St.meld. nr. 16 (1992-1993) fokuserer på nødvendigheten av at Forsvarets fredsorganisasjon må reduseres og nøye tilpasses krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Dette for å frigjøre midler til nødvendige materiellinvesteringer. Omstillingen av fredsorganisasjonen vil føre til et sterkt redusert personellbehov og departementet vil legge frem en egen stortingsmelding om hvilke personellpolitiske retningslinjer som skal legges til grunn i omstillingsprosessen.
Endringene i Forsvarets organisasjon vil berøre svært mange kommuner. Regjeringen er innstilt på å bidra til å dempe de negative virkningene av omstillingen for de sterkest berørte lokalsamfunn. Det er forutsatt bevilget 60 mill. kroner til omstillingsarbeidet med 30 mill. kroner allerede i 1994. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil i samarbeid med Forsvarsdepartementet vurdere hvor og på hvilken måte midlene skal settes inn.
Departementet viser i proposisjonen til at innstilling om samordningen mellom Hær og Heimevern nå er mottatt og oversendt Forsvarssjefen og Landsrådet for Heimevernet til uttalelse. Departementet vil ved årsskiftet 1994/95 legge frem en proposisjon for Stortinget med sikte på en samordning hvor målsettingen er å bevare Heimevernet som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret.
For enkelte av de territorielle regimentene vil en eventuell senere samordning med Heimevernet kunne føre til visse justeringer av den foreslåtte lokalisering. Dette synes i første rekke å gjelde Nord-Hålogaland regiment, Sør-Hålogaland regiment, Fjordane regiment og Møre regiment.
Departementet uttaler videre at det ikke vil bli foretatt investeringer ved disse regimentene før en avklaring rundt en eventuell samordning med Heimevernet foreligger.
KOMITEENS MERKNADER
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Kristelig Folkeparti, Næss, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at St.prp. nr. 27 tar for seg endringer i Forsvarets fredsorganisasjon med hovedvekt på omstrukturering og reduksjon av Hærens regionale og lokale organisasjon. Komiteen vil peke på at St.prp. nr. 27 er en oppfølging av St.meld. nr. 16 (1992-1993) hvor Stortingets flertall gjennom Innst.S.nr.150 sluttet seg til hovedretningslinjene i meldingen. Komiteen er enig i at en tilpasning av fredsorganisasjonen til Forsvarets nye krigsstruktur nødvendiggjør en reduksjon i antall enheter og avdelinger innen Forsvaret. De personellmessige konsekvensene dette medfører vil imidlertid komiteen komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om de personellpolitiske retningslinjene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at de foreslåtte endringene har som utgangspunkt å frigjøre midler til nødvendige materiellinvesteringer, og vil være avgjørende for å nå målsettingen for Hærens nye krigsstruktur.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil i denne sammenheng peke på at dette bare er mulig dersom de frigjorte midler anvendes som forutsatt og ikke går inn for å finansiere nye oppgaver for Forsvaret.
Dette medlem vil videre peke på at forhåpningen om et kvalitativt høyere nivå ikke bare avhenger av i hvilken grad en lykkes med å anskaffe nyere materiell, men i høy grad av hvilken standard som settes gjennom utdanning av befal og mannskaper. Ikke minst vil øvingsnivået for den gjenværende hærstruktur være avgjørende for den stridsevne som kan forventes.
Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993).
Komiteen har merket seg at proposisjonen bare i begrenset grad berører Heimevernets organisasjon, og viser i den forbindelse til komiteens merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) og til Himle-utvalgets innstilling som for tiden er ute på høring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet har tatt visse forbehold ved lokalisering av enkelte av de territorielle regimentene ved en eventuell senere samordning med Heimevernet. Flertallet har videre merket seg at departementets forslag til endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon ikke binder Stortinget når det gjelder den framtidige organiseringen av Heimevernet. Ut fra et helhetsperspektiv hadde flertallet sett det som ønskelig at en slik samordning hadde blitt lagt fram sammen med lokaliseringen av de territorielle regimentene. Flertallet har imidlertid forståelse for at dette ikke har vært mulig og vil for sin del påpeke at en utsettelse av Hærens omorganisering, i påvente av samordningen med Heimevernet, ville medført unødige tap av driftsbesparelser. Det er flertallets oppfatning at den faseforskyvning som nå har oppstått ikke skal være til hinder for at man kan finne fram til tilfredsstillende løsninger på samordningsproblematikken.
Det forutsettes at departementet i den videre samordning fortsatt legger til grunn målsettingen om at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret. Flertallet vil påpeke at det innenfor denne rammen må finnes fram til mer rasjonelle økonomiske og fremtidsrettede samordningsløsninger enn i dag der hovedmålsettingen må være å få det best mulige landforsvar for de ressursene som stilles til disposisjon.
Flertallet forutsetter videre at departementet, som beskrevet i proposisjonen, kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til samordning og der eventuelle justeringer av de nå foreslåtte standkvarterer for de territorielle regimentene kommer frem.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at Stortinget kan behandle den framtidige HV-organiseringen og samordningen mellom Heimevernet og Hæren på fritt grunnlag. Disse medlemmer mener departementets forslag til endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon kan binde Stortinget for sterkt når det gjelder den framtidige organiseringen av Heimevernet og gjøre det vanskeligere å oppnå den mest kostnadseffektive samordning av Hæren og Heimevernet. Disse medlemmer viser til merknader under kapittel 4, Hærens regionale og lokale organisasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forsvarsmodell, slik den bl.a. framkommer i Innst.S.nr.150 (1992-1993), som tilsier at materiellinvesteringer ikke økes i samme grad som i flertallets opplegg. Dette medlem vil påpeke at Norge har den høyeste målsettingen av alle NATO-land for materiellinvesteringenes andel av forsvarsutgiftene - økning fra 24 til 32 %. Sosialistisk Venstreparti mener andelen maksimalt bør være 25 %.