Det foreslås enkelte endringer i l verdipapirfondloven for å
sikre en bedre gjennomføring av direktiv 85/611/EF (UCITS-direktivet)
og direktiv 2007/16/EF (gjennomføringsdirektivet til UCITS-direktivet). UCITS-direktivet
regulerer kollektive investeringer gjennom verdipapirfond. UCITS-direktivet
inneholder bl.a. definisjoner og begreper som relaterer seg til hvilke
typer aktiva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond.
Med UCITS-fond menes verdipapirfond som etableres i henhold til
UCITS-direktivet og som kan tilbys grensekryssende innenfor EØS-området
på grunnlag av en notifisering til vertslandet. Direktiv 2007/16/EF
av 19. mars 2007 er et såkalt "implementing level 2 directive" fastsatt
av EU-kommisjonen, og som utfyller og klargjør UCITS-direktivet
med hensyn til enkelte definisjoner og begreper knyttet til investeringskategorier
(heretter omtalt som gjennomføringsdirektivet.) UCITS-direktivet
er i norsk rett gjennomført i verdipapirfondloven.
I punkt 6.1.2 foreslås en presisering i verdipapirfondloven av
at et verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide finansielle
instrumenter. Dette vil sikre en mer presis gjennomføring av EØS-forpliktelser som
svarer til UCITS-direktivet.
I punkt 6.1.3 foreslås en endring av verdipapirfondlovens definisjon
av "omsettelige verdipapirer". I gjeldende verdipapirfondlov legges
verdipapirhandellovens definisjon av omsettelige verdipapirer til grunn
for verdipapirfondområdet. Denne definisjonen bygger på MiFID-direktivets
bestemmelser. Departementet foreslår at det i stedet tas inn en
egen definisjon av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven
som er i samsvar med UCITS-direktivet.
I punkt 6.1.4 foreslås en endring av ett av vilkårene etter verdipapirfondloven
for å kunne plassere et verdipapirfonds eiendeler i unoterte pengemarkedsinstrumenter.
Etter gjeldende rett er ett vilkår at utsteder av instrumentene
selv er underlagt tilsyn. For å få loven bedre i samsvar med EØS-forpliktelser
som svarer til UCITS-direktivet, foreslås at vilkåret endres til
at utstedelsen eller utstederen av instrumentet er regulert med
det formål å beskytte investorer og sparemidler.
I verdipapirfondloven er begrepet "nærstående" bl.a. definert
som et selskap som har bestemmende innflytelse over et annet selskap.
Etter en endring av UCITS-direktivet er begrepet nærstående utvidet
til også å gjelde det forhold at et selskap har eller kontrollerer
minst 20 pst. av stemmerettighetene eller kapitalen i et selskap.
I punkt 6.1.5 foreslås at verdipapirfondlovens definisjon av nærstående
utvides på tilsvarende måte.
Verdipapirfondloven krever ikke uttrykkelig at det må investeres
i likvide finansielle instrumenter eller innskudd.
På oppdrag fra Finansdepartementet har Kredittilsynet vurdert
hvilke endringer i verdipapirfondloven som er nødvendige for å gjennomføre
direktiv 2007/16/EF til direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet).
Kredittilsynets forslag til lovendringer fremkommer i høringsnotat
datert 16. juni 2008. Et av forslagene gjelder en presisering i
verdipapirfondloven av at et verdipapirfonds midler skal plasseres
i likvide finansielle instrumenter.
Kredittilsynet uttaler bl.a. følgende i høringsnotat datert 16. juni
2008:
"Verken verdipapirfondlovens definisjon av verdipapirfond
i vpfl. § 1-2 første ledd nr. 1 eller angivelsen av verdipapirfonds
investeringsområde i § 4-5 inneholder et krav om at verdipapirfonds
midler bare kan plasseres i likvide aktiva..
For å
understreke at verdipapirfonds midler skal plasseres i likvide aktiva,
foreslår Kredittilsynet at det i innledningen til vpfl. § 4-5 inntas
et uttrykkelig krav om at plasseringer må gjøres i likvide finansielle instrumenter.
Dette vil sikre en mer presis gjennomføring av UCITS direktivet.
