektor. Et partssammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren
skulle forberede behandlingen av offentlig tjenestepensjon og endelig
tilpasning av AFP i offentlig sektor.
Utvalget skal vurdere:
En tilpasset offentlig tjenestepensjonsordning.
En endelig tilpasning av den nye AFP-ordningen i offentlig
sektor.
Tilpasning av uføredekningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Særaldersgrensene i offentlig sektor, herunder hvordan alderspensjonen
skal beregnes for personer med særaldersgrenser.
Utvalget skal vurdere når nye regler skal tre i kraft, hvem de
skal omfatte og hva slags overgangsordninger en skal ha. Utvalget
skal vurdere de administrative mulighetene for å innføre nye ordninger
på en god måte innenfor de tidsfristene som foreslås.
Utvalget la frem sin rapport 11. mars 2009. Rapporten vil danne
grunnlag for forhandlingene om tilpasninger i offentlig tjenestepensjon
og endelig tilpasning av AFP i offentlig sektor, som etter planen skal
finne sted i lønnsoppgjøret i 2009.
Innføringen av fleksibel alderpensjon i folketrygden fra 1. januar
2011 nødvendiggjør tilpasninger i de lovfestede pensjonsordningene
for sjømenn og fiskere. Begge ordningene gir i dag pensjon fra fylte 60
år og er tilpasset folketrygdens alderspensjon fra fylte 67 år.
Tilpasningene i samråd med redernes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner
vil bli vurdert. Forslag til endringer i de aktuelle lovene vil
bli fremmet.
Dette reiser flere problemstillinger når det gjelder utformingen
av skattereglene for henholdsvis arbeids- og pensjonsinntekter.
Det gjelder i dag særskilte skatteregler for pensjonsinntekter.
Ved en omlegging i retning av et mer fleksibelt pensjonssystem vil
det være behov for å tilpasse skattesystemet.
Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere
vurdering av i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever
endringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen, særfradraget
for alder og minstefradraget. Skattereglene skal støtte opp under
hovedmålene med pensjonsreformen.
God informasjon og veiledning er en forutsetning for at den enkelte
kan forstå de pensjonsmessige konsekvensene av egne valg fordi fremtidens
alderspensjonssystem vil være mer fleksibelt og inneholde flere
valgmuligheter enn i dag.
En pensjonsportal er etabler og det arbeides med internettbaserte
selvbetjeningsløsninger. De internettbaserte selvbetjeningsløsningene
er godt egnet til å synliggjøre konsekvensene av ulike valg. Man
kan også henvende seg til arbeids- og velferdsetatens kontorer eller
kundesentre, og få den samme informasjon, samt veiledning om de
mulighetene som foreligger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Ot.prp. nr.
37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til vedtak i Stortinget av 26. mai 2005
(Pensjonsforlik 2005) og av 23. april 2007 (Pensjonsforlik 2007).
Ved begge disse forlikene var det et bredt flertall i Stortinget.
I 2005 besto flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre og i 2007 besto flertallet av Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre. Flertallet viser for øvrig til at Ot.prp.
nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
er basert på disse forlikene, etter omfattende høringsrunde gjennomført
i 2008.
Flertallet viser videre til at begrunnelsen for hvorfor
det er behov for endringer i pensjonssystemet er omfattende beskrevet
i grunnlagsmaterialet til de to pensjonsforlikene og i Ot.prp. nr.
37 (2008–2009), og vil ikke i denne innstillingen gå nærmere inn
på dette.
Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med
oppfølging av Uførepensjonsutvalgets vurderinger og forslag, og
at Stortinget kommer tilbake til dette når Regjeringen har fremmet
sitt forslag. Flertallet viser til at inngangsvilkårene
for uførestønad skal bygge på manglende arbeidsevne grunnet helsesvikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at folketrygden, som ble vedtatt i 1967, var en svært viktig
velferdspolitisk reform. Siden 1967 har det norske samfunn gjennomgått
demografiske endringer, endringer knyttet til yrkesdeltakelse for
kvinner, en kraftig økning i høyere utdannelse, og en glidende overgang
fra å være et industri- og jordbrukssamfunn til å bli mer og mer
et kunnskapssamfunn. I tillegg til dette kommer den eventyrlige
utviklingen knyttet til olje- og gassvirksomheten.
Disse medlemmer viser til at denne utviklingen
har skapt utfordringer og muligheter ingen tenkte på da folketrygden
ble innført i 1967.
Disse medlemmer viser til at det aldri har vært
vedtatt at olje- og gassinntektene først og fremst skal benyttes
til passive, finansielle investeringer for å sikre pensjonsforpliktelser.
Selvsagt skaper olje- og gassinntektene finansielle muligheter for
å sikre den generelle velferden og for å hjelpe til med å sikre
et bærekraftig pensjonssystem. Den fremste utfordringen knyttet
til å sikre finansieringen av pensjonssystemet i fremtiden hviler
imidlertid grunnleggende på samfunnets evne til å skape fortsatt
økonomisk vekst.
Disse medlemmer mener derfor at olje- og gassinntektene
ikke må sees på som en type særinntekter som utelukkende skal "saltes
ned" i passive plasseringer i utlandet. Nettopp olje- og gassinntektene
gir Norge økonomiske muligheter som i nødvendig utstrekning må benyttes
til å øke realinvesteringene i Norge.
Disse medlemmer har merket seg at en av hovedbegrunnelsene
for å endre pensjonssystemet og innføre ny alderspensjon har vært
å kutte de fremtidige utgifter til pensjoner.
Disse medlemmer har videre merket seg at blant
annet sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets har tatt til orde
for at det ikke er behov for å gjennomføre pensjonsreformen ut fra
den tankegang at det er nødvendig å kutte i pensjonsnivået for å
sikre et bærekraftig pensjonssystem, jf. Dagens Næringsliv 9. mai
2008.
Disse medlemmer har også merket seg hva pensjonsrådgiver
Harald Engelstad skriver i en kronikk i Dagbladet 30. januar 2007:
"Tross tusen sider utredninger er det ikke ført seriøst
belegg for at vi ikke vil greie våre fremtidige pensjonskostnader.
Det skremmes med store tall og antakelser om fremtiden, men som
vi ikke har sett spor av fram til i dag. Politikerne burde bli mer skremt
av at Ola og Kari på lengre sikt ikke kommer til å finne seg i at
Staten blir rikere og rikere, men tilbyr dårligere og dårligere
pensjoner."
Disse medlemmer deler disse synspunktene, og mener
at et "bærekraftig" pensjonssystem slett ikke utelukkende er et
spørsmål om pensjonssystemet i seg selv, men desto mer et spørsmål
om å enes om en politikk som tilrettelegger for høyere økonomisk
vekst.
Disse medlemmer slår fast at den modell som flertallet
nå går inn for, er begrunnet med behovet for å spare det offentlige
for pensjonsutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning
er det mange andre utfordringer for norsk økonomi i tiden fremover
enn pensjonsutbetalinger isolert sett, og viser i den forbindelse
til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 9 (2008–2009) Perspektivmeldingen 2009, jf. Innst. S. nr. 219 (2008–2009).
Disse medlemmer konstaterer at den inngåtte avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om fremtidens pensjonssystem lar flere
sentrale problemstillinger stå fortsatt uløste, i tillegg til at
omleggingen til nytt alderspensjonssystem i folketrygden vil innebære
et langt mer komplisert system enn i dagens allerede kompliserte
folketrygd. I forhold til de vedtak de nevnte partiene gikk inn
for i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007)
Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007), er det mange grupper som vil tape på omleggingen, og
det fremstår for disse medlemmer som uklart hvilke
konsekvenser pensjonsforliket får for disse gruppene.
Disse medlemmer vil også peke på at forslaget
til pensjonsreform, som er basert på enighet mellom alle de andre
partiene i Stortinget, kun dreier seg om alderspensjonen i folketrygden.
Ingen andre ytelser er satt i sammenheng med den foreslåtte endringen
i folketrygdens alderspensjon.
Disse medlemmer viser til at folketrygdens uførepensjon
beregnes i dag på samme måte som alderspensjonen. Når nivået på
alderspensjonen reduseres og pensjon kan tas ut fra 62 år, vil det
kunne lønne seg å ta ut uførepensjon tidligere. Når en uførepensjonist
i dagens system når pensjonsalderen, regnes uførepensjonen om til
alderspensjon. I de fleste tilfeller er alderspensjonen tilnærmet
lik uførepensjonen fordi den er beregnet på samme grunnlag. Det
er ikke sagt noe om hvilken alder som skal gjelde for omregning
av uførepensjon. Er pensjonsalderen fremdeles 67 år når det gjelder
omregning? Omregnet til ny alderspensjon vil pensjonisten måtte
gå ned i pensjon etter det nye systemet.
Disse medlemmer har også merket seg at forholdet
til de offentlige tjenestepensjonsordningene heller ikke er vurdert.
Utvalget som har arbeidet med dette spørsmålet, har avgitt innstilling,
og lønnsforhandlingene våren 2009 vil antagelig gi en del svar på
hva som vil skje. Foreløpig er det imidlertid slik at alle som har
offentlig tjenestepensjon, vil opprettholde retten til 66 pst. av
lønnen i pensjon uavhengig av hva folketrygden bidrar med. Det blir
stat og kommune som må betale de økte utgiftene for pensjonskassene
når de må dekke gapet mellom ny folketrygd og bruttogarantien på
66 pst. av lønn. Ifølge Aftenposten 17. mars 2009 dreier dette seg
om ca. 100 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener dette er viktige og store
spørsmål som burde vært vurdert og brakt i orden før man iverksatte
ny alderspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004–2005)
Pensjonsreform – trygghet for pensjonistene, jf. Innst. S. nr. 195
(2004–2005), avviste modernisert folketrygd som prinsipp, og fulgte
dette opp i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007),
jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).
Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiet
er det eneste partiet på Stortinget som vil opprettholde dagens
system, med enkelte justeringer.
Stortinget har fastlagt hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden
gjennom to vedtak; mai 2005 og april 2007. Vedtakene innebærer at
det skal være en bedre sammenheng mellom arbeid og pensjon enn i
dag. Alderspensjonen skal bygge på livsløpsopptjening og større
grad av proporsjonalitet mellom inntekt og pensjon. Alderspensjonen
skal fortsatt kompensere for tapt arbeidsinntekt for personer som
utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid.
Nivået på slik pensjonsopptjening vil være noe høyere enn nivået
i dagens regelverk. Det skal innføres fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 62 år som innebærer at pensjonen skal fordeles over forventet
antall gjenværende leveår. Det åpnes for at alderspensjonen kan
tas ut helt eller delvis, og pensjon kan kombineres med arbeid uten
at pensjonen avkortes.
Stortinget har vedtatt at det skal være levealdersjustering i
folketrygdens alderspensjon. Når pensjonen skal fordeles over forventet
antall gjenværende leveår, og levealderen i befolkningen ventes
å øke i tiårene fremover, må den enkelte arbeide noe lenger for
samme årlige pensjon. Pensjonsrettighetene under opptjening skal
reguleres i takt med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling
skal reguleres tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Levealdersjusteringen
og de nye prinsippene for regulering er de viktigste bidragene til
at folketrygden blir bærekraftig i årene som kommer.
Den beste garantien for fremtidens pensjoner er at det samlede
pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Arbeidskraften
er den viktigste ressursen for å sikre verdiskaping og et godt velferdssamfunn.
Det er derfor viktig at et nytt pensjonssystem stimulerer til arbeid.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 for nærmere redegjørelse
av målene for et nytt pensjonssystem.
Formålet med alderspensjonen skal fortsatt være å sikre inntekt
i alderdommen. Det legges til rette for en gradvis og fleksibel
overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen. Den nye alderspensjonen
skal bestå av en inntektspensjon som ytes til alle som tjener opp
pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning, mens grunnsikringen
ivaretas gjennom en garantipensjon som sikrer et akseptabelt inntektsnivå for
personer uten eller med lav tidligere inntekt. Det vises til kapittel
2.3 for nærmere redegjørelse av hovedtrekkene ved ny alderspensjon.
Det foreslås at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges
opp en pensjonsbeholdning gjennom arbeidsinntekt eller ved annen
pensjonsopptjening. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon ved
at den deles på et delingstall på pensjoneringstidspunktet. Delingstallene
reflekterer i hovedsak forventet antall leveår som pensjonist, men
det foreslås at også utvikling i dødelighet i yrkesaktiv alder reflekteres
i delingstallene.
Det redegjøres i proposisjonen for arbeidet med en internettbasert
pensjonsportal. God informasjon er en forutsetning for at den enkelte
kan forstå de pensjonsmessige konsekvensene av sine valg. Det er også
inngått avtale med utvikling av en portal for private pensjonsordninger.
Proposisjonen omtaler videre spørsmålet om en egen pensjonspremie
i skattesystemet. Det foreslås at det arbeides videre med dette
spørsmålet.
Forslaget innebærer at det bygges opp en pensjonsbeholdning som
yrkesaktiv, og at den årlige pensjonen fremkommer ved å dele beholdningen
på et delingstall som reflekterer forventet gjenstående levetid
fra uttakstidspunktet. Det er også foreslått en konsekvent levealdersjustering
som innebærer at det tas hensyn til utviklingen i dødelighet i yrkesaktiv
alder i tillegg til utviklingen i forventet gjenstående levetid.
Enkelte av høringsinstansene knytter synspunktene på forslaget
til utforming av ny alderspensjon til spørsmålet om å innføre arvegevinst
som en del av levealdersjusteringen. Det vises her til den alternative
utformingen av arvegevinsten som foreslås i kapittel 5.
Valg av utforming av ny alderspensjon må holdes atskilt fra spørsmålet
om hvilket pensjonsnivå ny alderspensjon skal sikre.
Departementet er enig med høringsinstansene i at den foreslåtte
utformingen av ny alderspensjon blir mer komplisert med en separat
arvegevinst. Det vises til kapittel 5 hvor det foreslås å ta arvegevinsten
inn i delingstallet fremfor å definere arvegevinsten som et årlig
tilskudd til pensjonsbeholdningen.
Selv om den årlige pensjonen vil bygges opp gjennom 1,35 pst.
av pensjonsgivende inntekt, vil den faktiske pensjonen avhenge både
av valg av uttakstidspunkt og av utviklingen i befolkningens levealder
i forhold til 2010. Det er uheldig at et så sentralt element i det
nye pensjonssystemet for alltid skal være knyttet opp til befolkningens
levealder i 2010.
Den enkeltes pensjon vil ikke påvirkes av valget mellom en utforming
av ny alderspensjon der den årlige pensjonen tjenes opp direkte
ved 1,35 pst. av pensjonsgivende inntekt eller der den årlige pensjonen
tjenes opp ved hjelp av en pensjonsbeholdning som bygges opp gjennom
18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt med videre.
Det foreslås at den enkelte hvert år bygger opp en pensjonsbeholdning
som yrkesaktiv, og at den årlige pensjonen fremkommer ved å dele
beholdningen på et delingstall som reflekterer forventet antall
gjenstående leveår.
Høringsinstansene er delt i synet på spørsmålet om egen pensjonspremie.
Det fremholdes blant annet at en egen pensjonspremie vil gi bedre
forståelse av sammenhengen mellom arbeid og pensjon. En slik premie
krever imidlertid en betydelig omlegging av skattesystemet.
En egen pensjonspremie kan bidra til å vise sammenhengen mellom
innbetalinger til pensjonssystemet som yrkesaktiv og de ytelsene
en vil få som pensjonist. Fordelene med en slik premie må imidlertid vurderes
i forhold til de omleggingene i skattesystemet dette ville innebære.
Det foreslås på denne bakgrunn at det arbeides videre med å se på
mulighetene for å innføre en egen pensjonsavgift i skattesystemet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
12 (2004–2005) Pensjonsreformen – Trygghet for pensjonistene og
St.meld. nr. 5 (2008–2009) Opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005) og Innst. S. nr.
168 (2006–2007), og til sine merknader i denne innstilling.
I Stortingets vedtak av 26. mai 2005 ble hovedprinsippene for
opptjening av ny alderspensjon i folketrygden fastlagt. Det ble
blant annet bestemt at alle år skal telle med i opptjening av inntektspensjon
og at den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal fjernes.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) vedtok Stortinget
23. april 2007 nærmere regler for opptjening av ny alderspensjon
i folketrygden:
Årlig inntekt mellom 0 og 7,1 G skal
være pensjonsgivende.
Årlige pensjonsrettigheter skal tilsvare 1,35 pst. av inntekten
for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010.
Det gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid for
barn tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G i inntil seks år pr.
barn. Dagens ordning for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke
og funksjonshemmede videreføres i ny alderspensjon, med pensjonsopptjening
tilsvarende en årlig inntekt på 4,5 G.
Regjeringen skal komme tilbake til en nærmere vurdering
av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir
omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden.
Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste
på minst seks måneder.
Pensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar dagpenger,
forbedres.
Det foreslås at gjeldende definisjon av pensjonsgivende inntekt
legges til grunn for opptjening av inntektspensjon i folketrygdens
nye alderspensjon. Med enkelte særskilte unntak er pensjonsgivende inntekt
det samme som personinntekt etter skatteloven. Som pensjonsgivende
inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid (lønn, honorar
mv.) og ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt (sykepenger mv.).
I tillegg regnes enkelte ytelser fra folketrygden (rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) som pensjonsgivende
inntekt.
Etter gjeldende regler fastsettes det pensjonsgivende inntekt
for hvert kalenderår fra og med det året man fyller 17 år til og
med det året man fyller 69 år. Fordi dagens regel om 40 års opptjening
erstattes av en regel der alle år teller med ved beregning av pensjon,
foreslås det at aldersgrensene for pensjonsopptjening utvides. Etter
arbeidsmiljøloven kan barn fra 13 år utføre lettere arbeid i begrenset
omfang. Det foreslås derfor at nedre aldersgrense for pensjonsopptjening
i ny alderspensjon settes til 13 år.
Et viktig hensyn bak utformingen av ny alderspensjon er at den
skal motivere til arbeid. Det foreslås at det skal kunne fastsettes
pensjonsgivende inntekt til og med det kalenderåret en fyller 75
år.
Det foreslås at ny alderspensjon utformes slik at det årlig bygges
opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning (teknisk
hjelpestørrelse) gjennom pensjonsgivende inntekt eller annen pensjonsopptjening.
For å tjene opp pensjonsrettigheter i ny alderspensjon må den
enkelte, som i dag, få fastsatt pensjonsgivende inntekt, eller være
i en situasjon som gir rett til å få godskrevet pensjonsopptjening
når vedkommende ikke har inntekt. I den nye opptjeningsmodellen
hvor alle år skal telle med, vil perioder utenfor arbeidslivet eller
perioder med lav inntekt påvirke pensjonsopptjeningen i større grad
enn i dag. Det bør gis bedre muligheter for godskriving av pensjonsrettigheter
for personer som av nærmere avgrensede årsaker står utenfor arbeidslivet
i perioder av yrkeskarrieren.
