Direktiv 2007/44/EF av 5. september 2007 gjør endringer i rådsdirektiv
92/49/EØF og direktiv 2002/83/EF, 2004/39/EF, 2005/68/EF og 2006/48/EF
og innfører endrede prosedyreregler og kriterier ved tilsynsmessig
vurdering av erverv og forhøyelse av eierandeler i finansiell sektor.
Direktivet har gjennomføringsfrist for EUs medlemsland 21. mars
2009.
Direktiv 2007/44/EF ble innlemmet i EØS-avtalen den 4. juli 2008
ved EØS-komiteens beslutning nr. 79/2008. Beslutningen i EØS-komiteen
ble tatt med forbehold om Stortingets samtykke i samsvar med Grunnloven
§ 26 annet ledd. Saken ble framlagt for Stortinget i St.prp. nr.
83 (2008–2009). Stortinget ga 3. november 2008 samtykke til godkjennelse
av EØS-komiteens beslutning. Beslutningen vil tre i kraft for Norge
når alle de tre EØS/EFTA-statene har meddelt at de forfatningsmessige
krav er oppfylt.
Direktivets formål er å gjøre det enklere og mer forutsigbart
for markedsaktører å gjennomføre oppkjøp og fusjoner i finanssektoren.
Eierkontroll vil fortsatt være basert på tillatelse, men det nye
direktivet stiller noe endrede krav – i forhold til tidligere direktiv
– til den egnethetsvurderingen som kompetente myndigheter skal foreta
ved oppkjøp og fusjoner i finanssektoren, herunder krav til de kriterier
som myndighetene kan legge til grunn ved egnethetsvurderingen. Direktivet
stiller også krav til saksbehandling, herunder strengere tidsfrist
for myndighetenes vurdering.
Gjennomføring av direktivet og tilsvarende EØS-regler vil i første
rekke skape større klarhet og forutsigbarhet for markedsaktører
som ønsker å kjøpe seg opp i selskap innen finansiell sektor, da
deres søknader i større grad enn etter gjeldende regler må avgjøres
innen konkrete frister og vurderingen må skje etter bestemte kriterier.
Myndighetenes mulighet for skjønnsutøvelse innsnevres tilsvarende,
men utelukker ikke bruk av skjønn. Selv om egnethetsvurderingen
skal skje i henhold til en uttømmende liste med kriterier, åpner
kriteriene i seg selv for utøvelse av skjønn.
Banklovkommisjonen fikk ved brev 29. april 2008 fra Finansdepartementet
i oppdrag å utarbeide utkast til de endringer i finansieringsvirksomhetsloven
§§ 2-2 følgende, som er påkrevd for gjennomføring av direktiv 2007/44/EF
i norsk rett. Banklovkommisjonen avga 6. august 2008 NOU 2008:13 Eierkontroll
i finansinstitusjoner, med forslag til nødvendige endringer. Utredningen
var enstemmig.
Finansdepartementet sendte utredningen fra Banklovkommisjonen
med utkast til nødvendige lovendringer på høring 7. august 2008.
Høringsinstansene som har gitt merknader til forslaget er generelt
positive til de foreslåtte endringene (som altså er en konsekvens
av direktivendringene). Flere høringsinstanser peker likevel på
at utformingen av de norske reglene på enkelte punkter bør legges
tetter opp til ordlyden i direktivet. Dette gjelder blant annet
Finansnæringens Hovedorganisasjon, Kredittilsynet, Norges Bank og
Advokatforeningen.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) støtter i hovedsak Banklovkommisjonens
forslag til implementering av direktiv 2007/44/EF. FNH gir imidlertid
uttrykk for at det vil være en fordel å legge den norske lovteksten
nærmere til EUs direktivtekst, fordi det er et totalharmoniseringsdirektiv
hvor det må forventes utfyllende regler og tolkningsuttalelser fra
EU. Videre ber FNH departementet overveie de føringer direktivet
gir med hensyn til konsesjonspraksis for organisering av blandede
finanskonsern.
Kredittilsynet gir uttrykk for at Banklovkommisjonens utkast
til lov i all hovedsak følger direktivets bestemmelser.
