Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline
Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Georg Indrevik og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra
Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet,
Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Ot.prp.
nr 57 (2007–2008) Om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av
ikke-kommunale barnehager). I proposisjonen foreslår departementet
at kommunen får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering
fra 2011. Kommunene får dermed et helhetlig ansvar for barnehagesektoren.
Rammefinansiering innebærer at kommunene gjennom inntektssystemet får
tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. For
å sikre de ikke-kommunale barnehagenes videre drift foreslår departementet
at kommunen skal ha en finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale
barnehager. Nærmere regler for finansiering av de ikke-kommunale
barnehagene foreslås fastsatt i lokale forskrifter utformet av den
enkelte kommune. Departementet foreslår videre at nyetablerte
barnehager ikke automatisk skal ha rett på finansiering. Departementet
foreslår at kommunen skal gis kompetanse til å vurdere om barnehager
som etableres etter innlemming av barnehagetilskuddene i kommuneramma,
skal finansieres. Det foreslås at kommunen gis et fritt skjønn i
denne vurderingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter at kommunene skal ha finansieringsplikt overfor de ikke-kommunale
barnehagene når sektoren rammefinansieres, og at kommunene etter
2011 skal gis fritt skjønn når det gjelder finansiering av barnehager
som godkjennes etter dette tidspunktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom
det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige
samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen,
mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold
til barnet, herunder ønsket enkelte politikere har om at barnehager
skal være et obligatorisk tilbud. Det offentlige kan aldri fullt
ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og
tilhørighet for et barn.
Disse medlemmer vil også peke på
at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet,
og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer
mye tid i barnehagen.
Disse medlemmer vil bemerke at for
å gi full valgfrihet for foreldre må man gjennom ulike tiltak sørge
for at det blir full barnehagedekning (det vil si plass for dem
som ønsker det til en pris de har råd til) – i tillegg må det legges
til rette for et marked som gir pedagogiske valgmuligheter gjennom
mangfold. Det kompromiss som Stortinget i sin tid vedtok om barnehager,
vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere
foreldrebetaling. Gjennom reell likebehandling av offentlige og
private barnehageplasser kan det sikres en utvikling av flere plasser,
kostnadseffektiv drift og pedagogiske valgmuligheter. Det er nettopp
en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig
barnehagesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet tror det beste system for likebehandling
er en statlig stykkpris-modell, hvor den enkelte barnehage får betalt
fra staten pr. barn – selvfølgelig korrigert for at noen barn har
spesielle behov/funksjonshemninger. Det kan også vurderes om det
skal være et eget grunntilskudd for å sikre de minste barnehagene. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet.
Disse medlemmer merker seg at Fremskrittspartiet
står alene om sitt grunnsyn, og at de øvrige partier mener kommunene
skal være mellomledd mellom staten og barnehagene. Fremskrittspartiet
har derfor også vært en konstruktiv bidragsyter i barnehageavtale
og -forlik for å sikre utbygging, lav pris, valgfrihet, likebehandling
og kvalitet.
Disse medlemmer merker seg at der
den forrige regjeringen (Bondevik II) snakket om å "innfase" likebehandling
av offentlige og private barnehager, har den sittende regjeringen
sluttet å omtale likebehandling – inntil sin pressekonferanse 27. mai d.å.
– der man "plutselig" var blitt tilhenger av reell likebehandling
og skulle fase dette inn over en tidsperiode. Disse
medlemmer fester ikke lit til regjeringspartienes løfter på
dette felt.
