Til Odelstinget
I proposisjonen fremmes forslag om endringer i sentralbankloven.
Det foreslås å lovfeste regnskaps- og bokføringsregler for banken,
å innføre en ekstern revisjonsordning samt å stille krav om internrevisjon. Videre
foreslås å lovfeste representantskapets og hovedstyrets tilsyns-
og kontrollansvar. Departementet følger også opp et forslag fra
banken om å avvikle ordningen med personlige varamedlemmer i hovedstyret,
og i stedet oppnevne ikke-personlige varamedlemmer.
Forslagene skal styrke Norges Banks styrings- og kontrollstruktur
i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper
for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.
Behovet for enkelte endringer i sentralbankloven er tidligere
omtalt i St.meld. nr. 16 (2007–2008) om forvaltningen av Statens
pensjonsfond i 2007 og i St.meld. nr. 19 (2007–2008) Kredittmeldinga
2007.
I proposisjonen pkt. 3 vises det bl.a. til at oppgaven Norges
Bank har med å forvalte Statens pensjonsfond har økt betydelig i
kompleksitet, og forvaltningsoppgavene underbygger behovet for en
modernisering av sentralbanklovens regler om internkontroll, regnskap,
revisjon og tilsyn.
Forslag om endringer i sentralbanklovens regler om regnskap og
revisjon har vært sendt på høring til berørte instanser.
Etter sentralbankloven § 30 skal hovedstyret hvert år utarbeide
årsberetning og årsregnskap. Det er ikke gitt særskilte lovregler
om hvilke regnskapsregler banken skal følge ved utarbeidelsen av
sitt årsregnskap, men i praksis har representantskapet fastsatt
regnskapsregler for banken. I hovedsak er regnskapsreglene basert
på regnskapsloven med forskrifter og prinsipper for god regnskapsskikk.
Det er også har gitt en del særregler begrunnet i sentralbankspesifikke
forhold.
Etter Finansdepartementets syn bør regnskapsreglene for Norges
Bank fastsettes i eller i medhold av sentralbankloven. Det vil gi
en klar og uavhengig forankring av grunnlaget for årsregnskapet
og årsberetningen. Standardiserte regnskapsregler vil bidra til tillit
og troverdighet til bankens finansielle rapportering og legge bedre
til rette for ekstern revisjon. Det bør framgå av sentralbankloven
at Norges Bank er underlagt regnskapsplikt etter regnskapsloven
og bokføringsplikt etter bokføringsloven jf lovutkastet § 30 nytt
annet ledd.
Det er flere særtrekk ved Norges Banks virksomhet. Dette medfører
behov for å kunne presisere og eventuelt fravike regler gitt i eller
i medhold av regnskapsloven, og for visse tilpasninger til de alminnelige
reglene i og i medhold av bokføringsloven. Departementet foreslår
derfor at det gis adgang til i forskrift å fastsette særskilte regler
om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller
eller fraviker bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven
og bokføringsloven. Det legges opp til en egen høring av forskriftsforslaget.
Av proposisjonen kapittel 5.1 fremgår det at det er en rekke
organer som i dag fører tilsyn med og følger opp bankens virksomhet;
representantskapet, sentralbankrevisjonen, hovedstyret, internrevisjonen,
Riksrevisjonen, et eksternt revisjonsselskap og Finansdepartementet.
Tilsyns- og oppfølgingsfunksjonene er til dels overlappende, og
dagens lovverk gir ikke i alle tilfeller en klar avgrensning av
de ulike organers ansvar.
Det er bred enighet blant høringsinstansene om at dagens revisjonsordning,
der representantskapet oppnevner en sentralbankrevisor som formelt
er ansatt i banken, ikke bør opprettholdes. Revisor bør fungere helt
uavhengig av banken. Etter departementets syn vil en ordning der
representantskapet utpeker en ekstern revisor være den ryddigste
og beste løsningen.