Det foreslås at alderspensjon i folketrygden utformes slik at
den enkelte opparbeider pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning
(teknisk størrelse) som danner grunnlaget for beregning av utbetalt
pensjon.
Pensjonsbeholdningen tilsvarer summen av årlig pensjonsopptjening
som bygges opp i løpet av livet på grunnlag av pensjonsgivende inntekt,
førstegangstjeneste, mottak av dagpenger og omsorgsarbeid.
Årlig pensjonsopptjening skal tilsvare 18,1 pst. av pensjonsgivende
inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. De ulike opptjeningsgrunnlagene
skal ikke betraktes isolert, men opptjeningsgrensen skal også gjelde
når pensjonsopptjeningen skjer på flere grunnlag.
Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid skal ikke legges sammen
med de øvrige opptjeningsgrunnlagene. Slik opptjening skal tilsvare
en pensjonsgivende inntekt på 4,5 G og vil være subsidiær i forhold
til annen opptjening.
Opplysninger om inntekt fastsettes ved skattelikningen hvert
år.
Opparbeidede pensjonsrettigheter reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Endret dødelighet i befolkningen vil ikke påvirke den enkeltes
pensjonsbeholdning.
Prinsippet om alleårsopptjening tilsier at det ikke skal være
aldersgrenser knyttet til pensjonsopptjening. I høringsnotatet ble
det imidlertid foreslått enkelte avgrensninger.
Dagens alderspensjon kan gi store forskjeller i pensjon for personer
med samme livsinntekt når de har fordelt inntekten ulikt gjennom
yrkeskarrieren, noe som først og fremst skyldes besteårsregelen.
Dette vil en unngå ved overgang til et system med alleårsopptjening.
Her vil lik samlet inntekt gjennom livet gi lik pensjon.
Kravet om minst tre års opptjening for rett til tilleggspensjon
foreslås ikke videreført.
Regelverket for pensjonsopptjening må ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens
regler om at barn fra 13 år kan utføre lettere arbeid. Dette faller sammen
med skattelovens bestemmelser om at personer som i likningsåret
er 13 år eller eldre, og har egen inntekt, liknes særskilt. Det
foreslås at nedre aldersgrense for pensjonsopptjening settes til
13 år.
I folketrygdens alderspensjon bør det være en øvre grense for
å forhindre svært høye pensjonsnivåer, og det foreslås at det fastsettes
pensjonsgivende inntekt til og med det året en fyller 75 år.
Opptjening fra første krone og en opptjeningsprosent på 18,1
gir høyere kompensasjon enn i dag for personer med lave inntekter
og få opptjeningsår, fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen
i tillegg til grunnsikringen.
Videre gir en pensjonsopptjening på 18,1 pst. av pensjonsgivende
inntekt en høyere marginal pensjonsopptjening sammenliknet med dagens
folketrygd. Selv om opptjeningstaket settes til 7,1 G, vil personer
med høyere inntekter likevel kunne komme bedre ut med det foreslåtte
pensjonssystemet enn de gjør i dag.
Det foreslås på denne bakgrunn at det gis pensjonsopptjening
på 18,1 pst. av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G.
Departementet uttaler at forslaget har en god fordelingsprofil
og innfrir Stortingets krav om at personer med jevn inntekt mellom
2 og 4 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn i dag. Personer
med jevn inntekt mellom 4 og 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal
ha lik eller høyere pensjon enn i dag. Hvis det på tidspunktet for
uttak av pensjon viser seg at pensjonsopptjeningen ikke har vært
stor nok, vil den opptjente pensjonen bli supplert med en garantipensjon.
Ved å stå lenger i arbeid vil imidlertid pensjonen for den enkelte
øke.
Ved overgang til et pensjonssystem der alle år i arbeid skal
telle ved beregning av pensjon, vil avtjent førstegangstjeneste
få betydning for nivået på årlig pensjon.
Pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G gir en rimelig
kompensasjon for manglende pensjonsopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt.
Det foreslås å innføre ordningen med pensjonsopptjening for avtjent
militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste
fra 2010, og at den gjøres gjeldende for nye vernepliktige.
Med bakgrunn i at førstegangstjenesten varierer i tid, vil pensjonsopptjening
skje på månedlig basis, det vil si med 1/12 av 2,5 G pr. måned (minimum seks
måneder).
Med alleårsopptjening i ny alderspensjon er det rimelig at personer
som mister arbeidet ikke taper pensjonsrettigheter, men likestilles
med de som er i arbeid. Det foreslås at beregningsgrunnlaget for
opptjening av pensjonsrettigheter i tiden som arbeidsledig settes
til tidligere inntekt opp til 7,1 G.
Det foreslås at personer som mottar dagpenger etter folketrygdloven
kapittel 4, får årlig pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 pst. av
tidligere inntekt opp til 7,1 G.
Utbetalte dagpenger er personinntekt etter skatteloven § 12-2,
og dermed pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15.
Dette innebærer blant annet at det gis rett til sykepenger og fødselspenger
på grunnlag av utbetalte dagpenger. Forslag innebærer ingen forskjell
i definisjonen av pensjonsgivende inntekt. For å unngå at det gis
pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av
tidligere inntekt, må det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger,
slik at det ikke gis "dobbel" pensjonsopptjening i perioder med
dagpenger.
Det vil være nødvendig å etablere rutiner for innhenting og registrering
av tidligere inntekt opp til 7,1 G for mottakere av dagpenger. Det
foreslås at dette fastsettes i forskrift.
Departementet vil i 2009 foreta en nærmere utredning og vurdering
av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende
som ikke mottar dagpenger.
Når man nå går over til et pensjonssystem der alle år i arbeid
teller ved utmåling av pensjon, er det viktig å legge til rette
for at perioder med liten eller begrenset yrkesaktivitet på grunn
av omsorgsoppgaver, gis en rimelig kompensasjon i pensjonssystemet.
Det er derfor forutsatt at den garanterte pensjonsopptjeningen øker
fra et nivå på 4 G i dag til 4,5 G.
Det legges til grunn at opptjeningsnivået på 4,5 G også skal
gjelde ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ble innført
med virkning fra 1992. Det foreslås at ordningen med omsorgsopptjening
for barn gis virkning også for år før 1992 for opptjening av pensjonsrettigheter
i ny alderspensjon.
Det foreslås at opptjeningsnivået på 4,5 G og en maksimal periode
for omsorgsopptjening på seks år pr. barn også skal gjelde for pensjonsopptjening
i dagens alderspensjon fra 1. januar 2010. Justeringen er tilpasset
skolestart fra seks år.
Det følger av ikrafttredelsesbestemmelsene i lovforslaget at
endringene trer i kraft 1. januar 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det i proposisjonen er foreslått
at det hvert år tjenes opp rettigheter til inntektspensjon i form
av en pensjonsbeholdning og at opptjeningen tilsvarer 18,1 pst.
av inntekten fra første krone opp til 7,1 G, i tråd med Pensjonsforlik
2007. Flertallet slutter seg til dette.
I Pensjonsforlik 2007 ble det også vedtatt at det skal gis pensjonsopptjening
ved ulønnet omsorgsarbeid for barn tilsvarende en årlig inntekt
på 4,5 G i inntil seks år pr. barn og at dagens ordning for omsorgsarbeid
ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede skal videreføres i
den nye alderspensjonen med pensjonsopptjening tilsvarende en årlig
inntekt på 4,5 G. Flertallet registrerer at dette
er fulgt opp i den foreslåtte opptjeningsmodellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at besteårsregelen vil bortfalle i forslaget til ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener dette vil medføre et pensjonstap
for mange, særlig deltidsarbeidende og personer som har jobbet sporadisk
gjennom mange år. Også personer med lang utdanning som begynner
i arbeid sent, vil komme dårligere ut i ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener videre at dagens besteårsregel
har en sterk sosial profil og er langt mer livsfasevennlig enn alleårsregelen.
Disse medlemmer viser til at man i dag har om
lag 640 000 mennesker som over kortere eller lengre tid arbeider
deltid, enten frivillig eller ufrivillig, og at besteårsregelen
tar hensyn til dette. I tillegg vil mange av disse tape store pensjonsutbetalinger
i det nye alderspensjonssystemet.
Disse medlemmer konstaterer at i de nye opptjeningsreglene
som flertallet går inn for, vil bare ett år på deltid gi varig redusert
pensjon.
Disse medlemmer konstaterer at en konsekvens av
forslaget til ny alderspensjon slik det fremkommer i lovforslaget
fra Regjeringen, er imidlertid at personer som ikke har en helsetilstand
som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil eller særlig langvarig, kommer
ut som tapere.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
ønsker å beholde dagens opptjeningsregler slik vi kjenner dem i
nåværende folketrygd, med enkelte justeringer.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
gikk inn for å utvide pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid,
både i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen og behandlingen
av ny alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 168 (2006–2008).
Disse medlemmer legger til grunn at "omsorgsarbeid"
kan defineres som omsorg for egne barn opptil skolepliktig alder,
samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor denne
"egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt rett
til offentlig finansiering.
Disse medlemmer legger til grunn gjeldende regler,
men vil foreslå å øke pensjonsopptjeningen fra 3,00 til 3,50 pensjonspoeng
for hvert år, til barnet fyller 7 år.
Disse medlemmer registrerer at avtjent verneplikt
i mer enn seks måneder skal gi pensjonsopptjening basert på en inntekt
på 2,5 G pr. år (175 640 kroner).
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag
om at pensjonsopptjening for verneplikt skal innføres fra 2010,
vil innebære at alle som har avtjent førstegangstjeneste i perioden
1982–2009 ikke vil få pensjonsopptjening, selv om de blir berørt av
alle de øvrige opptjeningsreglene i ny alderspensjon.
Disse medlemmer mener det ville vært naturlig
at pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste hadde omfattet
alle som omfattes av ny alderspensjon i folketrygden, og ikke begrenses
til førstegangstjeneste avtjent fra og med 2010.
Disse medlemmer viser til gjeldende regler for
gifte/samboende pensjonister. Når to som er gift med hverandre begge
mottar pensjon fra folketrygden, utgjør full grunnpensjon 85 pst.
av grunnbeløpet for hver. Begge vil få grunnpensjon beregnet etter egen
trygdetid. De samme reglene gjelder for partnere av samme kjønn,
samt samboere som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har
hatt felles barn. Også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18
månedene, får grunnpensjon etter ovennevnte regler.
Disse medlemmer går inn for å endre ovennevnte
regler ved å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister
slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
foreslår at garantipensjonen gis etter to satser. Høy sats vil ved
første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået for enslige
i dagens alderspensjon, mens ordinær sats vil tilsvare minstepensjonsnivået
til gifte minstepensjonister.
Disse medlemmer vil påpeke at ny alderspensjon
vil medføre at svært mange får opptjent sin pensjon basert på en
inntektspensjonsbeholdning kombinert med en garantipensjonsbeholdning.
Disse medlemmer konstaterer at dette vil medføre
at man også i fremtiden skal forskjellsbehandle pensjonister basert
på sivilstand, og at det er gifte/samboende pensjonister med lav
inntekt som vil bli de største taperne.
Disse medlemmer har videre merket seg at en annen
konsekvens av forslaget til ny alderspensjon er at personer som
ikke har en helsetilstand som gjør at yrkesdeltakelsen er stabil
eller særlig langvarig, kommer ut som tapere.
Disse medlemmer registrerer at også Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO) har påpekt den samme konsekvensen i sin
høringsuttalelse.
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007).
Alderspensjonen skal sikre en minsteinntekt i alderdommen for
alle i form av en garantipensjon. Den skal avløse dagens minstepensjon
som består av en grunnpensjon og et særtillegg.
Garantipensjonen skal:
være på samme nivå som dagens minstepensjon,
differensieres etter sivilstand som i dagens folketrygd,
avkortes med 80 pst. av opptjent inntektspensjon,
lønnsreguleres justert for utviklingen i levealder.
I dagens alderspensjon avkortes særtillegget krone for krone
mot opptjent tilleggspensjon, slik at personer med forholdsvis lav
tilleggspensjon ofte blir minstepensjonister. I ny alderspensjon
vil alle som har pensjonsopptjening, få noe igjen utover det garanterte
minstenivået. Personer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter,
vil utelukkende få garantipensjon. Disse kan få garantipensjonen
utbetalt fra 67 år.
Det foreslås at garantipensjon gis etter to satser. Høy sats
vil ved første gangs fastsettelse tilsvare minstepensjonsnivået
for enslige i dagens alderspensjon, mens ordinær sats vil tilsvare
minstepensjonsnivået til gifte minstepensjonister.
Det foreslås at det skal kreves minst tre års trygdetid for å
få garantipensjon, og at full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid
tilsvarende som for dagens minstepensjon. Trygdetiden foreslås medregnet fra
fylte 16 år til og med det 66. året.
Garantipensjonen foreslås redusert forholdsmessig ved redusert
trygdetid.
Garantipensjonen foreslås å kunne utbetales til personer bosatt
i utlandet dersom vedkommende har minst 20 års trygdetid tilsvarende
som for dagens minstepensjon.
Det foreslås at garantipensjon etter nærmere vilkår kan tas ut
fra fylte 62 år. Garantipensjonen utmåles nøytralt, slik at den
utgjør et høyere beløp jo senere den tas ut.
Det foreslås at garantipensjon skal utmåles ved å benytte delingstall,
samt at både inntektspensjon og garantipensjon utmåles ved å benytte
det samme delingstallet.
De særskilte reglene som gjelder for medregning av trygdetid
til flyktninger, ble foreslått videreført.
Det legges opp til at pensjonsnivået ved fylte 67 år minst må
tilsvare garantipensjonssatsen for at en skal kunne ta ut pensjon
før 67 år. Garantipensjonen er gjort fleksibel ved at en kan ta
den ut før fylte 67 år, men det er også mulig å vente med uttak
til etter 67 år. Garantipensjonen skal også være nøytral med hensyn
til uttakstidspunkt.
Det foreslås at Kongen i statsråd skal fastsette garantipensjonssatsene,
og at disse skal reguleres årlig i samsvar med lønnsutviklingen
justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer.
Reglene om garantipensjon trer i kraft 1. januar 2010, men gradvis
innføring av ny alderspensjon innebærer at de første som vil motta
garantipensjon, vil være personer født i 1954, se § 20-19.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til Pensjonsforlik 2005 og Pensjonsforlik
2007 der det fremkommer at alderspensjonen skal tjenes opp av den
enkelte gjennom hele ens yrkesaktive liv, og at alderspensjonen
samtidig skal sikre alle en minsteinntekt i form av en garantipensjon. Flertallet slutter
seg til den foreslåtte ordningen for garantipensjon og viser til
at garantipensjonen i den nye alderspensjonen som system avløser
minstepensjonen i dagens alderspensjon. Flertallet ser
det som viktig å videreføre folketrygdens viktigste omfordelende
element i form av en grunnsikring som gis til alle uavhengig av
tidligere inntekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår at garantipensjonen fortsatt skal differensieres
med bakgrunn i sivilstand. Dette gjøres ved at det foreslås at garantipensjonen
gis etter to satser. Høy sats vil ved første gangs fastsettelse
tilsvare minstepensjonsnivået for enslige i dagens alderspensjon,
mens ordinær sats (lav sats) vil tilsvare minstepensjonsnivået til
minstepensjonister som er gift med en tilleggspensjonist.
Disse medlemmer vil videre påpeke at Fremskrittspartiet
også tidligere har tatt til orde for at det som omtales som "minstepensjonsfella"
må fjernes, og mener det er rimelig at alle som har vært i arbeid
og hatt opptjening får noe mer pensjon enn de som ikke har rett
til mer enn garantipensjonen.
Disse medlemmer foreslår derfor at det gjøres
endringer i dagens opptjeningsregler slik at garantipensjonen avkortes
med 80 pst. av opptjent inntektspensjon.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
en rekke ganger har fremmet forslag som innebærer at garantipensjonen
økes til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget i dagens folketrygd
økes fra 74 pst. (lav sats gjelder pensjonister som er gift med pensjonist
med rett til tilleggspensjon) til 100 pst. av G, og fra 94 pst.
(høy sats gjelder enslige pensjonister) til 100 pst. av G.
Disse medlemmer vil vise til at en slik modell
vil sikre at fremtidens minstepensjonister vil kunne oppnå en verdig
livssituasjon ved at de ikke trenger å leve under fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007).
Ved behandling av St.meld. nr. 12 (2004–2005) vedtok Stortinget
å innføre en ordning med levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon.
Ved behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) sluttet Stortinget
seg til forslaget om å iverksette ordningen fra 2010 med virkning
for nye alderspensjonister.
Levealdersjustering er en mekanisme som knytter pensjonsalderen
eller pensjonsnivået til utviklingen i befolkningens levealder.
Når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for
å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter
da skal fordeles på lengre levetid.
Levealdersjusteringen henger nøye sammen med innføringen av fleksibilitet
i alderspensjonen. Stortinget vedtok i forbindelse med behandling
av St. meld. nr. 5 (2006–2007) fleksibelt uttak av pensjon fra 62
år fra 2010, basert på at årlig pensjon skal reflektere forventet
antall år som pensjonist. I St.prp. nr. 1 (2008–2009) varslet Regjeringen
forslag om å forskyve iverksettingen av fleksibelt uttak av alderspensjon
til 2011.
Levealdersjustering kombinert med fleksibelt uttak av alderspensjon
gir den enkelte valget mellom å utsette uttaket av pensjon noe,
kombinere hel eller delvis pensjon med fortsatt arbeid, eller å
ta ut en lavere årlig pensjon. Levealdersjusteringen sikrer at folketrygdens
utgifter til alderspensjon på lang sikt blir om lag upåvirket av
endringer i levealderen.
Det foreslås å konkretisere levealdersjusteringen for det enkelte
årskull ved delingstall som beregnes med utgangspunkt i forventet
gjenstående levetid fra tidspunktet for uttak av alderspensjon,
justert for dødelighet frem til uttakstidspunktet. Dette innebærer også
at forventet nåverdi av samlede pensjonsutbetalinger vil være uavhengig
av uttakstidspunkt.
Det foreslås at det fastsettes delingstall for hvert årskull
fra og med 62 år til og med 75 år. En øvre grense for pensjonsopptjening
og delingstall sikrer at forskjellene i kompensasjonsnivå mellom
de som tar ut pensjon tidlig og de som tar den ut sent, ikke blir urimelig
store. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn. Delingstallene
foreslås fastsatt endelig når årskullene er 61 år slik at delingstallene
for den enkelte vil være kjent før nedre uttaksalder. Delingstallene
foreslås fastsatt på grunnlag av observert dødelighet for eldre
årskull over en tiårsperiode forut for fastsettingstidspunktet.
Ved fastsettingen benyttes forventet lønnsvekst som diskonteringsrente,
og det tas hensyn til at pensjon under utbetaling skal reguleres
med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 pst.