Disse medlemmer vil for øvrig vise
til at Fremskrittspartiet i flere budsjettbehandlinger (blant annet
for 2009) har påpekt at fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene
kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene
selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av
støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener
det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell
likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener forskjellsbehandling mellom
kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan kommuner
regner ut tilskudd til private plasser, skaper stor usikkerhet og
økonomiske utfordringer for de private barnehagene. Dette kan i
en del tilfeller ha ført til at private barnehager har måttet legge
ned virksomheten eller ført til at færre nye plasser blir bygget
ut – og dermed bidratt til den mangelen på plasser som fortsatt
er i en del kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev fra komiteen 27. mai 2009 hvor departementet bes
redegjøre for hvordan lovfesting av likeverdig behandling mellom
kommunale og ikke-kommunale barnehager kan innføres og hvordan de
økonomiske konsekvensene av dette kan håndteres. Videre vises det
til svar fra departementet samme dato med utkast til lovtekst hvor
likeverdig behandling er tatt inn, og hvor det redegjøres for at
Regjeringen tar sikte på å starte opptrappingen mot likeverdig behandling
i budsjettet for 2010 og at det deretter vil foreligge en plan for
videre opptrapping over inntil fem år. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen vil legge til rette for å nå målet om
likeverdig behandling av alle godkjente barnehager.
Flertallet vil på bakgrunn av dette
foreslå en endring av lovforslaget slik at prinsippet om likeverdig
behandling tas inn i den nye lovbestemmelsen, og at det fortsatt
skal være nasjonale forskrifter som skal legge føringer for hvordan
likeverdig behandling skal forstås.
"Ny lovtekst skal da lyde:
§ 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager
Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente,
ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har
søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.
Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning
etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.
Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd,
skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til
offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om hva som menes med likeverdig behandling.
Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale
barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd
forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak
om tilskudd.
Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen."
Flertallet viser til at nasjonale
forskrifter er nødvendig for å definere nærmere hva som ligger i lovbestemmelsen
om likeverdig behandling. Flertallet forutsetter
at hovedregelen for likeverdig behandling skal defineres som at
kommunen skal sørge for kostnadsdekning i alle godkjente barnehager.
Det betyr at kommunen skal dekke kostnader til drift av barnehager
som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Videre forutsetter flertallet at nasjonale
forskrifter skal definere en minimumsforpliktelse for kommunen på
samme måte som i dag, som økes i takt med opptrappingen i tilskuddet
for kommunene. Regjeringen bør gjennomgå forskriften for å se på
om det er mulig å forenkle utmålingen av det kommunale tilskuddet
til de ikke-kommunale barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov
for utfyllende sentrale forskrifter om finansiering av barnehager.
Blant annet må § 14 inneholde et forpliktende regelverk for hvordan
kommunene skal gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Disse medlemmer mener staten må gi klare
retningslinjer for beregning av kostnadene i barnehagene. Disse medlemmer mener at nasjonale føringer
bør inneholde bestemmelser som sikrer lik økonomisk behandling.
Med et bedre beregningssystem kan barnehagene gi sine ansatte likeverdige
lønns- og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer mener det er viktig
å sikre en reell etableringsrett med offentlig tilskudd til alle
godkjente barnehager. Dette er viktig for å sikre et mangfold i
barnehagene med alternativ pedagogikk, livssynsbarnehager, naturbarnehager
m.m.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn forslag til ny §14:
"§ 14 skal lyde:
§ 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager
Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente,
ikke-kommunale barnehager i kommunen.
Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første ledd, skal behandles
likt med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes
med lik behandling.
Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale
barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd
forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak
om tilskudd.
Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen legger til grunn at inntil full dekning
er nådd, skal det fortsatt være øremerkede statstilskudd. Også mange
høringsinstanser har påpekt at full barnehagedekning må være nådd
før innlemming skjer. Flertallet er
enig i dette. Flertallet vil videre
understreke viktigheten av at lovendringene gjøres nå, slik at det
ikke skal være usikkerhet omkring finansieringen av de ikke-kommunale
barnehagene under forberedelsene til rammefinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uakseptabelt at
kommunene får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering
før målet om full behovsdekning er nådd og før full økonomisk likebehandling
av private og offentlige barnehager er innført. Disse
medlemmer mener det er viktig at det reelle kostnadsnivået
er kjent og har stabilisert seg før finansieringsansvaret overføres
fra stat til kommune.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette overføringen av det økonomiske
ansvaret for barnehagesektoren til kommunene til målet om full behovsdekning
er nådd og til full økonomisk likebehandling av private og offentlige
barnehager er innført."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse
partiers mål for barnehagepolitikken er full barnehagedekning sammen
med kvalitet og valgfrihet i tilbudet. Barnehagen er et frivillig
velferdstilbud, men også et pedagogisk tilbud. Etter disse medlemmers mening er det avgjørende
viktig med mangfold i sektoren – ikke ensretting. Det innebærer
et betydelig privat innslag og et variert barnehagetilbud med ulike
profiler. Foreldreretten skal respekteres. Disse
medlemmer mener at barnehageeiere og foreldre må gis tillit
til å organisere tilbudet til beste for barna.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
barnehageprisene skal avgjøres lokalt – ut fra lokale forutsetninger,
tilbud og særpreg. I og med at kommunene skal ha ansvaret for å
fastsette og differensiere barnehageprisene, bør også finansieringsansvaret
og ‑plikten ligge her. Samtidig skal offentlige og private barnehager
behandles likt med hensyn til offentlige tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til at regjeringen
Bondevik II hadde som utgangspunkt at ansvaret for finansieringen av
barnehager på sikt skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr.
72 (2004–2005).
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen
har varslet at den vil komme tilbake med en opptrappingsplan for
likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener at det som er avgjørende
i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen, er at den økonomiske
likebehandlingen blir tilfredsstillende lovforankret. Disse medlemmer mener at spørsmålet om
en opptrapping av den økonomiske likebehandlingen hører hjemme i
de årlige budsjettproposisjonene, og viser i denne forbindelse til
at disse partier gjennom flere budsjettbehandlinger har foreslått å
øke den økonomiske likebehandlingen.
Komiteen vil understreke
viktigheten av ikke-kommunale barnehager. Omtrent halvparten av
barna i barnehage går i en ikke-kommunal barnehage. De ikke-kommunale
barnehagene er viktig for mangfold i sektoren og valgmulighet for
foreldre. At en kommune har både kommunale og ikke-kommunale barnehager
i sitt tilbud, vil komiteen betegne
som en styrke. Spørreundersøkelser har vist at tilfredsheten blant
foreldre med barn i ikke-kommunale barnehager er svært bra.
Komiteen har merket seg Telemarksforsknings
undersøkelse om kostnadsforskjeller i kommunale og ikke-kommunale
barnehager, og at det er betydelige forskjeller i arbeidsbetingelsene
for de ansatte. Komiteen ser det som
et viktig mål at disse forskjellene skal reduseres, og forventer
at økte tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene blant annet vil
bli benyttet til å utjevne forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser
i forhold til kommunale barnehager.
Komiteen mener at barn i barnehage
skal ha god kvalitet på tilbudet, uavhengig av om barnet går i en
offentlig eller privat barnehage. Komiteen har merket
seg at i Danmark har antallet private barnehager gått dramatisk
ned etter at det fulle ansvaret for barnehagesektoren ble overført