En ordning slik Riksrevisjonen foreslår, der Riksrevisjonen overtar
revisjonen av Norges Bank, ville etter departementets syn medføre
et behov for en revurdering av ordningen med representantskapet som
Stortingets tilsynsorgan overfor sentralbanken. Departementet la
ikke opp til en så bred gjennomgang av sentralbankloven og drøftet
derfor ikke denne problemstillingen i høringsnotatet.
Med valgt ekstern revisor vil Finansdepartementet kunne gå i
dialog med representantskapet og komme med innspill til revisjonsprogrammet
for å sikre at Finansdepartementets oppfølgingsbehov overfor Statens
pensjonsfond - Utland blir ivaretatt. En slik ordning vil dermed
kunne styrke Finansdepartementets mulighet til å følge opp forvaltningen
av fondet. Riksrevisjonen vil fortsatt utføre en viktig kontrollfunksjon
gjennom sitt ansvar med å kontrollere finansministerens myndighetsutøvelse
overfor Norges Bank og revidere den posten i statsregnskapet som utgjør
Statens pensjonsfond – Utland.
En ordning med eksternt valg av revisor vil etter departementets
syn heller ikke medføre at det offentlige svekker sin kompetanse
slik Landsorganisasjonen i Norge frykter.
Det vises til lovutkastet § 30 a.
I lys av innspill fra representantskapet foreslo Finansdepartementet
i et notat til Norges Bank og Riksrevisjonen å presisere representantskapets
og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar i sentralbankloven. Forslaget
bygget langt på vei på representantskapets og hovedstyrets forretningsordner,
der organene selv har presisert sin kompetanse.
Hovedstyret og representantskapet er positive til en nærmere
presisering av organenes ansvar i sentralbankloven mens Riksrevisjonen
mener det er svært uheldig at det foretas en klargjøring av representantskapets
tilsynsoppgaver uten at en samtidig drøfter og fremmer forslag om
revisjonsordningen. Departementet viser til at det i proposisjonen
pkt 5.3.1 fremmes forslag om å endre revisjonsordningen. Ønsket om
å klargjøre representantskapets tilsynsoppgaver må ses i lys av
dette.
En presisering i loven av hva slags tilsyns- og kontrolloppgaver
representantskapet og hovedstyret skal utføre vil tydeliggjøre kontrolloppgavene,
og klargjøre grenseoppgangen mellom hovedstyrets og representantskapets
ansvar. Hovedstyret og representantskapet har i sin forretningsorden
presisert innholdet av sin egen kompetanse, men Departementet mener
organenes kompetanse bør komme til uttrykk i loven.
Om representantskapets tilsynsoppgaver heter det i sentralbankloven
§ 5 tredje ledd at det "fører tilsyn med bankens drift og at reglene
for bankens virksomhet blir fulgt". Lovens § 5 første ledd framhever at
bankens øverste organer er hovedstyret og representantskapet. Det
kan ikke leses ut av loven at representantskapet er overordnet tilsynsorgan
og at det dermed skal føre tilsyn med hovedstyret. Representantskapet
har imidlertid lagt dette til grunn. Etter departementets syn bør
dette kunne leses ut av loven, og en foreslår derfor et nytt § 5
tredje ledd annet punktum hvor dette presiseres. For øvrig vil representantskapets
tilsynsoppgaver overfor hovedstyret følge implisitt av lovens spesifisering
av hovedstyrets oppgaver, jf nedenfor.
Representantskapet overprøver ikke hovedstyrets skjønnsmessige
vurderinger innenfor rammeverket. Dette er et vesentlig element
i kompetansefordelingen mellom hovedstyret og representantskapet,
og fortjener etter departementets syn lovfesting, jf. utkast til
nytt § 5 tredje ledd tredje punktum.
Ved gjennomføringen av selve tilsynsarbeidet vil representantskapet
ha full adgang til å innhente opplysninger fra administrasjonen,
og til å foreta egne undersøkelser for sine oppgaver etter loven.
Departementet foreslår at denne kompetansen skal framgå direkte
av loven, jf. lovforslagets § 5 tredje ledd nytt fjerde punktum.
Departementet foreslår også et nytt § 5 tredje ledd femte punktum
hvor det framgår at representantskapet skal ha et sekretariat.
