Forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester

Komiteen viser til at departementet foreslår å lovfeste en ordning med forhåndsgodkjenning av nye medietjenester NRK ønsker å tilby. Dette vil for eksempel kunne omfatte etablering av nye radio- eller fjernsynskanaler eller nye internettbaserte tjenester. Systemet innebærer at det skal vurderes om det, ut fra et samfunnsmessig perspektiv, er ønskelig at NRK tilbyr den aktuelle tjenesten.

Komiteen ser ingen motsetning mellom å verne om den redaksjonelle friheten og å ha en etterrettelig prosedyre for å vurdere hvordan lisensmidler skal forvaltes, og slutter seg til forslaget.

Begrensning av instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet

Komiteen merker seg at man legger opp til at tilsynet med NRKs allmennkringkastingsoppdrag skjer ved at Medietilsynet utarbeider en årlig rapport om NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. NRKs ordinære generalforsamling behandler rapporten som et fast punkt på dagsorden. Dette danner grunnlag for Kultur- og kirkedepartementets omtale av tilsynets rapport om NRK i den årlige budsjettproposisjonen. Slik sikres Stortinget en mulighet til å ta stilling til om NRK oppfyller allmennkringkasteroppdraget.

Komiteen viser til at allerede i dag utarbeider Medietilsynet allmennkringkastingsrapportene uten at det legges føringer fra departementet. En vesentlig verdi ved disse rapportene er at de utarbeides på et faglig grunnlag. Forslaget om å avskjære departementets formelle instruksjonsmyndighet bygger opp om dette prinsippet, men vil ikke innebære noen realitetsforandring sammenliknet med dagens praksis.

Komiteen viser også til at Medietilsynet vil ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av forhåndsgodkjenningen av NRKs nye tjenester, slik dette er foreslått i ny § 8-5 i kringkastingsloven. På samme vis som ved allmennkringkastingsrapportene er det viktig for tilliten til tilsynets uttalelser i forhåndsgodkjenningssaker at det foretas av Medietilsynet som fagorgan, og at det ikke kan gis individuelle instrukser fra departementets side.

Komiteen slutter seg til fremlegget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig at man løpende evaluerer ordningen. Disse medlemmer vil her vise til at det må forutsettes at det faglige nivået på det arbeid som gjøres i Medietilsynet holder et høyt nivå.

Disse medlemmer mener det kan være grunn til å stille spørsmål på dette felt, og vil her henvise til tilsynets behandling av konsesjoner for lokalradiostasjoner – hvor statsråd Giske så behov for å gripe inn, og nå nylig der statsråden har bedt om ny utreding i forhold til kanalvalg (VG 7. mai 2009).

Forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider

Komiteen merker seg at departementet holder fast ved at det ikke er grunnlag for å skille mellom alminnelige fjernsynssendinger og tekst-tv. Begge deler er teknisk sett kringkastingstjenester og leveres dessuten samlet til forbrukeren. For at det ikke skal være tvil om at NRK er en reklamefri kringkaster, er det derfor naturlig at reklame heller ikke er tillatt på deres tekst-tv-sider.

Komiteen slutter seg til fremlegget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne forbindelse fremholde sitt syn fra Innst. S. nr. 24 (2007–2008) om at NRK – som skal være en reklamefri sone – benytter en betydelig andel skjermtid til å reklamere for egne nettsider som bl.a. inneholder reklame og finansieres med reklameinntekter. Den "reklamefrie sonen" blir dermed noe uklar og reiser en viktig problemstilling vedrørende hvorvidt NRK som helhet kan ansees som reklamefritt eller ikke. Videre skaper dette et dilemma for andre aktører og nettportaler – som ikke finansieres via lisensavgiften og som konkurrerer med NRK om de samme reklameinntektene. Disse medlemmer forutsetter at dette er en problemstilling Regjeringen vil fortsette å følge nøye i tiden som kommer.

Hjemmel for kontroll av abonnentsregistre mot NRKs register over lisensbetalere

Komiteen merker seg at departementet foreslår at NRK gis rett til å innhente opplysninger fra kunderegistrene til tilbydere av fjernsynsinnhold, samt å kontrollere de innhentede opplysningene mot lisensregisteret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til dette.

Flertallet mener NRK må gis effektive virkemidler til bruk for innkreving av lisensmidlene og viser til at det estimerte tallet på "tjuvseere" er på 11 pst. Dette indikerer klart at meldeplikten for forhandlere og opplysningene i Folkeregisteret ikke er nok alene. Flertallet er enig i at kombinasjonen av forhandlernes lister, Folkeregisteret og opplysningene fra betal-tv-tilbyderne vil heve kvaliteten på opplysningene, ettersom det skapes et mer fullstendig bilde av hvem som har utstyr for å motta fjernsyn.