Norges Bank fremhever at Banklovkommisjonens forslag til lovendringer
i stor grad er i samsvar med direktivets bestemmelser, men poengterer
at de foreslåtte norske reglene på enkelte områder avviker noe fra
EU-reglene. De viser blant annet til at selv om vurderingskriteriene
i Banklovkommisjonens forslag til ny § 2-4 annet ledd i det vesentlige
samsvarer med kriteriene som fremgår av direktivet, så er Banklovkommisjonens
forslag til vurderingskriterier på enkelte områder mer omfattende.
Næringslivets Hovedorganisasjon støtter Banklovkommisjonens utkast
til endring av finansieringsvirksomhetsloven. De trekker særlig
frem at hensynet til forutberegnelighet i større grad burde vært fremhevet
og vektlagt ved vurderingen av hvordan reglene bør utformes.
Sparebankforeningen slutter seg til Banklovkommisjonens forslag
til lovendringer.
Statistisk sentralbyrå er positiv til at meldeplikt av erverv
av eierandeler utvides til å gjelde for alle finansinstitusjoner,
under henvisning til at økt kunnskap om utenlandske eierinteresser
i Norge er av særlig interesse for dem.
Banklovkommisjonen viser til at det systematiske opplegg som
ligger til grunn for finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-2 flg. i
hovedtrekk stemmer ganske godt med systematikken i de nye direktivbestemmelsene.
Banklovkommisjonen ser det som en fordel å kunne videreføre dette
opplegget så vidt mulig uten vesentlige endringer. Et utgangspunkt
i lovarbeidet har derfor vært at endringene i disse bestemmelsene bør
begrenses til det som vil være nødvendig for en forsvarlig gjennomføring
av det nye (og strengere) EU/EØS-regelverket om erverv eller økning
av kvalifiserte eierandeler.
Utkastets § 2-2 er redaksjonelt noe omformet i forhold til § 2-2
i gjeldende lov. Det vesentlig nye er at det er trukket et prinsipielt
skille mellom forhåndsmeldingen av et (fremtidig) erverv eller en
økning av en kvalifisert eierandel, og kravet om at ervervet bare kan
gjennomføres etter tillatelse fra myndighetene.
Etter departementets vurdering er det systematiske opplegget
som fremgår av Banklovkommisjonens utkast, hensiktsmessig. Departementet
ser det ikke som hensiktsmessig å flytte større deler av det foreslåtte
regelverket over i forskrift, og viser til at de reglene som fremgår
av direktivet bør fremgå av lovteksten. Departementet slutter seg
på denne bakgrunn til Banklovkommisjonens forslag.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 femte ledd krever at det
sendes søknad om tillatelse med angivelse av størrelsen av den eierandel
det tas sikte på å erverve. En søknad om tillatelse skal som hovedregel være
avgjort innen tre måneder fra den dag fullstendig søknad er mottatt,
eller fra det tidspunkt da det er gitt fullstendige opplysninger
om de relevante forhold. Ytterligere saksbehandlingsregler er fastsatt
i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner.
Banklovkommisjonen foreslår i utkastet § 2-2 første ledd at forhåndsmelding
skal sendes til Kredittilsynet. For øvrig er det med utgangspunkt
i direktivbestemmelsene foretatt enkelte presiseringer og tilføyelser
i enkelte av bestemmelsene i gjeldende § 2-2. Dette gjelder blant
annet § 2-2 annet ledd siste punktum hvoretter erverv som foretas
av to eller flere etter samråd, skal anses som "ett erverv", og
en bestemmelse i fjerde ledd som likestiller "direkte" og "indirekte"
erverv. Et eksempel på "indirekte" erverv er oppkjøp av majoritetskontroll
i et foretak som (tidligere) er gitt tillatelse til å inneha en
kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon.
Reglene om beregning av en erververs eierandel i gjeldende lov
§ 2-2 tredje og fjerde er videreført i utkastet § 2-2 fjerde og
femte ledd, men i samsvar med direktivet er det tilføyd at eierandeler
eller stemmerettigheter overtatt av en kredittinstitusjon eller
et verdipapirforetak i henhold til tegningsgaranti ikke skal medregnes
dersom disse ikke benyttes til å utøve innflytelse i institusjonen
og blir avhendet innen ett år etter overtakelsen.