Når det gjelder dagens alderspensjon tjenes det opp rettigheter
til en årlig ytelse og ikke til en pensjonsbeholdning. Det foreslås
derfor at det i tillegg til delingstallene utarbeides forholdstall
for pensjon opptjent etter dagens regler. Forholdstallene beregnes
med utgangspunkt i forventet gjenstående levetid fra tidspunkt for
uttak av pensjon, hensyntatt overlevelsessannsynligheten fra nedre
grense for uttak til uttakstidspunktet. Forholdstallene foreslås
fastsatt endelig når årskullene er 61 år, basert på observert dødelighet
for eldre årskull over en tiårsperiode forut for fastsettingstidspunktet.
På samme måte som delingstallene i ny alderspensjon, vil forholdstallene
ha en funksjon ved fleksibelt uttak av dagens alderspensjon. Det
utarbeides derfor forholdstall for årene fra 62 til 75 år på tilsvarende
måte som for delingstallene.
Delingstallene foreslås fastsatt med to desimaler, mens forholdstallene
foreslås fastsatt med tre desimaler. Dette gjør at delingstallene
og forholdstallene blir om lag like nøyaktige.
I forbindelse med lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008 ble det
inngått avtale mellom partene i arbeidslivet om ny AFP tilpasset
fleksibel alderspensjon i folketrygden. I brev av 2. april 2008
fra statsministeren til Riksmeklingsmannen heter det at Regjeringen er
innstilt på å foreslå for Stortinget en gradvis innfasing av levealdersjusteringen
som innebærer at de første årskullene som kan ta ut pensjon etter
at pensjonsreformen er trådt i kraft, i noen grad vil skjermes for
effekten av den sterke økningen i levealderen de siste årene.
Departementet sendte 8. mai 2008 på høring forslag som følger
opp brevet fra statsministeren. Levealdersjusteringen foreslås faset
gradvis inn for årskullene 1943–1949, slik at forholdstallet ved
67 år ikke øker mer enn 0,5 pst. fra et årskull til det neste. Dette
innebærer i praksis at observert dødelighet før 2010 ikke får betydning
for beregningen av disse årskullenes forholdstall ved 67 år. Det
foreslås at skjermingen får gradvis mindre effekt for årskullene
fra 1950 til og med 1958 ved at endringen i forholdstallene ved
67 år mellom disse årskullene beregnes som en veid sum av 0,5 pst.
og levealdersjusteringen slik denne er definert i høringsnotatet
av 28. januar 2008, dersom sistnevnte overstiger 0,5 pst.
Det foreslås at både delingstall og forholdstall fastsettes administrativt
basert på et entydig regelverk. Det foreslås at praktiseringen av
ordningen med levealdersjustering følges opp som en del av den fortløpende
evaluering av pensjonsreformen som vil foretas for å vurdere om
reformen virker etter hensikten. Det legges til grunn at evalueringsarbeidet
vil gjennomgås i et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd som er
opprettet i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.7 for nærmere presentasjon
av anslag på delingstall og forholdstall samt redegjørelse for effektene
av levealdersjusteringen for den enkelte.
Flere høringsinstanser har uttalt seg kritisk til innføring av
levealdersjustering i ny alderspensjon i folketrygden.
Delingstallene er det mest sentrale elementet i levealdersjusteringen.
Dette er fordi dødeligheten etter 62 år, som er nedre grense for
uttak av pensjon, har større potensial for å endre seg over tid
enn dødeligheten før 62 år, som allerede er lav. Innføring av delingstall
har dermed størst betydning for bærekraften i pensjonssystemet.
En konsekvent levealdersjustering tilsier at det tas hensyn til
endringer i dødelighet både før og etter 62 år. Det enkelte årskull
vil da bære risikoen for endringer i dødelighet både i yrkesaktiv alder
og som pensjonist. Når levealdersjusteringen på denne måten tar
hensyn til både hvor mange i det enkelte årskullet som når pensjonsalderen,
og hvor lenge årskullet i gjennomsnitt lever som pensjonist, blir alderspensjonssystemet
robust mot økninger i levealderen både i perioden pensjonsrettighetene
tjenes opp og i perioden de betales ut.
Det foreslås derfor at levealdersjusteringen skal ta hensyn til
dødelighet gjennom hele livet. Det kan virke kompliserende på pensjonssystemet
å beregne arvegevinst som et separat tillegg til opptjeningen. Flere
av høringsinstansene peker på at arvegevinsten virker kompliserende,
og i liten grad uttaler seg om prinsippet om å ta hensyn til dødelighet
gjennom hele livet i levealdersjusteringen. På denne bakgrunn foreslås
det en alternativ måte å ta hensyn til utviklingen i dødelighet
før uttak av alderspensjon i levealdersjusteringen.
Begrunnelsen for i noen grad å skjerme enkelte årskull fra effekten
av levealdersjusteringen, er at de første kullene av pensjonister
etter 2010 må arbeide lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen
enn de som får sin pensjon beregnet etter nye opptjeningsregler.
Videre er det kort tid til pensjonsreformen iverksettes, slik at
disse årskullene har mindre muligheter til å tilpasse seg.
Det vises til at Regjeringen, blant annet på bakgrunn av innspill
i høringen, har foreslått å forskyve iverksettingen av fleksibelt
uttak til 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Forskjøvet
iverksetting av fleksibiliteten berører ikke levealdersjusteringen direkte.
I tråd med Stortingets vedtak i april 2007 er forholdstallet ved
67 år i 2010 normert til 1. Forskyvningen vil dermed ikke påvirke
beregningen av delingstall og forholdstall for ulike årskull og
uttaksaldre, men de forholdstallene som skulle ha vært benyttet
ved fleksibelt uttak i 2010 kommer ikke til anvendelse.
Det foreslås at det skal fastsettes en øvre aldersgrense for
delingstall på 75 år. En øvre aldersgrense bidrar til at forskjellene
i pensjonsnivå ikke blir for store mellom de som tar ut pensjon
tidlig og de som tar den ut sent. Grensene for beregning av delingstall og
opptjening vil dermed være like, og dette bidrar til et enkelt og
konsistent system.
Delingstall for hvert årskull innebærer en gradvis justering
av delingstallene i takt med levealdersutviklingen. Dersom delingstallene
alternativt skulle gjelde for flere årskull, for eksempel for fem
årskull av gangen, ville en kunne få terskeleffekter fra et årskull
til det neste. Det foreslås at det fastsettes delingstall for hvert
årskull. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn.
Månedlige delingstall sikrer at den enkelte får pensjonsmessig
uttelling for å utsette uttaket også utover hele år. Det vises til
at månedlige delingstall også harmonerer med månedlig utbetaling
av pensjoner.
Fordi det ikke utarbeides offisiell levealdersstatistikk på månedsbasis,
foreslås det at månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering
mellom de to tilstøtende årlige delingstallene. Forslaget innebærer
at endringer i forventet gjenstående levetid forutsettes jevnt fordelt
mellom to tidspunkt for pensjonsuttak målt i hele år.
Delingstallene for et årskull fastsettes på bakgrunn av forventet
gjenstående levetid fra uttakstidspunktet og reflekterer hvor lenge
en person som tilhører årskullet, i gjennomsnitt vil leve fra ulike
uttakstidspunkt etter 62 år.
Delingstallene må baseres på et gjennomsnitt av observert dødelighet
over en periode for å unngå at det blir store tilfeldige variasjoner
i delingstallene mellom årskull. Endringene i delingstallene mellom årskullene
blir jevnere jo lenger observasjonsperiode en velger.
Det foreslås at delingstallene fastsettes med utgangspunkt i
forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet på bakgrunn av
observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene
forut for fastsettingsåret.
Enkelte høringsinstanser mener at det kan være sent å få fastsatt
delingstallene først ved 61 år.
Delingstallene bør fastsettes nært opp til uttakstidspunktet.
Det vises til at ved å fastsette delingstallene med endelig virkning
det året den enkelte fyller 61 år, vil informasjon om effekten av
å utsette uttak være tilgjengelig før ethvert mulig uttakstidspunkt.
Det foreslås at delingstallene skal fastsettes med endelig virkning
det året det enkelte årskull fyller 61 år.
Det foreslås at delingstallene skal fastsettes med to desimaler.
Med bakgrunn i at mange høringsinstanser har uttalt at utformingen
av arvegevinsten virker kompliserende, foreslås det at effekten
av endringer i dødelighet før 62 år inkluderes i delingstallene.
På denne måten tas det hensyn til utviklingen i dødelighet både før
og etter uttakstidspunktet i delingstallene.
Med den utformingen av arvegevinst før 62 år som nå foreslås,
vil arvegevinsten være uavhengig av opptjeningsprofil. Dette innebærer
at lik livsinntekt (under 7,1 G) gir samme pensjon for en gitt uttaksalder
for alle i samme årskull.
Ved fastsetting av delingstallene tas det også hensyn til at
pensjon under opptjening og pensjonsbeholdningen skal reguleres
med lønnsveksten, at pensjon under utbetaling skal reguleres med
lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst., og en diskonteringsrente
for å beregne nåverdien av utbetalingene.
Forslaget til hvordan delingstallene skal beregnes innebærer
at delingstallene på ethvert utgangstidspunkt beregnes etter samme
formel, hvor faktoren for regulering av pensjon under utbetaling
inngår. Stortingets vedtak om at pensjon under utbetaling, skal reguleres
med gjennomsnittet av prisveksten, og lønnsveksten er foreslått
implementert ved at pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten
og deretter fratrekkes 0,75 pst. Denne utformingen innebærer at
avviket fra lønnsveksten inngår multiplikativt i formelen for beregning
av delingstallet. Når diskonteringsrenten som korrigerer for ulike
uttakstidspunkt også er lønnsvekst, bidrar dette til at delingstallsberegningen
kan forenkles betydelig og gjøres uavhengig av forutsetninger om
framtidig pris- og lønnsvekst. Dette bidrar til et enkelt og konsistent system.
Det foreslås at alderspensjon skal levealdersjusteres og at alderspensjon
skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Levealdersjustering
og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall.
Det foreslås at det fastsettes delingstall for hvert årskull
fra og med 1954-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom
alder 62 og 75 år. Videre foreslås det at det fastsettes månedlige
delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år, og at det fastsettes
felles delingstall for kvinner og menn.
Det foreslås at delingstallene fastsettes endelig det året et
årskull fyller 61 år. Delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet
gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet
av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene
forut for fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen skal det tas
hensyn til dødelighet frem til uttakstidspunktet. Det foreslås at
lønnsveksten benyttes som diskonteringsrente ved fastsettingen av
delingstallene.
Videre foreslås det at månedlige delingstall fastsettes ved lineær
interpolering mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder
i hele år. Det foreslås at delingstallene skal fastsettes med to
desimaler.
Få høringsinstanser har kommentert forslagene om fastsetting
av forholdstall særskilt, men kommentarene til forslagene om fastsetting
av delingstall antas å gjelde også her.
Det foreslås å opprettholde betegnelsen forholdstall om de tallene
som skal benyttes i levealdersjusteringen av pensjon opptjent etter
dagens regler.
Forholdstallene beregnet på bakgrunn av observert dødelighet
vil ikke komme til anvendelse den første perioden etter 2010 ettersom
det foreslås at levealdersjusteringen skal fases gradvis inn. Prinsippene
for beregning av forholdstallene må likevel vedtas fordi de vil
ha betydning for beregning av forholdstallene og levealdersjusteringen
i den perioden skjermingen skal ha gradvis mindre effekt og etter
skjermingsperiodens utløp.
1943-kullet foreslås å bli det første kullet som får tildelt
forholdstall. Årskull helt tilbake til 1936-kullet kunne tenkes
å bli omfattet av fleksibiliteten og levealdersjusteringen fordi
årskullene fra 1936 til 1942 vil være innenfor den foreslåtte rammen
for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 til 75 år i 2011.
På samme måte som for delingstallene tas det også ved fastsetting
av forholdstallene hensyn til reguleringsfaktorer og diskonteringsrente
(lønnsvekst).
Det foreslås at alderspensjon skal levealdersjusteres og at alderspensjon
skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Levealdersjustering
og nøytralt uttak foreslås gjennomført ved hjelp av forholdstall.
Det foreslås at det fastsettes forholdstall for hvert årskull
fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet som gjelder for uttak
av alderspensjon mellom alder 62 og 75 år. Det foreslås videre at
det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre
mellom hele år, og at det fastsettes felles forholdstall for kvinner
og menn.
Forholdstallene foreslås fastsatt endelig det året et årskull
fyller 61 år.
Årskullene 1943–1949 vil ha fylt 61 år når fleksible uttaksregler
trer i kraft 1. januar 2011. Disse årskullene vil få fastsatt sine
forholdstall i 2010. Forholdstallene til disse årskullene vil bli
fastsatt i medhold av overgangsregler.
Det foreslås at forholdstallene fastsettes på bakgrunn av forventet
gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet
av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene
forut for fastsettingstidspunktet. Det foreslås at det ved fastsettingen
skal tas hensyn til dødelighet mellom 62 år og uttakstidspunktet.
Det foreslås videre at lønnsveksten benyttes som diskonteringsrente
ved fastsettingen av forholdstallene, og at forholdstallet normeres
til 1 for 1943-kullet ved 67 år.
Månedlige forholdstall foreslås fastsatt ved lineær interpolering
mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele
år. Det foreslås at forholdstallene fastsettes med tre desimaler.
Begrunnelsen for i noen grad å skjerme enkelte årskull fra effekten
av levealdersjusteringen er at de første kullene av pensjonister
etter 2010 må arbeide lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen
enn de som får sin pensjon beregnet etter nye opptjeningsregler,
samt at det er kort tid til pensjonsreformen iverksettes slik at
den enkelte har mindre muligheter til å tilpasse seg.
Det foreslås derfor en gradvis innfasing av levealdersjusteringen.
Endringen i forholdstallet ved 67 år fra et årskull til det neste
for årskullene fra 1943 til og med 1949 skal ikke settes høyere
enn 0,5 pst. Det foreslås videre at denne skjermingen skal ha gradvis mindre
effekt for årskullene fra 1950 til og med 1958 ved at endringen
i forholdstallene ved 67 år fra et årskull til det neste for disse
årskullene skal tilsvare en veid sum av 0,5 pst. og beregnet økning.
Det foreslås å presisere at for årskullene 1959–1962 skal endringen
i forholdstallet ved 67 år fra et årskull til det neste tilsvare
endringen som beregnes i henhold til reglene i § 19-7 annet ledd.
Det foreslås også å presisere at forholdstallene ved andre uttaksaldre
enn 67 år for alle årskullene 1944–1962 skal fastsettes med utgangspunkt
i forholdstallene ved 67, slik at alderspensjonen blir nøytral i
forhold til uttaksalder.
Levealdersjusteringen og nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon
i folketrygden er sentrale elementer i et økonomisk bærekraftig
pensjonssystem. Det er derfor vesentlig at prinsippene for fastsetting
av delingstall og forholdstall er entydige og utgjør en del av lovverket
for alderspensjon i folketrygden, slik at det ikke oppstår diskusjon
om grunnlaget for beregning av delingstall og forholdstall.
I henhold til høringsmerknader vedrørende renteforutsetningen
er det i lovforslaget presisert at diskonteringsrenten skal være
nominell lønnsvekst.
Det foreslås at praktiseringen av ordningen med levealdersjustering
følges opp som en del av den fortløpende evaluering av pensjonsreformen
som vil foretas for å vurdere om reformen virker etter hensikten.
Det vises til statsministerens uttalelse i brev av 2. april 2008
til Riksmeklingsmannen i forbindelse med lønnsoppgjøret i privat
sektor.
Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd ble opprettet 25. november
2008 i tråd med dette, og med utgangspunkt i Arbeidslivspolitisk
råd. Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd vil gjennomgå og vurdere
den løpende evalueringen av pensjonsreformen.
Det foreslås at departementet gir forskrifter om fastsetting
av delingstall og forholdstall. Det foreslås at delingstallene og
forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Det vises til lovforslaget § 19-7 åttende og niende ledd og til
§ 20-13 femte og sjette ledd.
Det foreslås at bestemmelsene i §§ 20-12 og 20-13 trer i kraft
1. januar 2010. Bestemmelsene kommer ikke til anvendelse før i 2015,
da delingstallene for det første årskullet som omfattes av nye opptjeningsregler,
1954-kullet, skal fastsettes.
Det foreslås at bestemmelsene i §§ 19-6 og 19-7 trer i kraft
1. januar 2011. For årskullene 1943–1949 bør det fastsettes forholdstall
i 2010, slik at disse er kjent før fleksible uttaksregler trer i
kraft 1. januar 2011. Det foreslås at forholdstall for disse årskullene fastsettes
i medhold av egne overgangsregler, se nærmere lovforslaget avsnitt
II.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at Stortinget allerede i Pensjonsforlik
2005 vedtok prinsippet om såkalt levealdersjustering i folketrygdens
alderspensjon. Med levealdersjustering knyttes pensjonsalderen eller
pensjonsnivået til utviklingen i befolkningens alder. Når levealderen
i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige
pensjon.
Flertallet viser videre til Pensjonsforlik 2007 der
det ble vedtatt å iverksette prinsippet om levealdersjustering fra
2010. I St.prp. nr. 1 (2008–2009) foreslo Regjeringen å forskyve
iverksettingen av fleksibelt uttak av alderspensjon til 2011, noe
Stortinget sluttet seg til. Flertallet viser til
at dette ikke berører innfasingen av levealdersjusteringen, siden
denne også uten denne forskyvningen først får effekt fra 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de konkrete delings/forholdstallene som skal benyttes i beregningen
av levealderjusteringen, først ble kjent gjennom den proposisjonen
vi nå behandler.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har avvist modernisert folketrygd ved to tidligere behandlinger
og ønsker å beholde dagens pensjonssystem. På denne bakgrunn går disse
medlemmer imot å innføre levealderjustering på dagens pensjonssystem.
Disse medlemmer har merket seg at flere tunge
aktører som SSB og Nordea Marketing ved Steinar Juul har påpekt
at det såkalte pensjonsgapet har blitt borte, og at det ikke lenger
er det samme behov for å foreta de innsparinger som flertallspartiene legger
opp til.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
som er gjengitt innledningsvis i denne innstillingen.
Det vises til Stortingets vedtak fra 2005 og 2007 som det er
redegjort for tidligere i innstillingen.
Formålet med å innføre fleksibel alderspensjon i folketrygden
er å gi økte valgmuligheter for den enkelte, både når det gjelder
uttaksalder og grad av pensjonsuttak. Det er et viktig mål å skape
et pensjonssystem som fører til at eldre arbeidstakere står lenger i
arbeid, slik at finansieringsbyrden på de yrkesaktive ikke blir
for stor.
