Forsvarsdepartementet legger med dette frem forslag til lov om
endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt.
Regjeringen legger vekt på at den allmenne verneplikten skal
opprettholdes, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge
til grunn. Gjennom verneplikten får Forsvaret stabil tilførsel av
godt egnet personell, og den bidrar til Forsvarets operative evne gjennom
at vernepliktige har en viktig rolle i forsvarsstrukturen. I tillegg
bidrar også verneplikten til å opprettholde tette bånd mellom Forsvaret
og samfunnet for øvrig, og er sentral i forhold til forsvarsviljen
og -evnen. Verneplikten sikrer en bred rekruttering til Forsvaret,
på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer på en måte som er
alternative rekrutteringsmodeller overlegen. Dette mangfoldet er
viktig, ikke minst i forhold til Forsvarets legitimitet og forankring
i samfunnet.
Regjeringen har i St.prp. nr. 48 (2007–2008) gått inn for å forbedre
dagens seleksjons- og rekrutteringsverktøy i Forsvaret gjennom en
videreutvikling av sesjonsordningen. Sesjon brukes normalt som samlebegrep
for de møter som Forsvaret holder for utskrivningspliktige for å
fastsette den enkelte persons tjenestedyktighet, og gi informasjon
om tjenesten i Forsvaret.
Det legges opp til at fremtidig sesjon skal gjennomføres i to
deler. Del I vil være en egenerklæring, primært nettbasert, hvor
hensikten er å skaffe opplysninger om den enkeltes helse, forutsetninger
og interesser. Målet er å benytte dette som grunnlag for videre
utvelgelse og oppfølging. Del II vil innebære at et nærmere utvalg
av personer, som anses best kvalifisert for tjeneste, møter til
sesjon i et av Forsvarets sesjonslokaler. En slik todeling av sesjonsordningen forutsetter
at det sikres mekanismer som verner sensitive personopplysninger
på en god og tilfredsstillende måte. Forsvaret er i dialog med Datatilsynet
for å legge til rette for at en videreutvikling av sesjonsordningen
skjer i tråd med de krav regelverket stiller for behandling av personsensitive
opplysninger.
Regjeringen har videre gått inn for å innføre pliktig sesjon
for kvinner. Regjeringens mål om å rekruttere flere kvinner til
Forsvaret står fast, og en sesjonsplikt vil bidra til å sikre at
alle kvinner i det aktuelle årskullet får tilgang til informasjon
om Forsvaret – og at Forsvaret derigjennom kan styrke rekrutteringen
av kvinner til Forsvaret. En større kvinneandel vil øke mangfoldet
og bidra til å styrke Forsvarets legitimitet og forankring i samfunnet.
Innføring av sesjonsplikt for kvinner forutsetter at kvinner underlegges
en utskrivningsplikt på linje med menn.
Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 48 (2007–2008)
gitt tilslutning til regjeringens syn på en videreutvikling av sesjonsordningen
og innføring av sesjonsplikt for kvinner. Det vises i den forbindelse til
Innst. S. nr. 318 (2007–2008) punkt 2.7.3 og behandling i Stortinget
19. juni 2008. En implementering av todelt sesjon og sesjonsplikt
for kvinner fordrer at det foretas endringer i lov om verneplikt,
og tilhørende regelverk. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen
endringer i lov av 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt, for å kunne
implementere todeling av sesjon samt sesjonsplikt for kvinner.
Som følge av utviklingen i Forsvaret og samfunnet for øvrig foreslås
det at det også foretas mindre lovtekniske endringer i enkelte bestemmelser
i vernepliktsloven.
Vernepliktslovens regler om gjennomføring av sesjon er nedfelt
i proposisjonens kapittel 3. Sesjon brukes normalt som samlebegrep
for de møter som Forsvaret holder for utskrivningspliktige for å
klassifisere den enkelte persons tjenestedyktighet og for å gi informasjon
om tjeneste- og utdanningsmuligheter i Forsvaret.
