Det er de siste årene gjort mye for å styrke arbeidet med seksuelle overgrep mot barn. Tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn er i stor grad satt ut i livet. Det er bl.a. erfaringene med handlingsplanen som nå ligger til grunn for denne meldingen.
Meldingen gir en oversikt over den eksisterende kunnskap ved ulike sider ved seksuelle overgrep mot barn. Meldingen gjennomgår også iverksatte tiltak og nåværende praksis.
Definisjoner og avgrensninger
I meldingen konsentrerer man seg om de overgrep som i straffeloven kalles « utuktig omgang », mao. fysiske seksuelle overgrep. Meldingen omhandler ikke situasjoner der barn opplever å se en blotter eller der de blir tilsnakket av eldre gutter eller jenter med forslag om en seksuell handling.
Selv om barneprostitusjon og barnepornografi også er en form for seksuelle overgrep mot barn, blir dette ikke omhandlet.
Overgrep mot barn må man se særlig alvorlig på dersom en av de følgende forutsetninger er til stede:
| - |
Dersom det utsatte barnet er i nær slekt eller/og overgriperen tidligere har hatt barnets tillit, dersom det i tilknytning til overgrepet blir brukt vold eller trusler om vold, |
| - |
dersom barnet blir utsatt for gjentatte overgrep, ved at barnet blir utsatt for overgrep flere ganger eller ved at overgriperen gjør overgrep mot flere barn. |
Departementet presiserer at avgrensningene og prioriteringene er gjort med bakgrunn i kunnskap om skadevirkninger av overgrep. Det understrekes at det ikke er grunn til å bagatellisere overgrep som faller utenfor disse kategoriene.
Tilbakeblikk
Myndighetenes oppmerksomhet omkring seksuelle overgrep mot barn har gradvis øket utover på 80-tallet. Det er lagt frem en rekke dokumenter: NOU 1982:26 Barnemishandling og omsorgssvikt, St.meld. nr. 72 (1984-1985) om Barne- og ungdomsvern, Helsedirektoratets forslag til handlingsplan, Helsetjenesten og privat vold (1986), NOU 1988:29 Etterforskning av incestsaker, NOU 1991:13 Seksuelle overgrep mot barn - Straff og erstatning og Regjeringens handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn (1992-1993), for å nevne noen av de utredninger og handlingsplaner som er laget.
Fra og med 1986 er det blitt startet opp en del selvhjelpsorienterte tiltak i regi av personer som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Noen av disse sentrene bruker navnet Støttesenter mot incest og har en felles ideologi der det blir fremhevet at de som arbeider der selv har vært utsatt for seksuelle overgrep. Disse sentrene har også gjennom utadrettet virksomhet gjort mye for å få problemet med seksuelle overgrep mot barn frem i lyset. Fra 1991 har staten dekket 50 % av driftsutgiftene til sentrene og resten av utgiftene blir i hovedsak dekket av kommuner og fylkeskommuner.
For øvrig fremgår av kap. 1 i meldingen at det på 80-tallet ble gjort en rekke undersøkelser som dreide seg om omfanget av seksuelle overgrep mot barn. Alle undersøkelser som har vært gjort tyder på at det er flere jenter enn gutter som blir utsatt for seksuelle overgrep.