Det foreslås at pensjonsrettigheter i ny alderspensjon tjenes
opp ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning. Årlig pensjon beregnes
ved å dividere pensjonsbeholdningen på et delingstall som i hovedsak reflekterer
forventet antall år som pensjonist. Stortingets vedtak innebærer
at personer uten eller med lave opptjente pensjonsrettigheter gis
en grunnsikring i form av garantipensjon som også skal kunne tas
ut fleksibelt.
Det foreslås at alderspensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60,
80 og 100 pst. Dette legger til rette for en gradvis overgang fra
arbeid til pensjon, og gir gode muligheter til å ta ut pensjon tilsvarende
en reduksjon i arbeidstid. Uttaksgrad foreslås å kunne endres én gang
pr. år, men pensjonsuttaket kan likevel alltid stanses eller økes
til 100 pst. Når uttaksgraden endres, må pensjonen omregnes. Eventuell
garantipensjon graderes likt med inntektspensjonen og omregnes tilsvarende.
Det foreslås at alle – som i dag – kan ta ut alderspensjon fra
67 år, men at det i tillegg åpnes for å ta ut alderspensjon fra
62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået
(minstepensjonsnivået). Partene i privat sektor ble i forbindelse
med lønnsoppgjøret våren 2008 enige om å tilpasse ordningen med
avtalefestet pensjon (AFP) til en fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås at den livsvarige delen av ny AFP regnes som del av
samlet pensjon ved vurdering av om vilkår for uttak før 67 år er
oppfylt. Tilpasninger av tjenestepensjonsordninger med videre til
fleksibel alderspensjon er ikke avklart, og eventuell medregning
av ytelser fra slike ordninger vurderes derfor senere.
Pensjonsuttak skal ikke være til hinder for videre opptjening
av pensjonsrettigheter. Det foreslås at nye rettigheter ved helt
uttak omregnes til økt pensjon under utbetaling. Ved delvis (gradert)
uttak legges ny opptjening til pensjonsbeholdningen for å kunne
tas ut senere. Eventuell garantipensjon avkortes i samsvar med hovedreglene.
Størrelsen på eventuell garantipensjon avhenger av trygdetid.
Pensjonsuttak skal ikke være til hinder for medregning av økt trygdetid.
Det foreslås at garantipensjonen omregnes ved økt trygdetid på tilsvarende
måte som inntektspensjonen ved økt opptjening. Videre utmåles garantipensjonen
med to satser – ordinær og høy sats – noe som i hovedsak innebærer
en differensiering ut fra sivilstand. Sivilstanden kan endres etter
uttaket av alderspensjonen. Dette fører til omregning av pensjonen.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.2 for nærmere redegjørelse
av fleksibelt uttak av alderspensjon.
Pensjonsforliket fra 2005 slår fast at det skal være en tidligpensjonsordning
for alle, også de med lav inntekt. Det vises i proposisjonen til
de forslag som ble fremmet i St.meld. nr. 5 (2007–2008) herunder
at en skulle kunne ta ut garantipensjon fleksibelt.
Alle som har tjent opp inntektspensjon, vil få en alderspensjon
ved uttak fra fylte 67 år som er høyere enn garantipensjonsnivået.
Dette bør tillate uttak av garantipensjon før fylte 67 år, så lenge
samlet pensjon ved fylte 67 år er høyere enn garantipensjonsnivået.
Fleksibelt uttak av garantipensjon før og etter 67 år er viktig
av hensyn til fordelingsprofilen i ny alderspensjon. Dette inkluderer
en bedre fordeling av mulighetene til å ta ut pensjon før 67 år,
til å øke sin årlige pensjon ved å fortsette i arbeid og til å kompensere
for levealdersjusteringen.
Regelverket for fleksibelt uttak av garantipensjon er komplekst,
slik det ble foreslått utformet i høringsnotatet. Det er ønskelig
å forenkle regelverket der dette er mulig uten å påvirke den enkeltes
rettigheter.
Inntektspensjon og garantipensjon skal justeres for uttakstidspunkt
etter mest mulig parallelle regelsett. For å oppnå dette foreslås
det at både inntektspensjon og garantipensjon utmåles ved å benytte
delingstall. Dette innebærer at garantipensjonen regnes om til en
beholdning. Beregning av garantipensjon ved hjelp av beholdning
og delingstall gir et enklere og mer enhetlig regelverk for ny alderspensjon.
På denne bakgrunn foreslås det at garantipensjonen skal kunne
tas ut fleksibelt både før og etter 67 år.
Den enkelte opparbeider årlig pensjonsrettigheter tilsvarende
18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Pensjonsrettigheter
tjenes også opp ved ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og
ved mottak av dagpenger. Rettighetene akkumuleres i en pensjonsbeholdning,
som til enhver tid reflekterer de samlede pensjonsrettighetene.
Pensjonsbeholdningen reguleres med den årlige lønnsveksten. Dette
sikrer at pensjonsrettigheter opptjent på ulike tidspunkt opprettholdes
i verdi i forhold til lønnsnivået, og at kompensasjonsnivået i pensjonssystemet
opprettholdes over tid for gitt levealder og uttakstidspunkt.
Den fleksible alderspensjonen utformes med sikte på at opptjente
pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon over
perioden som pensjonist uavhengig av når den enkelte velger å ta
ut pensjonen. Den enkeltes årlige pensjon framkommer ved å dele
pensjonsbeholdningen på et delingstall som i hovedsak reflekterer
forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Delingstallene
for det enkelte årskull ivaretar dermed nøytraliteten i den fleksible
alderspensjonen. Hensynet til endringer i befolkningens levealder
ivaretas ved at delingstallene endres mellom årskullene. Dermed
uttrykkes levealdersjusteringen gjennom endringene i delingstallene
mellom årskull ved en gitt uttaksalder.
Forslaget til regler for uttak av alderspensjon er utformet med
sikte på at et gitt nivå på de opptjente rettighetene skal gi samme
samlede forventede pensjonsutbetaling uavhengig av når pensjonen
tas ut. Med alleårsregel for opptjening av pensjonsrettigheter og
mulighet for pensjonsuttak fra 62 år der pensjonen utmåles etter
antall forventede år som pensjonist, vil utsettelse av pensjonsuttaket
ha følgende effekter:
Årlig pensjon øker fordi det blir
færre år å fordele opptjente rettigheter på.
Fortsatt arbeid bidrar til høyere årlig pensjon, slik at
pensjonsnivået øker ytterligere.
Ved utsatt uttak av alderspensjon vil en normalt tjene opp ytterligere
pensjonsrettigheter gjennom arbeid. Denne opptjeningseffekten kommer
da i tillegg til uttaksaldereffekten, og bidrar også til å øke årlig pensjon.
Pensjonsbeholdningen bygges opp ved opptjening basert på pensjonsgivende
inntekt over livsløpet og ved annen pensjonsopptjening.
Det foreslås at beregningen av ny alderspensjon baseres på ferdigliknet
inntekt. Dette innebærer at opptjening som ikke er ferdigliknet
på tidspunktet for pensjonsuttak, medregnes i pensjonsytelsen senere. Delingstallsmekanismen
innebærer at den enkelte ikke vil tape på at denne inntekten først
tas hensyn til når likningen foreligger.
Formålet med en gradering av alderspensjonen er å legge bedre
til rette for at den enkelte skal kunne kombinere arbeid og pensjon.
Det foreslås at alderspensjonen kan tas ut i andeler på 20, 40,
50, 60, 80 eller 100 pst. Dette vil samsvare med reduksjon i arbeidstid
tilsvarende hele dager og til halv stilling.
Videre foreslås det at uttaksgraden kan endres eller oppdateres
én gang pr. år. Ut over dette gis det likevel til enhver tid mulighet
til å ta ut full pensjon og for å stanse uttaket. Deler av beholdningene
som ikke tas ut, reguleres på samme måte som pensjonsbeholdningen
før uttak, det vil si i samsvar med lønnsveksten.
Fleksibelt uttak innebærer blant annet at pensjonen skal kunne
tas ut helt eller gradert, og at den enkelte skal kunne endre pensjonsgraden
underveis i tiden som pensjonist.
Dersom pensjonsgraden endres, skal inntektspensjonen gjøres om
til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet
på endringstidspunktet. Tilsvarende gjelder dersom en ønsker økt
utbetaling uten å endre pensjonsgrad (oppdatering av pensjonsgrad).
Ny pensjon beregnes deretter på vanlig måte etter reglene for uttak
av gradert pensjon i § 20-14. Ved stans i pensjon benyttes samme
framgangsmåte for beregning av ny pensjonsbeholdning.
Reglene for beregning og omregning av garantipensjon blir parallelle
med reglene for inntektspensjon. Dersom pensjonsgraden endres eller
oppdateres eller pensjonsutbetalingen stanses, skal garantipensjonen
gjøres om til beholdning ved å multiplisere den med delingstallet
på endringstidspunktet. Ved nytt uttak av pensjon eller ny gradering
av pensjonen, beregnes den på vanlig måte etter reglene for uttak
av gradert pensjon. Garantipensjonen graderes alltid med samme prosentsats
som inntektspensjonen.
Formålet med å knytte vilkår til pensjonsnivået ved uttak før
67 år er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.
Stortingets vedtak innebærer at alle – som i dag – kan ta ut
alderspensjon fra 67 år, men at det i tillegg åpnes for å ta ut
alderspensjon fra 62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år minst
tilsvarer garantipensjonsnivået (minstepensjonsnivået).
Det foreslås at aldersgrensen på 67 år skal ligge fast, selv
ved økende levealder i befolkningen. Dette må ses i sammenheng med
at levealdersjusteringen av minsteytelsen ivaretas gjennom reglene
for regulering av garantipensjonssatsene.
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år foreslås det at summen
av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år
minst må tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende
fyller 67 år. Samlet pensjon og garantipensjonsnivået fremskrives
fra uttakstidspunktet til 67 år.
Det foreslås at personer i årskullene 1954–1962 får en forholdsmessig
del av pensjonen beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 og 20.
Det foreslås at retten til uttak før 67 år for disse årskullene
skal vurderes ut fra samlet pensjon etter sammenvekting.
Ved gradert pensjon skal den delen av pensjonsbeholdningene som
ikke er tatt ut, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i samlet
pensjon ved 67 år ved vurderingen av om uttaksvilkåret er oppfylt.
Det foreslås at garantipensjonssatsen for enslige (høy sats)
benyttes for å beregne pensjon og garantipensjonsnivå ved 67 år
ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, uavhengig av faktisk
sivilstand.
Stortinget forutsatte i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 5 (2006–2007) at man skulle vurdere å ta pensjon fra supplerende
pensjonsordninger med i vurderingen av om vilkåret for tidliguttak
er oppfylt. Våren 2008 ble inngått avtale om ny AFP i privat sektor
tilpasset fleksibel alderspensjon i folketrygden. Det tas sikte
på å følge opp avtalen ved å legge frem forslag til lov om statstilskott
til AFP i løpet av 2009.
Enkelte høringsinstanser har synspunkter på medregning også av
andre supplerende pensjonsordninger enn AFP. Det er ikke tatt stilling
til hvordan slike pensjonsordninger skal tilpasses fleksibel alderspensjon
i folketrygden.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.5.3 for nærmere redegjørelse
av den nye AFP-ordningen som det ble inngått avtale om våren 2008.
Høringsinstansene er positive til å medregne AFP ved vurdering
av vilkår for uttak. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at
det vil komplisere regelverket om AFP inkluderes i vurderingen av
retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Kompleksiteten i regelverket
må imidlertid vurderes opp mot hensynet bak en slik regel, og hvordan
regelverket skal administreres.
Stortingsvedtaket fra 2005 uttaler at det skal være en tidligpensjonsordning
også for personer med lav inntekt. Dersom AFP inkluderes i vurderingen
av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år, vil flere få muligheten
til tidligpensjon enn om man bare tar hensyn til opptjening i folketrygden.
Det foreslås at AFP må tas ut samtidig med folketrygdens alderspensjon
i de tilfeller AFP bidrar til at vilkåret for rett til tidliguttak
oppfylles.
I forbindelse med avtalen om den nye AFP-ordningen varslet Regjeringen
at den ville foreslå å innføre et livsvarig kompensasjonstillegg
(ca. 10 000 kroner) til personer som får tilpasset AFP og som får beregnet
alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler.
Spørsmålet om kompensasjonstillegget i den nye AFP-ordningen
skal medregnes. Tillegget holdes nominelt konstant etter uttak.
Effekten av at kompensasjonstillegget ikke reguleres, ville dermed
reverseres gjennom folketrygden for denne gruppen.
Medregning av kompensasjonstillegget i ny AFP ved vurdering av
uttak av alderspensjon før 67 år vil føre til at flere kan ta ut
alderspensjon før 67 år. Spørsmålet om slik medregning bør ses i
sammenheng med eventuell medregning av andre supplerende pensjonsytelser.
Det legges derfor opp til at spørsmålet om medregning vurderes etter
at tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor er tilpasset
fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Det foreslås at det nå lovfestes at den delen av AFP som er livsvarig
og gjenstand for regulering, medregnes ved vurderingen av om vilkåret
for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt.
I henhold til Stortingets vedtak skal arbeid og pensjon kunne
kombineres fritt uten at pensjonen avkortes. Mange vil ha mulighet
for å opparbeide seg ytterligere pensjonsrettigheter samtidig som
de mottar alderspensjon.
Det foreslås at personer som har tatt ut hel alderspensjon, får
ny opptjening tillagt pensjonen. Dette vil skje på samme tidspunkt
som ny pensjonsopptjening legges til pensjonsbeholdningen, det vil
si ved utgangen av det året likningen for det angjeldende inntektsåret
er kjent.
Det foreslås at ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening
etter uttaket omregnes til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet
på virkningstidspunktet for omregningen og legges til inntektspensjon
under utbetaling. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 pst.
av økningen i inntektspensjonen. Ved gradert uttak foreslås det
at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og omregnes
til pensjon når uttaksgraden endres. Eventuell garantipensjonsbeholdning
avkortes med 80 pst. av økningen i pensjonsbeholdningen.
Omregning av pensjoner på grunnlag av ny pensjonsopptjening foretas
med virkning fra januar året etter at skattelikningen foreligger.
Det foreslås at en benytter delingstallet ved det tidspunktet den
nye opptjeningen får virkning for utbetalt pensjon. Det vil dermed
ikke være aktuelt med etterbetaling.
Det foreslås at det gis en hjemmel til å fastsette nærmere regler
i forskrift, herunder presisering av hvordan garantipensjon skal
avkortes mot ny opptjening ved gradert uttak dersom beholdningen
av garantipensjon avkortes til null og vedkommende har garantipensjon
under utbetaling. Det vil bli vurdert om det er behov for mindre
unntak fra regelen om fordeling av verdien av ny opptjening mellom
pensjon under utbetaling og garantipensjonsbeholdning ved gradert
uttak, for å sikre enklest mulig regelverk for omregning av garantipensjon
ved endring i sivilstand. Hjemmelen dekker også nærmere regler ved økt
trygdetid og endring i sivilstand.
Spørsmålet er fra hvilket tidspunkt og hvordan garantipensjonen
skal omregnes når trygdetiden øker etter pensjonsuttak. Ingen av
høringsinstansene har kommentert forslaget om at økt trygdetid behandles på
tilsvarende måte som ny pensjonsopptjening.
Det er tidligere i proposisjonen foreslått at nye pensjonsrettigheter
tilføres pensjonsbeholdningen ved gradert uttak og legges til pensjon
under utbetaling ved helt uttak. Tilsvarende behandling innebærer at
verdien av økt trygdetid tilføres garantipensjonsbeholdningen ved
gradert uttak og legges til garantipensjon under utbetaling ved
helt uttak.
Det foreslås at det gis en hjemmel til å fastsette nærmere regler
i forskrift. Det er særlig behov for å presisere hvordan det ved
økt trygdetid tas hensyn til pensjonsbeholdning som tidligere ikke
har ført til avkorting. Det vil også bli vurdert om det er behov
for mindre unntak fra regelen om fordeling av verdien av økt trygdetid
mellom pensjon under utbetaling og garantipensjonsbeholdning ved
gradert uttak, for å sikre enklest mulig regelverk for omregning
av garantipensjon ved endring i sivilstand. Hjemmelen dekker også
nærmere regler ved ny opptjening og endring i sivilstand.
Det er tidligere i proposisjonen foreslått at garantipensjonen
fastsettes med to satser, en ordinær og en høy sats, avhengig hovedsakelig
av sivilstand. Spørsmålet om hvordan garantipensjonen skal omregnes ved
endring av sivilstand ble ikke drøftet i departementets høringsnotat.
På grunn av reguleringen, mulighetene for gradert pensjon og
at pensjonene skal justeres for uttaksalder, må omregningen av
garantipensjonen foretas etter særskilte prinsipper. I proposisjonens
kapittel 6.7.2 er disse omregningen nærmere redegjort for.
Det påpekes at forslaget om at det utbetales et tillegg til pensjonen
når pensjonen faller under minsteytelsen, er en nødvendig forutsetning
for at det faste forholdet før avkorting opprettholdes og for dermed enkelt
å kunne omregne garantipensjonen.
Det foreslås at pensjon og eventuell restbeholdning omregnes
ved endring i sivilstand.
De konkrete reglene foreslås fastsatt i forskrift. Hjemmelen
dekker også nærmere regler ved ny opptjening og økt trygdetid.
Det foreslås at §§ 20-14 til 20-17 om fleksibelt uttak av ny
alderspensjon formelt gis virkning fra lovens ikrafttredelse 1. januar
2010. Det foreslås at ny alderspensjon fases gradvis inn fra 1954-kullet,
og at det første årskullet som fullt ut omfattes av ny alderspensjon,
blir 1963-kullet. Reglene om fleksibelt uttak av ny alderspensjon
vil derfor først komme til anvendelse fra 2016, når 1954-kullet
fyller 62 år.
Reglene om fleksibelt uttak av dagens alderspensjon foreslås
gitt virkning fra 1. januar 2011.
Det vises til lovforslaget II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til Pensjonsforlik 2007 der Stortinget
vedtok at det skal åpnes for fleksibelt uttak av alderspensjon i
folketrygden fra fylte 62 år, og at den fleksible alderspensjonen
skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall
år som pensjonist. Flertallet slutter seg til det foreslåtte
systemet for uttak av ny alderspensjon, og vil spesielt påpeke at
det i det nye systemet vil være mulig å gradere alderspensjonen
i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst.
Flertallet viser videre til at partene i privat sektor
i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008 ble enige om å tilpasse
ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) til den nye fleksible alderspensjonen
i folketrygden. Flertallet slutter seg til forslaget
om at den livsvarige delen av AFP skal regnes som en del av samlet
pensjon ved vurdering av om vilkår for uttak før 67 år er oppfylt. Flertallet vil
dessuten understreke viktigheten av at det i den nye alderspensjonen
vil være mulig å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Flertallet viser til at etterlattepensjon i folketrygden
vil være avhengig av om alderspensjonen i fremtiden vil bli samordnet
mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Flertallet støtter
at dette bør utredes videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet"
for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i
den alternative modellen: fritt fra 62 år uten øvre grense) prinsipielt
er positivt. Dette var også en holdning partiet uttrykte under behandlingen
av pensjonsreformen.
