Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, og medlemmet Hillgaar, konstaterer at de tre veletablerte leteområdene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet bare utgjør en liten del av norsk kontinentalsokkel. Likevel ligger en betydelig andel av de totale uoppdagede ressursene i disse områdene.

       Flertallet har merket seg at en stor del av de uoppdagede ressursene i Norskehavet påregnes å ligge i de områdene som i meldingen foreslås åpnet for leteboring.

       Regjeringen påpeker at det for planleggingsformål er viktig å avklare nærmere hvilken framtidig inntekt staten og næringen kan forvente fra petroleumsvirksomheten. Flertallet deler dette syn. Flertallet er også enig i at den skrittvise tilnærmingen til åpning av nye områder for leting har vært vellykket og bør videreføres. Flertallet legger også vekt på at denne framgangsmåten bidrar til utjevning av aktivitetsnivået over tid.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen har fulgt opp intensjonene i St.meld. nr. 40 (1988-1989), hvor Stortinget ble orientert om at det i 1989 ville bli igangsatt konsekvensutredninger innenfor flere delområder på norsk sokkel. Stortinget sluttet seg til at utredningsarbeidet skulle igangsettes.

       Etter flertallets oppfatning er de foretatte konsekvensutredningene meget omfattende og gir et godt grunnlag for å vurdere hensyn til miljø og annen næringsvirksomhet, herunder fiskeriene. Flertallet har merket seg at utredningene har vært sendt til høring til et stort antall berørte instanser og at myndigheter i Sverige og Danmark, på linje med norske høringsinstanser, er blitt orientert om planene om å åpne Skagerrak for leteaktivitet.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen har tatt følgende forhold i betraktning i tillegg til konsekvensutredningen og fiskeriinteressene: Ressurskartleggings- og ressursutnyttelseshensyn, utviklings-, nærings- og sysselsettingsvirkninger, aktivitetsnivået i sektoren, inntektsmessige virkninger samt høringsinstansenes vurderinger. Flertallet er enig i at alt dette er forhold som må tillegges vekt når endelig beslutning skal tas.

       Fra flere høringsinstanser er det hevdet at konsekvensanalysene ikke går langt nok. Det blir bl.a. vist til at ethvert drivverdig funn vil resultere i utbygging og at det f.eks. ikke vil være mulig å innføre begrensninger i tid i en utbyggings- og driftsfase. Flertallet viser til at det skal utarbeides nye analyser før eventuell utbygging blir vedtatt.

       Flertallet har merket seg at det nå går fra 10-15 år fra et område åpnes for leteaktivitet til petroleumsressursene eventuelt er utbyggingsklare. Dette tidsperspektivet er etter flertallets syn et viktig moment i debatten om framtidig leteaktivitet og må tillegges stor vekt.

       Flertallet har videre merket seg at åpning av nye leteområder i Norskehavet, både etter oljeselskapenes og Oljedirektoratets vurdering, vil være en forutsetning for leting av noe omfang i årene som kommer. Utforskningsaktiviteten i denne regionen vil i motsatt fall bli redusert til et minimum. Flertallet vil også vise til betydningen av at de etablerte basene sikres en jevnere aktivitet enn tilfellet har vært til nå.

       Flertallet gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om åpning av nye områder for leteaktivitet, men viser til egne merknader for Skagerrak.

       Flertallet legger i sin vurdering vekt på at Skagerrak er et miljømessig utsatt område, der utslippene fra kystaktivitetene er særlig fremtredende.

       Når en skal ta stilling til nye aktiviteter i dette området, legger flertallet stor vekt på at grunnlaget for beslutningen er særlig godt fundert. I meldingen anbefaler Regjeringen å igangsette utredningsarbeider i forhold til miljøet på en rekke områder, herunder virkninger av kjemikalieutslipp fra letevirksomheten i området.

       Flertallet forutsetter at utslippene fra letevirksomheten og miljøvirkningene av dette er tilstrekkelig vurdert før leteaktivitet igangsettes i dette området.

       Særlig vil det være nødvendig å ha vurdert kjemikalieutslippene som følge av leteboringene og evt. utvinning og mulige konsekvenser av dette ut fra tilgjengelige kunnskaper.

       Det forutsettes at Regjeringens beslutning om oppstart av letevirksomheten utsettes til dette arbeidet er avsluttet.

       Flertallet vil fremme forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette utredningen om Skagerrak som er inntatt i flertallsmerknadene i denne innstillingen. Endelig beslutning om prøveboring i Skagerak utsettes inntil utredningen er gjennomført og vurdert av Regjeringen. »

       Når det gjelder forslag om å åpne Nordland IV, V og VI, vil flertallet peke på konflikten med fiskeriinteresser som særlig stor.