For å få en klargjøring av grenseflatene mellom hovedstyrets
og representantskapets funksjoner, har departementet funnet grunn
til også å klargjøre hovedstyrets styrings- og kontrollansvar.
En første kjerneoppgave for hovedstyret er å sørge for at banken
er godt organisert med sikte på å løse de oppgaver den er blitt
tillagt. For å kunne oppnå dette må hovedstyret sørge for å etablere
tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for bankens virksomhet.
Departementet foreslår et nytt § 5 annet ledd tredje punktum hvor
dette går fram.
En annen kjerneoppgave for hovedstyret er å sørge for styring
og kontroll av banken. Etter departementets syn bør det framgå at
hovedstyret ikke bare skal kontrollere virksomheten, men også styre
den i den retning som er nødvendig for å realisere dens mål. Det
vises til nytt § 5 annet ledd fjerde punktum.
En sentral del av et styres tilsynsansvar vil være å føre tilsyn
med foretakets administrasjon. Norges Bank har en særpreget styringsstruktur,
hvor bankens ledelse og hovedstyre til dels består av de samme personer
(sentralbanksjef og visesentralbanksjef er henholdsvis leder og
nestleder i hovedstyret). Dette stiller særlige krav til måten hovedstyret
innretter sitt arbeid på. Etter departementets syn tilsier god virksomhetsstyring
at hovedstyrets tilsynsansvar overfor administrasjonen framheves
i loven, jf. forslag til ny § 5 annet ledd femte punktum.
Et viktig kontrollredskap for et styre vil være internrevisjon.
Prinsippene for hva som regnes som god internkontroll endrer seg
over tid, og departementet finner derfor grunn til å fastsette kravene
til internkontroll i en egen forskift for lettere å kunne foreta
endringer i tråd med utviklingen for beste praksis innen internkontroll.
Forskriftshjemmel foreslås inntatt i ny § 30 a tredje ledd annet
punktum.
Etter sentralbankloven § 6 består Norges Banks hovedstyre av
sju faste medlemmer, inkludert sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen.
Kongen oppnevner i tillegg fem personlige vararepresentanter for
de fem ikke-ansatte styremedlemmene. Stortinget velger personlige
vararepresentanter til representantskapet.
Norges Bank har foreslått at ordningen med personlige vararepresentanter
for hovedstyrets medlemmer avvikles, og at antall lovbestemte vararepresentanter
reduseres fra fem til to. Det ble vist til at styremedlemmene og
vararepresentantene nå oppnevnes uavhengig av partipolitisk tilhørighet,
og at de hensyn som opprinnelig begrunnet ordningen med personlig
vararepresentanter ikke lenger har samme vekt. Ordningen er lite
hensiktsmessig har også administrative merkostnader.
Finansdepartementet slutter seg til bankens synspunkter, og fremmer
forslag om å avvike ordningen med personlige varamedlemmer I stedet
skal det oppnevnes minst to ikke-personlige varamedlemmer. Lovforslaget
vil ikke være til hinder for at ett eller flere varamedlemmer gis
en generell møte- og talerett i hovedstyret slik Norges Bank mener
det er grunn til å vurdere. Det foreslås også enkelte justeringer
i reglene om oppnevningstid og om supplerende oppnevning.
Det vises til utkast til endringer i §§ 6, 7 og 9.
Ikrafttredelsestidspunkt og overgangsregler vil bli fastsatt
i samråd med bankens styrende organer.
Departementet har startet arbeidet med å utarbeide nye regnskapsregler
for Norges Bank, men det vil fortsatt ta noe tid etter lovvedtakelse
før en slik forskrift kan foreligge.
Departementet antar at loven ikke vil ha vesentlige administrative
eller økonomiske konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf
E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og Jørund Rytman,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki
Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) fremmer forslag
om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.). Komiteen viser
videre til at det ble holdt høring om lovforslaget 13. mai 2009, hvor
medlemmer av Norges Banks representantskap deltok.
