Komiteen vil peike på at offentleg innsyn i vedtaksprosessar som gjeld ålmenta er ein av bærebjelkane i eit demokrati, og at det derfor er eit viktig mål å sikre innsyn i offentleg sakshandsaming.

       Kunnskap om sakene og innsyn i handsaminga gjer det mogleg for den einskilde borgar å engasjere seg i sakene. Eit slikt engasjement er viktig sett frå eit folkestyre-synspunkt. Komiteen meiner det er urovekkjande om utviklinga går i retning av eit meir lukka samfunn og mindre åpne handsamingsprosessar. Komiteen vil peike på at det og er i interessen til det offentlege å sikre innsyn omkring vedtak og handsaming. Samstundes er det i tråd med gode skandinaviske tradisjonar å sikre innsyn i offentlege vedtak og handsaming.

       Komiteen viser til at nokre av dei problemstillingar dokumentet omtalar i prinsippet vart vurdert i Innst.O.nr.37 (1992-1993). Her vart m.a. plikta til å vurdere meirinnsyn vedteke. Komiteen meiner dette prinsippet gjer det mogleg med stor grad av innsyn i forvaltninga og i handsamingsprosessen.

       Komiteen er kjend med at ønskjet om eit meir effektivt apparat for å ivareta offentlege interesser i den seinare tid har ført til at nokre offentlege verksemder er organiserte som statsføretak eller statlege aksjeselskap. Komiteen minner om at statlege aksjeselskap alt er lagt inn under lova om innsyn (offentlighet) i forvaltninga når dei vedtar føresegner eller gjer vedtak i einskildsaker på vegne av staten.

       Komiteen minner om at ved lov av statsforetak av 30. august 1991 er det slege fast at lov om offentleg dokumentinnsyn ikkje gjeld for statsføretak. Det er såleis ein reell skilnad mellom statsføretak og statsaksjeselskap når det gjeld plikt til offentleg innsyn. Komiteen meiner det er naturleg å føreta ei vurdering av om det er hensiktsmessig å halde oppe denne skilnaden.

       Komiteen meiner det må vere gjenstand for ein kontinuerleg debatt og vurdering, kva for offentlege tenester som skal organiserast i statsføretak eller aksjeselskap. I denne vurderinga høyrer og ein gjennomgang av korleis ein skal ivareta omsynet til offentleg innsyn. Komiteen meiner det kan vere nyttig at desse sider vert omtalt i dei dokument som følgjer slike saker. Komiteen vil og minne om at omorganisering i kommunar og fylke kan få konsekvensar for innsynet i handsaminga. Komiteen finn det naturleg at ei vurdering av konsekvensane for innsyn vert omtalte i slike saker.

       Komiteen reknar med at Regjeringa prioriterer oppfølginga av saka, og kjem attende til Stortinget med framlegg om nødvendige endringar i lovverket så snart som mogleg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at endringer i lovverket for ulike offentlige virksomheter ser ut til å ha ført til at flere saker unntas offentlighet eller blir kjent for allmennheten på et senere trinn i beslutningsprosessen.

       Flertallet vil også vise til at tilpasning av særlovgivning til kommuneloven har svekket det offentlige innsyn i kommunal forvaltning. Når de fleste særlovsorganer nå er borte, utfører sektororganene oppgaver på vegne av kommunestyret, og korrespondansen innenfor kommunenes organer kan unndras offentlighet. Dette har medført en negativ utvikling for innsynsretten i kommunesektoren.

       Endringa av normalordninga for offentliggjøring av budsjettforslag for kommunen virker i samme retning. Offentligheten får innsyn på et senere trinn i prosessen når administrasjonssjefens (rådmannens) forslag til budsjett ikke blir offentliggjort før etter at formannskapet har gjort sin innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil særlig trekke fram følgende som en viktig årsak til utviklingen i retning redusert innsyn: stadig flere forvaltningsoppgaver de siste årene er gjennom omorganisering overført til statsforetak, aksjeselskap og liknende selskaper.

       Sterkest vekst i nyorganisering av statlige selskaper er skjedd innenfor Samferdselsdepartementets område. Det gjelder særlig Televerkets organisering av selskaper under holdingselskapet Norsk Telekom AS, hvor der pr. 31. desember 1993, var 17 selskaper hvor staten har 100 prosent eierandel. I tillegg er det ved egne lover bestemt at offentlighetsloven ikke skal gjelde for offentlig virksomhet som Norges Postbank, som også inkluderer Postgiro, for pengespillselskap (Norsk Tipping AS) og for Statens Nærings- og Distriktsutbyggingsfond.

       Gjennom omorganiseringa av Statens Skoger til statsforetak er en virksomhet som forvalter 1/3 av Norges landareal ikke lenger underlagt offentlighetsloven.

       Disse medlemmer finner det betenkelig at stadig større del av forvaltningen blir unndratt offentligheten som følge av omorganisering.

       En annen side av saken er at offentlighetsprinsippet ble lite drøftet i forbindelse med behandling av ny kommunelov. Mindre offentlighet kan dermed ha blitt en uheldig bi-effekt av den nye kommuneloven.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.37 (1992-1993) der en del viktige sider ved offentlighetsloven ble vurdert. Selv om plikten til å vurdere meroffentlighet ble vedtatt, sikrer ikke dette rett til innsyn. Disse medlemmer mener det er viktig at retten til innsyn styrkes. Når hovedregelen blir at byråkratiet skal sile ut den informasjon som skal gjøres offentlig kjent, er det alltid en fare for at en for sikkerhets skyld - eller for behagelighets skyld, holder dokumenter unna offentlighet. Disse medlemmer mener at retten til innsyn, som er utgangspunktet etter offentlighetsloven, i flest mulig virksomheter bør være hovedregelen. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til, som et positivt eksempel, at Samferdselsdepartementet etter en nøyere vurdering vedtok at offentlighetsloven skulle gjøres gjeldende for Gardermo-selskapene så lenge hovedoppgavene er utbygging i offentlig regi.

       Disse medlemmer vil uttrykke uro på bakgrunn av den organisasjonsendring som nå finner sted innenfor organisering av statlige foretak, følgene av den nye kommuneloven og holdningen til innsyn i det offentlige.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er bekymret for at den åpenhet vi i Norge tross alt har tradisjon for, vil kunne bli påvirket av den europeiske « lukkethetskulturen » ved et eventuelt medlemskap i den Europeiske Union. EUs offentlighetsregler er utformet slik at det meste kan unntas offentlighet. Det gjelder blant annet alt som er under forhandling, og ettersom EU er en eneste lang forhandlingsprosess, blir offentlighetsloven i EU en formalitet uten praktisk innhold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til departementets vurdering om at EU-retten av i dag ikke er til hinder for nasjonale regler om offentlighet i forvaltningen. Det er norsk offentlighetslov som vil gjelde i Norge i forhold til dokumenter som befinner seg hos norske myndigheter. Dette gjelder også når dokumentene skriver seg fra et EU-land eller EUs egne organer.