Av § 26 fremgår det at formålet med klassifiseringen er å fastsette
den enkeltes skikkethet for militærtjeneste. Klassifiseringen skal
fortrinnsvis skje på sesjon av en klassifiseringsnemnd, bestående
av en offiser fra Vernepliktsverket som formann og en lege. Kongen
er gitt fullmakt til å gi nærmere regler om klassifiseringsnemndenes
arbeidsordning og øvrige sammensetning. Under krig eller andre særlige
forhold kan Kongen bestemme at sesjonene helt eller delvis skal
sløyfes og klassifiseringen gjennomføres på annen måte.
§ 27 angir at sesjon skal holdes for alle kommuner etter innrullering
av ny årsklasse, og regulerer nærmere hvilke personer som skal innkalles
til sesjon. Bestemmelsen åpner for at også personell som ikke har
blitt klassifisert kan utskrives til tjeneste, forutsatt at disse
ikke er åpenbart udyktige til tjeneste og at deres tjenestedyktighet
avgjøres ved fremmøte til tjeneste. Kongen er gitt fullmakt til
å gi nærmere regler om hvordan innkalling skal skje. Regler om godtgjørelse
for fremmøte til sesjon gis av Kongen med Stortingets samtykke.
§§ 24 og 28 gir nærmere regler om innrullering og innrulleringsnemndene.
Innrullering skal som hovedregel skje kommunevis. Grunnet den teknologiske
utvikling de siste årene benyttes ikke lenger innrulleringsnemnder
ved innrullering. Innrulleringen baserer seg i dag på opplysninger
innhentet fra offentlige etater og registre, slik som Skatteetaten
og Rikstrygdeverket. I enkelte tilfeller innhentes også opplysninger
fra Politiet.
Forsvarsdepartementet har i høringsforslaget forutsatt at fremtidig
sesjon skal gjennomføres i to deler, og som følge av dette foreslått
at § 27 tilpasses en todeling av sesjonen. Det foreslås videreført
at § 27 legger rammer for gjennomføringen av utskrivning og klassifisering.
Det er foreslått innarbeidet i første ledd at sesjon gjennomføres
i to deler. Sesjonens andre del forutsetter personlig fremmøte for
klassifiseringsnemnda. Det er foreslått tatt ut av bestemmelsen at
sesjon holdes for alle kommuner. Dette som følge av at første del
av sesjonen gjennomføres ved egenerklæring uten personlig fremmøte
og sesjonens del II gjennomføres ved et av Forsvarets sesjonssteder for
de som anses best skikket for militærtjeneste.
Bestemmelsens andre ledd er foreslått flyttet til femte ledd
med enkelte endringer. Som følge av at ordningen med ambulerende
sesjonsvirksomhet skal opphøre, er det foreslått at valg av sesjonssted
bare tar hensyn til de utskrivningspliktige. Ordlyden for klassifiseringsnemnda
er foreslått tatt ut av bestemmelsen.
§ 27 tredje ledd er foreslått omarbeidet til nytt annet og tredje
ledd for å reflektere gjennomføringen av sesjon i to deler. Kongens
myndighet til å gi nærmere regler om innkalling foreslås videreført,
sammen med at Kongen gis myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføring
av ny sesjonsordning i tråd med de prinsipper som er nedfelt i vernepliktsloven.
Fjerde ledd er foreslått videreført som nytt sjette ledd, uten andre
endringer.
Det er i høringsforslaget også foreslått endringer i § 24, 25
og 28. Ordningen med innrulleringsnemnder blir i dag ikke praktisert,
da det benyttes nye elektroniske metoder for å skaffe til veie opplysninger om
de utskrivningspliktige. Slik nemnd var i det vesentlige knyttet
til de enkelte lensmenn og lensmannsdistrikter. Bestemmelser om
innrulleringsnemnder er ikke regulert gjennom andre lover. Det ble
derfor foreslått at §§ 24 og 28 tas ut av vernepliktsloven. § 25
er foreslått begrenset til å regulere nærmere bestemmelser om innrulleringen.
Reglene om innrulleringsnemnda i annet ledd og tredje ledd er foreslått
tatt ut av loven.
Samtlige høringsinstanser støtter, eller har ingen merknader,
til forslaget om å innføre en todelt sesjonsordning. Enkelte høringsinstanser
har imidlertid fremmet merknader til innholdet i forslaget til ny
sesjonsordning.