Disse medlemmer mener at ved tidlig uttak av pensjon
skal ytelsen tilpasses innbetalingen. Pensjonsopptjeningen er etter disse
medlemmers mening pensjonisten/arbeidstakerens eiendom som kan
tas ut når det passer den enkelte.
Disse medlemmer vil imidlertid understreke at
det er den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar for å få dette
til. Prisen for å gå av tidligere vil være at man får lavere årlig
pensjon.
Disse medlemmer vil også understreke at tilslutningen
til full fleksibilitet med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt
pensjonister har, ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Disse medlemmer peker på viktigheten av at man
har gode ordninger for privat pensjonssparing. Dette vil stimulere
til at folk i større grad sparer og tar ansvar for egen alderdom.
Disse medlemmer viser til behandlingen av Representantforslag
nr. 8:52 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson
og Ulf Leirstein om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing
med skattefradrag, samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til
livrente, jf. Innst. S. nr. 256 (2006–2007).
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og vil støtte at det innføres fleksibelt uttak
av alderspensjon fra 62 år, men at dette prinsippet bør innarbeides
i gjeldende pensjonssystem.
Disse medlemmer har merket seg at partene i arbeidslivet
i privat sektor i lønnsoppgjøret våren 2008 inngikk en avtale om
ny avtalefestet pensjon (AFP) som er tilpasset den nye alderspensjonen
i folketrygden.
Disse medlemmer vil påpeke at ny AFP er tenkt
utformet som et livsvarig påslag til folketrygden. AFP vil opptjenes
fram til 62 år. Ny AFP skal gis til alle som har avtale om AFP.
Pensjonen skal øke med senere uttak (fram til 70 år), gis livet
ut og kan fritt kombineres med arbeidsinntekt og pensjon fra folketrygden.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger
opp til at forslag til regler for ny AFP og for overgangen fra dagens
til ny ordning, blir presentert i en lovproposisjon i løpet av 2009.
Disse medlemmer vil minne om at da AFP- ordningen
ble etablert på slutten av 80-tallet, skulle det være en ordning
for slitne arbeidere som ikke orket å jobbe lenger, men ville unngå
uføretrygd. Ordningen skulle gi en mulighet for å gå ut av arbeidslivet
med verdighet, uten å tape økonomisk.
Disse medlemmer mener den nye fremforhandlede
AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjoner, og mener videre
at det er dypt urettferdig at nærmere en million arbeidstakere ikke
får nyte godt av ordningen.
Disse medlemmer konstaterer at ny AFP handler
ikke lenger om "sliteren". De som orker å stå i stillingen i mange
år, kommer betydelig bedre ut.
Disse medlemmer vil påpeke at dersom det skulle
være flertall for å gjennomføre ny AFP, mener disse medlemmer at
ordningen bør innrettes slik at det statlige bidraget utvides til
også å omhandle dem som ikke er bundet av en tariffavtale. At noen skal
honoreres, fra statens side, med en tilleggsopptjeningsprosent,
vil virke svært urettferdig.
Disse medlemmer viser til at man har fått utført
beregninger fra KLP basert på følgende forutsetninger: En person
som er 36 år i dag, og som startet å jobbe da han var 24 år, enslig,
gjennomsnittlig inntekt tilsvarende 5 G (351 280 kroner), og rett
til AFP, det forutsettes at vedkommende ikke klarer å stå lenger
i arbeidslivet enn til fylte 62 år. Vedkommende vil med ny AFP-ordning
få utbetalt 148 074 kroner i årlig pensjon. Hadde man bevart dagens
AFP og dagens folketrygdmodell, ville vedkommende ha fått utbetalt
208 686 kroner i årlig pensjon fra 62 til 67 år.
Disse medlemmer registrerer at dette eksemplet
illustrerer på en utmerket måte at det er fremtidens slitere som
ikke makter å stå lenge i arbeidslivet,som må betale regningen,
og som under gitte forutsetninger vil tape om lag 60 600 kroner
i årlig pensjon på uttak ved 62 år.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
landsmøtevedtak fra 2008 om AFP, og til sine merknader, jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007).
Disse medlemmer vil komme tilbake med konkrete
forslag i forbindelse med behandlingen av den varslede lovproposisjonen.
Stortinget har vedtatt at det skal være mulig å ta ut hel eller
delvis alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år, at fleksibel
alderspensjon skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet
antall år som pensjonist og at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekter
uten at pensjonen avkortes. Det er forutsatt at dette også skal
gjelde for personer som helt eller delvis omfattes av dagens opptjeningsregler.
Det foreslås at fleksibel alderspensjon iverksettes fra 1. januar
2011 for personer født fra og med 1943. Det er først i 2016 (når
1954-kullet fyller 62 år) at deler av alderspensjonen til nye pensjonister
vil være beregnet etter nye opptjeningsregler. For å innføre fleksibelt
uttak og levealdersjustering av alderspensjon fra 2011 må gjeldende
regler om alderspensjon endres på en rekke punkter.
Ordningen med foreløpig poengtall foreslås ikke videreført. Personer
som ikke omfattes av levealdersjustering og fleksibel pensjon, det
vil si personer født i årene til og med 1942, vil ha fått pensjonen
beregnet med foreløpig poengtall før 2010. Det foreslås at gjeldende
ordning fortsatt skal omfatte disse pensjonistene, det vil si at
pensjonen omregnes ved 70 år med faktisk poengtall for det 66. året
og eventuell videre opptjening. Som følge av at disse pensjonistene vil
omfattes av nye reguleringsprinsipper, vil det likevel måtte benyttes
liknende prinsipper for omregningen ved 70 år. Tilsvarende vil gjelde
ved endring i sivilstand.
Det foreslås at alle fortsatt skal ha rett til alderspensjon
ved fylte 67 år, men at den på visse vilkår kan tas ut fra 62 år.
Pensjonen skal beregnes som i dag, men justeres for endringer i
befolkningens levealder og etter uttakstidspunkt ved hjelp av forholdstall.
Summen av alderspensjon som den enkelte mottar i perioden som pensjonist,
skal bli den samme uavhengig av uttakstidspunkt. Jo senere pensjonen tas
ut, desto høyere blir den årlige pensjonen.
Ved uttak av alderspensjon før 67 år, må alderspensjonen ved
67 år minst tilsvare minstepensjonsnivået. Dette skal gjelde både
dagens og ny alderspensjon.
Pensjonen kan tas ut helt eller delvis og kombineres med inntektsgivende
arbeid uten avkorting. Uttaksgrad foreslås å kunne endres én gang
pr. år, men at pensjonsuttaket likevel alltid kan stanses eller
økes til 100 pst. Som for foreslått for ny alderspensjon legges
det til grunn at det kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
pst. også for dagens alderspensjon. Ved gradert uttak av alderspensjon
spares opptjeningen frem til neste gang det foretas en endring i
pensjonsgraden. Den andelen av pensjonen som ikke er tatt ut, utgjør
vedkommendes restpensjon.
Det foreslås at det fra 2010 kan opptjenes pensjonspoeng til
og med det kalenderåret vedkommende fyller 75 år. Endringen foreslås
å gjelde for dem som omfattes av fleksible uttaksregler, det vil
si personer født fra og med 1943. Videre foreslås det at år med
opptjening av pensjonspoeng til og med det 75. året skal regnes
som trygdetid.
Når det gjelder godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid,
foreslås det at pensjonspoengtallet heves fra 3 til 3,5 og at perioden
reduseres med ett år til 6 år. Det foreslås at endringene trer i
kraft 1. januar 2010. Endringene innebærer blant annet at godskrivingsperioden
reduseres med ett år for barn født fra og med 2004.
Det foreslås at minstenivået på alderspensjonen får en ny utforming.
Minstepensjonsnivået foreslås fastsatt med et kronebeløp, på samme
måte som garantipensjonen skal fastsettes i ny alderspensjon. Det foreslås
tre ulike nivåer; lav (1,59 G), ordinær (1,85 G) og høy sats (2 G).
Disse nivåene vil være en videreføring av gjeldende minstepensjonsnivåer,
og vil fra 1. mai 2011 reguleres i tråd med de vedtatte reglene
for regulering av minstepensjonssatsene. Minstepensjonsnivået som
den enkelte har rett til, avkortes mot summen av grunnpensjon og
opptjent tilleggspensjon. Eventuell differanse utbetales som et pensjonstillegg,
som vil erstatte dagens særtillegg. Dette er en teknisk tilpasning
til nye regler om fleksibilitet og regulering, og får ikke betydning
for nivået på den enkeltes pensjon.
Det nye begrepet basispensjon vil benevne summen av grunnpensjon
og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3. Dette
er kun gjort av tekniske årsaker for å forenkle begrepsbruken knyttet til
fleksibilitet og gradert uttak.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med
et forholdstall. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert
for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Basispensjonen
uttrykker opptjente rettigheter frem til første pensjonsuttak. Etter
første pensjonsuttak benyttes basispensjonen for å beregne ytterligere
opptjening av pensjonsrettigheter.
Når det gjelder trygdetid, foreslås det å videreføre gjeldende
regler om at trygdetiden må være minst tre år for å få rett til
et minstepensjonsnivå, og at nivået avkortes forholdsmessig dersom
trygdetiden er mellom tre og 40 år.
Gjeldende regler for flyktninger, som innebærer at en person
som er innvilget asyl får full minsteytelse uavhengig av trygdetid,
videreføres.
Det tas sikte på å videreføre gjeldende regler som sikrer pensjonistpar
det samme samlede pensjonsnivå som i dag.
Det foreslås at dersom vedkommende har rett til avtalefestet
pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand
for regulering, medregnes i beregningene av om vilkåret for uttak
av ny alderspensjon er oppfylt.
Når det gjelder spørsmålet om medregning av kompensasjonstillegget,
vil dette bli vurdert etter at tjenestepensjonsordningene i privat
og offentlig sektor er tilpasset ny alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås at ved uttak av hel pensjon skal ny opptjening tillegges
pensjon under utbetaling ved utgangen av det året inntekten lignes.
Ved uttak av gradert pensjon tilføres den nye opptjeningen restpensjonen
til den enkelte.
Det vises til proposisjonens kapittel 7 for nærmere redegjørelse
av gjeldende regler, justeringer i regelen for opptjening, beregning
av dagens alderspensjon, utforming av ny minstepensjon samt fleksibelt uttak
av dagens alderspensjon. Det er i proposisjonen også redegjort for
ulike beregninger på bakgrunn av fleksibilitet og uttaksmodeller.
Det foreslås at hevingen av øvre aldersgrense for fastsetting
av pensjonsgivende inntekt trer i kraft 1. januar 2010 og gis virkning
for personer som er omfattet av fleksibel alderspensjon (personer
født fra og med 1943). Det samme gjelder endringen som gjelder øvre
aldersgrense for medregning av trygdetid.
Endringene i ordningen med godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid
foreslås å tre i kraft 1. januar 2010.
De øvrige endringene som omtales i dette kapitlet, foreslås gitt
virkning fra 1. januar 2011.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til at fleksibel alderspensjon iverksettes
fra 1. januar 2011 for personer født fra og med 1943 og at gjeldende regler
videreføres for de som er født til og med 1942. Flertallet har
ingen øvrige merknader og slutter seg til de foreslåtte justeringene
i dagens alderspensjon fra folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader i denne innstilling, samt til sine
merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007).
Stortingets vedtak fra 2005 om å regulere pensjon under utbetaling
med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ved at pensjonen reguleres
med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst.,
foreslås gjennomført. Størrelsen på faktoren er fastsatt ut fra
at reguleringen over tid forventes å gi om lag samme resultat som
regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Denne løsningen
sikrer en stabil utvikling av pensjonene i forhold til de yrkesaktives
lønnsutvikling, sammenliknet med om pensjonene hvert år skulle vært
regulert med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. I tillegg
bidrar løsningen til et mer konsistent og bærekraftig pensjonssystem.
Til personer som ikke har opparbeidet pensjonsrettigheter gjennom
pensjonsgivende inntekt eller på annen måte, og som dermed ikke
har rett til inntektspensjon, gis det en garantipensjon. Personer
med lav opptjening vil også få noe garantipensjon. Garantipensjonsnivået
tar utgangspunkt i dagens minstepensjon og differensieres etter
sivilstand. Som i dag kreves det 40 års trygdetid for full garantipensjon.
Garantipensjonen avkortes med 80 pst. av opptjent inntektspensjon.
Det foreslås at vedtaket om regulering av garantipensjon følges
opp ved at satsene for garantipensjon reguleres med lønnsveksten
justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. I tillegg foreslås
det at satsene for garantipensjon aldri skal kunne reguleres svakere
enn det som følger av hovedregelen for regulering av pensjon.
De nye prinsippene for regulering av pensjoner foreslås gjort
gjeldende for alle alderspensjonister fra 2011. Også de som har
pensjonsopptjening etter dagens regler vil dermed få pensjoner under
utbetaling regulert med lønnsveksten, og deretter fratrukket en fast
faktor på 0,75 pst.
Minstepensjonssatsene i dagens folketrygd skal reguleres på samme
måte som satsene for garantipensjon i ny alderspensjon, det vil
si med lønnsveksten justert for endringer i forholdstallet for 67-åringer. Videre
vil det også gjelde for minstepensjonssatsene at de ikke skal reguleres
svakere enn hovedregelen. Som følge av forslaget om gradvis innfasing
av levealdersjusteringen vil reguleringen av satsene for minstepensjon
i de første årene fra 2011 om lag tilsvare lønnsveksten fratrukket
0,5 prosentpoeng.
Uansett hvilke opptjeningsregler den enkelte er omfattet av,
skal pensjonen imidlertid ikke falle under minstepensjonsnivået
som følge av ulik regulering.
Siden pensjoner under opptjening og pensjoner under utbetaling
reguleres ulikt, samtidig som pensjonssystemet skal være nøytralt,
er det behov for enkelte tekniske tilpasninger avhengig av når på
året en starter å ta ut pensjon og ved endringer i pensjonsgrad.
Videre foreslås det at reguleringen av pensjonsopptjening og
pensjoner under utbetaling fortsatt skal skje med virkning fra 1. mai,
samtidig med de sentrale lønns- og inntektsoppgjørene. Pensjonistene
får dermed regulert sine pensjoner fra samme tidspunkt som hovedtyngden
av de yrkesaktive.
Hovedprinsippene for regulering av alderspensjon under opptjening
og utbetaling foreslås lovfestet. De årlige vedtakene om regulering
foreslås fastsatt ved kongelig resolusjon, og ikke som i dag i form av
årlige stortingsvedtak. Ordning med drøftinger med pensjonistenes
organisasjoner foreslås videreført.
Reguleres pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten,
vil pensjonistene få en vekst i pensjonen som tilsvarer halve reallønnsveksten
til de yrkesaktive uavhengig av hva denne er. Hensynet til at pensjonistenes
inntektsutvikling skal stå i et forhold til lønnsutviklingen i samfunnet,
ivaretas best ved regulering basert på lønnsveksten fratrukket en fast
faktor.
Pensjonsutgiftene bør utgjøre en rimelig stabil andel av de samlede
lønnsinntektene og verdiskapingen i samfunnet, og dette ivaretas
best ved en regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor.
Med innføring av nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon
vil levealdersjusteringen og fastlegging av pensjonsnivået ved ulike
valg av uttakstidspunkt ivaretas av delingstallene.
Regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor sikrer
også at vilkåret for uttak før 67 år kan vurderes uten å måtte gjøre
forutsetninger om lønns- og prisveksten framover. Når pensjon under
utbetaling reguleres med lønnsveksten framover fratrukket en fast
faktor og garantipensjonsnivået reguleres med lønnsvekst justert
for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år, er den relative
forskjellen mellom reguleringene av pensjon og garantipensjonsnivået kjent
på uttakstidspunktet. Det er da ikke nødvendig å gjøre forutsetninger
om lønnsvekst for å vurdere uttaksvilkåret.
Ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor inngår verken
prisvekst eller lønnsvekst ved fastsetting av delingstallene. Man
sikrer dermed klare og objektive rammer for fastsetting av delingstallene,
og unngår eventuelle problemer som kunne oppstå dersom anslagene
skulle avvike fra faktisk utvikling.
Departementet mener det ikke er behov for, slik enkelte høringsinstanser
reiste spørsmål om, en garantibestemmelse som sikrer at årlig regulering
ikke blir lavere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
Det foreslås at pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar
med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst.
Garantipensjonen skal bidra til et rimelig inntektsnivå for dem
med lav eller ingen pensjonsopptjening. Dette tilsier at garantipensjonssatsene
isolert sett bør reguleres tett opp mot den ordinære lønnsutviklingen.
Dette er bakgrunnen for stortingsvedtaket om at garantipensjonen
skal reguleres med lønnsutviklingen justert for effekten av levealdersutviklingen.
Stortingets vedtak om regulering av garantipensjonen innebærer
at garantipensjonen vil reguleres bedre enn de øvrige pensjonene.
Stortingets vedtak om regulering av garantipensjonen innebærer i
realiteten lønnsregulering av de laveste pensjonene, men slik at
disse også skal omfattes av levealdersjusteringen.
Det er fordeler og ulemper ved alternative løsninger for regulering
av garantipensjonen, og ingen løsning framstår samlet sett som bedre
enn Stortingets vedtak. Forslaget om at garantipensjonssatsene skal reguleres
med lønnsveksten justert for endringer i levealderen, er et rimelig
kompromiss mellom ulike hensyn. Forslaget må ses i sammenheng med
at aldersgrensen for uttak av garantipensjon ligger fast selv om
levealderen i befolkningen øker.
Det foreslås på denne bakgrunn at satsene for garantipensjon
reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen
for 67-åringer i reguleringsåret.
Det foreslås at det etableres en garantibestemmelse som sikrer
at garantipensjonen aldri skal kunne reguleres svakere enn det som
følger av hovedregelen i § 20-18 andre ledd.
Det foreslås at regelen om at man ikke skal falle under minstenivået
som følge av reguleringen, teknisk gjennomføres ved at det utbetales
et tillegg til pensjonen.
Det foreslås at ytelser fra ordningen med avtalefestet pensjon
kan inngå i grunnlaget ved vurderingen av rett til å ta ut pensjon
før fylte 67 år. Det foreslås at disse ytelsene skal regnes med
ved vurderingen av om den samlede pensjonen er lavere enn garantipensjonsnivået.
Reguleringsmekanismene i ny alderspensjon er foreslått løsrevet
fra folketrygdens grunnbeløp. Prinsippene for regulering av pensjoner
under utbetaling skal imidlertid gjelde for all alderspensjon under
utbetaling fra 2011, også når pensjonen er opptjent etter dagens
regler. Det er derfor nødvendig å tilpasse reguleringsprinsippene
i dagens alderspensjon.
