Regjeringens mål er å forvalte petroleumsformuen på en slik måte at hensynet til framtidige generasjoner ivaretas. Spørsmålet om vi fører en politikk som er rimelig i forhold til fordelingen mellom generasjoner, er et spørsmål om den samlede økonomiske politikk og formuesforvaltning, og må ikke innskrenkes til en isolert betraktning av olje- og gassproduksjonen. Det sentrale er at virksomheten organiseres slik at ressursene blir påvist og produsert på en effektiv måte, og at det tas hensyn til hvordan dette påvirker den samlede utviklingen i norsk økonomi.

       Departementet viser til at norsk kontinentalsokkel inneholder noen av de mest lovende petroleumsprovinser i verden, og i internasjonal sammenheng er felt som Statfjord, Gullfaks, Oseberg, Ekofisk og Troll meget store. Norsk kontinentalsokkel er imidlertid et krevende område, og forholdene i Nordsjøen og farvannene nordover representerer utfordringer for alle sider av virksomheten. Dette har medført strenge krav til miljø og sikkerhet.

       Det ble i 1993 avsluttet i alt 26 letebrønner, av disse var 18 undersøkelsesbrønner, hvorav 3 resulterte i funn, og 8 avgrensningsbrønner. Tilveksten av olje- og gassressurser fra 1992 til 1993 er anslått til om lag 260 mill. t.o.e., mens samlet produksjon har vært lavere - om lag 140 mill. t.o.e. Dette innebærer at virksomheten i 1993 medførte en netto økning i oppdagede ressurser på om lag 120 mill. t.o.e. Videre var den samlede ressurstilveksten for perioden 1990 til 1993 større enn produksjonen, og hovedtyngden av denne ressurstilveksten kan tilskrives en oppjustering av oljeressursene i felt som er i produksjon og besluttet utbygd. Departementet viser til at dette i stor grad er resultatet av bevisst satsing og bruk av teknologi for økt oljeutvinning. Den øvrige ressurstilveksten kommer fra nye funn, de fleste av disse er av begrenset størrelse hvor utbygging ligger et stykke fram i tid. Det er også påvist flere større funn hvor utbygging vil kunne skje raskt.

       Regjeringens mål er at petroleumsressursene på kontinentalsokkelen skal komme hele det norske samfunnet til gode, noe som bl.a. innebærer at en stor del av det overskuddet som skapes ved utnyttelsen av ressursene, i første hånd må tilfalle staten.

       Olje- og gassvirksomheten har stor betydning for så vel statsfinanser og utenriksøkonomi som for næringsutvikling i Norge. Statens netto petroleumsinntekter utgjorde i 1993 om lag 28 mrd. kroner, som er i underkant av 10 % av statens samlede inntekter. Petroleumsvirksomheten utgjør om lag 14 % av bruttonasjonalproduktet. Eksporten fra sektoren var på 106 mrd. kroner, som tilsvarer 33 % av norsk eksport. I 1994 forventes det at statens petroleumsinntekter vil ligge på 28 mrd. kroner, og eksporten på rundt 117 mrd. kroner, - forutsatt en oljepris på 120 kroner pr. fat. De samlede investeringene i petroleumsvirksomheten i 1993 var på 58 mrd. kroner medregnet leteboring og landinvesteringer, som utgjør rundt 38 % av de samlede investeringene i Norge og tilsvarer 63 % av investeringene i fastlands-Norge. Aktiviteten som er knyttet til vare- og tjenesteinnsatsen, er også svært omfattende. De investeringene som er knyttet til felt og transportsystemer som er besluttet utbygget, vil falle til om lag 20 mrd. kroner i 1996 og til under 5 mrd. kroner i år 2000. Departementet viser til at beslutninger om nye utbygginger vil være nødvendig for å unngå dramatiske fall i investeringene og dermed antallet arbeidsplasser.

       I 1993 var oljeproduksjonen 2,3 mill. fat pr. dag, og i 1994 er den ventet å øke til rundt 2,5 mill. fat pr. dag. Ut fra hva som er besluttet utbygget, vil oljeproduksjonen nå en topp på 2,6 mill. fat i 1996, for deretter å falle til om lag en firedel i år 2005. Departementet viser til at nye utbygginger vil bidra til at oljeproduksjonen opprettholdes på 1996-nivå i en femårsperiode etter 1996. For at dette skal oppnås, mener departementet det er påkrevet med beslutninger om omfattende investeringer.

       Produksjonen av gass for eksport var i 1993 25 mrd. m³, i 1994 vil produksjonen øke til 28 mrd. m³. Gassproduksjonen forventes å øke til mellom 60-70 mrd. m³ årlig etter årtusenskiftet. De norske gasselgerne har allerede inngått leveringsforpliktelser på noe over 50 mrd. m³ årlig.

