6.1 Sammendrag

6.1.1 Innledning

Det foreslås enkelte endringer i l verdipapirfondloven for å sikre en bedre gjennomføring av direktiv 85/611/EF (UCITS-direktivet) og direktiv 2007/16/EF (gjennomføringsdirektivet til UCITS-direktivet). UCITS-direktivet regulerer kollektive investeringer gjennom verdipapirfond. UCITS-direktivet inneholder bl.a. definisjoner og begreper som relaterer seg til hvilke typer aktiva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Med UCITS-fond menes verdipapirfond som etableres i henhold til UCITS-direktivet og som kan tilbys grensekryssende innenfor EØS-området på grunnlag av en notifisering til vertslandet. Direktiv 2007/16/EF av 19. mars 2007 er et såkalt "implementing level 2 directive" fastsatt av EU-kommisjonen, og som utfyller og klargjør UCITS-direktivet med hensyn til enkelte definisjoner og begreper knyttet til investeringskategorier (heretter omtalt som gjennomføringsdirektivet.) UCITS-direktivet er i norsk rett gjennomført i verdipapirfondloven.

I punkt 6.1.2 foreslås en presisering i verdipapirfondloven av at et verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide finansielle instrumenter. Dette vil sikre en mer presis gjennomføring av EØS-forpliktelser som svarer til UCITS-direktivet.

I punkt 6.1.3 foreslås en endring av verdipapirfondlovens definisjon av "omsettelige verdipapirer". I gjeldende verdipapirfondlov legges verdipapirhandellovens definisjon av omsettelige verdipapirer til grunn for verdipapirfondområdet. Denne definisjonen bygger på MiFID-direktivets bestemmelser. Departementet foreslår at det i stedet tas inn en egen definisjon av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven som er i samsvar med UCITS-direktivet.

I punkt 6.1.4 foreslås en endring av ett av vilkårene etter verdipapirfondloven for å kunne plassere et verdipapirfonds eiendeler i unoterte pengemarkedsinstrumenter. Etter gjeldende rett er ett vilkår at utsteder av instrumentene selv er underlagt tilsyn. For å få loven bedre i samsvar med EØS-forpliktelser som svarer til UCITS-direktivet, foreslås at vilkåret endres til at utstedelsen eller utstederen av instrumentet er regulert med det formål å beskytte investorer og sparemidler.

I verdipapirfondloven er begrepet "nærstående" bl.a. definert som et selskap som har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Etter en endring av UCITS-direktivet er begrepet nærstående utvidet til også å gjelde det forhold at et selskap har eller kontrollerer minst 20 pst. av stemmerettighetene eller kapitalen i et selskap. I punkt 6.1.5 foreslås at verdipapirfondlovens definisjon av nærstående utvides på tilsvarende måte.

6.1.2 Presisering av krav til likviditet

Verdipapirfondloven krever ikke uttrykkelig at det må investeres i likvide finansielle instrumenter eller innskudd.

På oppdrag fra Finansdepartementet har Kredittilsynet vurdert hvilke endringer i verdipapirfondloven som er nødvendige for å gjennomføre direktiv 2007/16/EF til direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Kredittilsynets forslag til lovendringer fremkommer i høringsnotat datert 16. juni 2008. Et av forslagene gjelder en presisering i verdipapirfondloven av at et verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide finansielle instrumenter.

Kredittilsynet uttaler bl.a. følgende i høringsnotat datert 16. juni 2008:

"Verken verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond i vpfl. § 1-2 første ledd nr. 1 eller angivelsen av verdipapirfonds investeringsområde i § 4-5 inneholder et krav om at verdipapirfonds midler bare kan plasseres i likvide aktiva..

For å understreke at verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide aktiva, foreslår Kredittilsynet at det i innledningen til vpfl. § 4-5 inntas et uttrykkelig krav om at plasseringer må gjøres i likvide finansielle instrumenter. Dette vil sikre en mer presis gjennomføring av UCITS direktivet. Kredittilsynet mener det er tilstrekkelig å innta presiseringen i § 4-5, og at det ikke er nødvendig med en tilsvarende endring i selve definisjonen av verdipapirfond i § 1-2 første ledd nr. 1. Ved at likviditetskravet knyttes opp mot § 4-5, kommer det klart frem at investeringene som gjøres i verdipapirfond må knyttes til likvide aktiva.

Kredittilsynet mener at et generelt likviditetskrav i realiteten ikke vil medføre noen endring i forhold til gjeldende rett. Kravet om likviditet når det gjelder verdipapirfonds plasseringer, følger allerede implisitt av andre bestemmelser i verdipapirfondloven, herunder § 6-9 om andelseiers rett til innløsning av andeler. Likvide investeringer er en forutsetning for at et forvaltningsselskap kan overholde andelseieres innløsningsrett."