Pensjonsrettigheter under opptjening er vedtatt å følge lønnsutviklingen.
Etter dagens retningslinjer for regulering av folketrygdens grunnbeløp,
skal grunnbeløpet følge lønnsutviklingen for lønnstakere i alt.
Dette innebærer at det ikke blir realitetsendringer for regulering
av pensjonsrettigheter under opptjening. Siden pensjonsrettighetene
i dagens alderspensjon uttrykkes gjennom pensjonspoeng, som er en direkte
funksjon av pensjonsgivende inntekt og folketrygdens grunnbeløp,
vil grunnbeløpet fortsatt ha en funksjon i forhold til pensjonsrettigheter
opparbeidet etter dagens regler.
Pensjoner under utbetaling er vedtatt regulert noe lavere enn
den ordinære lønnsutviklingen. Reguleringen av pensjoner under utbetaling
må derfor løsrives fra grunnbeløpet og beregnes etter de samme prinsipper
og regler som skal gjelde for ny alderspensjon.
Det vises til proposisjonens kapittel 8.6 for nærmere redegjørelse
av:
Regulering av pensjonsrettigheter
under opptjening.
Regulering av pensjoner under utbetaling.
Regulering av satsene for minste pensjonsnivå.
Regulering av pensjon under utbetaling for årskull som omfattes
av overgangsreglene.
Det foreslås at både opparbeidede pensjonsrettigheter og pensjoner
under utbetaling reguleres 1. mai hvert år, men med ulik sats. Dette
gjelder både pensjon opptjent etter dagens regler og pensjon etter
ny alderspensjon i folketrygden.
Gunstigere regulering av pensjon under opptjening enn av pensjon
under utbetaling kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå,
avhengig av hvilken måned pensjonen tas ut. Pensjonsbeholdningen
oppreguleres med lønnsveksten 1. mai, mens pensjon under utbetaling
reguleres med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 pst.
Det foreslås derfor at disse effektene nøytraliseres ved å justere
første regulering etter uttak i forhold til uttaksmåned. Ved reguleringen
pr. 1. mai tas det hensyn til hvor mange måneder vedkommende har
hatt pensjon siste år. Tilsvarende foreslås ved justering av pensjonsgrad.
Når uttaksgrad pr. 1. mai avviker fra gjennomsnittlig uttaksgrad
de siste tolv måneder, skal reguleringen justeres. På bakgrunn av
dette foreslås det at det gjøres en korrigering av første regulering
etter uttak eller endring av uttaksgrad. Nærmere bestemmelser om
fremgangsmåten fastsettes i forskrift.
Det vil i mange år fremover bli utbetalt alderspensjon fra folketrygden
som er opptjent etter dagens opptjeningsregler. Stortingets vedtak
våren 2005 innebærer at reguleringen av pensjoner under utbetaling
ikke lenger skal knyttes til grunnbeløpet. Det er forutsatt at både
pensjoner opptjent etter dagens regler og nye opptjeningsregler
skal reguleres etter nye prinsipper fra 2011. Reglene om gjennomføring
av nye reguleringsprinsipper vil derfor være felles for all alderspensjon
fra folketrygden.
Stortinget har vedtatt prinsippene for ny regulering av opparbeidede
pensjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling. Det er lovfestet
at lønnsutviklingen skal være utgangspunkt for den årlige reguleringen.
Når det nå foreslås å lovfeste regler for regulering av opparbeidede
pensjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling, innebærer det
at ordningen med årlige stortingsvedtak om regulering ikke videreføres, og
det foreslås at den årlige reguleringen gjøres av Kongen i statsråd.
Kongen i statsråd skal gi forskrift om gjennomføringen av den
årlige reguleringen av opparbeidede pensjonsrettigheter og pensjoner
under utbetaling. Her vil det blant annet bli lagt til grunn at
drøftingsretten til pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner
videreføres.
Det tas sikte på å videreføre dagens lønnsbegrep som grunnlag
for ny regulering av pensjoner.
Etter Stortingets retningslinjer er siktemålet at pensjonistene
skal ha en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for
yrkesaktive, korrigert for særlige forhold.
Det foreslås å opprettholde at folketrygdens grunnbeløp reguleres
1. mai, noe som innebærer at reguleringen skjer samtidig med de
sentrale lønns- og inntektsoppgjørene.
For å unngå utilsiktede virkninger foreslås det at årlig regulering
av pensjonsbeholdningen også skjer 1. mai.
Det foreslås at endringene i kapittel 1 og kapittel 19 gis virkning
fra 1. januar 2011. De nye reguleringsbestemmelsene for dagens alderspensjon
vil første gang bli anvendt 1. mai 2011.
Nytt kapittel 20 foreslås å tre i kraft 1. januar 2010. Det første
året det vil bli foretatt utbetaling av alderspensjon med deler
fra ny opptjeningsregler, vil bli 2016. 1. mai 2016 vil derfor være
første reguleringstidspunkt for pensjoner under utbetaling fra nytt system.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til Pensjonsforlik 2005 der det blant
annet heter:
"Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft justeres løpende
pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten."
Flertallet viser videre til at det i proposisjonen
er foreslått at Stortingets vedtak om å regulere pensjon under utbetaling
med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, gjennomføres ved at
pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast
faktor på 0,75 pst, noe som det grundig er gjort rede for i proposisjonen. Flertallet slutter seg
til dette.
Flertallet vil imidlertid understreke at garantipensjonen
skal reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen,
i tråd med Pensjonsforlik 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg Regjeringens forslag om at Stortingets vedtak om å regulere
pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten,
gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter
fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst., og at dette iverksettes
fra 1. mai 2011.
Disse medlemmer konstaterer at dette betyr at
alle alderspensjonister vil få redusert sin kjøpekraft for hvert
år de er pensjonist i forhold til de yrkesaktive.
Disse medlemmer har merket seg at om lag 90 000
har skrevet under på Norsk Pensjonistforbunds opprop som krever
at pensjonene skal følge lønnsutviklingen og at forhandlingsretten
opprettholdes, jf. pressemelding fra Norsk Pensjonistforbund 27. februar
2008.
Disse medlemmer viser til beregninger KLP har
utført på vegne av Fremskrittspartiet, hvor det fremkommer at en
person, født i 1963, med opptjent årlig pensjon på om lag 162 400
kroner, vil tape om lag 147 300 kroner i utbetalingstiden på grunn
av de nye reguleringsprinsippene. Det forutsettes da at vedkommende
lever til han er 82 år, og at han tar ut pensjon fra 67 år. Skulle
vedkommende gå av ved fylte 62 år, vil de nye reguleringsprinsippene
gi ham et tap på om lag 207 300 kroner i utbetalingstiden.
Disse medlemmer viser til at en slik regulering
av pensjonsutbetalingene etablerer et veldig klart brudd på den
holdning disse medlemmer har til spørsmålet om regulering
av pensjonsutbetalinger.
Disse medlemmer fastholder at "pensjonistoppgjøret"
skal være et "lønnsoppgjør". Den mellomløsningen det nye alderspensjonssystemet
vil innebære, er en type indeksering som fratar pensjonistene deltakelse
i den alminnelige velstandsutviklingen.
Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om at innføringen
av fleksibel alderspensjon i folketrygden skal gjelde for alle nye
pensjonister, uavhengig av om man får pensjonen beregnet etter dagens opptjeningsregler
eller etter de nye opptjeningsreglene. Det fremgår av St.meld. nr.
5 (2006–2007) at Regjeringen skulle komme tilbake med et konkret
forslag til overgangsregler i lovforslaget om ny alderspensjon fra
folketrygden.
Det legges vekt på at den enkelte skal få rimelig tid til å tilpasse
seg nye regler, og at pensjonen skal være forutsigbar. Overgangsreglene
bør være enkle og ikke strekke seg altfor langt ut i tid. Overgangsordningene
må ta hensyn til at mange allerede har opptjent pensjonsrettigheter
etter dagens opptjeningsregler når pensjonsreformen trer i kraft.
Det foreslås at nye opptjeningsregler innføres gradvis for årskullene
1954–1962. 1953-kullet blir det siste som får hele sin alderspensjon
beregnet etter dagens opptjeningsregler, mens 1963-kullet blir det første
som fullt ut omfattes av nye opptjeningsregler.
Det foreslås at overgangsreglene suppleres med en garanti slik
at personer som tar ut pensjon ved 67 år, er sikret et pensjonsnivå
som minst tilsvarer opptjente rettigheter ved utgangen av 2009 etter
levealdersjustering. Garantiregelen foreslås å gjelde for alle som
berøres helt eller delvis av nye opptjeningsregler, det vil si for
årskullene fra og med 1954. Det foreslås at garantien utmåles som
et garantitillegg.
I dagens alderspensjon kan det godskrives pensjonspoeng ved omsorgsarbeid.
Ordningen ble innført med virkning fra 1992. I Stortingets pensjonsforlik
av 26. mai 2005 ble det vedtatt at alle som innfrir kravene til
omsorgsopptjening, skal få en minste pensjonsopptjening tilsvarende
en inntekt på 4,5, mot 4 G i dag. I dagens alderspensjon har godskriving
av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid ikke nødvendigvis betydning for
pensjonsutmålingen. I den nye opptjeningsmodellen hvor alle år teller
like mye, vil pensjonsrettigheter ved omsorgsarbeid alltid få betydning
for pensjonsutmålingen. Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007)
ble Regjeringen bedt om å vurdere om det skal gis omsorgsopptjening med
tilbakevirkende kraft for dem som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene
i folketrygden. Det foreslås at det skal gis opptjening av inntektspensjon for
år før 1992 ved omsorg for barn.
Departementet ser at det er gode grunner for at en ordning med
tilbakevirkende omsorgsopptjening i ny alderspensjon også skal omfatte
ulønnet omsorgsarbeid for eldre, syke og funksjonshemmede. Samtidig er
det krevende å utforme en slik ordning på en måte som i tilstrekkelig
grad ivaretar hensynet til likebehandling og rettssikkerhet. Departementet
vil komme tilbake med en nærmere vurdering av spørsmålet om eventuell
tilbakevirkende pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for eldre,
syke og funksjonshemmede.
Departementet vil i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet
vurdere om dagens regler om flytting av omsorgspoeng tilbake i tid
og mellom foreldre skal gjøres mer fleksible.
Det må vurderes i hvilken utstrekning omleggingen påvirker den
enkeltes opparbeidede pensjonsrettigheter. Økonomiske konsekvenser
for den enkelte og for folketrygden er viktige. Det legges dessuten vekt
på å unngå terskeleffekter og tilfeldige utslag.
De nye reglene for opptjening og beregning av alderspensjon skiller
seg vesentlig fra dagens regler. De nye opptjeningsreglene gir for
eksempel bedre uttelling for mange år i arbeid, mens dagens regler
kan gi høyere pensjon til personer som har hatt varierende inntekter
gjennom livet. Dette skyldes at dagens alderspensjon beregnes på
grunnlag av de 20 beste poengårene.
Det skal innføres en nettbasert pensjonsportal med selvbetjeningsløsning
med en pensjonskalkulator som blant annet gir den enkelte mulighet
til å simulere ulike pensjonsutfall ut fra ulike alternative pensjoneringstidspunkter.
Det foreslås at de nye reglene for opptjening og beregning av
alderspensjon fra folketrygden innfases gradvis for årskullene 1954–1962.
Dette innebærer at personer født i 1954 vil få 1/10 av sin pensjon
beregnet etter nye opptjeningsregler, og 9/10 beregnet etter gjeldende
regler. For personer født i 1955 vil andelene være henholdsvis 2/10
og 8/10, og for personer født i 1962 vil andelene fra nye og gjeldende
opptjeningsregler tilsvare henholdsvis 9/10 og 1/10. Innfasingsreglene
foreslås lovfestet i begge kapitlene om alderspensjon, jf. folketrygdlovens
kapitler 19 og 20.
Det foreslås at alle som omfattes helt eller delvis av nye opptjeningsregler,
skal gis en garanti for at pensjonen ikke skal være lavere enn rettigheter
opptjent etter dagens alderspensjon pr. 31. desember 2009. Opptjeningen
skal justeres for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.
Opptjente rettigheter vil være uttrykt i pensjonspoeng og følger
grunnbeløpsutviklingen fram til garantien skal beregnes. Det foreslås
at beregningen av garantien gjøres ved at opptjente rettigheter
ved utløpet av 2009 etter levealdersjustering sammenliknes med den
faktiske pensjonen som utmåles etter overgangsreglene. Levealdersjustering
av opptjente rettigheter for personer omfattet av dagens opptjeningsmodell
skjer ved å dividere opptjent pensjon med forholdstallet ved 67
år.
Personer født fra 1963 skal også være omfattet av garantien,
men vil ikke få fastsatt forholdstall. De vil få fastsatt delingstall
som gjelder for ny alderspensjon. Fremgangsmåten for levealdersjustering
av opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009 til personer født
etter 1962 foreslås fastsatt i forskrift.
Når det gjelder utbetalingen av garantien, foreslås det at eventuell
differanse mellom de to pensjonsnivåene utbetales som et eget garantitillegg
som kommer i tillegg til den faktiske pensjonen. Garantien utbetales
tidligst fra fylte 67 år.
Det foreslås at når den enkelte fyller 67 år, skal det foretas
en sammenlikning mellom opptjeningen pr. 31. desember 2009 (etter
levealdersjustering) og den pensjonen vedkommende ville fått dersom
han eller hun hadde ventet til 67 år med pensjonsuttak. En slik
fremgangsmåte gir sammenliknbare nivåer og forhindrer at garantiregelen
kompenserer for tidliguttak. Dersom opptjeningen pr. 31. desember
2009 er høyere enn beregnet pensjon ved 67 år, utløses garantitillegget.
Det vil også være tilfeller der vedkommende fyller 67 år uten
å ha startet pensjonsuttaket. Garantien foreslås ikke å komme til
utbetaling før vedkommende starter pensjonsuttaket. Det foreslås
at beregningen av garantitillegget skjer på samme måte som i de tilfeller
der vedkommende tar ut pensjon ved 67 år. Garantitillegget vil etter
dette utgjøre en separat pensjonskomponent som den enkelte har krav
på når pensjonsuttaket starter. I mellomtiden vil tillegget bli regulert
som andre pensjonsrettigheter under opptjening. Siden alle som omfattes
av garantireglene vil få fastsatt delingstall helt fram til 75 år,
foreslås det at et eventuelt garantitillegg til dem som ikke tar
ut pensjon ved 67 år multipliseres med delingstallet ved 67 år og
utgjør en separat pensjonsbeholdning. Ved uttak divideres det oppregulerte
beløpet med vedkommendes delingstall på uttakstidspunktet.
Ved delvis uttak av alderspensjon bør garantitillegget komme
til utbetaling i samme grad som pensjonen tas ut. Det er naturlig
at garantitillegg under utbetaling reguleres som annen pensjon under
utbetaling, dvs. i takt med lønnsveksten og deretter fratrukket
0,75 pst.
Det foreslås her at det gis forskrifter om gjennomføring.
Ettersom garantitillegg ikke vil komme til utbetaling før 1954-årskullet
fyller 67 år, vil garantireglene først gi merutgifter fra år 2021.
Forslaget er anslått til å gi samlede merutgifter i perioden 2021–2060
på om lag 50 mill. kroner. Det antas å være relativt få personer
som vil bli omfattet av garantien. På det meste rundt 600 personer
pr. år med gjennomsnittlig garantitillegg pr. person på rundt 4 000
kroner pr. år.
For å beregne en pensjon som skal bestå av forholdsmessige andeler
beregnet etter gjeldende og nye opptjeningsregler, er det en forutsetning
at det først beregnes en full pensjon både etter dagens og etter nye
opptjeningsregler. Beregningene må omfatte både inntektspensjon
og garantipensjon i nytt system, og grunnpensjon, tilleggspensjon
og pensjonstillegg i dagens system.
For å kunne beregne en full pensjon etter begge regelverk, må
det fortsatt beregnes pensjonspoeng etter dagens regler for alle
årskull til og med 1962-kullet. På tilsvarende måte blir det nødvendig
å omregne pensjonsgivende inntekt og omsorgsopptjening før 2010
til en pensjonsbeholdning beregnet etter reglene i kapittel 20 for
alle født fra og med 1954.
På grunn av at det tjenes opp rettigheter fra første krone i
den nye opptjeningsmodellen, vil også inntekter som har vært for
lave til å gi pensjonspoeng i gjeldende alderspensjon inngå i den
nye pensjonsbeholdningen. Dersom inntektene ikke har vært registrert,
fordi de var lavere enn grunnbeløpet eller omfattet av frikortordningen,
kan de heller ikke medregnes i den pensjonsbeholdningen som skal
fastsettes til og med 31. desember 2009. Dette innebærer at pensjonsbeholdningen
kan avvike noe fra faktisk inntekt, men utslagene antas å være små.
Verdien av ulønnet omsorgsarbeid for barn før 1992 skal også
medregnes i pensjonsbeholdningen.
Etter at det er beregnet pensjon etter begge regelsett, vektes
den samlede pensjonen i de to systemene med hverandre.
Selv om pensjonen vil bestå av elementer fra to ulike opptjeningsmodeller,
skal beløpet vurderes samlet i relasjon til om vilkårene for tidliguttak
av pensjon er oppfylt. Det samme gjelder ved regulering av pensjon.
Fleksibel alderspensjon innebærer at uttak kan skje fra 62 til
75 år, og at pensjonsgraden kan endres både opp og ned. I begge
pensjonsberegningene vil pensjonen avhenge av tidspunkt for pensjonsuttak, og
vil justeres for tidlig eller sent uttak ved hjelp av et delingstall
eller forholdstall. I begge pensjonsberegningene vil pensjon under
utbetaling reguleres på samme måte.
Omregning av tidligere inntekter til en pensjonsbeholdning gjelder
også for personer født i 1963 og senere som utelukkende skal omfattes
av nye opptjeningsregler. Pensjonen vil utelukkende bli beregnet på
grunnlag av pensjonsbeholdningen.
Det foreslås at departementet fastsetter nærmere regler i forskrift
om hvordan fastsetting av pensjonsbeholdning skal gjennomføres.
Det foreslås at nye opptjeningsregler trer i kraft 1. januar
2010.
Den foreslåtte overgangsordningen vil ha administrative konsekvenser
for Arbeids- og velferdsetaten, som må foreta pensjonsberegninger
og utbetalinger fra begge pensjonsmodellene i flere år fremover. Omregning
av opptjente rettigheter til pensjonsbeholdning for alle født fra
1954, og tilbakevirkende pensjonsopptjening ved omsorg for barn,
vil medføre merarbeid i en overgangsperiode. Garantien for opptjente
rettigheter pr. 31. desember 2009 gjelder få personer og antas ikke
å medføre administrative konsekvenser av betydning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at Stortinget tidligere har vedtatt
at innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden skal gjelde
for alle nye pensjonister, uavhengig av om pensjonen skal beregnes
etter dagens opptjeningsregler eller etter nye opptjeningsregler.
