Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Georg Indrevik og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Ot.prp. nr 57 (2007–2008) Om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager). I proposisjonen foreslår departementet at kommunen får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering fra 2011. Kommunene får dermed et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Rammefinansiering innebærer at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. For å sikre de ikke-kommunale barnehagenes videre drift foreslår departementet at kommunen skal ha en finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager. Nærmere regler for finansiering av de ikke-kommunale barnehagene foreslås fastsatt i lokale forskrifter utformet av den enkelte kommune. Departementet foreslår videre at nyetablerte barnehager ikke automatisk skal ha rett på finansiering. Departementet foreslår at kommunen skal gis kompetanse til å vurdere om barnehager som etableres etter innlemming av barnehagetilskuddene i kommuneramma, skal finansieres. Det foreslås at kommunen gis et fritt skjønn i denne vurderingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at kommunene skal ha finansieringsplikt overfor de ikke-kommunale barnehagene når sektoren rammefinansieres, og at kommunene etter 2011 skal gis fritt skjønn når det gjelder finansiering av barnehager som godkjennes etter dette tidspunktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet, herunder ønsket enkelte politikere har om at barnehager skal være et obligatorisk tilbud. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn.

Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet, og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre må man gjennom ulike tiltak sørge for at det blir full barnehagedekning (det vil si plass for dem som ønsker det til en pris de har råd til) – i tillegg må det legges til rette for et marked som gir pedagogiske valgmuligheter gjennom mangfold. Det kompromiss som Stortinget i sin tid vedtok om barnehager, vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom reell likebehandling av offentlige og private barnehageplasser kan det sikres en utvikling av flere plasser, kostnadseffektiv drift og pedagogiske valgmuligheter. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet tror det beste system for likebehandling er en statlig stykkpris-modell, hvor den enkelte barnehage får betalt fra staten pr. barn – selvfølgelig korrigert for at noen barn har spesielle behov/funksjonshemninger. Det kan også vurderes om det skal være et eget grunntilskudd for å sikre de minste barnehagene. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet.

Disse medlemmer merker seg at Fremskrittspartiet står alene om sitt grunnsyn, og at de øvrige partier mener kommunene skal være mellomledd mellom staten og barnehagene. Fremskrittspartiet har derfor også vært en konstruktiv bidragsyter i barnehageavtale og -forlik for å sikre utbygging, lav pris, valgfrihet, likebehandling og kvalitet.

Disse medlemmer merker seg at der den forrige regjeringen (Bondevik II) snakket om å "innfase" likebehandling av offentlige og private barnehager, har den sittende regjeringen sluttet å omtale likebehandling – inntil sin pressekonferanse 27. mai d.å. – der man "plutselig" var blitt tilhenger av reell likebehandling og skulle fase dette inn over en tidsperiode. Disse medlemmer fester ikke lit til regjeringspartienes løfter på dette felt.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Fremskrittspartiet i flere budsjettbehandlinger (blant annet for 2009) har påpekt at fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser, skaper stor usikkerhet og økonomiske utfordringer for de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller ha ført til at private barnehager har måttet legge ned virksomheten eller ført til at færre nye plasser blir bygget ut – og dermed bidratt til den mangelen på plasser som fortsatt er i en del kommuner.

Likeverdig behandling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra komiteen 27. mai 2009 hvor departementet bes redegjøre for hvordan lovfesting av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager kan innføres og hvordan de økonomiske konsekvensene av dette kan håndteres. Videre vises det til svar fra departementet samme dato med utkast til lovtekst hvor likeverdig behandling er tatt inn, og hvor det redegjøres for at Regjeringen tar sikte på å starte opptrappingen mot likeverdig behandling i budsjettet for 2010 og at det deretter vil foreligge en plan for videre opptrapping over inntil fem år. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil legge til rette for å nå målet om likeverdig behandling av alle godkjente barnehager.

Flertallet vil på bakgrunn av dette foreslå en endring av lovforslaget slik at prinsippet om likeverdig behandling tas inn i den nye lovbestemmelsen, og at det fortsatt skal være nasjonale forskrifter som skal legge føringer for hvordan likeverdig behandling skal forstås.

"Ny lovtekst skal da lyde:

§ 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager

Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.

Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.

Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.

Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen."