Departementet legger, i likhet med Kredittilsynet, til grunn at endringsforslaget ikke vil medføre noen endring i gjeldende rett, ettersom kravet om likviditet følger implisitt av andre regler i verdipapirfondloven. Endringsforslaget vil imidlertid medføre klarhet i forhold til gjennomføringen av UCITS-direktivet, slik at det ikke kan oppstå tvil om at direktivet er riktig gjennomført. Endringsforslaget vil også ha betydning for nasjonale fond fordi et krav om likviditet understreker betydningen av andelseiers innløsningsrett. Departementet slutter seg etter dette til Kredittilsynets forslag. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 4-5 første og sjette ledd.

6.1.3 Definisjonen av omsettelige verdipapirer

Etter verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 1 kan kapitalinnskudd i verdipapirfond plasseres i omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd.

Ettersom det i verdipapirfondloven § 4-5 henvises til omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven, skal verdipapirhandellovens definisjon av omsettelige verdipapirer også legges til grunn på verdipapirfondområdet.

Definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd gjennomfører MiFID artikkel 4 nr. 1 18). Det vises til Ot. prp. nr. 34 (2006–2007) om lov om verdipapirhandel og lov om regulerte markeder. Lovens ordlyd ligger nært opp til ordlyden i definisjonen av omsettelige verdipapirer i MiFID.

Direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) regulerer kollektive investeringer gjennom verdipapirfond. Direktivet fastsetter bl.a. hvilke typer aktiva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond.

Gjennomføringsdirektivet (direktiv 2007/16/EF) presiserer bl.a. hvilke kriterier som skal være oppfylt for at et instrument kan regnes som et omsettelig verdipapir i henhold til definisjonen i UCITS-direktivet. I korthet er kriteriene bl.a. knyttet til at instrumentene skal være likvide, de må kunne verdifastsettes og mulig tap må være begrenset. Videre presiseres i gjennomføringsdirektivet i hvilken grad såkalte "closed end funds" (fond med lukket utgang) kan anses som omsettelige verdipapirer. Gjennomføringsdirektivet innebærer ikke en endring av selve definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet, men presiserer hvordan definisjonen er å forstå.

Definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven sett i forhold til UCITS-direktivets og gjennomføringsdirektivets bestemmelser, ble vurdert av Kredittilsynet i høringsnotatet av 16. juni 2008.

Selv om definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet og definisjonen i verdipapirhandelloven, som verdipapirfondloven viser til, er nesten like, er det ikke full overensstemmelse mellom bestemmelsene. De to nevnte lover bygger på ulike direktiver, og departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det er mest hensiktsmessig at verdipapirfondloven inneholder en særskilt definisjon av omsettelige verdipapirer som bygger på UCITS-direktivet. I tillegg vises det til at gjennomføringsdirektivet fremhever betydningen av at begrepet omsettelige verdipapirer må tolkes i samsvar med UCITS-direktivets prinsipper. Dette tilsier også at det er viktig at definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven er knyttet til UCITS-direktivet, og ikke MiFID, slik loven er bygd opp i dag. Departementet foreslår derfor å endre verdipapirfondloven slik at det tas inn en definisjon av omsettelige verdipapirer som er i samsvar med UCITS-direktivet i verdipapirfondloven § 1-2 nytt nr. 7.

Definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet artikkel 1 (8) gjør unntak for de teknikker og instrumenter som omhandles i artikkel 21. Det følger av artikkel 21 (2) at medlemslandene kan tillate at det, på de vilkår og innenfor de grenser som landene fastsetter, i forvaltningen av verdipapirfond kan benyttes teknikker og instrumenter som relaterer seg til omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Disse skal altså ikke omfattes av definisjonen av omsettelige verdipapirer. Gjennomføringsdirektivet (direktiv 2007/16/EF) artikkel 11 presiserer vilkårene som skal være oppfylt for å tillate bruk av slike teknikker og instrumenter. Slik departementet vurderer det, er det mest hensiktsmessig å gjennomføre UCITS-direktivet artikkel 21 (2) og gjennomføringsdirektivet artikkel 11 i forskrift. Departementet foreslår derfor å ta inn en forskriftshjemmel i verdipapirfondloven § 4-5 nytt niende ledd, slik at nærmere regler for hvilke teknikker og instrumenter som kan anvendes for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning, kan fastsettes i forskrift. For å sikre en riktig gjennomføring av UCITS-direktivet artikkel 1 (8), som viser til artikkel 21, foreslår departementet å ta inn en bestemmelse i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nytt nr. 7 om at teknikker og instrumenter som er omfattet av § 4-5 niende ledd, ikke anses som omsettelige verdipapirer.

Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nytt nr. 7 og § 4-5 niende ledd.

6.1.4 Verdipapirfonds adgang til å investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter

Verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd regulerer verdipapirfonds adgang til å investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter. Med unoterte pengemarkedsinstrumenter menes finansielle instrumenter som ikke er opptatt til offisiell notering eller omsettes på regulerte markeder, jf. verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1-4. For at verdipapirfond skal kunne investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter, må instrumentene være utstedt av myndigheter, selskaper og institusjoner som angitt i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd nr. 1-4.