Justis- og politidepartementet har oppfordret Forsvarsdepartementet
til å avklare forholdet mellom foreslåtte endringer og § 1 i lov
19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
(militærnekterloven). Justis- og politidepartementet har videre
kommentert at rekrutteringen til politireservestyrken er basert
på vernepliktsforvaltningens arbeid, og at det må tas hensyn til
dette også etter at eventuelle endringer i sesjonsordningen er gjennomført.
Datatilsynet ga i sin høringsuttalelse uttrykk for den oppfatning
at forslaget om todeling av sesjonsordningen er svært uklart og
mener at høringsnotatet er mangelfullt, tatt i betraktning den ordning
som tilsynet ser konturene av. Tilsynet understreker at opprettelsen
av nasjonale registre normalt må lovhjemles, og at det stilles store
krav til lovhjemmelens styrke og klarhet. Datatilsynet er videre
av den oppfatning at forslaget om nettbasert egenerklæring synes prematurt,
og at en slik løsning forutsetter at det kan gis en tilfredsstillende
informasjonssikker behandling av personopplysninger.
Forsvarsstaben er av den oppfatning at § 27 nytt femte ledd synes
overflødig, tatt i betraktning at den ambulerende sesjonsaktiviteten
opphører og Forsvaret allerede er gitt i oppdrag å øke kvaliteten
på sesjoneringen og etablere et antall faste sesjonssteder. Forsvarsstaben
er videre av den oppfatning at forslaget til nytt § 27 tredje ledd
må forstås slik at bestemmelsen åpner for at Forsvaret kan utvise
et faglig skjønn om hvem som kalles inn til sesjonens andre del.
Det signaliseres at begrepet alle kan oppfattes som en for sterk
føring.
Forsvaret har etablert en dialog med Datatilsynet for å sikre
en ordning som tilfredsstiller de krav som regelverket setter for
innhenting, behandling og oppbevaring av sensitive personopplysninger.
Forsvarsdepartementet er enig med Datatilsynet i at innføring av
en todelt sesjonsordning må implementeres på en betryggende måte
som ivaretar behovet for vern av personsensitiv informasjon. Forslaget
berører personvernet, og de spørsmål som reises må undergis en særlig
oppmerksomhet og vurdering. Forsvaret arbeider med og vurderer de
rettssikkerhetsmessige aspekter som Datatilsynet nevner i høringsuttalelsen. Det
er i den forbindelse viktig å understreke at Forsvaret allerede
i dag har etablerte systemer for ivaretakelsen av sensitive personopplysninger
knyttet til sesjon og forvaltningen av vernepliktige. Datatilsynet
har bekreftet at de opplysninger som det er ønskelig å innhente
gjennom en nettbasert egenerklæring, kan innhentes elektronisk.
Det er heller ikke noe til hinder for at slik elektronisk informasjonsinnhenting er
relatert til den enkeltes fødselsnummer. Ivaretakelsen av Datatilsynets
merknader om tilfredsstillende informasjonssikkerhet er en forutsetning
både for etablering av internettbasert egenerklæring og behandling
og lagring av opplysningene.
Departementet støtter innspillet fra Justis- og politidepartementet
om å presisere forholdet mellom foreslåtte endringer og militærnekterloven.
Søknad om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner kan
etter militærnekterloven tidligst settes frem på sesjon eller etter
at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Departementet
kan ikke se at den foreslåtte endringen i sesjonsordningen påvirker
rekrutteringen til politireservestyrken, men tar Justis- og politidepartementets
innspill med i det videre arbeidet med sesjonsordningen.
I høringsbrevet er § 27 første ledd annen setning foreslått tatt
ut. Denne bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor fremmøte til
sesjon ikke har latt seg gjennomføre innen rimelig tid, og klassifisering
etter §§ 26 og 29 ikke har vært mulig, og åpner for at disses tjenestedyktighet
kan avgjøres ved fremmøte til tjeneste. Departementet er av den
oppfatning at bestemmelsen likevel bør videreføres, med den tilpasning
at den gjelder i de tilfeller hvor fremmøte til sesjonens andre
del ikke har latt seg gjennomføre.