       Disse områdene representerer noen av de viktigste områdene for de nordnorske fiskeriene, både med hensyn til gyte, oppvekst og fiskefelt. Letetillatelser bør primært prioriteres mot strukturer som kan gi klare samordningsgevinster med funn- eller funnmuligheter i tidligere frigitte områder. Slike begrensninger må likevel avveies mot behovet for å bringe de nordnorske landsdeler sterkere inn i petroleumsaktivitetene.

       Flertallet har spesielt merket seg at et nærmere angitt område i Nordland VI og i Skagerrak ikke betraktes som generelt åpnet for letevirksomhet. Flertallet forutsetter derfor at dersom det skulle bli aktuelt med ytterligere boringer i disse områder, vil dette bli forelagt Stortinget.

       Komiteens medlem Hillgaar, viser for øvrig til sitt primære standpunkt, som er inntatt i særmerknadene under kap. 1.

       Når det gjelder konsekvensutredningene vedrørende de aktuelle områdene for 15. konsesjonsrunde, vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vise til uttalelser fra en rekke høringsinstanser som var tildels sterkt kritiske til konsekvensutredningene. Disse medlemmer vil bl.a. vise til høringsuttalelsen fra SFT, datert 22. desember 1993, hvor det sies:

       Selv om St.meld. nr. 26 har rettet opp noe av dette med supplerende utredninger om økologiske forhold og følger for fiskerinæringen, er den fremdeles for lite inngående på flere områder. Dette gjelder særlig langtidsvirkninger av kjemikalieutslipp fra oljeboring, virkningene på larver, fiskeegg og plankton og de økonomiske konsekvensene av arealbeslag for fiskerinæringen.

       Disse medlemmer stiller seg imidlertid svært kritisk til at konsekvensutredningene kun omfatter leteboring og ikke utbygging og drift. Det er utvinningsperioden som kan få de største konsekvensene i forhold til økologiske og næringsmessige forhold som fiskeriene. Den ordning man hittil har hatt med konsekvensanalyser utarbeidet av de aktuelle selskaper før utbygging vedtas, er etter disse medlemmers oppfatning ikke tilfredsstillende. Slike konsekvensutredninger vil som regel ikke ha et tilstrekkelig omfang og særlig ikke når det gjelder vurderingen av økologiske og fiskerimessige forhold. Konsekvensutredningene forut for åpning av nye områder bør derfor også omfatte følger av utbygging og drift.

       Disse medlemmer vil vise til at forslagene om åpning av nye leteområder setter startskuddet for en helt ny periode i norsk petroleumsvirksomhet der utvinningen flyttes langt nærmere kysten enn før, med de konsekvenser dette kan få både for en svært sårbar økologi og for fiskeressursene. For Skagerrak vil en åpning av Farsundbassenget innebære at en starter leteboring i et av de viktigste fiskeområdene i Sør-Norge. Ved oljeutslipp er sannsynligheten for at oljen når strandsonen 80 %. Drivtiden vil være på i overkant av ett døgn. Flere sjøfuglarter vil være svært sårbare idet Skagerrak er et viktig overvintringsområde for sjøfugl. Området er fra før et av våre mest forurensede havområder og som sådan svært sårbart. Disse medlemmer vil på dette grunnlag gå imot forslaget om begrenset leteboring i Skagerrak.

       For områdene i Norskehavet (Midt-Norge/Nordland) vil disse medlemmer vise til at de fleste områder som en i petroleumsmeldingen betegner som « kystfjerne », i realiteten er kystnære områder. Drivtiden til land er helt nede i 12 timer for deler av områdene. Disse områdene (Nordland IV, V og VI) er blant våre viktigste gyteområder for fisk. Totalt finnes det 37 områder med nasjonal og internasjonal verneverdi innenfor risikoområdet langs hele kysten. De er blant landets viktigste hekkeområder for de fleste av våre sjøfugler med bl.a. 14 større og mindre fuglefjell. To av områdene, Nordland IV og Nordland V, ligger bare 3-5 mil fra fuglefjellet Røst. For Nordland IV, V og VI legges det vekt på å unngå boring i oljeførende lag i perioder hvor det finnes sårbare fiskeegg og larver i sjøen. Slike hensyn vil det imidlertid ikke bli mulig å ta ved eventuell utvinning av drivverdige funn.