Flertallet understreker at det kun er tale om et begrenset sett med opplysninger som NRK kan kreve utlevert, og at det vil ligge klare begrensninger på NRKs bruk av disse, slik det fremgår av proposisjonen. Behandlingen av opplysningene må skje i samsvar med de krav som følger av personopplysningsloven. Flertallet viser til at personvernhensyn er godt ivaretatt.

Flertallet viser for øvrig til den strenge angivelsen av hvilket formål opplysningene kan benyttes til, slik det fremgår av proposisjonen, og mener dette også er en sikkerhet for at det ikke vil oppstå konkurransemessige problemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre går imot denne lovendringen. Disse medlemmer mener at med sitt innkrevingsapparat har NRK allerede et meget effektivt virkemiddel til bruk for innkreving av lisensmidlene. I dag kontrollerer NRK sitt lisensregister opp mot informasjonen de får fra forhandlere og det sentrale folkeregisterets opplysninger. Disse medlemmer vil hevde at det allerede er for mye overvåkning, samkjøring av dataregistre og mistenkeliggjøring av lovlydige norske borgere. Disse medlemmer mener at ytterligere samkjøringer av dataregistre etc. kun bør forekomme når det handler om alvorlig kriminalitet og da under strenge krav til personvern.

Disse medlemmer viser til proposisjonens kapittel 5.4 der det heter:

"Både Datatilsynet, Get, Norsk Kabel-TV Forbund, Viasat, RiksTV og Telenor er skeptiske til forslaget på bakgrunn av personvernmessige hensyn.

Datatilsynet uttaler:

"Datatilsynet har forståelse for NRKs ønske om å inndrive samtlige avgiftspliktige krav, men mener at ytterligere kontrolltiltak basert på en omfattende registertilgang ikke er veien å gå for å oppnå en slik "null-visjon". I praksis innebærer forslaget innsamling og registerkobling av en stor del av Norges befolkning for å effektivisere kontroll av et lite mindretall."

RiksTV viser til forskrift om radioforhandleres meldeplikt og påpeker:

"De aktuelle opplysningene synes således å komme NRK i hende uten at det er behov for innsyn i tilbyderens abonnementsregistre. Det foreslåtte inngrepet fremstår derfor som uforholdsmessig, i og med at formålet helt eller delvis kan oppnås på annen måte."

Andre høringsinstanser påpeker konkurransemessige problemer aktualisert av NRKs eierskap i RiksTV. Konkurransetilsynet uttaler:

"Konkurransetilsynet mener det kan være uheldig å opprette en ordning som kan gi faktiske eller potensielle konkurrenter innsikt i hverandres virksomhet."

Viasat uttaler:

"Innen betalings-TV-markedet er kunderegisteret en distributørs viktigste aktivum og selve grunnlaget for virksomheten. Lovforslaget innebærer satt på spissen at disse distributørene pålegges å gi fra seg dette, vederlagsfritt, til en annen aktør på markedet."

Ved siden av disse prinsipielle problemstillingene setter flere høringsinstanser spørsmålstegn ved om distributørene faktisk besitter den informasjonen NRK etter forslaget vil kunne kreve tilgang til.

Get uttaler:

"Selv om en slik plikt til utlevering av abonnentregistre blir pålagt, vil det i praksis ikke være mulig for Get å gi mer enn delvise oversikter over Gets kunder. En eventuell plikt til utlevering av abonnentregistre kan Get derfor bare delvis oppfylle, og nøyaktigheten av opplysningene vil være usikker, samtidig som unøyaktighetene vil øke over tid."

RiksTV påpeker på sin side at de ikke har opplysninger om kunder som kun mottar NRKs ukrypterte signaler via en mottaker som ikke forutsetter registrering hos RiksTV, samt at forslaget vil medføre merarbeid og kostnader for distributørene."

Videreformidling i kringkastingsnett

Komiteen merker seg at man foreslår å endre kringkastingsloven med den hensikten å unnta distributørene for konsesjonsplikt. Komiteen slutter seg til dette.

Endringer som følge av endringer i andre lover

Komiteen viser til at en henvisning til eldre prosesslovgivning (rettergangsloven) i § 2-3 i kringkastingsloven må endres som følge av ikrafttredelsen av ny tvistelov, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og Innst. O. nr. 110 (2004–2005).

Komiteen slutter seg til dette.