Forsvarsdepartementet er enig med Forsvarsstaben i at bestemmelsen
i § 27 tredje ledd kan forstås slik at den legger større begrensninger
på Vernepliktsverket enn det som var tilsiktet i høringsbrevet. For
å klargjøre dette tas ordet alle ut fra tredje ledd annet punktum.
Unnlatelse av å besvare egenerklæringen i sesjonens del I skal som
hovedregel medføre at man blir innkalt til sesjonens del II.
Det har ikke kommet motforestillinger til forslaget om videreutvikling
av sesjonsordningen, og Forsvarsdepartementet fremmer derfor lovforslagene
relatert til todeling av sesjon som presentert i høringsbrevet,
men med mindre endringer i § 27 første og tredje ledd, som redegjort
for ovenfor.
Sesjon brukes normalt som samlebegrep for de møter som Forsvaret
holder for utskrivningspliktige for å klassifisere den enkelte persons
tjenestedyktighet og for å gi informasjon om tjeneste- og utdanningsmuligheter
i Forsvaret. Plikten til å medvirke ved sesjon følger av vernepliktsloven
§ 40, jf. § 20.
Utskrivningsplikten innebærer en plikt til å la seg innrullere
i Vernepliktsverkets hovedrulle og til å la seg klassifisere for
å fastsette tjenestedyktighet for tjeneste i Forsvaret, samt å bli
fordelt til tjeneste i en av forsvarsgrenene. Å bli utskrevet innebærer
i seg selv ingen plikt til å tjenestegjøre i Forsvaret. Verneplikten
for den mannlige delen av befolkningen følger av loven § 3. Kvinner
har i dag verken verneplikt eller utskrivningsplikt, og har følgelig
ikke noen plikt til å møte på sesjon eller til å tjenestegjøre i
Forsvaret. Kvinner som samtykker til frivillig tjeneste på like
vilkår som menn, vil være tjenestepliktige i samsvar med § 4 fjerde
ledd.
§ 20 angir rammene for når tjenestepliktige menn er uskrivningspliktige.
Utskrivningsplikten gjelder normalt fra og med 1. januar året før
verneplikten inntrer etter § 3, og utskrivningsplikten varer frem
til verneplikten inntrer eller han blir kjent fri for verneplikt.
Det gjelder særlige regler for personer som oppholder seg utenfor
riket. Kongen er gitt nærmere fullmakter etter bestemmelsen.
Kongen er i § 34 gitt fullmakt til å gi nærmere regler til utfylling
av bestemmelsene i § 33, herunder fordeling av mannskaper. I dag
fordeles vernepliktige og frivillige til tjeneste i Forsvaret eller
overføres til andre deler av totalforsvaret.
Etter § 40 plikter menn i utskrivningspliktig alder å gi nødvendige
opplysninger av betydning for deres klassifisering og utskrivning.
Dette kan skje ved pliktig fremmøte eller oversendelse av skriftlig
informasjon. Kongen er blant annet gitt fullmakt til å gi bestemmelser
om hvilke personer og institusjoner i og utenfor riket som kan kreve
disse opplysninger.
Som følge av at utskrivningsplikten etter gjeldende regler er
utarbeidet med tanke på en plikt kun for menn, er bestemmelsene
i kapittel 3 og 4 særlig tilpasset dette forholdet. Dette gjelder
for eksempel bestemmelsene i § 31, 35, 37, 39, 40 og 48.
Utskrivningsplikten innebærer for den enkelte en særskilt plikt
til medvirkning ved klassifisering av tjenestedyktighet. Etter § 46
plikter imidlertid også offentlige og private instanser og organisasjoner
å gi opplysninger, oppgaver og attestasjoner om menn mellom 17 og
45 år. Slik informasjon kan innhentes til bruk for utskrivning,
rulleføring og innkalling til tjeneste. Etter § 46 siste punktum
plikter folkeregisteret og Rikstrygdeverket også å gi nødvendige
opplysninger om kvinner mellom 17 og 28 år til bruk for innkalling
av kvinner til frivillig sesjon.