Departementet legger til grunn at gjennomføringsdirektivet innebærer at kravet om at "the issue or the issuer of such instruments is itself regulated ..." ikke skal forstås som et krav om nasjonal regulering knyttet til utstedere i det unoterte markedet, men som en referanse til finansielle instrumenter som oppfyller kriteriene i gjennomføringsdirektivet artikkel 5. Departementet anser at det vesentlige ved kravet er at det dreier seg om pengemarkedsinstrumenter som oppfyller vilkårene knyttet til definisjonen av pengemarkedsinstrumenter i verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd om at instrumentene normalt må handles på pengemarkedet, de må være likvide og kunne verdifastsettes. I tillegg følger det av gjennomføringsdirektivet at pengemarkedsinstrumentene må være omsettelige og at det rent faktisk gis egnet informasjon om utstedelsen eller utsteder som setter en informert investor, det vil si forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet, i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Direktivet stiller detaljerte krav til med hensyn til hvilken informasjon som skal gis. Disse bestemmelsene i direktivet er foreslått gjennomført i forskrift.

Slik verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd er utformet, er grunnvilkåret for at et verdipapirfond skal kunne investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter at utsteder selv er underlagt tilsyn, jf. § 4-6 annet ledd innledningsvis. Ordlyden i gjeldende bestemmelse gir etter dette anvisning på et inngangsvilkår som er snevrere enn det som følger av europaparlamentsdirektiv 2001/108/EF om endring av Rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet), om at "the issue or issuer of such instruments is itself regulated...". Departementet viser til at det ikke har vært hensikten å gi strengere norske regler på dette området enn det som følger av direktivet. Departementet foreslår derfor å endre ordlyden i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd slik at norske UCITS-fond sikres tilsvarende investeringsalternativer som utenlandske UCITS-fond når det gjelder unoterte pengemarkedsinstrumenter.

Unoterte pengemarkedsinstrumenter er i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd angitt å være pengemarkedsinstrumenter som "omsettes på et annet marked enn angitt i første ledd nr. 1 til 4...". Verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1 til 4 gjennomfører UCITS-direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav a) til d), om hvilke instrumenter et verdipapirfond kan investere i. UCITS-direktivet artikkel 19 bokstav d) nevner imidlertid ikke uttrykkelig pengemarkedsinstrumenter, kun "recently issued transferable securities". Departementet legger derfor til grunn at verdipapirfondloven § 4-6 annet ledds henvisning til bestemmelsens første ledd nr. 4 ikke er i samsvar med UCITS-direktivet. Departementet foreslår derfor å endre verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd slik at det vises til første ledd nr. 1 til 3.

Endringsforslagene som er omtalt her er dels av teknisk karakter, dels vil de gi en noe utvidet investeringsadgang for norske UCITS-fond. Det har derfor ikke vært ansett nødvendig med høring av forslagene.

Departementet viser til forslag til endring av verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd.

6.1.5 Endring av definisjonen av nærstående

Etter verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 defineres nærstående som "selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd". Aksjeloven, allmennaksjeloven og selskapsloven knytter definisjonen av "nærstående" til hvorvidt et selskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et selskap skal alltid regnes som nærstående til et annet selskap dersom et selskap eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

Definisjonen av "close links" ("nære forbindelser") i UCITS-direktivet ble endret ved Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. november 2002 om livsforsikring (livsforsikringsdirektivet). Direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) definerer "close links" eller "nære forbindelser".

Etter endringen av definisjonen av "nære forbindelser" i UCITS-direktivet er definisjonen av nærstående i verdipapirfondloven ikke lenger i tråd med EØS-reglene. Departementet foreslår derfor en endring i verdipapirfondloven § 1-2 for å gjennomføre UCITS- direktivets definisjon av "nære forbindelser".

Departementet anser at direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) nr. ii) er gjennomført i verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 ved henvisningen til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd og selskapsloven § 1-2 annet ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 utvides til også å omfatte "selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har eller kontrollerer minst 20 pst. av stemmerettighetene eller selskapets kapital". Dette vil gjennomføre direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) nr. i).

Ettersom endringsforslaget er en ren tilpasning til en mindre endring i direktivet som svarer til våre EØS-forpliktelser, har departementet ikke sett det som nødvendig å sende forslaget på høring.

Det vises til forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4.

6.1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at forslaget om å ta inn et eksplisitt likviditetskrav i verdipapirfondloven ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningsselskapene eller myndighetene. Departementet legger videre til grunn at heller ikke forslaget angående definisjonen av omsettelige verdipapirer vil få særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningsselskapene eller myndighetene. De øvrige lovforslagene i kapittel 6 antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for forvaltningsselskapene eller myndighetene.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.