Kredittilsynet mener det er tilstrekkelig å innta presiseringen
i § 4-5, og at det ikke er nødvendig med en tilsvarende endring
i selve definisjonen av verdipapirfond i § 1-2 første ledd nr. 1.
Ved at likviditetskravet knyttes opp mot § 4-5, kommer det klart
frem at investeringene som gjøres i verdipapirfond må knyttes til
likvide aktiva.
Kredittilsynet mener at et generelt
likviditetskrav i realiteten ikke vil medføre noen endring i forhold
til gjeldende rett. Kravet om likviditet når det gjelder verdipapirfonds
plasseringer, følger allerede implisitt av andre bestemmelser i
verdipapirfondloven, herunder § 6-9 om andelseiers rett til innløsning
av andeler. Likvide investeringer er en forutsetning for at et forvaltningsselskap
kan overholde andelseieres innløsningsrett."
Departementet legger, i likhet med Kredittilsynet, til grunn
at endringsforslaget ikke vil medføre noen endring i gjeldende rett,
ettersom kravet om likviditet følger implisitt av andre regler
i verdipapirfondloven. Endringsforslaget vil imidlertid medføre klarhet
i forhold til gjennomføringen av UCITS-direktivet, slik at det ikke
kan oppstå tvil om at direktivet er riktig gjennomført. Endringsforslaget
vil også ha betydning for nasjonale fond fordi et krav om likviditet
understreker betydningen av andelseiers innløsningsrett. Departementet
slutter seg etter dette til Kredittilsynets forslag. Det vises til
forslag til verdipapirfondloven § 4-5 første og sjette ledd.
Etter verdipapirfondloven § 4-5 første ledd nr. 1 kan kapitalinnskudd
i verdipapirfond plasseres i omsettelige verdipapirer som nevnt
i verdipapirhandelloven § 2-2 annet ledd.
Ettersom det i verdipapirfondloven § 4-5 henvises til omsettelige
verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven, skal verdipapirhandellovens
definisjon av omsettelige verdipapirer også legges til grunn på
verdipapirfondområdet.
Definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirhandelloven
§ 2-2 annet ledd gjennomfører MiFID artikkel 4 nr. 1 18). Det vises
til Ot. prp. nr. 34 (2006–2007) om lov om verdipapirhandel og lov
om regulerte markeder. Lovens ordlyd ligger nært opp til ordlyden
i definisjonen av omsettelige verdipapirer i MiFID.
Direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) regulerer kollektive investeringer
gjennom verdipapirfond. Direktivet fastsetter bl.a. hvilke typer
aktiva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond.
Gjennomføringsdirektivet (direktiv 2007/16/EF) presiserer bl.a.
hvilke kriterier som skal være oppfylt for at et instrument kan
regnes som et omsettelig verdipapir i henhold til definisjonen i
UCITS-direktivet. I korthet er kriteriene bl.a. knyttet til at instrumentene skal
være likvide, de må kunne verdifastsettes og mulig tap må være begrenset.
Videre presiseres i gjennomføringsdirektivet i hvilken grad såkalte
"closed end funds" (fond med lukket utgang) kan anses som omsettelige
verdipapirer. Gjennomføringsdirektivet innebærer ikke en endring
av selve definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet,
men presiserer hvordan definisjonen er å forstå.
Definisjonen av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven
sett i forhold til UCITS-direktivets og gjennomføringsdirektivets
bestemmelser, ble vurdert av Kredittilsynet i høringsnotatet av
16. juni 2008.
Selv om definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet
og definisjonen i verdipapirhandelloven, som verdipapirfondloven
viser til, er nesten like, er det ikke full overensstemmelse mellom
bestemmelsene. De to nevnte lover bygger på ulike direktiver, og
departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det
er mest hensiktsmessig at verdipapirfondloven inneholder en særskilt
definisjon av omsettelige verdipapirer som bygger på UCITS-direktivet.