Komiteen deler departementets syn om at styrings-
og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles videre i tråd
med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god
virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Komiteen mener
at en styringsstruktur for kapitalforvaltningen av høyeste internasjonale
klasse, med klare mandater og rollefordeling, tett oppfølging og
kontroll, samt gode offentlige rapporteringsrutiner, er en nødvendig
premiss for å sikre bred tillit til selve forvaltningsmodellen.
Komiteen støtter forslaget om opprettelsen av et
eget faglig kompetent og uavhengig sekretariat for representantskapet,
jf. forslaget til endret § 5 tredje ledd. Det legges til grunn at
representantskapet selv setter nødvendige organisatoriske rammer
for sekretariatet.
Komiteen viser til at Norges Banks hovedstyre
er sentralbankens øverste utøvende, ledende organ, med ansvar for
både organisering, styring og kontroll av de ulike hovedområdene
i banken. Komiteen viser til at hovedmålene for Norges
Bank er å sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet og tilføre merverdi
i kapitalforvaltningen. De to første målene er vanlige sentralbankoppgaver
internasjonalt. Sammenlignet med mange andre sentralbanker, framstår imidlertid
det operative ansvar for forvaltningen av en global investeringsportefølje
av den størrelsen som Statens pensjonsfond – Utland har, og ventes
å få videre, som et særtrekk ved Norges Banks virksomhet. En styringsstruktur
for kapitalforvaltningen i tråd med beste internasjonale praksis
burde i utgangspunktet tilsi et skille mellom styreleder og øverste
administrative leder, men komiteen er enig i at et
slikt skille vil være uhensiktsmessig å gjennomføre for de øvrige
av sentralbankens hovedoppgaver. Komiteen støtter
derfor den økte vektleggingen av Hovedstyrets ansvar for å føre
tilsyn med bankens administrasjon som følger av forslag til endret
§ 5. Komiteen understreker at dette stiller svært
store krav til sammensetningen av hovedstyret for øvrig.
Komiteen mener også at det kan være hensiktsmessig
at departementet i neste års forvaltningsmelding belyser nærmere
hvilke fordeler og ulemper som dagens organisering av det operative
forvaltningsansvaret innen Norges Bank har, sammenlignet med en
forvaltningsorganisasjon ledet av et styre direkte utpekt av Finansdepartementet.
Komiteen er enig i den foreslåtte omleggingen av
valg av varamedlemmer til Norges Banks hovedstyre, jf. forslag til
endret § 9.
I proposisjonen argumenterer departementet for at det bør framgå
av sentralbankloven at Norges Bank er underlagt regnskapsplikt etter
regnskapsloven og bokføringsplikt etter bokføringsloven. Det argumenteres
for at det er flere særtrekk ved Norges Banks virksomhet som skaper
behov for å kunne presisere eller fravike regler gitt i eller i
medhold av regnskapsloven og bokføringsloven.
Komiteen støtter disse vurderingene, jf. forslag
til § 30 nytt annet ledd i sentralbankloven. Komiteen tar
til etterretning at departementet vil forberede en egen forskrift
om bankens regnskaper, som sendes på høring før endelig fastsettelse.
Komiteen viser videre til Stortinget har ansvar for
å oppnevne Norges Banks representantskap iht. sentralbanklovens
§ 7, og at representantskapets hovedoppgave iht. § 5 er å føre tilsyn
med bankens drift, herunder tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende
styring og kontroll med bankens virksomhet og kontroll, og med at
reglene for bankens virksomhet blir fulgt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Venstre, mener at valg av revisor er en
naturlig og viktig del av dette tilsynsansvaret, og støtter forslaget
til § 5 fjerde ledd nytt første punktum.