til kommunene, uten at en i tilstrekkelig grad sikret de private
barnehagene. Komiteen ønsker likebehandling
av private og offentlige barnehager for at mangfoldet i sektoren skal
bevares. Komiteen vil spesielt fremheve
verdien av et tilbud om alternativ pedagogikk, livssynsbarnehager,
friluftsbarnehager med mer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag
til finansieringsopplegg vil gi mindre mangfold og betraktelig færre
ikke-offentlige barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at
departementet foreslår å videreføre den frie etableringsretten,
men at kommunene skal ha fri skjønnskompetanse på hvorvidt nye barnehager
skal finansieres. Flertallet mener dette
er viktig for at kommunen skal kunne ta et helhetlig ansvar for
sektoren og opptre som lokal barnehagemyndighet. Det er kommunene
som best vurderer behovet, og det er kommunene som vet hvor mange
og hva slags barnehager det er behov for. Fritt kommunalt skjønn
kan allikevel, som flere høringsinstanser har påpekt, sette kommunens dobbeltrolle
som barnehagemyndighet og barnehageeier under press. Departementet
har pekt på den individuelle retten til barnehageplass som innføres
fra 2009. Den vil føre til at kommunen til enhver tid må sikre tilstrekkelig
antall barnehageplasser og en høy dekningsgrad enten gjennom å bygge
kommunale barnehager eller gi støtte til ikke-kommunale. Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den frie
etableringsretten ikke blir reell med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer mener at fritt kommunalt skjønn
kan sette kommunens dobbeltrolle som barnehagemyndighet og barnehageeier
under press. Disse medlemmer mener det
er viktig å sikre fortsatt fri etableringsrett for å beholde dagens
mangfold både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig
profil og åpningstider. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens løsning er at de sier den frie etableringsretten
skal videreføres, men at barnehagene ikke automatisk skal ha krav
på tilskudd. Disse medlemmer mener denne
løsningen i realiteten gir ingen fri etableringsrett: fri etableringsrett er
verdiløs uten rett til driftstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at høringsinstanser også frykter at Regjeringens forslag
om fritt kommunalt skjønn vil gi lite forutsigbarhet, mindre mangfold, forskjellsbehandling,
mer administrasjon, og at rettssikkerheten vil bli truet.
Komiteen registrerer at
ingen av de foreslåtte alternativene fikk bred tilslutning fra høringsinstansene. Komiteen har merket seg synspunktene
som har kommet fram fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og
andre gjennom komitébehandlingen. Komiteen understreker
at det er viktig å arbeide videre med å skape et godt finansieringssystem
for barnehagene, og at kommunene etablerer et nært og tett samarbeid
med private aktører i forbindelse med praktiseringen av loven. Komiteen viser til at det oppstår en
del klagesaker fra de ikke-kommunale barnehagene på kommunenes forvaltning
av det kommunale tilskuddet. Komiteen mener
det vil være viktig å ha gode ordninger for å sikre en riktig behandling
av de ikke-kommunale barnehagene i en rammefinansiert sektor.
Komiteen ber Regjeringen påse at
fylkesmannen blir klageinstans også i fremtiden for å sikre en klagebehandling
med høy legitimitet i hele sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mangfoldet
i barnehagesektoren må bevares. Disse medlemmer har
merket seg innspillet i fra PBL om at alle offentlig godkjente barnehager
må få en grunngodtgjøring uavhengig av barnehagens størrelse. Dette
vil ha stor betydning for de små barnehagene som i utgangspunktet
ikke kan øke sin størrelse på grunn av relativt få barn i sin geografiske
nærhet. Disse medlemmer mener at departementet
må se nærmere på dette forslaget for å sikre også de små barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Kommunenes Sentralforbund
i komitéhøringen uttalte at en viktig forklaring til kommunenes
svake driftsresultat er økende barnehageutgifter. I høringsbrevet
skriver KS:
"Mens barnehagereformen var fullfinansiert fra statens
side i årene 2004-2006, viser tallene overfor at dette ikke lenger
er tilfelle etter 2006".