Det er i høringsforslaget redegjort for at utskrivningsplikten
innebærer en plikt til å la seg innrullere i Vernepliktsverkets
hovedrulle og til å la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet
for tjeneste i Forsvaret, og at en innføring av kjønnsnøytral utskrivningsplikt
innebærer at uskrivning må skje både for menn og kvinner. Dette
forutsetter at kvinner pålegges en plikt til å la seg utskrive og
til å bistå med de nødvendige opplysninger Forsvaret krever for
å foreta en vurdering av vedkommendes tjenestedyktighet. Dette fordrer
at det gjøres endringer i §§ 20, 40 og 48. § 20 angir rammene for
utskrivningsplikten, mens § 40 angir den enkeltes medvirkningsplikt til
å gi de opplysninger Forsvaret trenger for å forestå klassifisering
av den enkeltes tjenestedyktighet. § 48 angir mulige straffesanksjoner
som følge av manglende overholdelse av forpliktelser etter loven.
Dagens § 20 bygger på at det i dag kun er utskrivningsplikt for
menn, og det ble i høringsbrevet foreslått å innføre utskrivningsplikt
for kvinner. En slik innføring innebærer ikke at kvinner underlegges noen
verneplikt. Det ble foreslått mindre endringer i første, annet og
tredje ledd i § 20. Det ble videre foreslått at det inntas et nytt
andre og tredje ledd i bestemmelsen, som forflytter gjeldende andre
og tredje ledd til nytt fjerde og femte ledd.
Forslaget til nytt annet ledd bygger på første ledd, som reflekterer
hvor lenge menn er utskrivningspliktige. Nytt annet ledd tar sikte
på å regulere også hvor lenge kvinner er utskrivningspliktige, hvilket
vil være frem til tidspunktet hvor man har blitt klassifisert av
Forsvaret. Som følge av en todelt sesjonsordning, med en preseleksjon
forut for innkalling til sesjonens del II, foreslås en begrensning
på utskrivningsplikten til utgangen av det år vedkommende fyller
28 år, for utskrivningspliktige som ikke er innkalt til sesjonens
del II, jf. § 12 andre ledd om bortfall av plikt til førstegangstjeneste
i fredstid.
Forslaget til nytt tredje ledd definerer hva utskrivningsplikten
omfatter.
I nytt femte ledd er det foreslått at Kongen kan gi nærmere regler
om utskrivningsplikten for menn i krig eller når krig truer. Forslaget
bygger på eksisterende tredje ledd. Bestemmelsen åpner blant annet for
at utskrivningsplikten kan inntre til andre tider enn fastsatt i
bestemmelsens første ledd, at utskrivningsplikten kan videreføres
ut over det år man fyller 28 år og gjeninntreden av utskrivningsplikt
etter fylte 28 år.
Det er videre foreslått endringer i § 34. Etter klassifisering
vil tjenestedyktige menn være vernepliktige, mens tjenestedyktige
kvinner som samtykker til tjeneste på like vilkår som menn, vil
være frivillige tjenestegjørende. Forvaltningen av personellet vil skje
etter de samme bestemmelser. Det er foreslått endringer i § 34 første
ledd for å reflektere dette. I tillegg er det foreslått presisert
at fordeling skjer til tjeneste i Forsvaret for å tilpasse ordlyden
til dagens situasjon.
Det er foreslått å innarbeide i § 40 første ledd at plikten til
å stille på sesjon og til å gi skriftlige opplysninger av betydning
for deres utskrivning, også gjelder kvinner. I dag gjelder denne
plikten kun menn. Den foreslåtte endringen vil legge like plikter på
kvinner som på menn, og dette vil således sikre en kjønnsnøytral
utskrivningsplikt.
For å legge til rette for en kjønnsnøytral uskrivningsplikt er
det videre foreslått å gjøre enkelte justeringer i en rekke bestemmelser
som etter gjeldende regler utelukkende gjelder menn. Det er på denne bakgrunn
foreslått mindre endringer i § 31, 35, 37, 39, 40, 43, 46 og 48.