Flertallet viser til at nasjonale forskrifter er nødvendig for å definere nærmere hva som ligger i lovbestemmelsen om likeverdig behandling. Flertallet forutsetter at hovedregelen for likeverdig behandling skal defineres som at kommunen skal sørge for kostnadsdekning i alle godkjente barnehager. Det betyr at kommunen skal dekke kostnader til drift av barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Videre forutsetter flertallet at nasjonale forskrifter skal definere en minimumsforpliktelse for kommunen på samme måte som i dag, som økes i takt med opptrappingen i tilskuddet for kommunene. Regjeringen bør gjennomgå forskriften for å se på om det er mulig å forenkle utmålingen av det kommunale tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for utfyllende sentrale forskrifter om finansiering av barnehager. Blant annet må § 14 inneholde et forpliktende regelverk for hvordan kommunene skal gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Disse medlemmer mener staten må gi klare retningslinjer for beregning av kostnadene i barnehagene. Disse medlemmer mener at nasjonale føringer bør inneholde bestemmelser som sikrer lik økonomisk behandling. Med et bedre beregningssystem kan barnehagene gi sine ansatte likeverdige lønns- og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre en reell etableringsrett med offentlig tilskudd til alle godkjente barnehager. Dette er viktig for å sikre et mangfold i barnehagene med alternativ pedagogikk, livssynsbarnehager, naturbarnehager m.m.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag til ny §14:

"§ 14 skal lyde:

§ 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager

Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen.

Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første ledd, skal behandles likt med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med lik behandling.

Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.

Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen."

Rammefinansiering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen legger til grunn at inntil full dekning er nådd, skal det fortsatt være øremerkede statstilskudd. Også mange høringsinstanser har påpekt at full barnehagedekning må være nådd før innlemming skjer. Flertallet er enig i dette. Flertallet vil videre understreke viktigheten av at lovendringene gjøres nå, slik at det ikke skal være usikkerhet omkring finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene under forberedelsene til rammefinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uakseptabelt at kommunene får økonomisk ansvar for barnehagesektoren gjennom rammefinansiering før målet om full behovsdekning er nådd og før full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager er innført. Disse medlemmer mener det er viktig at det reelle kostnadsnivået er kjent og har stabilisert seg før finansieringsansvaret overføres fra stat til kommune.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette overføringen av det økonomiske ansvaret for barnehagesektoren til kommunene til målet om full behovsdekning er nådd og til full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager er innført."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partiers mål for barnehagepolitikken er full barnehagedekning sammen med kvalitet og valgfrihet i tilbudet. Barnehagen er et frivillig velferdstilbud, men også et pedagogisk tilbud. Etter disse medlemmers mening er det avgjørende viktig med mangfold i sektoren – ikke ensretting. Det innebærer et betydelig privat innslag og et variert barnehagetilbud med ulike profiler. Foreldreretten skal respekteres. Disse medlemmer mener at barnehageeiere og foreldre må gis tillit til å organisere tilbudet til beste for barna.

Komiteens medlem fra Venstre mener at barnehageprisene skal avgjøres lokalt – ut fra lokale forutsetninger, tilbud og særpreg. I og med at kommunene skal ha ansvaret for å fastsette og differensiere barnehageprisene, bør også finansieringsansvaret og ‑plikten ligge her. Samtidig skal offentlige og private barnehager behandles likt med hensyn til offentlige tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til at regjeringen Bondevik II hadde som utgangspunkt at ansvaret for finansieringen av barnehager på sikt skulle overføres til kommunene, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004–2005).

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake med en opptrappingsplan for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer mener at det som er avgjørende i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen, er at den økonomiske likebehandlingen blir tilfredsstillende lovforankret. Disse medlemmer mener at spørsmålet om en opptrapping av den økonomiske likebehandlingen hører hjemme i de årlige budsjettproposisjonene, og viser i denne forbindelse til at disse partier gjennom flere budsjettbehandlinger har foreslått å øke den økonomiske likebehandlingen.

Ikke-kommunale barnehager

Komiteen vil understreke viktigheten av ikke-kommunale barnehager. Omtrent halvparten av barna i barnehage går i en ikke-kommunal barnehage. De ikke-kommunale barnehagene er viktig for mangfold i sektoren og valgmulighet for foreldre. At en kommune har både kommunale og ikke-kommunale barnehager i sitt tilbud, vil komiteen betegne som en styrke. Spørreundersøkelser har vist at tilfredsheten blant foreldre med barn i ikke-kommunale barnehager er svært bra.

