3.1 Sammendrag

3.1.1 Innledning

Arbeidstaker som er medlem i en tjenestepensjonsordning og som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem i pensjonsordningen. Når arbeidstakeren fratrer, skal pensjonsordningen utstede en fripolise eller et pensjonskapitalbevis. Fripoliser eller pensjonskapitalbevis utstedes også i enkelte andre sammenhenger. I innskuddspensjonsordninger skal det utstedes pensjonskapitalbevis når arbeidstakeren slutter i foretaket ved oppnådd pensjonsalder. Fripoliser utstedes blant annet når en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning avvikles og erstattes av en innskuddspensjonsordning. Fripoliser og pensjonskapitalbevis kan også springe ut av kollektive ordninger som ikke går inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

Fripoliser og pensjonskapitalbevis utgjør et eget rettsforhold mellom innehaveren av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset og institusjonen som forvalter midlene knyttet til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. De nærmere vilkår i en fripolise eller et pensjonskapitalbevis, for eksempel om en det er en forsikring med eller uten investeringsvalg, vil avhenge av utformingen av den kollektive ordningen fripolisen eller pensjonskapitalbeviset springer ut av. Rettighetene etter fripoliser og pensjonskapitalbevis skal sikres ved en egen premiereserve.

Den høye markedskonsentrasjonen og den lave kundemobiliteten i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis kan tyde på at konkurransen ikke fungerer tilfredsstillende. Silver Pensjonsforsikring gjennomførte i 2005 en markedsundersøkelse blant fripolisekunder som viser at 63 pst. av kundene ikke vet hva en fripolise er.

3.1.2 Oppsigelsesfrist

Etter forsikringsvirksomhetsloven er oppsigelsesfristen for kollektive pensjonsordninger to måneder fra oppsigelsen er mottatt med mindre lengre frist er avtalt, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-5 første ledd. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 annet ledd. Dagens regler er fastsatt ut fra det hensyn at selskapene skal kunne foreta de nødvendige beregninger av forsikringstekniske størrelser som netto premiereserve, administrasjonsreserven, opparbeidede overskuddsmidler i løpet av året, tilleggsavsetninger og andel av kursreguleringsfond. Videre skal selskapet gis anledning til å realisere verdier som er nødvendig for å foreta oppgjør. For individuelle pensjonsavtaler som omfattes av lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning er oppsigelsesfristen en måned, jf. lov om individuell pensjonsordning § 1-5.

Etter departementets syn vil en kortere oppsigelsesfrist legge til rette for en mer effektiv flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis, og således være positivt for konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Det er etter departementets syn naturlig at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis er den samme som for individuelle pensjonsavtaler som omfattes av lov om individuell pensjonsordning, hvor oppsigelsesfristen er en måned.

Bestemmelsen om at oppsigelsesfristen ved flytting av individuelle pensjonsavtaler som omfattes av lov om individuell pensjonsordning er en måned, følger av lov om individuell pensjonsordning § 1-5. Departementet foreslår at en bestemmelse om at oppsigelsesfristen ved flytting er en måned, også tas inn i forsikringsvirksomhetsloven § 11-14, som omhandler flytting av alle typer individuelle pensjonsavtaler. Regelen om en måneds flyttefrist vil dermed få anvendelse også for individuelle pensjonsavtaler som ikke omfattes av lov om individuell pensjonsordning.

Det vises til forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 første ledd og § 11-14 første ledd.

3.1.3 Flyttegebyr

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-5 fjerde ledd skal foretaket betale et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har når kontrakten avsluttes og overføres til en annen pensjonsinnretning. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 og § 11-14. Det følger av forskrift 30. juni 2006 nr. 896 til forsikringsloven at maksimalsatsen for flytting av individuell livsforsikring eller pensjonsavtale er 200 kroner, jf. § 11-3 første ledd i forskriften. Tilsvarende maksimalsats gjelder for flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis.

Etter departementets vurdering er det på den ene side rimelig at kunder som velger å flytte kontrakten belastes et flyttegebyr. For å legge til rette for en mer effektiv flytting har det på den annen side vært ansett som nødvendig å fastsette maksimalsatser for hvor høyt flyttegebyr selskapene kan kreve.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at flyttegebyret ved flytting av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler bør fjernes, selv om gebyret er relativt lavt i dag. Gjennomføring av departementets forslag krever en endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 annet ledd og § 11-14 annet ledd, ved at en tar ut henvisningene i disse bestemmelsene til at reglene om flyttegebyr i lovens § 11-5 gjelder tilsvarende. I tillegg må § 11-3 første ledd i forskrift til forsikringsloven endres.