       Utslepp frå delar av Nordland IV vil kunne føre til skadeverknader på kyststrekninga Bindal til Vesterålen. Helgelandskysten vil vere svært utsett. Desse såkalla kystfjerne områda er i realiteten kystnære. Torskelarvar som vert klekte ut i Vestfjorden vert i hovudsak transporterte ut med Moskenstraumen og vidare nordover med kyststraumen til Barentshavet. Egg og larvar er vare for olje- og kjemikalieureining. Langtidsverknadene av moglege utslepp er vanskelege å vurdere, men i visse høve kan store delar av årsklassen for skrei vere utsett. I tillegg til Trøndelag I Øst og Nordland VII vil derfor disse medlemmer gå imot åpning også av Nordland IV, V og VI for leteboring.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til sine synspunkt i merknadene der partiet sine primære standpunkt kjem fram, og til kva som må liggje til grunn for ei ny stortingsmelding om petroleumsverksemda. Desse medlemene meiner at det kun er Vøringsbassenget I og II og Mørebassenget, med unntak av dei delane som ligg aust for 3 grader A og grunnare enn 1.000 m, som kan vurderast for leiteverksemd. Men ei klar føresetnad også for opning av desse områda, er at det i førekant blir gjort grundige konsekvensanalysar, og at desse viser at leiteverksemd og drift er forsvarleg. Særleg må analysane omhandle kva det vil bety for miljøet, fiskeria, ressursar og sysselsetting.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       « Det åpnes ikke for nye leteområder nå. Før det tas stilling til åpning av Vøringbassenget I og II og Mørebassenget, med de begrensninger som ligger i Senterpartiets merknad på dette punktet, utarbeides det grundige konsekvensanalyser hvor bl.a. konsekvensene for miljø og fiskeri klarlegges. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at hensynet til miljøet i havet og langs kysten, hensynet til det globale klimaet og ønsket om å redusere oljeavhengigheten taler for at en venter med å ta stilling til åpning av nye områder. Dette medlem regner ikke med at det noen gang vil bli utviklet teknologier som gjør det riktig eller forsvarlig å produsere olje i Skagerrak, Barentshavet eller kystnære områder utenfor Nordland.

       Dette medlem kan heller ikke støtte at det åpnes for letevirksomhet i Vøringbassenget I og II eller Mørebassenget nå.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Ingen nye områder åpnes for leteaktivitet nå. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at det først og fremst er gjennom letevirksomheten og konsesjonspolitikken for øvrig at utvinningstempoet kan justeres. Dette medlem er innforstått med at begrensninger i leteaktiviteten først vil kunne få konsekvenser for aktivitetsnivået om 10-15 år. På dette tidspunkt forventes produksjonskurvene for olje å være nedadgående. Samtidig må det understrekes at slike prognoser er forbundet med stor usikkerhet. Dette er bl.a. avhengig av ny teknologi, muligheten for mer effektiv utvinning og utnyttelse av eksisterende felt og utviklingen i gassproduksjonen. Dette medlem vil også vise til at behovet for å forlenge perioden med aktivitet i petroleumssektoren ikke vil være mindre i tider med reduksjon i den norske oljeproduksjonen. Dette kan begrensninger i letevirksomheten bidra til.

       Dette medlem viser til at selv om det for planleggingsformål kan være hensiktsmessig å få kartlagt de ressurser som finnes på norsk sokkel, vil åpning av nye områder for leteboring i hovedsak medføre utvinning dersom det blir gjort drivverdige funn. Det er av kostnadsmessige årsaker lite hensiktsmessig å åpne områder for leting dersom en ikke regner det som relativt sikkert at en vil tillate utvinning i området. Dette medlem vil derfor ikke gå inn for åpning av nye områder der en ser utvinning og helårsdrift som problematisk og/eller der det foreslås begrensninger i letingen av hensyn til fiskeri-interesser og økologiske forhold. De områder det derimot ikke knytter seg tilsvarende bekymringer til kan etter dette medlems vurdering åpnes såfremt rammene i forhold til aktivitetsnivå tilsier dette.

       For de aktuelle områdene som foreslås åpnet for leteboring gjelder dette etter dette medlems oppfatning Vøringbassenget I og II. Kristelig Folkeparti vil derfor gå inn for at disse områdene åpnes for leteboring. Når det gjelder Mørebassenget finnes viktige fiskefelt i området rundt Eggakanten. Også en bekymring for konsekvensene for sjøfugl har ført til at det er foreslått begrensninger i leteboring i Mørebassenget fra april til september for området øst for 3 grader Øst. Etter dette medlems vurdering vil slike begrensninger være svært vanskelige å gjennomføre dersom det skulle settes i gang utvinning i området. På dette grunnlag mener dette medlem at den foreslåtte grense i Mørebassenget øst for 3 grader Øst gjøres gjeldende slik at den kystnære del av Mørebassenget ikke åpnes for leteboring.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Det åpnes ikke for letevirksomhet i Skagerak. »

       « Det åpnes ikke for letevirksomhet i de kystnære områdene Nordland IV, V og VI og i den kystnære delen av Mørebassenget (øst for 3 grader Øst). »

       Komiteens medlem Hillgaar vil peke på at det skal være rasjonelle og økonomiske grunner som ligger til grunn for enhver utvelgelse av base, lokalisering m.v. og at valgene skal foretas av selskapene.