Komiteen har merket seg Telemarksforsknings undersøkelse om kostnadsforskjeller i kommunale og ikke-kommunale barnehager, og at det er betydelige forskjeller i arbeidsbetingelsene for de ansatte. Komiteen ser det som et viktig mål at disse forskjellene skal reduseres, og forventer at økte tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene blant annet vil bli benyttet til å utjevne forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser i forhold til kommunale barnehager.

Komiteen mener at barn i barnehage skal ha god kvalitet på tilbudet, uavhengig av om barnet går i en offentlig eller privat barnehage. Komiteen har merket seg at i Danmark har antallet private barnehager gått dramatisk ned etter at det fulle ansvaret for barnehagesektoren ble overført til kommunene, uten at en i tilstrekkelig grad sikret de private barnehagene. Komiteen ønsker likebehandling av private og offentlige barnehager for at mangfoldet i sektoren skal bevares. Komiteen vil spesielt fremheve verdien av et tilbud om alternativ pedagogikk, livssynsbarnehager, friluftsbarnehager med mer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag til finansieringsopplegg vil gi mindre mangfold og betraktelig færre ikke-offentlige barnehager.

Fri etableringsrett og kommunal skjønnskompetanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at departementet foreslår å videreføre den frie etableringsretten, men at kommunene skal ha fri skjønnskompetanse på hvorvidt nye barnehager skal finansieres. Flertallet mener dette er viktig for at kommunen skal kunne ta et helhetlig ansvar for sektoren og opptre som lokal barnehagemyndighet. Det er kommunene som best vurderer behovet, og det er kommunene som vet hvor mange og hva slags barnehager det er behov for. Fritt kommunalt skjønn kan allikevel, som flere høringsinstanser har påpekt, sette kommunens dobbeltrolle som barnehagemyndighet og barnehageeier under press. Departementet har pekt på den individuelle retten til barnehageplass som innføres fra 2009. Den vil føre til at kommunen til enhver tid må sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser og en høy dekningsgrad enten gjennom å bygge kommunale barnehager eller gi støtte til ikke-kommunale. Flertallet er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den frie etableringsretten ikke blir reell med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer mener at fritt kommunalt skjønn kan sette kommunens dobbeltrolle som barnehagemyndighet og barnehageeier under press. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre fortsatt fri etableringsrett for å beholde dagens mangfold både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil og åpningstider. Disse medlemmer viser til at Regjeringens løsning er at de sier den frie etableringsretten skal videreføres, men at barnehagene ikke automatisk skal ha krav på tilskudd. Disse medlemmer mener denne løsningen i realiteten gir ingen fri etableringsrett: fri etableringsrett er verdiløs uten rett til driftstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at høringsinstanser også frykter at Regjeringens forslag om fritt kommunalt skjønn vil gi lite forutsigbarhet, mindre mangfold, forskjellsbehandling, mer administrasjon, og at rettssikkerheten vil bli truet.

Finansieringsordning

Komiteen registrerer at ingen av de foreslåtte alternativene fikk bred tilslutning fra høringsinstansene. Komiteen har merket seg synspunktene som har kommet fram fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og andre gjennom komitébehandlingen. Komiteen understreker at det er viktig å arbeide videre med å skape et godt finansieringssystem for barnehagene, og at kommunene etablerer et nært og tett samarbeid med private aktører i forbindelse med praktiseringen av loven. Komiteen viser til at det oppstår en del klagesaker fra de ikke-kommunale barnehagene på kommunenes forvaltning av det kommunale tilskuddet. Komiteen mener det vil være viktig å ha gode ordninger for å sikre en riktig behandling av de ikke-kommunale barnehagene i en rammefinansiert sektor.

Komiteen ber Regjeringen påse at fylkesmannen blir klageinstans også i fremtiden for å sikre en klagebehandling med høy legitimitet i hele sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mangfoldet i barnehagesektoren må bevares. Disse medlemmer har merket seg innspillet i fra PBL om at alle offentlig godkjente barnehager må få en grunngodtgjøring uavhengig av barnehagens størrelse. Dette vil ha stor betydning for de små barnehagene som i utgangspunktet ikke kan øke sin størrelse på grunn av relativt få barn i sin geografiske nærhet. Disse medlemmer mener at departementet må se nærmere på dette forslaget for å sikre også de små barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Kommunenes Sentralforbund i komitéhøringen uttalte at en viktig forklaring til kommunenes svake driftsresultat er økende barnehageutgifter. I høringsbrevet skriver KS:

"Mens barnehagereformen var fullfinansiert fra statens side i årene 2004-2006, viser tallene overfor at dette ikke lenger er tilfelle etter 2006".