I finansieringsvirksomhetsloven § 2-5 er det i dag satt forbud
mot at en finansinstitusjon stiller garanti for aksjetegning for
så vidt garantien vil kunne føre til overtagelse av aksjer ut over
den grense for institusjonens samlede beholdning av eierandeler
i andre selskaper som følger av lovgivningen. Som nevnt i avsnittet
ovenfor følger det av direktivet at aksjer og stemmerettigheter
som overtas i henhold til tegningsgaranti mv. ikke skal tas i betraktning
ved beregningen av en eierandel med mindre aksjene eller stemmerettighetene
blir brukt eller benyttet på en annen måte til å øve innflytelse
på ledelsen av institusjonen, eller aksjene eller stemmerettighetene
ikke er avhendet senest ett år etter at de ble overtatt. Det foreslås
derfor at bestemmelsen i § 2-5 oppheves.
En viktig endring i saksbehandlingen er at det innføres kortere
tidsfrister for offentlige myndigheter. Direktivets mest sentrale
bestemmelser om saksbehandlingen er foreslått tatt inn i lovutkastet
§ 2-3, som forutsettes supplert av mer detaljerte regler i utkastet
til forskrift om eierkontroll mv. Det følger av utkastet § 2-3 første
ledd at størrelsen på den samlede eierandel etter ervervet er av
vesentlig betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis. Det
stilles derfor krav om at meldingen skal inneholde de opplysninger
som trengs for å kunne beregne den samlede eierandel etter reglene
i utkastet § 2-2 fjerde og femte ledd.
Utkastet til § 2-3 tredje ledd inneholder bestemmelser som setter
frister for gjennomføring av saksbehandlingen og vedtak i saken
(vurderingsperioden).
Ved mottak av melding om erverv, skal Kredittilsynet innen to
arbeidsdager etter mottakelsen bekrefte mottakelsen overfor avsender.
Fra det tidspunkt Kredittilsynet bekrefter å ha mottatt melding
i samsvar med § 2-2 første ledd løper det en frist på 60 arbeidsdager
for sluttbehandling av saken. Departementet eller Kredittilsynet
kan imidlertid én gang, og senest etter 50 arbeidsdager, be om ytterligere
opplysninger med den virkning at vurderingsperioden avbrytes i tiden
inntil svar er mottatt, men normalt ikke i mer enn 20 arbeidsdager,
jf. lovutkastet § 2-3 tredje ledd. Det følger av utkastet til § 2-5
fjerde ledd at dersom det ved vurderingsperiodens utløp ikke er truffet
vedtak om at tillatelse ikke gis, skal tillatelse anses gitt.
Utkastet § 2-5 inneholder de sentrale regler om tillatelse til
å gjennomføre et påtenkt erverv, samt visse retningslinjer når det
gjelder å avgjøre om tillatelse skal meddeles eller ikke. Bestemmelsen
tilsvarer deler av finansieringsvirksomhetsloven § 2-3 første ledd.
I utkastet § 2-5 første ledd fremgår det at departementet gir
tillatelse i den utstrekning erververen er egnet til å utøve eierinnflytelse
for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen
og dens virksomhet, og de finansielle forhold etter ervervet er
betryggende. Tillatelsen skal angi størrelsen på den eierandel som
tillatelsen omfatter, og det forutsettes at departementet her har
adgang til å sette grense for hvor stor eierandel som kan erverves.
Utkastet § 2-5 annet ledd omhandler tilfelle hvor departementet
har grunnlag for å avslå å gi tillatelse til gjennomføring av ervervet.
Tillatelse skal ikke gis i tilfelle hvor departementet har rimelig
grunnlag for tvil om erververens egnethet som eier av den samlede eierandel
eller om de finansielle forhold etter ervervet vil være betryggende.