Det vil følgelig være behov for overgangsregler. Flertallet slutter
seg til forslaget om at nye opptjeningsregler innføres gradvis for
årskullene 1954–1962.
Flertallet viser til Pensjonsforlik 2007 der Stortinget
vedtok at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening, skal få
en minste pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 4,5 G, mot
4 G i dagens system. Imidlertid kan det i dagens alderspensjon skje
at godskriving av pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid ikke får
noen betydning for pensjonsutmålingen fordi maksimal opptjeningstid
er 40 år og pensjonen utmåles på bakgrunn av de 20 årene med høyest
opptjening (besteårsregelen). Flertallet vil påpeke
at i den nye opptjeningsmodellen der alle år teller med, vil pensjonsopptjening
ved omsorgsarbeid alltid få betydning for pensjonsutmålingen, og anser
dette for å være en klar forbedring sammenliknet med dagens system.
I Pensjonsforlik 2007 ble Regjeringen bedt om å vurdere om det
skal gis omsorgsopptjening med tilbakevirkende kraft for dem som
blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden. Flertallet har
merket seg at det nå foreslås at det skal gis opptjening for år
før 1992 ved omsorg for egne barn og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstillingen, samt til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at Stortinget flere
ganger har fattet vedtak om endringer i samordningsloven og praktisering
av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon fra både
folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får sin rettmessige ytelse etter
loven.
Disse medlemmer konstaterer at det gjenstår en
gruppe etterlatte som fremdeles taper på å ha tjent opp pensjonspoeng
i folketrygden, som altså får avkortet sin pensjon slik at ytelsen
blir mindre enn om vedkommende ikke hadde tjent opp pensjonspoeng
i Folketrygden. Disse medlemmer finner dette urimelig.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av Representantlovforslag nr. 105
(2007–2008) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Kenneth
Svendsen og Robert Eriksson om lov om endring i lov 6. juli 1957 nr.
26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, jf. Innst. O. nr.
34 (2008–2009).
Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget avviser ny alderspensjon og ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringer i dagens pensjonssystem.
Det bes om at Regjeringen fremlegger endringer som ivaretar følgende
hensyn:
Fjerne avkortingen i grunnpensjonen
for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon
uavhengig av sivilstand.
Øke pensjonsopptjeningen fra 3,00 til 3,50 pensjonspoeng
for ulønnet omsorgsarbeid.
Innføring av pensjonsopptjening for avtjent verneplikt.
Innføre en ordning hvor minstepensjonen avkortes med 80
pst. av opptjent inntektspensjon.
Øke minstepensjonen til 2 G, slik at særtillegget økes fra
74 pst. (lav sats) til 100 pst. av G, og fra 94 pst. (høy sats)
til 100 pst. av G.
Innføre fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år og at
det legges til rette for at man kan kombinere arbeidsinntekt og
pensjon uten at det skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Sørge for en praktisering av samordningsloven, slik at ingen
taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden (negativ effekt).
"
Det vises til proposisjonens kapittel 10 for nærmere illustrering
av de økonomiske effekter for den enkelte av forslag til ny alderspensjon.
Her vises også effektene av endringene i reglene for uttak av
dagens alderspensjon:
Ny alderspensjon – beregningseksempler
for årskullet 1963. 1963-kullet er det første årskullet som fullt
ut omfattes av ny alderspensjon.
Dagens alderspensjon – beregningseksempler for årskullene
fra 1943 til 1953. Disse årskullene omfattes av nye regler om fleksibelt
uttak og levealdersjustering, og får hele sin pensjon beregnet etter
opptjeningsreglene i dagens alderspensjon.
Overgangsreglene – beregningseksempler for årskullene fra
1954 til 1962, det vil si de årskullene som omfattes av overgangsreglene
og således skal ha en forholdsmessig andel av sin pensjon beregnet
etter dagens og nye opptjeningsregler.
Opptjening som skal medregnes på tidspunkt for pensjonsuttak.
Illustrasjoner av reglene for regulering av pensjoner i
dagens og ny alderspensjon.
Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år og andeler som
kan ta ut alderspensjon før 67 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstillingen, samt til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007).
Et bærekraftig pensjonssystem innebærer at pensjonssystemet over
tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive,
og at det motiverer til arbeid. Utformingen av pensjonssystemet
påvirker både arbeidstilbudet i det enkelte år og hvor lenge den
enkelte velger å stå i arbeid.
Det redegjøres i proposisjonen for de beregninger som ble foretatt
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007).
Det er foretatt nye beregninger av utgiftene til alderspensjon.
Utgiftene til folketrygdens alderspensjon i 2050 ved videreføring
av dagens alderspensjon er nå anslått til 271 mrd. 2008-kroner.
Den sterke økningen sammenliknet med beregningene i St.meld. nr.
5 (2006–2007), skyldes i hovedsak at beregningene er foretatt i
2008-kroner, noe som bidrar til å øke utgiftsanslagene med 11,2
pst. I tillegg innebærer de nye befolkningsframskrivingene at både
arbeidsstyrken og antall alderspensjonister er anslått å øke mer
i de nye befolkningsfremskrivingene enn i fremskrivingene fra 2005,
blant annet som følge av økt innvandring.
Utgiftene til alderspensjon som følge av Stortingets vedtak 2007
og basert på de nye befolkningsfremskrivningene er nå anslått til
234 mrd. 2008-kroner. Etter Stortingets vedtak er det videre foreslått endringer
som har betydning for utgiftene. Regjeringens forslag om konkret
gjennomføring av levealdersjusteringen anslås nå å redusere utgiftene
med om lag 9 mrd. 2008-kroner i 2050.
I forbindelse med lønnsoppgjøret 2008 meddelte statsministeren
Riksmeklingsmannen at Regjeringen var innstilt på å foreslå for
Stortinget en gradvis innfasing av levealdersjusteringen for dem
som omfattes av dagens opptjeningsregler. Merutgiftene av forslaget,
som følges opp i denne proposisjonen, ble anslått til om lag 1 mrd.
2008-kroner i 2050.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
65 (2007–2008) Om trygdeoppgjeret 2008 å regulere folketrygdens
grunnbeløp med lønnsveksten i 2008. Etterslepet fra året før, som
de siste årene også har blitt tatt hensyn til ved reguleringen av
grunnbeløpet, ble i stedet benyttet til å heve den ordinære særtilleggssatsen
fra 79,33 til 94 pst. av G fra 1. mai 2008. Minstepensjonen for
enslige ble 1,94 G. Det ble videre enighet i trygdeoppgjøret om en
plan for å trappe opp minstepensjonen for enslige til 2 G frem mot
2010. Merutgiftene som følge av heving av minsteytelsen er anslått
til om lag 3 mrd. 2008-kroner i 2050.
Samlede utgifter til alderspensjon i 2050 med forslagene i denne
proposisjonen anslås nå å bli redusert fra 271 til 229 mrd. kroner.
Utgiftene i 2050 er nå anslått å være 5 mrd. lavere enn det som
følger av Stortingets vedtak våren 2007. Dette skyldes at utgiftsreduksjonene
som følge av konkretiseringen av levealdersjusteringen i 2050 er
anslått å være noe større enn den økningen av utgiftene som følger
av økt minstepensjon og gradvis innfasing av levealdersjusteringen.
Utfordringene knyttet til finansiering av folketrygden fremover
antas ikke å øke sammenliknet med tidligere beregninger, selv om
utgiftene til alderspensjon med de nye beregningene anslås å komme
opp på et høyere nivå. Årsaken er at arbeidsstyrken er anslått å
bli vesentlig større enn tidligere beregnet. I de nye beregningene
anslås denne såkalte bidragsraten i 2050 å bli litt lavere enn i
tilsvarende beregninger til St.meld. nr. 5 (2006–2007).
I St.meld. nr. 5 (2006–2007) ble utgiftene til folketrygdens
alderspensjon som andel av Fastlands-BNP med videreføring av dagens
alderspensjon anslått å øke fra dagens nivå på 6 pst. til 15 pst.
i 2050. Med forslagene til ny alderspensjon i St.meld. nr. 5 (2006–2007)
ble utgiftene anslått til om lag 12 pst. av Fastlands-BNP i 2050.
Med de nye befolkningsfremskrivingene kan andelen ved å videreføre
dagens alderspensjon anslås til om lag 14 pst. i 2050. Dette skyldes
at arbeidsstyrken øker relativt sett mer enn antall alderspensjonister,
blant annet som følge av forventet økt innvandring frem mot 2050.
Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringen og i
innvandreres yrkesaktivitet i tiden fremover. Virkningene av ny
alderspensjon på folketrygdens utgifter og på verdiskapingen gjennom
økt sysselsetting er anslått å være om lag den samme som i beregningene i
St.meld. nr. 5 (2006–2007). Det betyr at folketrygdens utgifter
til alderspensjon som andel av Fastlands-BNP anslås å bli redusert
med 3 prosentpoeng til om lag 11 pst. i 2050.
Fleksibiliteten i ny alderspensjon vil på lang sikt ikke påvirke
folketrygdens utgifter i særlig grad fordi pensjonen beregnes med
sikte på at den samlede pensjonsutbetalingen til den enkelte skal
være uavhengig av uttaksalder. Muligheten til å ta ut alderspensjon før
67 år fra 2011 kan imidlertid gi flere alderspensjonister i folketrygden
og økte utgifter de første årene, som følge av at pensjonsutbetalingene
skyves frem i tid. Dette vil imidlertid motsvares av lavere pensjonsutbetalinger
senere. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor mange
mellom 62 og 66 år som kommer til å ta ut full eller delvis alderspensjon fra
folketrygden når fleksibel alderspensjon innføres. Reformen vil
også gjøre det gunstigere å stå i arbeid etter 67 år, og flere kan
dermed komme til å utsette pensjonsuttaket. Selv om valg av tidspunkt
for pensjonsuttak ikke har så stor betydning for folketrygdens utgifter
til alderspensjon over tid, vil høyere uttaksalder gi en større
arbeidsstyrke.
Pensjonsreformen innebærer betydelige administrative forberedelser
i Arbeids- og velferdsetaten. Det må blant annet etableres nye IKT-systemer
og nye rutiner for håndtering av pensjoner. I forbindelse med pensjonsreformen
legges det økt vekt på automatisering av saksbehandlingen og selvbetjeningsløsninger.
Den enkelte skal kunne få en oversikt over sine opparbeidede pensjonsrettigheter,
samt kunne beregne egen forventet pensjon basert på forutsetninger om
blant annet framtidig inntekt og tidspunkt for pensjonsuttak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at det i arbeidet med proposisjonen
er gjennomført nye beregninger av fremtidige utgifter til alderspensjon
i folketrygden, basert på Pensjonsforlik 2007. Flertallet har
ingen merknader til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstillingen, samt til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget avviser ny alderspensjon og ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringer i dagens pensjonssystem.
Det bes om at Regjeringen fremlegger endringer som ivaretar følgende
hensyn:
Fjerne avkortingen i grunnpensjonen
for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon
uavhengig av sivilstand.
Øke pensjonsopptjeningen fra 3,00 til 3,50 pensjonspoeng
for ulønnet omsorgsarbeid.
Innføring av pensjonsopptjening for avtjent verneplikt.
Innføre en ordning hvor minstepensjonen avkortes med 80
pst. av opptjent inntektspensjon.
Øke minstepensjonen til 2G, slik at særtillegget økes fra
74 pst. (lav sats) til 100 pst. av G, og fra 94 pst. (høy sats)
til 100 pst. av G.
Innføre fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år og
at det legges til rette for at man kan kombinere arbeidsinntekt
og pensjon uten at det skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Sørge for en praktisering av samordningsloven, slik at ingen
taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden (negativ effekt).
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterparitet
og Venstre.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-4 andre, tredje og nytt fjerde
ledd skal lyde:
Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres årlig
med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste år.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering
av grunnbeløpet.
§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet
fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.
§ 3-15 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår
fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til
og med det året medlemmet fyller 75 år.
§ 3-16 første ledd første setning og bokstav a skal
lyde:
For år da et medlem har utført omsorgsarbeid, godskrives
det tre og et halvt pensjonspoeng i følgende
tilfeller:
a) Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen
for et barn som ikke har fylt seks år innen årets
utgang. For barnets fødselsår godskrives tre og et halvt pensjonspoeng
selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år. Pensjonspoengene
godskrives den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven,
dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
Etter kapitteloverskriften i kapittel 19 skal ny
innholdsfortegnelse lyde:
Bestemmelser om
formål og virkeområde står
i § 19-1
vilkår for rett til alderspensjon står i §§ 19-2 til 19-4
basispensjon står i § 19-5
levealdersjustering, nøytralt uttak og forholdstall står
i §§ 19-6 og 19-7
minste pensjonsnivå og pensjonstillegg står i §§ 19-8
og 19-9
uttak av alderspensjon står i § 19-10
vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står
i § 19-11
omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
står i § 19-12
omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak
står i § 19-13
regulering av pensjon under opptjening og utbetaling
står i § 19-14
alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 19-15
alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 19-16
avkall på alderspensjon står i § 19-17
forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott står
i § 19-18
ventetillegg står i § 19-19
alderspensjon ved yrkesskade står i § 19-20.
§ 19-1 skal lyde:§ 19-1. Formål og virkeområde
Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer i
alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang
fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer født til og
med 1962. For personer født i årene 1954–1962 skal alderspensjonen
bestå av en forholdsmessig andel etter dette kapitlet, jf. kapittel
3, og etter kapittel 20. Se § 19-15.
§ 19-4 skal lyde:§ 19-4. Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra
fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse
vilkår være oppfylt, se § 19-11 om vilkår for uttak før 67 år.
§ 19-5 skal lyde:§ 19-5. Basispensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene
i kapittel 3 utgjør basispensjonen.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres
med et forholdstall, se §§ 19-7 og 19-10.
§ 19-6 skal lyde: § 19-6. Levealdersjustering og nøytralt uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering
vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for
endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal være nøytral i forhold til
uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes
samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres
ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer
til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det
neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk
gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttakstidpunkt innen
hvert årskull.
Det fastsettes forholdstall for hvert årskull
fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet som gjelder for uttak
av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall,
som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles
forholdstall for kvinner og menn.
Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn,
se § 19-7 tredje ledd.
§ 19-7 skal lyde:§ 19-7. Fastsetting av forholdstall
Forholdstallene fastsettes endelig det året et
årskull fyller 61 år.
Forholdstallene fastsettes på bakgrunn av forventet
gjenstående levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet
av observerte dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene
forut for fastsettingstidspunktet. Ved fastsettingen tas det hensyn
til dødelighet mellom 62 år og uttakstidspunktet. Regulering etter
§ 19-14 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente ved fastsetting
av forholdstallene brukes lønnsvekst, se § 19-14. Forholdstallet
normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år.
Dersom endringen i forholdstallet ved 67 år som følger
av andre ledd er høyere enn 0,5 prosent fra ett årskull til det
neste, skal forholdstall for årskullene 1944-1958 fastsettes slik:
a) For årskullene 1944–1949 skal økningen
i forholdstallet ved 67 år fra ett årskull til det neste være 0,5
prosent.
b) For årskullene 1950–1958 skal økningen i forholdstallet
ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare en veid sum av
0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet
etter andre ledd. For 1950-kullet skal 0,5 prosent multipliseres
med 0,9 og legges sammen med den prosentvise økningen i forholdstallet
beregnet etter andre ledd multiplisert med 0,1. For 1951-kullet
skal 0,5 prosent multipliseres med 0,8 og legges sammen med den
prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd multiplisert
med 0,2. Vektingen endres tilsvarende for senere årskull til og
med 1958-kullet der 0,5 prosent multipliseres med 0,1 og legges sammen
med den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre
ledd multiplisert med 0,9.
For årskullene 1959–1962 skal endringen i forholdstallene
ved 67 år fra ett årskull til det neste tilsvare endringen som følger
av beregning av forholdstall i andre ledd.
Forholdstallene ved andre uttaksaldre enn 67 år fastsettes
med utgangspunkt i forholdstallene ved 67 år, slik at alderspensjonen
blir nøytral i forhold til uttaksalder.
Månedlige forholdstall fastsettes ved lineær interpolering
mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele
år.
Forholdstallene fastsettes med tre desimaler.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler
om fastsetting av forholdstall.
Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
§ 19-8 skal lyde:§ 19-8. Minste pensjonsnivå
En person som har minst 40 års trygdetid, se §
3-5, har rett til et uavkortet minste pensjonsnivå ved 67 år. Er
trygdetiden mellom 3 og 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. Det
kreves minst 3 års trygdetid for rett til et minste pensjonsnivå
ved 67 år.
Satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år for ugradert
pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av
alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med
flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens
inntekt og pensjon.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en
ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller
alderspensjon.
Ordinær sats ytes til samboere som har levd sammen
i 12 av de siste 18 månedene, og til personer som har en ektefelle
som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje
eller fjerde ledd. Det kan likevel gis høy sats til personer som
nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller samboeren har en årlig
inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er mindre enn to ganger grunnbeløpet.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett
til et pensjonsnivå som nevnt i første til femte ledd uten hensyn
til bestemmelsene om trygdetid.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon
er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til i henhold
til denne bestemmelsen, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg,
se § 19-9.
Departementet gir forskrifter om minste samlede pensjonsnivå
til pensjonistektepar og kan herunder gjøre unntak fra reglene i
tredje ledd.
§ 19-9 skal lyde:§ 19-9. Pensjonstillegg
Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetales et
pensjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispensjonen,
se § 19-5, og minste pensjonsnivå, se § 19-8.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår minste
pensjonsnivå av § 19-8. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes
minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før
67 år, framskrives gjeldende minste pensjonsnivå til 67 år ved hjelp
av reguleringsprinsippene i § 19-14 tredje ledd. Beregningen gjøres
i faste lønninger. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres
minste pensjonsnivå som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram
til uttakstidspunktet.
Minste pensjonsnivå etter andre ledd multipliseres
med forholdstallet ved 67 år og avkortes mot basispensjonen. Gjenstående
beløp utgjør vedkommendes basispensjonstillegg.
Basispensjonstillegget divideres med forholdstallet
på uttakstidspunktet og utgjør vedkommendes pensjonstillegg.
Ved gradert pensjon, se § 19-10 tredje ledd, skal den
delen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden, divideres
med forholdstallet og utbetales.
§ 19-10 skal lyde:§ 19-10. Uttak av alderspensjon
Grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes på grunnlag
av basispensjonen på uttakstidspunktet, se § 19-5. Pensjonstillegget
fastsettes på grunnlag av basispensjonstillegget, se § 19-9.
Basispensjon og basispensjonstillegg gjøres om til
årlig pensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet,
se § 19-7.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad
er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det
har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere
endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse
pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.