Flertallet viser til at Riksrevisjonen har et
ansvar både for å gjennomføre forvaltningsrevisjon av finansministerens
myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, samt å revidere verdien
i statsregnskapet på posten Statens pensjonsfond – Utland. Flertallet understreker
betydningen av at begge disse oppgavene blir gjennomført med høy
kvalitet, og legger til grunn at Riksrevisjonen fortsatt vil ha
full adgang til å innhente den informasjon fra både Finansdepartementet
og Norges Bank som Riksrevisjonen selv mener er nødvendig å få for
å kunne løse oppdraget sitt på en tilfredsstillende måte. Flertallet forutsetter
at det også legges til rette for dette gjennom en samarbeidsavtale
mellom Riksrevisjonen og den revisor som Norges Banks representantskap
utpeker, dersom Riksrevisjonen ber om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil anmode om at departementet
vurderer nærmere mulige tiltak for ytterligere å sikre at behovet
for meget høy kompetanse om internasjonal kapitalforvaltning blir
sikret i sammensetningen av Norges Banks hovedstyre og presenterer
dette for Stortinget på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Riksrevisjonen i medhold av riksrevisjonslovens § 9 har ansvaret
for revisjon av statsregnskapet og alle statlige fond. Disse medlemmer viser
også til Riksrevisjonens høringsbrev av 29. august 2008. Da den
vesentligste del av statens kapital forvaltes av Norges Bank, er disse
medlemmer av den oppfatning at en helhetlig revisjonsordning
under Riksrevisjonen totalt sett vil bidra til den beste innsikt,
forståelse og rapportering til oppdragsgiver. Videre vil dette være
best i samsvar med gjeldende riksrevisjonslov og Grunnloven. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at Riksrevisjonen overtar revisjonen
av Norges Bank.
Riksrevisjonen vil som ansvarlig revisor for Norges Bank og SPU,
sørge for tilknytning til internasjonal finansfaglig revisjonsekspertise
tilsvarende dagens ordning i Norges Bank og på linje med ordningen
som blant annet benyttes av riksrevisjonen i New Zealand i forbindelse
med revisjonen av sentralbanken.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens
forslag til § 5 fjerde ledd nytt første punktum.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
brev fra Riksrevisjonen til Stortinget datert 15. mai 2009 hvor
det framgår at Riksrevisjonen mener at Stortinget bør velge Riksrevisjonen
som ekstern revisor for Norges Bank. Riksrevisjonen argumenterer
også med at en slik løsning vil utfylle og forsterke Riksrevisjonens
tilsynsansvar av Norges Bank og bidra til økt mulighet for Stortinget
til å kontrollere at bankens virksomhet utøves i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger.
Dette medlem deler Riksrevisjonens syn om at en
slik løsning samlet gir det beste grunnlag for demokratisk kontroll
med bankens disposisjoner og bidrar til en ryddigere arbeidsfordeling
mellom de organer som skal føre tilsyn og kontroll med Norges Bank.
Dette syn er i tråd med intensjonene i Dokument nr. 8:69 (2008–2009)
fra Lars Sponheim hvor denne problemstilling drøftes mer inngående
og hvor det bl.a. ble fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremme forslag til endringer
i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven),
slik at Riksrevisjonen får det løpende revisjonsansvaret for Norges
Bank."
Dette medlem mener derfor det er naturlig at Norges
Banks regnskap revideres av Riksrevisjonen. Dette medlem vil
derfor gå imot Regjeringens forslag til § 5 fjerde ledd nytt første
punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.
gjøres følgende endringer:
Nåværende § 5 tredje ledd tredje til åttende punktum blir nytt
fjerde ledd første til sjette punktum.
Ny § 30 skal lyde:
§ 30 a Revisjon
Bankens regnskap revideres av Riksrevisjonen.
Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret.
Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og
andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen kan gi
forskrift om bankens internkontroll."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at Hovedstyret i tillegg til de vanlige sentralbankoppgavene
har ansvaret for å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av
Statens pensjonsfond – Utland. Disse medlemmer mener
at ansvaret som knytter seg til kapitalforvaltningen i sin natur
skiller seg så mye fra de øvrige oppgaver som ligger i Hovedstyret,
at det er mer hensiktsmessig å etablere et eget styre for Statens
pensjonsfond – Utland. Et eget styre med høy og adekvat kompetanse vil
være bedre i stand til å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen
av fondet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag med nødvendige
lovendringer slik at det kan opprettes et eget styre for Statens
pensjonsfond – Utland."