Det kan etter utkastet § 2-5 tredje ledd settes vilkår for tillatelsen,
herunder frist for gjennomføringen av ervervet, men det kan ikke
stilles som vilkår at erververen faktisk erverver en eierandel av
en fastsatt minstestørrelse. Det er opp til erververen å avgjøre om
ervervet vil gjennomføres innen den frist som er fastsatt i tillatelsen.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag. Etter
departementets syn er Banklovkommisjonens forslag hensiktsmessig
utformet for å gjennomføre direktivet på dette punktet.
Departementet finner som nevnt ikke grunnlag for å flytte deler
av lovteksten over i forskrift. Direktivets regler om saksbehandlingen
bør fremgå av lovteksten.
Når det gjelder Norges Banks merknad om at Kredittilsynet bør
få kompetanse til å avgjøre alle saker som gjelder eierkontroll/egnethetsvurdering,
vises det til at kompetanse til å avgjøres kurante slike saker er
delegert til Kredittilsynet ved forskrift 18. desember 2003 nr 1639.
Saker av viktighet og/eller prinsipiell karakter skal avgjøres av
departementet. Det vises videre til Kredittilsynets høringsmerknad
referert ovenfor om at kravet om at myndigheter innen 60 arbeidsdager
skal sluttbehandling saken ikke vil medføre store endringer i forhold
til dagens krav. Departementet finner etter dette ikke grunn til
å endre den eksisterende ordningen. Kredittilsynet vil måtte gi
sin tilråding til departementet slik at departementet kan overholde
fristen.
Det vises til forslaget til finansieringsvirksomhetsloven § 2-3
og § 2-5.
Lovutkastet § 2-4 første ledd angir de sentrale tema som norske
myndigheter skal bygge på ved vurderingen av om tillatelse til erverv
av kvalifisert eierandel i norsk institusjon skal gis eller ikke.
Retningslinjer for forhold som skal tas i betraktning ved vurderingen
er angitt i lovutkastet § 2-4 annet ledd.
Etter utkastet § 2-4 første ledd skal et hovedtema ved vurderingen
fortsatt være om erververen, hensett til størrelsen av sin eierandel,
er egnet som eier ved en vurdering basert på behovet for å sikre
forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes
virksomhet. Det er presisert at vurderingen skal foretas på bakgrunn
av eierens samlede eierandel etter det påtenkte ervervet.
Det annet hovedtema etter § 2-4 første ledd, er om ervervet av
eierandelen er finansielt betryggende i forhold til institusjonens
nåværende og fremtidige virksomhet. Virkningen for institusjonens
finansielle stilling og soliditet vil her stå sentralt, men det
kan også ha betydning for institusjonen om erververen har tilstrekkelig
økonomisk styrke sett i forhold til investeringens omfang. Forhold
som nevnt i utkastet § 2-4 annet ledd bokstavene a), c) og d) må
tas i betraktning i begge relasjoner.
Direktivet gjør ikke endringer i gjeldende regler om eierkontroll
ved konsesjonstildelingen. I tidligere EU-regler var egnethetsvurderingene
ved henholdsvis konsesjonstildeling og erverv av eierandeler basert
på de samme kriterier. I norsk rett var dette gjort ved at konsesjonstildelingsreglene
henviste til eierkontrollreglene ved erverv. Endringsbestemmelsene i
direktiv 2007/44/EF medfører her et skille. For å markere denne
forskjellen har Banklovkommisjonen derfor foreslått mindre justeringer
i finansieringsvirksomhetsloven § 3-3, forretningsbankloven og forsikringsvirksomhetsloven.
Datatilsynet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at det knytter
seg særlige personvernproblemstillinger til den foreslåtte § 2-4.
Advokatforeningen stiller spørsmål ved om de mer detaljerte reglene
om kravene til egnethet kan tas inn i eierkontrollforskriften.
Kredittilsynet viser til at ettersom direktivet har som formål
å stille opp et begrenset sett av klare vurderingskriterier, så
antas det å være hensiktsmessig at ordlyden i de nasjonale reglene
i dette tilfellet formulerer vurderingskriteriene forholdsvis nær
opp til direktivets ordlyd.
Norges Bank gir uttrykk for at vurderingskriteriene i egnethetsvurderingen
(§ 2-4 annet ledd) utformes tettere opp mot direktivets ordlyd.