I tillegg vises det til at gjennomføringsdirektivet fremhever betydningen
av at begrepet omsettelige verdipapirer må tolkes i samsvar med UCITS-direktivets
prinsipper. Dette tilsier også at det er viktig at definisjonen
av omsettelige verdipapirer i verdipapirfondloven er knyttet til
UCITS-direktivet, og ikke MiFID, slik loven er bygd opp i dag. Departementet
foreslår derfor å endre verdipapirfondloven slik at det tas inn
en definisjon av omsettelige verdipapirer som er i samsvar med UCITS-direktivet
i verdipapirfondloven § 1-2 nytt nr. 7.
Definisjonen av omsettelige verdipapirer i UCITS-direktivet artikkel
1 (8) gjør unntak for de teknikker og instrumenter som omhandles
i artikkel 21. Det følger av artikkel 21 (2) at medlemslandene kan
tillate at det, på de vilkår og innenfor de grenser som landene
fastsetter, i forvaltningen av verdipapirfond kan benyttes teknikker
og instrumenter som relaterer seg til omsettelige verdipapirer og
pengemarkedsinstrumenter for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning.
Disse skal altså ikke omfattes av definisjonen av omsettelige verdipapirer.
Gjennomføringsdirektivet (direktiv 2007/16/EF) artikkel 11 presiserer
vilkårene som skal være oppfylt for å tillate bruk av slike teknikker
og instrumenter. Slik departementet vurderer det, er det mest hensiktsmessig
å gjennomføre UCITS-direktivet artikkel 21 (2) og gjennomføringsdirektivet
artikkel 11 i forskrift. Departementet foreslår derfor å ta inn
en forskriftshjemmel i verdipapirfondloven § 4-5 nytt niende ledd,
slik at nærmere regler for hvilke teknikker og instrumenter som
kan anvendes for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning, kan
fastsettes i forskrift. For å sikre en riktig gjennomføring av UCITS-direktivet
artikkel 1 (8), som viser til artikkel 21, foreslår departementet
å ta inn en bestemmelse i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd
nytt nr. 7 om at teknikker og instrumenter som er omfattet av § 4-5
niende ledd, ikke anses som omsettelige verdipapirer.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 1-2 første ledd
nytt nr. 7 og § 4-5 niende ledd.
Verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd regulerer verdipapirfonds
adgang til å investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter. Med
unoterte pengemarkedsinstrumenter menes finansielle instrumenter som
ikke er opptatt til offisiell notering eller omsettes på regulerte
markeder, jf. verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1-4. For
at verdipapirfond skal kunne investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter,
må instrumentene være utstedt av myndigheter, selskaper og institusjoner
som angitt i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd nr. 1-4.
Departementet legger til grunn at gjennomføringsdirektivet innebærer
at kravet om at "the issue or the issuer of such instruments is
itself regulated ..." ikke skal forstås som et krav om nasjonal
regulering knyttet til utstedere i det unoterte markedet, men som en
referanse til finansielle instrumenter som oppfyller kriteriene
i gjennomføringsdirektivet artikkel 5. Departementet anser at det
vesentlige ved kravet er at det dreier seg om pengemarkedsinstrumenter
som oppfyller vilkårene knyttet til definisjonen av pengemarkedsinstrumenter
i verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd om at instrumentene normalt
må handles på pengemarkedet, de må være likvide og kunne verdifastsettes.
I tillegg følger det av gjennomføringsdirektivet at pengemarkedsinstrumentene
må være omsettelige og at det rent faktisk gis egnet informasjon om
utstedelsen eller utsteder som setter en informert investor, det
vil si forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet, i stand
til å fatte en informert investeringsbeslutning, jf. artikkel 5
nr. 1 bokstav b. Direktivet stiller detaljerte krav til med hensyn
til hvilken informasjon som skal gis. Disse bestemmelsene i direktivet
er foreslått gjennomført i forskrift.
Slik verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd er utformet, er grunnvilkåret
for at et verdipapirfond skal kunne investere i unoterte pengemarkedsinstrumenter
at utsteder selv er underlagt tilsyn, jf. § 4-6 annet ledd innledningsvis.
Ordlyden i gjeldende bestemmelse gir etter dette anvisning på et
inngangsvilkår som er snevrere enn det som følger av europaparlamentsdirektiv
2001/108/EF om endring av Rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet),
om at "the issue or issuer of such instruments is itself regulated...".