Det vises til forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 annet ledd og § 11-14 annet ledd.

3.1.4 Forsinkelsesrente

Ved oppsigelse av en forsikringskontrakt for flytting til en annen pensjonsinnretning, skal midlene knyttet til kontrakten overføres til den nye pensjonsinnretningen. Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-6 at pensjonsinnretningen skal overføre midlene til den nye pensjonsinnretningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. Fristen for å overføre midlene (oppgjørsfristen) er likevel to måneder etter oppsigelsesfristens utløp, dersom midlene utgjør over 300 mill. kroner. Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette en annen frist for etteroppgjør enn det som følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-6, jf. bestemmelsens annet ledd.

Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd at det ved overføring av midler etter oppsigelsesfristen skal svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og fram til den dag midlene blir overført til den nye pensjonsinnretningen. Avkastningen skal beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter, med mindre en høyere rente avtales mellom pensjonsinnretningen. Kjernen i anvendelsesområdet av § 11-9 annet ledd er de tilfeller der loven åpner for at oppgjør skjer etter utløpet av oppsigelsesfristen (dvs. der midlene overstiger 300 mill. kroner), og ikke de tilfeller der selskapet oversitter oppgjørsfristen. Ordlyden i forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd sondrer imidlertid ikke mellom de tilfeller der pensjonsinnretningen har utsatt oppgjørsfrist (dvs. der midlene overstiger 300 mill. kroner) og de tilfeller der oppgjørsfristen er sammenfallende med utløpet av oppsigelsesfristen. Etter sin ordlyd hjemler bestemmelsen derfor også beregning av avkastning i de tilfeller der pensjonsinnretningen oversitter oppgjørsfristen.

Både Kredittilsynet og FNH legger til grunn at forsinkelsesrenteloven vil komme til anvendelse i de tilfeller der det avgivende selskap oversitter oppgjørsfristen og dette ikke skyldes forhold på forsikringstakers eller det mottakende selskaps side. Departementet er enig i dette. Etter departementets vurdering kan det være behov for en presisering i forsikringsvirksomhetsloven av at det skal svares forsinkelsesrente i slike tilfeller.

Etter departementets vurdering må kostnadene ved betaling av forsinkelsesrente være å anse som administrasjonskostnader for selskapet. Selskapet vil da ha motivasjon til å begrense kostnadene ved betaling av forsinkelsesrente gjennom ønsket om å holde administrasjonskostnadene lave av konkurransemessige årsaker, samt ved det forhold at selskapet selv bærer risikoen for et negativt administrasjonsresultat. Det vil si at selskapet må belaste sin egenkapital for å dekke et eventuelt negativt administrasjonsresultat.

Et vilkår for at det skal svares forsinkelsesrente, er at oversittelse av oppgjørsfristen ikke skyldes forhold på forsikringstakers eller det mottakende selskaps side. Departementet legger til grunn at det uansett om selskapet skal svare forsinkelsesrente eller ikke, skal beregnes avkastning av midlene fra utløpet av oppgjørsfristen og frem til midlene overføres til mottakende selskap, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd. Avkastningen belastes avkastningsresultatet, dvs. forsikringskollektivet, i det avgivende selskapet. Slik regelen er søkt utformet, vil den beregnede avkastning som overføres i liten grad avvike fra faktisk avkastning på midlene, slik at forsikringskollektivet i hhv. det avgivende eller mottakende selskap verken vil ha fordeler eller ulemper av at selskapet overfører midler etter oppsigelsesfristen. Dersom avgivende selskap er i mislighold og skal svare forsinkelsesrente, vil denne komme i tillegg til beregnet avkastning etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd. Forsinkelsesrenten skal imidlertid belastes avgivende selskaps administrasjonsresultat, og ikke forsikringskollektivet i avgivende selskap.

Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 nytt tredje ledd.

3.1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget om opphevelse av retten til å kreve flyttegebyr ved flytting av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler, vil medføre en viss omfordeling av kostnader ved flytting, ved at kostnadene i sin helhet må dekkes som administrasjonskostnader, og fordeles på de gjenværende kundene gjennom pristariffen for administrative tjenester. Med dagens lave flytteaktivitet vil dette likevel neppe utgjøre betydelige beløp. Dersom lovforslaget, i tråd med formålet, bidrar til økt flytteaktivitet, vil dette kunne stimulere konkurransen mellom livsforsikringsselskapene og gi bedre forvaltning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler. Dette vil være til fordel for alle kunder som har denne typen kontrakter. Lovforslaget antas ikke å ha konsekvenser for det offentlige. De øvrige lovforslagene i kapittel 2 antas ikke å ha konsekvenser av betydning for det private eller offentlige.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.