Finansnæringens Hovedorganisasjon gir også uttrykk for at utformingen
av § 2-4 annet ledd bør bringes tettere opp til ordlyden i direktivet.
De viser til at den norske lovteksten er til dels vesentlig mer
omfattende enn direktivteksten.
Gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-3 annet ledd inneholder
en oppregning av forhold som det skal legges særlig vekt på ved
vurderingen av om tillatelse skal gis. Departementet legger til
grunn at momentene som fremgår av direktivet artikkel 19a(1) ikke
kan forstås som en uttømmende oppregning av forhold som er relevante
ved vurderingen av om tillatelse skal gis. Generelt må det likevel
legges til grunn at formålet med direktivet artikkel 19a(1) er å sette
visse grenser for hvilke andre forhold enn de oppregnede momentene
som skal kunne tas i betraktning ved vurderingen av om tillatelse
skal gis, jf. direktivets formålsparagraf 3. Lovforslaget innebærer derfor
at myndighetenes adgang til å utøve skjønn i egnethetsvurderingen
innsnevres.
Forslaget til § 2-4 annet ledd dekker de forhold som fremgår
av gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-3 annet ledd bokstav
a), b) og d), men bare delvis bokstav c), der det fremgår at myndighetene skal
legge vekt på konkurransepolitiske målsetninger og andre markedsforhold.
Bakgrunnen er at det antas at bestemmelsen vil kunne reise visse
tolkingsproblemer i forhold til forbudet i direktivet artikkel 19a(3), der
det heter at myndighetene ikke kan legge vekt på "the economic needs
of the market".
Forslaget til § 2-4 annet ledd innebærer videre at listen over
momenter som myndighetene særlig skal ta i betraktning utvides i
forhold til de momenter som eksplisitt fremgår av gjeldende finansieringsvirksomhetslov
§ 2-3 annet ledd. Disse momentene er omdømmet og erfaring til ledelsen
av selskapet etter transaksjonen (bokstav b), sannsynlighet for
overholdelse av kravene som følger av finanslovgivningen (bokstav
e) og risikoen for pengehvitvasking og finansiering av terrorisme
(bokstav g).
Som det fremgår av Banklovkommisjonens utkast til lovtekst, har
Banklovkommisjonen tatt inn syv vurderingskriterier. Etter departementets
syn ligger utkastet fra Banklovkommisjonen materielt sett innenfor
innholdet i direktivets kriterier. Dette er det sentrale.
Som det fremgår ovenfor, har flere høringsinstanser gitt uttrykk
for at ordlyden i vurderingskriteriene i § 2-4 andre ledd bør legges
tettere opp til direktivets ordlyd.
Banklovkommisjonen uttaler på s. 28 i NOUen at det "[...] er
opp til den nasjonale lovgiver å avgjøre hvordan de materielle krav
til nasjonal lovgivning som stilles i direktivets bestemmelser,
skal gjennomføres i egen lovgivning. Ordlyden i et direktivs bestemmelser
er således ikke nødvendigvis bestemmende for hvordan de nasjonale
regler formelt utformes". Departementet deler i utgangspunktet Banklovkommisjonens
syn, men i lys av at direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv
og direktivets formålsbetraktning i fortalens punkt 3, der det fremgår
at egnethetsvurderingen skal gjennomføres ut fra "a limited set
of clear assessment criteria of strictly prudential procedure",
kan det være hensiktsmessig at ordlyden i de nasjonale reglene legges
noe nærmere opp til direktivets ordlyd.
Det vises i denne sammenhengen særlig til at Committee of European
Banking Supervisors, Committee of European Insurance and Occupational
Pensions Supervisors og Committee of European Securities Regulators
har utarbeidet retningslinjer som gir uttrykk for en felles forståelse
av vurderingskriteriene i direktivet. Disse retningslinjene er knyttet
tett opp til ordlyden i de fem vurderingskriteriene i direktivet.
Det vil kunne lette anvendelsen av disse retningslinjene hvis den
norske lovgivningen legges tettere opp til direktivteksten på dette
området.