Disse medlemmer viser til barnehageforliket hvor det heter at det

"forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen kommer gjennom det statlige tilskuddet. Kommunesektorens relative andel vil med dette reduseres"

Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp barnehageforliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunale barnehagetjenester i dag kan framstå som billigere enn private fordi de kommunale barnehagene ikke synes fullt ut å kostnadsføre hva de bruker av de kommunale fellestjenester, samt hensynta kapitalkostnader. Det blir spesielt uheldig når ulike krav til regnskapsregler i private og kommunale barnehager blir opphavet til forskjeller i kostnader for ellers identiske barnehagetjenester. Disse medlemmer mener en må få et bedre system som fanger opp de reelle kostnadene med å drifte kommunale barnehager, slik at en får et mer riktig grunnlag for å beregne størrelsen på tilskuddene til de private barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Regjeringens forslag om en finansieringsordning for private barnehager som ikke innebærer statlige regler for beregning av tilskudd, men gir kommunene plikt til å utforme egne lokale forskrifter, er oppsiktsvekkende dårlig. Disse medlemmer mener det alternativet som regjeringspartiene foreslår på Stortinget, vil sikre en bedre utvikling for eksisterende private barnehager. Disse medlemmer mener det på generelt grunnlag er nødvendig med et statlig fastlagt beregningssystem som sikrer reell økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager når sektoransvaret overføres til kommunene. Disse medlemmer mener et statlig fastlagt beregningssystem vil sikre likebehandling, det vil være enklere og mer oversiktlig og bety forutsigbare rammevilkår for barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for å fremme sak om full økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti frykter at Regjeringens løsning vil være administrativt krevende, skape mye arbeid i kommunene og gi ulik praksis fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener et annet viktig hensyn som må ivaretas med et nytt finansieringsopplegg er å sikre at de minste barnehagene overlever.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg PBLs uttalelse om at det er viktig å ha klare og tydelige regler om uttak av utbytte fra barnehagene. Flertallethar merket seg at en del private barnehager går med underskudd, og det er få som driver med overskudd. Det er viktig at barnehagene får en økonomi som sikrer god og stabil drift. Det er viktig at offentlige midler går til driften av barnehagene. Flertallet mener en bør vurdere om det trengs tiltak som begrenser urimelig utbytte eller godtgjørelse. Med urimelig utbytte eller godtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges.

Komiteen vil understreke betydningen av å legge til rette for forutsigbarhet og gode rammevilkår for studentbarnehagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at studentbarnehagene er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til utdanning, ved at tilbudet er tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet og særlige tiltak. Flertallet viser til at kommunene vil få plikt til å finansiere studentbarnehagene på linje med andre ikke-kommunale barnehager og understreker viktigheten av at kommunen ikke kan avkorte det kommunale tilskuddet, med den konsekvens at tilskuddet fra studentsamskipnadene ikke nyttes etter formålet. Flertallet viser videre til at studentsamskipnadene har bidratt til et styrket barnehagetilbud for studentene gjennom sine velferdsmidler, og forutsetter at denne støtten vil bli videreført.

Komiteen viser til at studentene er i en spesiell livssituasjon. Gjennomsnittsalderen for studenter er 28 år, 39 prosent er samboende eller gift og 22 prosent har barn. Det er viktig å legge til rette for at en kan få barn også når en er student. Et godt og fleksibelt barnehagetilbud tilpasset studentenes behov er derfor svært viktig. Studentbarnehagene gir et slikt tilbud. Det er viktig at en får lagt til rette for en forutsigbar og stabil drift av studentbarnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som legger til rette for forutsigbar og stabil videre drift av studentbarnehagene."

Disse medlemmer viser til at familiebarnehagene ikke er omtalt i proposisjonen. Disse medlemmer er opptatt av forutsigbarhet og likebehandling også for denne delen av sektoren. Disse medlemmer mener det, for å sikre god kvalitet i familiebarnehagene, bør vurderes å begrense bruken av dispensasjon fra kravene om bemanningsnorm, lokale i bebodd hjem og ikke minst pedagogisk tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå retningslinjer som pålegger alle kommuner å ha inntektsgradert foreldrebetaling for barnehageplasser."

Forskuddsutbetaling

Komiteen er tilfreds med at forskuddsutbetaling blir lovfestet. Det vil bidra til mer forutsigbar drift for ikke-kommunale barnehager.