Samtlige høringsinstanser støtter, eller har ingen merknader
til, forslaget om å innføre sesjonsplikt for kvinner. Enkelte høringsinstanser
har fremmet bemerkninger til utformingen av eller konsekvensene av
lovforslaget.
Generaladvokaten anser det som en stor fordel at det er foreslått
å definere utskrivningsbegrepet i § 20, siden dette bidrar til å
klargjøre forståelsen av begrepet.
Generaladvokaten er av den oppfatning at en innføring av sesjonsplikt
for kvinner vil medføre at det er nokså sannsynlig at man vil få
en god del tilfeller hvor kvinner uteblir fra fremmøte til sesjon.
Forsvarsstaben har bemerket at forslaget til § 20 synes å ha
den konsekvens at personer som oppholder seg i Norge uten å være
norske statsborgere, ikke lenger har plikt til å la seg innrullere
i Vernepliktsverkets hovedrulle.
Forsvarsstaben har gitt uttrykk for at forslaget til § 31 første
ledd må forstås slik at bestemmelsen åpner for at en ny legevurdering
kan foretas i de tilfeller hvor legekjennelse er avgitt før første
fremmøte til tjeneste og hvor det er et faglig behov. Forsvarsstaben
etterlyser også et hjemmelsgrunnlag i § 46 for å kunne innhente
opplysninger fra Politiets strafferegister.
Regjeringen har en målsetting om å øke andelen kvinner i verneplikts-
og befalsmassen. For å sikre at alle kvinner i de aktuelle årskull
får tilgang til informasjon om Forsvaret – og at de som anses best
skikket til tjeneste, også får et møte med Forsvaret for derigjennom
å styrke rekrutteringen av denne gruppen – foreslås det å innføre
sesjonsplikt for kvinner.
Generaladvokaten har fremhevet at Forsvaret må være forberedt
på at også kvinner unnlater å møte til sesjon. Forsvarsdepartementet
erkjenner at manglende fremmøte fra kvinner vil kunne forekomme,
så vel som hos menn. Innføring av sesjonsplikt for kvinner vil inneha
den konsekvens at menn og kvinner også vil bli likestilt hva gjelder
håndhevelse av manglende fremmøte. Departementet vil se nærmere
på de momenter og forslag som Generaladvokaten har fremhevet, for
å sikre en effektiv håndhevelse av sesjonsplikten.
Endringene i § 20 medfører at § 4 annet ledd må justeres for
å reflektere disse endringene. Henvisningen i § 4 annet ledd må
endres slik at det vises til § 20 fjerde ledd.
Forsvarsstaben har gitt uttrykk for at forslaget til § 20 har
den konsekvens at personer som oppholder seg i Norge uten å være
norske statsborgere, ikke lenger har plikt til å la seg innrullere
i Vernepliktsverkets hovedrulle. Verneplikten er etter § 3 kun pålagt norske
mannlige statsborgere. Menn som oppholder seg i Norge uten å være
norske statsborgere, innrulleres imidlertid i dag i Vernepliktsverkets
hovedrulle. Dette har sammenheng med at oppholdet kan lede til norsk
statsborgerskap og klassifisering, og senere vernepliktstjeneste.
Videre har det sammenheng med § 3 annet ledd, som gir Kongen fullmakt
til å pålegge verneplikt også for menn som er hjemmehørende til riket,
men som ikke er norske statsborgere. Dette forutsetter at disse
personene er innrullert i Forsvarets registre. Det foreslås på den
bakgrunn at man viderefører gjeldende ordlyd i ny § 20, ved at man
knytter utskrivningsplikten til menn og kvinner, og ikke begrenser
utskrivningsplikten til norske statsborgere.
Forsvarsstaben har i merknadene til § 31 ytret bekymring for
at ordlyden kan forstås slik at den legger en sterk føring på plikten
til å avgi ny legekjennelse ved fremmøte til tjeneste, og mener
dette kan motvirke formålet med den nye sesjonsordningen. Forsvarsdepartementet
er enig med Forsvarsstaben i at det kan være formålstjenlig å presisere
bestemmelsen, og det foreslås at ordlyden i § 31 klargjøres, ved
at det inntas at ny legekjennelse kan tas opp til ny avgjørelse ved
fremmøte til tjeneste.