De foreslår på denne bakgrunn at ordlyden i Banklovkommisjonens
utkast bokstav a) og b) forenkles i tråd med forslaget til ordlyd
i § 2-4 andre ledd bokstav a) og b i Kredittilsynets høringsmerknad.
Departementet har vurdert om utkastet § 2-4 andre ledd bokstav
c) bør forenkles, ved at man fjerner teksten "samt om erververen
og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn". Kredittilsynet
har i sin høringsmerknad gitt uttrykk for at forholdet er dekket av
de øvrige kriteriene som foreslås av Banklovkommisjonen. Departementet
foreslår likevel at dette tas med, av hensyn til å sikre at forholdet
skal være uttrykkelig dekket.
Etter utkastet til § 2-4 annet ledd bokstav e) (Banklovkommisjonens
utkast) skal departementet kunne legge vekt på om erververen vil
kunne bruke den innflytelse eierandelen gir til å oppnå fordeler
for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse
på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne føre til
at institusjonens uavhengighet i forhold til andre næringslivsinteresser
blir svekket. Departementet legger, i likhet med Kredittilsynet,
til grunn at kravet om rimelig grunn (reasonable grounds) for avslag,
innebærer at konsesjonsmyndighetene må kunne vise til konkrete omstendigheter som
begrunner avslaget. Det overordnede formålet med egnethetsvurderingen
er å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen
og dennes virksomhet. Særlig vil det være det alminnelige omdømme
og tidligere handlemåte i forretningsforhold som gir grunn til å
frykte eksempelvis misbruk av eierinnflytelsen. Forhold som kan
begrunne avslag etter utkastets bokstav e), vil derfor etter departementets
vurdering kunne sies å bli dekket av bokstav a) og b). Samtidig
anses det for hensiktsmessig at innholdet i bokstav e) nevnes uttrykkelig.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen omredigeres,
slik at innholdet i bokstav e) i Banklovkommisjonens utkast blir
en ny bokstav c), der det presiseres i § 2-4 annet ledd bokstav
c) at ved anvendelsen av bokstav a) og b), skal disse forhold tas
i betraktning.
Det presiseres at de nevnte endringene i Banklovkommisjonens
forslag er av regelteknisk karakter og ikke tar sikte på materielle
endringer av Banklovkommisjonens forslag.
Utkastet § 2-6 svarer med enkelte redaksjonelle endringer til
finansieringsvirksomhetsloven § 2-6. Bestemmelsen er utformet etter
forbilde av verdipapirloven (2007) § 2-5.
Finansieringsvirksomhetsloven § 5-2 tredje ledd innholder sanksjoner
for tilfelle hvor eierandeler er ervervet i strid med reglene om
eierkontroll. Banklovkommisjonen foreslår at bestemmelsene om tvangssalg
utvides til også å gjelde ved tilbakekall av tillatelse etter utkastet
§ 2-5 fjerde ledd. Videre foreslås det et nytt femte ledd som innebærer
at departementet kan treffe vedtak om pålegg eller forbud etter reglene
i første og annet ledd dersom det er grunn til å anta at en eier
av en kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon utviser eller
vil utvise handlemåte som vil være i strid med forsvarlig og betryggende
forvaltning av institusjonen. Bestemmelsen i utkastet § 2-5 fjerde
ledd gjennomfører direktivet artikkel 21 (2).
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag. Det
vises til forslaget til § 2-6 (om konsolidering av eierandel) og
§ 5-2 tredje ledd (om tvangssalg).
Finansdepartementet fremmer i denne lovproposisjonen forslag
til endringer i finansieringsvirksomhetslovens regler om egnethetskontroll
ved erverv av eierandeler i norske finansinstitusjoner. Dette er
endringer som anses som nødvendige for at norsk rett skal være i
samsvar med direktiv 2007/44/EF.
Gjennomføring av direktivet antas ikke å ha store økonomiske
eller administrative konsekvenser for verken myndighetene eller
næringslivet. Det antas imidlertid at myndighetenes rutiner ved
konsesjonsbehandlingen må legges om noe, blant annet ved klarere
krav til tidsfrist for Kredittilsynets tilråding overfor Finansdepartementet
for å sikre forsvarlig saksbehandlingstid i besluttende myndighetsorgan.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.