       Departementet viser i meldingen til at om lag 60 % av norsk kontinentalsokkel ennå ikke er åpnet for leting etter olje og gass. Det er i årene framover forventet at aktivitetsnivået med hensyn til investeringer på norsk kontinentalsokkel, vil avta. Ny lete- og utbyggingsaktivitet vil kunne bidra til å dempe den forventede nedgang i investeringsomfanget. Departementet viser til at det er viktig å påvise ressursene i Norskehavet innen en rimelig tidshorisont, slik at vi sikrer at alle ressursene i området gir den beste avkastning gjennom samordnede utbyggingsløsninger. Formålet er å erstatte de ressursene vi produserer med nye lønnsomme ressurser.

       Departementet satte i 1987 i gang arbeid med å konsekvensutrede Skagerrak og de kystnære områdene utenfor Nordland, samt områdene vest og nord for feltene Heidrun og Draugen, inkludert Vøringplatået. Det har også vært gjennomført en omfattende høringsrunde hvor 380 instanser har vært hørt.

       Regjeringen tar i kommende konsesjonsrunder sikte på å utlyse blokker innenfor alle områder på norsk kontinentalsokkel. For å avdekke nye lønnsomme ressurser bør utforskningsaktivitet igangsettes i nye områder, som omfatter de områdene som er konsekvensutredet i Norskehavet og Skagerrak. Regjeringen legger opp til å utlyse blokker i 15. konsesjonsrunde ved årsskifte 1994/95. Det vises til at dersom Stortinget ikke slutter seg til hovedtrekkene i Regjeringens anbefalinger med hensyn til nye områder for letevirksomhet, kan det bli nødvendig å revurdere rammer og timeplanen for 15. konsesjonsrunde. Slik en i dag vurderer situasjonen, kan det bli aktuelt med ytterligere to konsesjonsrunder før århundreskiftet. Basert på de foreslåtte endringer i rammeverket for Barentshavet, mener departementet det trolig kan være grunnlag for nye tildelinger i dette området våren 1996. Konsesjonstildelinger i Barentshavet bør i tiden framover foregå uavhengig av tildelinger i andre områder på norsk kontinentalsokkel.

       Departementet viser til at lønnsomheten i petroleumsvirksomheten i stor grad avhenger av prisene på olje og gass. En vedvarende lav oljepris i området 13-14 dollar pr. fat vil medføre redusert lønnsomhet for virksomheten og påvirke selskapenes evne og vilje til fortsatt å investere. Kostnadsreduksjoner vil på den annen side føre til at virksomheten blir mindre påvirket enn lave oljepriser isolert sett skulle tilsi. Det nåværende lønnsomhetsbildet er i stor grad knyttet til høy lønnsomhet for de største oljefeltene. I tiden framover vil den samlede lønnsomheten i økende grad avhenge av lønnsomheten i nye og mindre felt, og videre vil lønnsomhetsutviklingen bli preget av at gass får en økende betydning. Det vises til at det fortsatt er et betydelig potensiale i å redusere kostnadene forbundet med petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen i årene som kommer, og det tas sikte på å finne fram til enklere utbyggingsløsninger, korte ned tiden fra letevirksomhet til utbygging og produksjon, og sørge for en best mulig utnyttelse av eksisterende infrastruktur. I tillegg vil utstrakt bruk av ny teknologi kunne redusere letekostnadene i årene som kommer, samt føre til at selve borekostnadene reduseres. For å bedre lønnsomheten er det i tillegg viktig at tiden det tar fra letetidspunkt til produksjon blir så kort som mulig. I et langsiktig perspektiv er det viktig at den petroleumsrettede industrien ikke ensidig er avhengig av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. Den sterke internasjonaliseringen av de norske oljeselskapene er i denne sammenheng av stor betydning samtidig som de møter sterk konkurranse på norsk kontinentalsokkel. For leverandørindustrien innebærer konkurransen om oppdrag på norsk sokkel at industrien må være internasjonalt konkurransedyktig.

       Departementet viser til at utfordringen videre for Norge vil være å føre videre en petroleumspolitikk preget av kontinuitet og forutsigbarhet, samtidig som det må foretas en løpende tilpasning av rammebetingelser for å sikre at ressursene kan påvises og utvinnes på en mest mulig effektiv, ressursmessig og bærekraftig måte. Dette krever også at oljeselskapene har mulighet for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet.

       Når det gjelder statens samlede deltakelse i petroleumsvirksomheten, viser departementet til at en økt forretningsmessig frihet for Statoil - og større variasjon i SDØEs deltagelse - ikke vil influere på den statlige styring med virksomheten. Statlig styring og kontroll utøves i hovedsak gjennom anvendelse av lover, forskrifter og andre forvaltningsinstrumenter.

De viktigste endringer som foreslås i meldingen

       Flere av endringene som foreslås i denne meldingen, innebærer at petroleumsloven må endres. I den utstrekning dette er aktuelt tar Regjeringen sikte på å fremme forslag til nye lovbestemmelser i løpet av inneværende år.