Ved gradert uttak overføres verdien av basispensjonen
og eventuelt basispensjonstillegg som ikke tas ut, til en restpensjon.
§ 19-11 skal lyde:§ 19-11. Vilkår for uttak av alderspensjon før 67
år
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen
av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5
og 19-9 når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare minste pensjonsnivå
med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år. Se § 19-9 andre
ledd om framskriving av minste pensjonsnivå til 67 år. I beregningene
skal minste pensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 19-8. Se også
§ 19-15 tredje ledd.
Ved gradert pensjon skal restpensjonen, se § 19-10
femte ledd, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i beregningene
etter første ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon
med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand
for regulering medregnes i beregningene etter første ledd.
§ 19-12 skal lyde:§ 19-12. Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal
pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet.
Dette beløpet legges sammen med eventuell restpensjon, se § 19-10. Summen
multipliseres med aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet
på endringstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon.
Ved stans i pensjonen skal pensjon under utbetaling
multipliseres med forholdstallet på endringstidspunktet. Dette beløpet
legges sammen med eventuell restpensjon, se § 19-10, og utgjør vedkommendes
nye restpensjon. Ved senere uttak multipliseres restpensjonen med
aktuell uttaksgrad og divideres med forholdstallet på uttakstidspunktet.
§ 19-13 skal lyde:§ 19-13. Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening
mv. etter pensjonsuttak
Etter at pensjonsuttaket har startet skal det
beregnes ny basispensjon, se § 19-5, dersom opptjente pensjonspoeng
eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Beregningen
foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen for
det aktuelle året foreligger.
Dersom det beregnes ny basispensjon etter første ledd,
skal tidligere beregnet basispensjonstillegg avkortes mot økningen
i basispensjonen. Det avkortes også mot eventuell basispensjon som
det ikke er avkortet mot tidligere. Ved økt trygdetid skal basispensjonstillegget
først økes med endringen i minste pensjonsnivå etter § 19-9 andre
ledd multiplisert med forholdstallet ved 67 år.
Økning i basispensjonen skal ved uttak av full pensjon
divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges
pensjon under utbetaling. Ved gradert uttak skal økningen i basispensjonen
tillegges restpensjonen.
Ved uttak av hel pensjon skal pensjon under utbetaling
endres med endringen i basispensjonstillegget etter andre ledd,
dividert med forholdstallet på omregningstidspunktet. Ved gradert
uttak skal restpensjonen endres tilsvarende endringen i basispensjonstillegget
etter andre ledd.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen,
skal pensjonen og restpensjonen omregnes.
Departementet gir forskrifter om pensjonsberegning
etter denne paragrafen.
§ 19-14 skal lyde:§ 19-14. Regulering av pensjon under opptjening og utbetaling
Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer
i grunnbeløpet, se § 1-4. Restpensjon, se § 19-10, reguleres i samsvar
med lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres
i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen
for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for minste pensjonsnivå
skal likevel ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.
Regulering etter første til tredje ledd skjer
årlig med virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og
utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå
som vedkommende har rett til etter § 19-8, skal differansen utbetales
som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen
inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 19-11
tredje ledd. Se også § 19-15 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste år.
Ved første regulering etter uttak eller endring
av uttaksgrad, skal pensjonen eller restpensjonen reguleres etter
første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut
eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og
andre ledd og satser for minste pensjonsnivå etter tredje ledd,
jf. § 19-8.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering
etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler
om framgangsmåten ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
§ 19-15 skal lyde:§ 19-15. Alderspensjon til årskullene 1954–1962
Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen
beregnet etter dette kapitlet, og 1/10 beregnet etter kapittel 20.
Andelen beregnet etter dette kapitlet reduseres med 1/10 for hvert
senere årskull, slik at personer født i 1962 får 1/10 av pensjonen
beregnet etter dette kapitlet og 9/10 beregnet etter kapittel 20.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales
etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 19-14 tilsvarende.
Ved beregning av tillegg etter § 19-14 femte ledd skal den samlede
pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den satsen
for minste pensjonsnivå som skal legges til grunn, beregnes som
forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter
kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20. Fastsetting
av andeler følger av første ledd.
Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon
før 67 år etter § 19-11 skal den samlede pensjonen etter kapitlene
19 og 20 legges til grunn.
Någjeldende §§ 19-7 til 19-11 blir nye §§ 19-16 til 19-20.
Overskriften del VII: Forvaltningsmessige bestemmelser
flyttes til mellom kapittel 20 og kapittel 21.
Kapittel 20 skal lyde:
Kapittel 20. Ny alderspensjon
Bestemmelser om
formål og virkeområde står
i § 20-1
alder står i § 20-2
sammensetning av alderspensjon står i § 20-3
pensjonsbeholdning står i § 20-4
pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt
står i § 20-5
pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste
står i § 20-6
pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20-7
pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20-8
garantipensjon står i §§ 20-9, 20-10 og 20-11
levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står
i §§ 20-12 og 20-13
uttak av alderspensjon står i § 20-14
vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20-15
omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i §
20-16
omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak
står i § 20-17
regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20-18
alderspensjon til årskullene 1954–1962
står i § 20-19
garanti for opptjente rettigheter står i § 20-20
pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20-21.
§ 20-1. Formål og
virkeområde
Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer
i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang
fra arbeid til pensjon.
Dette kapitlet gjelder for personer født fra og med 1954.
For personer født i årene 1954–1962 skal alderspensjonen bestå av
en forholdsmessig andel beregnet etter dette kapitlet og etter kapittel
19. Se § 20-19.
§ 20-2. Alder
En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62
år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må visse vilkår være
oppfylt, se § 20-15 om vilkår for uttak før 67 år.
§ 20-3. Sammensetning av alderspensjon
Alderspensjon etter dette kapitlet består av inntektspensjon
beregnet ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Til personer
som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning gis det
garantipensjon.
§ 20-4. Pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon,
og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening
skjer på grunnlag av
a) pensjonsgivende inntekt (§ 20-5)
b) førstegangstjeneste (§ 20-6)
c) mottak av dagpenger (§ 20-7)
d) omsorgsarbeid (§ 20-8).
Summen av årlig pensjonsopptjening etter første ledd bokstavene
a til c kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende
7,1 ganger grunnbeløpet.
Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med
lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året
ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten,
se § 20-18.
§ 20-5. Pensjonsopptjening på grunnlag av
pensjonsgivende inntekt
Et medlem som har pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, får
hvert kalenderår en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent
av inntekten. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
§ 20-6. Pensjonsopptjening ved avtjening
av
førstegangstjeneste
Et medlem som i en sammenhengende periode på minst seks
måneder utfører militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig
slik tjeneste, gis pensjonsopptjening.
Pensjonsopptjeningen for et medlem med tolv måneders tjenestetid
utgjør 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet.
Pensjonsopptjening gis forholdsmessig for hver måned. Påbegynt
måned regnes som en hel måned.
§ 20-7. Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Et medlem som mottar dagpenger etter kapittel 4, får pensjonsopptjening
på grunnlag av inntekt som omfattes av § 4-11 andre ledd og § 4-17
femte ledd.
Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av inntekt
etter første ledd, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.
Opptjening etter § 20-5 på grunnlag av utbetalte dagpenger
for samme tidsrom går til fradrag i opptjeningen etter andre ledd.
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening
ved mottak av dagpenger, herunder pensjonsopptjening for fiskere
og fangstmenn som mottar dagpenger etter forskrift gitt i medhold av
§ 4-18.
§ 20-8. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid
Et medlem som har utført omsorgsarbeid, får hvert kalenderår
en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av et beløp på 4,5
ganger grunnbeløpet i følgende tilfeller:
a) Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen
for et barn som ikke har fylt seks år innen årets utgang. For barnets
fødselsår opptjenes det samme beløpet selv om omsorgen har vart mindre
enn et halvt år. Opptjening gis den som mottar barnetrygd for barnet
etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
b) Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid for
en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person som selv er medlem
i eller mottar pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre
minst 22 timer pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn
av varig institusjonsopphold eller dødsfall, opptjenes det samme
beløpet selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått.
Det er forutsatt at det har vært pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet
i de tre umiddelbart foregående årene.
Det kan gis pensjonsopptjening etter første ledd fra og
med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende
fyller 69 år.
Beløpet som opptjenes etter første ledd, reduseres med
pensjonsopptjening for det enkelte år etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om pensjonsopptjening når
foreldrene deler omsorgen for barn, om hvilke omsorgsforhold bestemmelsene
i første ledd bokstav b skal gjelde for, om dokumentasjon av omsorgsforholdet,
og om plikt for offentlige organer til å bistå med å skaffe dokumentasjon.
§ 20-9. Garantipensjon – satser
Garantipensjonen fastsettes med en ordinær og en høy sats
som gjelder ved 67 år for ugradert pensjon med full trygdetid.
Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle
a) som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon
eller alderspensjon, eller
b) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som
er større enn to ganger grunnbeløpet.
I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller
etter § 1-5, skal bestemmelsen i andre ledd også gjelde for samboere
som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Garantipensjon
ytes også med ordinær sats når samboeren får pensjon eller overgangsstønad
etter kapitlene 16 og 17.
Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd,
skal ha garantipensjon med høy sats.
Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i forbindelse
med den årlige reguleringen av alderspensjon, se § 20-18.
§ 20-10. Garantipensjon – trygdetid
Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Som
trygdetid regnes tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med
det året han eller hun fylte 66 år har vært medlem av trygden med
rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder også når
vedkommende har tatt ut hel eller delvis pensjon. Når samlet trygdetid
utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende
har minst tre års trygdetid. Full garantipensjon ytes til den som
har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir
garantipensjonen tilsvarende mindre.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full
garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første
og andre ledd.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende
er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid. Garantipensjon
beregnet på grunnlag av tredje ledd beholdes bare så lenge vedkommende
er medlem i trygden.
§ 20-11. Garantipensjon – beholdning
Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en
egen beholdning.
Dersom pensjonen tas ut ved 67 år, framgår garantipensjonsnivået
av §§ 20-9 og 20-10. Ved annen uttaksalder skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved
67 år beregnes. Dersom uttaket skjer før 67 år, framskrives gjeldende
garantipensjonsnivå til 67 år ved hjelp av reguleringsprinsippene
i § 20-18 tredje ledd. Beregningen gjøres i faste lønninger. Dersom uttaket
skjer etter 67 år, oppreguleres garantipensjonsnivået som gjaldt
da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.
Garantipensjonsnivået etter andre ledd multipliseres med
delingstallet ved 67 år og avkortes med 80 prosent av pensjonsbeholdningen,
se § 20-4. Gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon.
§ 20-12. Levealdersjustering og nøytralt
uttak
Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering
vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for
endringer i befolkningens levealder.
Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder.
Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede
pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved
hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til
uttrykk gjennom endring i delingstall fra ett årskull til det neste
for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom
forskjeller i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert
årskull.
Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med
1954-kullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og
75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre
mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og
menn.
§ 20-13. Fastsetting av delingstall
Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller
61 år.
Delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående
levetid på uttakstidspunktet beregnet ut fra gjennomsnittet av observerte
dødelighetsrater for eldre årskull de siste ti årene forut for fastsettingstidspunktet.
Ved fastsettingen tas det hensyn til dødelighet fram til uttakstidspunktet.
Regulering etter § 20-18 inngår i beregningene. Som diskonteringsrente
ved fastsetting av delingstallene brukes lønnsvekst, se § 20-18.
Månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering
mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år.
Delingstallene fastsettes med to desimaler.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om fastsetting
av delingstall.
Delingstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
§ 20-14. Uttak av alderspensjon
Inntektspensjon fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen
på uttakstidspunktet, se § 20-4. Garantipensjon fastsettes på grunnlag
av beholdning etter avkorting, se § 20-11 tredje ledd.
Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere
med vedkommendes delingstall på uttakstidspunktet, se § 20-13.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Laveste uttaksgrad
er 20 prosent. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
prosent.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har
gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere
endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse
pensjonen uten hensyn til bestemmelsene i første og andre punktum.
Deler av beholdningene som ikke tas ut, se tredje ledd,
reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
§ 20-15. Vilkår for uttak av alderspensjon
før 67 år
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av
inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år,
minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende
fyller 67 år. Se § 20-11 andre ledd om framskriving av garantipensjonsnivå
til 67 år. I beregningene skal garantipensjonsnivå med høy sats
benyttes, se § 20-9. Se også § 20-19 tredje ledd.
Ved gradert pensjon, skal den delen av pensjonsbeholdningene
som ikke er tatt ut, se § 20-14, forutsettes tatt ut ved 67 år og
medregnes i beregningene etter første ledd.
Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott,
skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes
i beregningene etter første ledd.
§ 20-16. Omregning av pensjon ved endring
i
pensjonsgrad
Dersom pensjonsgraden endres eller oppdateres, skal inntektspensjonen
gjøres om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet
på endringstidspunktet. Dette beløpet legges sammen med eventuell
beholdning som ikke er tatt ut, se § 20-14 femte ledd. Pensjonen
beregnes deretter etter reglene i § 20-14.
Ved stans i pensjonen gjøres inntektspensjonen om til en
pensjonsbeholdning etter reglene i første ledd.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende
for garantipensjon.
§ 20-17. Omregning av pensjon på grunnlag
av opptjening mv. etter pensjonsuttak
Ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening
som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig
pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og
legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Eventuell garantipensjon avkortes
med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen, jf. § 20-11 tredje
ledd.
Ved gradert uttak av pensjon skal pensjonsopptjening som
tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak omregnes til pensjon når
uttaksgraden endres, se § 20-16. Beholdning av garantipensjon, se
§ 20-11, avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning.
Omregninger foretas med virkning fra januar året etter
at skatteligningen foreligger.
Ved økt trygdetid beregnes ny opptjening av garantipensjon
ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået etter § 20-11
andre ledd med delingstallet ved 67 år. Beregnet opptjening avkortes
mot eventuell pensjonsbeholdning som det ikke er avkortet mot tidligere.
Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid
til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet, og
legges til garantipensjonen. Ved uttak av gradert pensjon tilføres
verdien beholdningen av garantipensjon.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal
pensjonen og eventuell restbeholdning omregnes.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne
paragrafen.
§ 20-18. Regulering av pensjonsbeholdning
og
pensjoner
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar
med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for
67-åringer i reguleringsåret. Satsene for garantipensjon skal likevel
ikke reguleres lavere enn etter andre ledd.
Regulering etter første til tredje ledd skjer årlig med
virkning fra 1. mai.
Dersom vedkommende mottar hel alderspensjon og utbetalt
pensjon blir lavere enn satsen for garantipensjon som vedkommende
har rett til etter §§ 20-9 og 20-10, skal differansen utbetales
som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen
inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15
tredje ledd. Se også § 20-19 andre ledd.
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste år.
Ved første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad,
skal pensjonen eller pensjonsbeholdningen reguleres etter første
og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.
Kongen fastsetter reguleringsfaktorer etter første og andre
ledd og satser for garantipensjon etter tredje ledd, jf. § 20-9.
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering
etter denne paragrafen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten
ved regulering som nevnt i sjuende ledd.
§ 20-19. Alderspensjon til årskullene 1954–1962
Personer som er født i 1954 får 1/10 av pensjonen beregnet
etter dette kapitlet, og 9/10 beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel
3. Andelen beregnet etter dette kapitlet økes med 1/10 for hvert
senere årskull, slik at personer født i 1962 får 9/10 av pensjonen
beregnet etter dette kapitlet og 1/10 beregnet etter kapittel 19, jf.
kapittel 3.
Ved regulering av den andelen av pensjon som utbetales
etter dette kapitlet, se første ledd, gjelder § 20-18 tilsvarende.
Ved beregning av tillegg etter § 20-18 femte ledd skal den samlede
pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den garantipensjonssatsen
som skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler
av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter
kapittel 20. Fastsetting av andeler følger av første ledd.
Ved vurdering av vilkår for uttak av alderspensjon før
67 år etter § 20-15 skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19
og 20 legges til grunn.
§ 20-20. Garanti for opptjente rettigheter
Pensjonen skal ikke være lavere enn pensjon beregnet etter
kapittel 19, jf. kapittel 3, på grunnlag av pensjonsrettigheter
opptjent pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen
ved 67 år.
Pensjon beregnet etter denne paragrafen kommer tidligst
til utbetaling fra fylte 67 år. Dersom alderspensjon er tatt ut
tidligere, skal pensjonen etter første ledd sammenholdes med det
pensjonen ville utgjort dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Eventuell
differanse utbetales som et garantitillegg.
Dersom alderspensjon ikke tas ut ved 67 år, skal garantitillegget
multipliseres med delingstallet ved 67 år og inngå i en egen beholdning
som reguleres i takt med lønnsveksten, se § 20-18. Ved uttak divideres
beholdningen med delingstallet på uttakstidspunktet. Garantitillegg
tas ut i samme grad som alderspensjon og reguleres i takt med lønnsveksten
og fratrekkes 0,75 prosent, se § 20-18 andre ledd.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne
paragrafen.
§ 20-21. Pensjon opptjent før 1. januar
2010
Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 legges
til grunn for fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010.
Inntekten for hvert år oppreguleres i forhold til det gjennomsnittlige
grunnbeløp for det enkelte år og grunnbeløpet pr. 1. januar 2010.
For år det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid
etter § 3-16, skal pensjonsbeholdningen tilføres 18,1 prosent av
et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet. Tilsvarende skal
gjøres for år før 1992 dersom vedkommende i denne perioden utførte omsorgsarbeid
som nevnt i § 3-16 første ledd bokstav a.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne
paragrafen.
II
Ikrafttredelse
og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Endringen i § 3-5 og endringen i øvre aldersgrense i § 3-15 gis
virkning for personer født fra og med 1943. Endringen i nedre aldersgrense
i § 3-15 skal gjelde for inntekt opptjent fra og med 2010.
Endringene i § 1-4 og i kapittel 19 gis virkning fra 1. januar
2011.
Någjeldende § 19-6 første ledd skal fortsatt gjelde for personer
født i 1942 og tidligere år.
Dersom personer født i 1943 tar ut og stanser pensjon i 2010,
skal det ved nytt uttak fra 2011 eller senere tas hensyn til at
det er utbetalt pensjon i 2010.
For personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010 beregnet med
foreløpig poengtall, gir departementet regler om hvordan omregning
skal skje når faktisk poengtall foreligger.
For årskullene 1943–1949 skal det i 2010 fastsettes forholdstall.
Forholdstallene skal fastsettes som angitt i §§ 19-6 og 19-7 slik
disse vil lyde fra 1. januar 2011.
§ 20-6 gis virkning for personer som starter sin førstegangstjeneste
etter 31. desember 2009.
Departementet gir forskrifter om gjennomføring av reglene her,
herunder om omregning av pensjon for personer født til og med 1942
ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttak.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 5. mai 2009
Karin Andersen |
Sverre Myrli |
leder |
ordfører |