Brev fra Nærings- og energidepartementet, v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 2. mars 1994.

       Energi- og miljøkomiteen har ved brev av 25.02.94 oversendt fire spørsmål vedrørende ovennevnte. Som vanlig besvares spørsmålene i den rekkefølge de er stilt.

Spørsmål 1:

       I forbindelse med godkjenningen av konsekvensutredningen er det forutsatt at det under prosjekteringen av anlegget foretas nærmere undersøkelser slik at deponiet kan plasseres i et område hvor grunnvannsinnsiget kan håndteres av dreneringssystemet.

       Dersom dette oppfylles, hevdes det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 at anlegget ikke vil komme i konflikt med grunnvannet.

       Mener departementet det hadde vært ønskelig å ha dette klarlagt før man fatter beslutning om lokalisering?

Svar:

       De undersøkelser som er gjort tyder på at det ikke vil være problematisk å oppføre et lager/deponi i Himdalen på en måte som gjør at grunnvannsinnsiget kan håndteres av dreneringssystemet. Forundersøkelsene og detaljprosjekteringen vil imidlertid gi endelig svar på dette, samtidig som en får grunnlag for å bestemme den nøyaktige plassering av anlegget.

       Det er på sin plass å foreta en sondring mellom lokaliseringsfasen og konsesjonsbehandlingsfasen for slike anlegg. Forundersøkelse og detaljprosjektering vil være grunnlag for og dermed inngå i konsesjonsbehandlingen.

       Jeg gjør oppmerksom på at et lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall vil kreve konsesjon etter atomenergilovens § 4. Etter denne bestemmelsen er det Kongen som har myndighet til å gi konsesjon.

       Slik lovverket på dette området er bygget opp, bør derfor Stortingets lokaliseringsvedtak foreligge før forvaltningen går videre med forundersøkelser og detaljprosjektering som ledd i konsesjonsbehandlingen. Dette er forøvrig i samsvar med hva som ellers er vanlig ved lokaliseringsbeslutninger.

Spørsmål 2:

       Når det gjelder Kukollen alternativet brukes avstanden til regionalt store sprekkesoner som positivt argument for Kukollen.

       I Himdalen alternativet hevdes det derimot at det sannsynligvis har liten betydning for lokalitetens egenhet at Himdalen ligger i nærheten av en stor regional svakhetssone.

       Kan departementet forklare dette nærmere?

Svar:

       Konsekvensutredningen konkluderer med at både Himdalen og Kukollen tilfredsstiller kravene til sikkerhet. Med dette som utgangspunkt må det endelige valg mellom de to alternativene bero på avveining av en rekke hensyn. Jeg viser i denne forbindelse til konsekvensutredningen (s. 71 ff.) der det redegjøres for hvilke forhold som er tillagt vekt.

       Det er riktig at Himdalen er foretrukket fremfor Kukollen til tross for nærhet til en stor regional sprekksone. Det er imidlertid kravene til sikkerhet som er overordnet andre hensyn i denne saken, ikke kravene til geologiske eller hydrogeologiske forhold.

Spørsmål 3:

       Hvorfor skal ikke den korteste veien mellom Kjeller og Himdalen benyttes til transportvei når det hevdes at kort avstand mellom Kjeller og et eventuelt lager/deponi er av sikkerhetsmessig betydning?

Svar:

       NOU 1991:9 Deponi for norsk lav- og middelaktivt atomavfall hadde som kjent en todelt konklusjon. Prinsipalt anbefalte utvalget Killingdal gruve, subsidiært sprengning av en ny fjellhall nær Kjeller.

       Utvelgelsen av lokaliseringsalternativene Kukollen og Himdalen fremkom etter oppfølging av utvalgets subsidiære anbefaling. mulig risiko knyttet til transport av avfallet var ikke avgjørende for utvelgelsen.

       Når en har valgt innkjøring til Himdalen fra sør, og ikke fra nord som er kortest, skyldes det at innkjøring fra nordsiden vil kreve omfattende utbedringer av en veistrekning og flere bruer. Jeg kan ikke se at dette er nødvendig når det finnes et alternativ med god standard. Den risiko som er knyttet til transport er ordinær trafikkrisiko. Ifølge Statens strålevern er det i praksis utelukket at en trafikkulykke under transport kan føre til at mennesker blir eksponert for stråling.

Spørsmål 4:

       De faglige krav til konsekvensutredning er oppfylt for alternativene Himdalen, Kukollen og Killingdal - heter det i konklusjonen.

       Hvordan vurderer departementet de krav som stilles til atomlagerdeponi i Norge sammenlignet med krav i Sverige?

Svar:

       Mulig helserisiko fra radioaktivt avfall er først og fremst knyttet til strålingen fra avfallet. Jeg antar derfor at det mest relevante for en sammenlikning av kravene i Norge og Sverige er de såkalte dosekriteriene.

       I konsekvensutredningen (s. 59) legges til grunn at antatt mest utsatt person ikke skal utsettes for en stråling som overstiger 1 mikrosivert per år. Det tilsvarende kravet for det svenske anlegget SFR-1 er 100 mikrosivert per år. Begge kravene er svært strenge.