       Departementet viser til at det i enkelte tilfeller kan være ønskelig å justere SDØEs eierandeler ut over det som følger av ønske om en utjevning av porteføljen. Dette kan være aktuelt f.eks. i mindre felt der SDØE har en betydelig andel, og denne andelen er til hinder for utvikling av ressursene. Som forretningsfører for SDØE vil Statoil kunne anbefale transaksjoner hvor SDØE- andeler inngår. Regjeringen vil i løpet av 1994 komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om fullmakt til å godkjenne slike transaksjoner.

       Regjeringen foreslår at den initielle perioden ved tildeling skal utvides fra 6 år til maksimum 10 år - inklusiv eventuelle forlengelser. Det vil også bli vurdert om det vil være hensiktsmessig å forlenge utvinningstillatelsen med mer enn 1 år av gangen slik ordningen er i dag.

       Departementet viser til at prinsippet om at 50 % av arealet i en utvinningstillatelse skal tilbakeleveres etter utløpet av den initielle periode, bør fortsatt gjelde, men Regjeringen vil fremme forslag om å utvide adgangen til å fravike denne hovedregelen - bl.a. i de tilfeller der tilbakelevering inkluderer påviste ressurser. Det blir også vurdert om det bør etableres en mer fleksibel ordning for tilbakelevering av områder i 30-årsperioden.

       Det legges i meldingen opp til en justering av stemmereglene slik at det kan legges større vekt på hvor stor del av eierinteressene som støtter et forslag når beslutninger fattes i interessentskapet. De gjeldende reglene bidrar til bredde i beslutningsgrunnlaget ved at Statoil ikke har vetorett eller beslutningsmyndighet alene. Departementet viser til at gjeldende regler baserer seg på at vedtak fattes ved en kombinasjon av antall rettighetshavere og andelenes størrelse, og kan medføre at det er lite samsvar mellom stemmevekt og økonomisk risiko. De justeringer som vurderes, vil således innebære en økning av den statlige stemmetyngde.

       Regjeringen går inn for at adgangen til å skifte operatør i en utvinningstillatelse ikke blir en del av konsesjonsvilkårene fra og med 15. konsesjonsrunde.

       Departementet viser til at petroleumsloven sier at vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke må inngås eller byggearbeid påbegynnes før departementet har godkjent utbyggingsplanen. Begrunnelsen for dette er at myndighetene ikke skal ha press på seg til å godkjenne en utbyggingsplan fordi det er inngått kontrakter som forutsetter godkjennelse. Det er nå satt i gang et arbeid for å finne fram til hvordan praksis og regelverk kan tilpasses slik at virksomhetens planleggingsbehov i størst mulig grad kan imøtekommes samtidig som myndighetenes krav ivaretas på en forsvarlig måte.

       Det vises i meldingen til at det er satt i gang arbeid for å effektivisere behandlingsprosedyrene for utbyggingssaker både i departementet og i direktoratet, dette gjelder i første rekke behandlingen av de mange små utbyggingssakene som kan forventes i framtiden. Det vurderes nå bl.a. differensierte krav til dokumentasjon, tidspunkt for framleggelse av utbyggingsplaner samt nye kontrakts- og samarbeidsformer mellom oljeselskap og leverandørindustri. Departementet viser til at hensikten er å redusere den tiden som går med til myndighetenes behandling.

       Departementet viser til at petroleumsloven åpner for en rekke ulike disponeringsalternativer og kombinasjoner av disse, vederlagsfri statlig overtakelse, videre bruk, hel eller delvis fjerning eller etterlatelse. Bestemmelsen kommer også til anvendelse dersom en utvinningstillatelse utløper før produksjonen er opphørt. Det vises videre til at Nord-Øst Frigg var første felt som sluttet å produsere i mai 1993, og petroleumsloven har foreløpig ikke kommet til anvendelse. Regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslag om disponering av innretninger som er gått ut av bruk i løpet av 1994.

Endringer i rammevilkårene for Barentshavet

       Barentshavet ble åpnet for letevirksomhet i 1980, og det er til nå boret 52 letebrønner - uten at det hittil er påvist drivverdige eller lønnsomme funn i området. Selskapenes interesse for å fortsette leteaktiviteten i Barentshavet er bl.a. av den grunn redusert. For å legge forholdene til rette for fortsatt letevirksomhet i Barentshavet har Regjeringen gjennomgått rammebetingelsene for dette området.

       Departementet viser til at dersom en ikke nå foretar endringer i rammeverket for letevirksomheten i Barentshavet, og dette innebærer at aktiviteten i området opphører, blir det på et senere tidspunkt mer kostnadskrevende å gjennomføre leteaktivitet i området. Dette er i særlig grad knyttet til selskapenes ned- og oppbyggingskostnader i forbindelse med letaktivitet i et område. Regjeringen fremmer i meldingen forslag om endringer i rammeverket for letevirksomhet i Barentshavet, som i hovedsak er knyttet til utvinningstillatelsens lengde og geografiske utstrekning, gruppesøknader samt arealforvaltning.