Departementet viser til at det ikke har vært hensikten å gi strengere
norske regler på dette området enn det som følger av direktivet.
Departementet foreslår derfor å endre ordlyden i verdipapirfondloven
§ 4-6 annet ledd slik at norske UCITS-fond sikres tilsvarende investeringsalternativer
som utenlandske UCITS-fond når det gjelder unoterte pengemarkedsinstrumenter.
Unoterte pengemarkedsinstrumenter er i verdipapirfondloven § 4-6
annet ledd angitt å være pengemarkedsinstrumenter som "omsettes
på et annet marked enn angitt i første ledd nr. 1 til 4...". Verdipapirfondloven
§ 4-6 første ledd nr. 1 til 4 gjennomfører UCITS-direktivet artikkel
19 nr. 1 bokstav a) til d), om hvilke instrumenter et verdipapirfond
kan investere i. UCITS-direktivet artikkel 19 bokstav d) nevner
imidlertid ikke uttrykkelig pengemarkedsinstrumenter, kun "recently
issued transferable securities". Departementet legger derfor til
grunn at verdipapirfondloven § 4-6 annet ledds henvisning til bestemmelsens
første ledd nr. 4 ikke er i samsvar med UCITS-direktivet. Departementet
foreslår derfor å endre verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd slik
at det vises til første ledd nr. 1 til 3.
Endringsforslagene som er omtalt her er dels av teknisk karakter,
dels vil de gi en noe utvidet investeringsadgang for norske UCITS-fond.
Det har derfor ikke vært ansett nødvendig med høring av forslagene.
Departementet viser til forslag til endring av verdipapirfondloven
§ 4-6 annet ledd.
Etter verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd nr. 4 defineres nærstående
som "selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr.
1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven
§ 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd". Aksjeloven,
allmennaksjeloven og selskapsloven knytter definisjonen av "nærstående" til
hvorvidt et selskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap.
Et selskap skal alltid regnes som nærstående til et annet selskap
dersom et selskap eier så mange aksjer eller andeler i et annet
selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet
eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene
i det andre selskapets styre.
Definisjonen av "close links" ("nære forbindelser") i UCITS-direktivet
ble endret ved Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/83/EF av
5. november 2002 om livsforsikring (livsforsikringsdirektivet). Direktiv
2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r) definerer "close links"
eller "nære forbindelser".
Etter endringen av definisjonen av "nære forbindelser" i UCITS-direktivet
er definisjonen av nærstående i verdipapirfondloven ikke lenger
i tråd med EØS-reglene. Departementet foreslår derfor en endring
i verdipapirfondloven § 1-2 for å gjennomføre UCITS- direktivets
definisjon av "nære forbindelser".
Departementet anser at direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første
ledd bokstav r) nr. ii) er gjennomført i verdipapirfondloven § 1-2
annet ledd nr. 4 ved henvisningen til aksjeloven eller allmennaksjeloven
§ 1-3 annet ledd og selskapsloven § 1-2 annet ledd. Departementet
foreslår at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 1-2 annet ledd
nr. 4 utvides til også å omfatte "selskap der vedkommende selv eller
noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har eller kontrollerer minst
20 pst. av stemmerettighetene eller selskapets kapital". Dette vil
gjennomføre direktiv 2002/83/EF artikkel 1 første ledd bokstav r)
nr. i).
Ettersom endringsforslaget er en ren tilpasning til en mindre
endring i direktivet som svarer til våre EØS-forpliktelser, har
departementet ikke sett det som nødvendig å sende forslaget på høring.
Det vises til forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-2
annet ledd nr. 4.
Departementet legger til grunn at forslaget om å ta inn et eksplisitt
likviditetskrav i verdipapirfondloven ikke vil ha økonomiske eller
administrative konsekvenser for forvaltningsselskapene eller myndighetene.
Departementet legger videre til grunn at heller ikke forslaget angående
definisjonen av omsettelige verdipapirer vil få særskilte økonomiske
eller administrative konsekvenser for forvaltningsselskapene eller
myndighetene. De øvrige lovforslagene i kapittel 6 antas ikke å
ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for
forvaltningsselskapene eller myndighetene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.