Disse medlemmer viser til at Stortinget oppnevner
medlemmene til representantskapet i Norges Bank. Disse medlemmer mener
at dagens praksis hvor stortingsgruppene, etter et forholdstall, nominerer
sine kandidater, ikke gir noen sikkerhet for at representantskapet
får en helhet og en sammensetning av kompetanse som er nødvendig
for å ivareta de oppgaver som tilligger representantskapet. Disse
medlemmer mener at det er nødvendig at Stortinget drøfter
oppnevningspraksisen ved første anledning.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 1
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.
gjøres følgende endringer:
Nåværende § 5 tredje ledd tredje til åttende punktum blir nytt
fjerde ledd første til sjette punktum.
Ny § 30 skal lyde:
§ 30 a Revisjon
Bankens regnskap revideres av Riksrevisjonen.
Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret.
Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og
andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen kan gi
forskrift om bankens internkontroll.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag med nødvendige
lovendringer slik at det kan opprettes et eget styre for Statens
pensjonsfond – Utland.
Komiteen viser til proposisjonen og
rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om
Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning
mv.)
I
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 annet ledd nytt tredje, fjerde
og femte punktum skal lyde:
Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering
av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og prinsipper for,
bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet,
herunder regnskap og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring
og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens administrasjon
og virksomhet for øvrig.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Representantskapet skal føre tilsyn
med bankens drift og med at reglene for bankens
virksomhet blir fulgt. Representantskapet skal herunder
føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll
med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert
hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves
i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet
omfatter ikke hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven.
Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender
og kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine
oppgaver etter loven. Representantskapet skal ha et sekretariat.
§ 5 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:
Representantskapet skal velge én eller flere revisorer
og godkjenne revisors godtgjørelse, jf. § 30 a.
Nåværende § 5 tredje ledd tredje til åttende punktum
blir nytt fjerde ledd annet til sjuende punktum. Nåværende fjerde
ledd blir nytt femte ledd.
§ 6 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden,
kan nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden.
Nåværende femte og sjette punktum blir nye sjette og
sjuende punktum.
§ 6 femte ledd innledningen i første punktum skal lyde:
Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til
hovedstyret:
§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dersom medlem trer ut i løpet av valgperioden, kan
Stortinget velge nytt medlem for gjenværende del av valgperioden.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke
fungere som medlemmer eller varamedlemmer til
representantskapet.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Varamedlemmer
Til hovedstyret oppnevner Kongen minst to varamedlemmer.
Til representantskapet velger Stortinget personlige
varamedlemmer for de medlemmer som er valgt for fire år.
Stortinget kan velge nytt personlig varamedlem dersom
et medlem eller varamedlem ikke kan fungere.
Varamedlemmer for de ansattes medlemmer
i hovedstyret ved behandlingen av administrative saker velges av
og blant de ansatte etter avtalt eller av representantskapet fastsatt
valgmåte, jf. § 6 tredje ledd.
Bestemmelsene om oppnevningstid i § 6 og § 7 gjelder
tilsvarende for varamedlemmer.
Overskiften til kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII. Budsjett, beretning, regnskap og
revisjon
§ 30 nytt annet ledd skal lyde:
Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven
og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift
fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring
for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold
av regnskapsloven og bokføringsloven.
Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde
ledd.
Ny § 30 a skal lyde:
§ 30 a Revisjon
Bankens årsregnskap skal revideres av minst én statsautorisert
eller registrert revisor.
Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om
bankens revisor og revisjon av banken som utfyller eller fraviker
bestemmelsene i revisorloven.
Banken skal ha en internrevisjon som rapporterer
til hovedstyret. Internrevisjonen skal vurdere bankens internkontroll,
rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Kongen
kan gi forskrift om bankens internkontroll.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Kongen kan gi forskrift om overgangsregler.
Oslo, i finanskomiteen, den 2. juni 2009
Reidar Sandal |
Hans Olav Syversen |
leder |
ordfører |