Disse medlemmer viser til barnehageforliket
hvor det heter at det
"forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag til
barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen kommer gjennom
det statlige tilskuddet. Kommunesektorens relative andel vil med
dette reduseres"
Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp
barnehageforliket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunale
barnehagetjenester i dag kan framstå som billigere enn private fordi
de kommunale barnehagene ikke synes fullt ut å kostnadsføre hva
de bruker av de kommunale fellestjenester, samt hensynta kapitalkostnader. Det
blir spesielt uheldig når ulike krav til regnskapsregler i private
og kommunale barnehager blir opphavet til forskjeller i kostnader
for ellers identiske barnehagetjenester. Disse
medlemmer mener en må få et bedre system som fanger opp de
reelle kostnadene med å drifte kommunale barnehager, slik at en
får et mer riktig grunnlag for å beregne størrelsen på tilskuddene
til de private barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Regjeringens forslag
om en finansieringsordning for private barnehager som ikke innebærer
statlige regler for beregning av tilskudd, men gir kommunene plikt
til å utforme egne lokale forskrifter, er oppsiktsvekkende dårlig. Disse medlemmer mener det alternativet
som regjeringspartiene foreslår på Stortinget, vil sikre en bedre utvikling
for eksisterende private barnehager. Disse
medlemmer mener det på generelt grunnlag er nødvendig med
et statlig fastlagt beregningssystem som sikrer reell økonomisk
likebehandling av private og offentlige barnehager når sektoransvaret
overføres til kommunene. Disse medlemmer mener
et statlig fastlagt beregningssystem vil sikre likebehandling, det
vil være enklere og mer oversiktlig og bety forutsigbare rammevilkår
for barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for å fremme sak om full økonomisk
likebehandling av private og offentlige barnehager."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti frykter at Regjeringens løsning
vil være administrativt krevende, skape mye arbeid i kommunene og
gi ulik praksis fra kommune til kommune. Disse
medlemmer mener et annet viktig hensyn som må ivaretas med
et nytt finansieringsopplegg er å sikre at de minste barnehagene
overlever.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg PBLs uttalelse om at det
er viktig å ha klare og tydelige regler om uttak av utbytte fra
barnehagene. Flertallethar merket seg at en del private barnehager
går med underskudd, og det er få som driver med overskudd. Det er
viktig at barnehagene får en økonomi som sikrer god og stabil drift. Det
er viktig at offentlige midler går til driften av barnehagene. Flertallet mener en bør vurdere om det trengs
tiltak som begrenser urimelig utbytte eller godtgjørelse. Med urimelig
utbytte eller godtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid
og kapitalinnsats i barnehagen overstiges.
Komiteen vil understreke
betydningen av å legge til rette for forutsigbarhet og gode rammevilkår for
studentbarnehagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at studentbarnehagene er et viktig virkemiddel for å
gi alle lik rett til utdanning, ved at tilbudet er tilpasset studerende
foreldres behov for fleksibilitet og særlige tiltak. Flertallet viser til at kommunene vil
få plikt til å finansiere studentbarnehagene på linje med andre ikke-kommunale
barnehager og understreker viktigheten av at kommunen ikke kan avkorte
det kommunale tilskuddet, med den konsekvens at tilskuddet fra studentsamskipnadene
ikke nyttes etter formålet. Flertallet viser
videre til at studentsamskipnadene har bidratt til et styrket barnehagetilbud
for studentene gjennom sine velferdsmidler, og forutsetter at denne
støtten vil bli videreført.
Komiteen viser til at
studentene er i en spesiell livssituasjon. Gjennomsnittsalderen
for studenter er 28 år, 39 prosent er samboende eller gift og 22
prosent har barn. Det er viktig å legge til rette for at en kan
få barn også når en er student. Et godt og fleksibelt barnehagetilbud
tilpasset studentenes behov er derfor svært viktig. Studentbarnehagene
gir et slikt tilbud. Det er viktig at en får lagt til rette for
en forutsigbar og stabil drift av studentbarnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
forslag som legger til rette for forutsigbar og stabil videre drift
av studentbarnehagene."
Disse medlemmer viser til at familiebarnehagene
ikke er omtalt i proposisjonen. Disse medlemmer er
opptatt av forutsigbarhet og likebehandling også for denne delen
av sektoren. Disse medlemmer mener det,
for å sikre god kvalitet i familiebarnehagene, bør vurderes å begrense
bruken av dispensasjon fra kravene om bemanningsnorm, lokale i bebodd
hjem og ikke minst pedagogisk tilsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå retningslinjer som pålegger
alle kommuner å ha inntektsgradert foreldrebetaling for barnehageplasser."
Komiteen er tilfreds med
at forskuddsutbetaling blir lovfestet. Det vil bidra til mer forutsigbar drift
for ikke-kommunale barnehager.