Forsvarsstaben har i sitt innspill etterlyst etablering av et
hjemmelsgrunnlag i § 46 for å kunne få enklere tilgang til informasjon
fra Politiets strafferegister. Forsvarsdepartementet har ikke vurdert
dette i forbindelse med utredningen av endringer i vernepliktsloven
i denne omgang.
Det har ikke innkommet høringsinnspill som går imot innføringen
av sesjonsplikt for kvinner. Forsvarsdepartementet fremmer endringsforslagene
som foreslått i høringsbrevet, med mindre endringer i §§ 4, 20 og
31.
§ 9 nr. 1 definerer hva som skal anses som ordinær tjeneste i
fredstid. Dette omfatter repetisjonsøvelse, som er den aktivitet
som gjennomføres for å friske opp de grunnleggende individuelle
ferdigheter i mobiliseringsenheter og for å samtrene enheter for å
høyne kvalitetsnivået.
§ 23 angir nærmere regler om Vernepliktsverket, dets organisering
og fullmakter.
§ 36 angir at det skal føres en hovedrulle ved Vernepliktsverket,
og at det også skal føres rulle ved vernepliktsforvaltningene.
§ 38 regulerer overføring til annen tjeneste.
I høringsbrevet er det foreslått endringer i lovens §§ 9, 23,
36 og 38 som følge av endringer og omstillinger i Forsvaret, og
i samfunnsutviklingen for øvrig.
Det er foreslått å endre terminologien i § 9 som følge av de
senere års utvikling i Forsvaret. Repetisjonsøvelse er foreslått
erstattet med repetisjonstjeneste.
Det er videre foreslått å oppdatere § 23 i henhold til gjeldende
organisering av Vernepliktsverket og å gjøre endringer i § 36 første
ledd for å reflektere endringene i Vernepliktsverkets organisasjon.
Vernepliktsforvaltningene er ikke lenger en del av Vernepliktsverkets
organisasjon, og det er derfor foreslått å ta henvisningen til vernepliktsforvaltningene
ut av lovbestemmelsen.
Heller ikke terminologien i § 38 er i samsvar med dagens begrepsbruk,
og som følge av dette er det foreslått å erstatte begrepet overføring
med begrepet omfordeling, som Forsvaret benytter i dag.
Samtlige høringsinstanser støtter, eller har ingen merknader
til, departementets forslag om å gjøre mindre endringer i §§ 9,
23, 36 og 38.
Det har ikke innkommet høringsinnspill som går imot de foreslåtte
endringene i §§ 9, 23, 36 og 38. Forsvarsdepartementet fremmer endringsforslagene som
foreslått i høringsbrevet uten endringer.
For budsjettåret 2009 er kostnadene for tilrettelegging for en
økning av antall sesjonspliktige og økning av antallet kvinner på
sesjon dekket innenfor gitte bevilgninger til Forsvaret. De økonomiske
konsekvenser av implementering av ny sesjonsordning og sesjonsplikt
for kvinner for de kommende budsjettår er under utredning. Regjeringen
vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettproposisjoner.
Ved innføringen av todeling av sesjon og sesjonsplikt for kvinner
tas det i stor utstrekning sikte på å bygge på allerede eksisterende
ordninger og rutiner for sesjon. Dette innebærer blant annet at
eksisterende regler for vern av personsensitiv informasjon videreføres,
og tilpasses ny situasjon i samråd med Datatilsynet.
Det forventes at Forsvaret må utvikle nye dataverktøy for gjennomføringen
av sesjonens del I. Innføring av sesjonsplikt for kvinner vil kunne
medføre en økning i volumet av henvendelser til Forsvaret. Det er
naturlig å anta at dette vil stabilisere seg etter at ny ordning
har virket en viss tid.
Ut over dette anses ikke lovforslaget å medføre noen særlige
administrative konsekvenser.
Departementets merknader til lovforslaget er gitt i kapittel
7 til Ot.prp. nr. 41 (2008–2009).