       Dette medlem vil påpeke at historien har vist at det ikke er grunnlag for base « på hvert nes », og at det politisk er særdeles uklokt å gi falske forhåpninger til lokalbefolkningen på de forskjellige stedene.

       For øvrig gir komiteen sin tilslutning til det arbeid som er igangsatt for å bedre informasjonstilgangen om petroleumsvirksomheten i Norskehavet og at dette arbeidet blir utvidet til et spesielt program hvor alle oljeselskapene i Norskehavet og de berørte fylkene vil bli invitert til å delta. Komiteen ser dette som et meget positivt tiltak med tanke på at også denne landsdelens næringsliv må få anledning til å konkurrere om vare- og tjenesteleveranser på lik linje med det mer etablerte næringsliv lenger sør. Komiteen er enig i at tiltaket ikke må føre til konkurransevridning, men vil likevel peke på det spesielle behov den industrien som ikke tidligere har deltatt i denne virksomheten har.

       Komiteen støtter også anbefalingen om å nedsette et eget forum for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Komiteen anser også dette tiltaket som viktig med tanke på ringvirkninger i landsdelen, og for å gi bedre lokalt innblikk i petroleumsvirksomheten samtidig som det kan øke forståelsen for lokalt næringsliv, miljø og andre lokale forhold blant virksomhetens forskjellige aktører.

       Komiteen er enig i at det igangsettes et 3-årig forsknings- og utredningsprogram under tittelen « Fisk, olje og oljevernberedskap ». Noen av områdene i Norskehavet som foreslås åpnet, representerer de viktigste områdene for de nord-norske fiskeriene, både med hensyn til gyte-, oppvekst- og fiskefelt. Komiteen ser det derfor som svært viktig at tilstrekkelige ressurser stilles til rådighet og at også nord-norske kompetente miljøer trekkes med i arbeidet.

       Når det gjelder oljevernberedskapen, viser komiteen til St.meld. nr. 25 (1993-1994) Om Norsk oljevern og Stortingets behandling av denne.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ser behov for styrket overvåkning og forskning, særlig om langtidsvirkninger av regulære utslipp av kjemikalier og oljeholdig produksjonsvann fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Det vil videre bli vurdert om det på et utvalg av plattformene vil igangsettes biologisk overvåkning.

       Når det gjelder overvåkning som utføres av oljeselskapene ser komiteen positivt på at Regjeringen vil ta initiativ til forbedring av rutinene for å få en mer koordinert og systematisk innsamling og bearbeidelse av data, slik at en lettere kan vurdere hvilken belastning de ulike regioner er utsatt for.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil foreslå forskning knyttet til petroleumsvirksomhetens innvirkning på miljø, naturressurser og samfunn bl.a. for å styrke kunnskapen om langtidsvirkninger som følge av utslipp av kjemikalier og produsert vann.

       Når det gjelder bruk av forsyningsbaser viser komiteen til St.meld. nr. 40 (1988-1989) hvor Regjeringen bl.a. uttalte følgende:

       Stortinget sluttet seg til denne vurderingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, vil imidlertid også vise til den uttrykte målsettingen om at petroleumsvirksomheten skal gi lokale ringvirkninger. Dette hensyn må fortsatt tillegges vekt, noe som tilsier bruk av nåværende baser.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at det etableres et nært samarbeid med fiskeriinteressene. Dette må gjelde i alle områder der det blir drevet lete- og utvinningsaktivitet. Samarbeidet må omfatte både skyting av seismikk og plassering av letefartøy/rigg.

       Skyting av seismikk må samordnes så langt det er mulig og legges til tidsrom hvor mulig konflikt mellom seismikkskyting og fiskeriene blir minst mulig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til prosedyrene for tillatelser til leteboring på enkeltblokker i allerede åpnete områder. Petroleumsloven ble vedtatt i 1985. Den forpliktet myndighetene til utarbeidelse av konsekvensutredninger forut for åpning av nye områder for leteboring. Når det skal gis tillatelse til leteboring på ulike enkeltblokker, herunder boretillatelse (Oljedirektoratet) og utslippstillatelse (SFT), skjer dette i mange tilfeller i områder der det ikke har vært gjennomført tilfredsstillende konsekvensutredninger. Prosedyrene forplikter imidlertid ikke myndigheter eller selskaper til å gjennomføre konsekvensanalyser eller egne vurderinger av økologiske og andre forhold før tillatelse til leteboring gis for enkeltblokker. I enkelte tilfeller kan slike blokker berøre sårbare økologiske områder.

       Disse medlemmer vil derfor be departementet gjøre de nødvendige endringer i prosedyrer og/eller regelendringer slik at det foretas selvstendige analyser av konsekvensene av leteboring i enkeltblokker før eventuell tillatelse til leteboring kan gis. I denne sammenheng må det være regelen at det gjennomføres egne faglige vurderinger av de berørte fagmyndigheter.