Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden.

       Det redegjøres for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Det refereres fra drøftingsmøter som er holdt med Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden fra 15. april til 4. mai 1994. Det var da oppnådd enighet mellom staten og NPF og LO om regulering av grunnbeløpet (G) fra 1. mai 1994. Drøftingene mellom staten og FFO ble avsluttet uten at en kom fram til enighet. Organisasjonenes krav er gjengitt. Sluttprotokoller ligger ved proposisjonen som trykte vedlegg.

       I forbindelse med drøftingene om pensjonsreguleringen 1993 ble partene enige om følgende felles protokolltilførsel:

       Arbeidsgruppens rapport ble avlevert i mars 1994. Gruppen hadde i sin tilrådning delt seg i et flertall (NPF, LO og staten) og et mindretall (FFO). Flertallets oppfatning oppsummeres som følger:

       FFOs syn er som tidligere at det er G, fortrinnsvis gjennom indeksering, som skal følge inntektsveksten til yrkesaktive, men at også andre inntektshevende tiltak skal kunne tas opp ved pensjonsreguleringene om våren. Disse må imidlertid etter FFOs syn komme som tillegg til rammen for oppgjøret.

       Gjennom de drøftingene som er pågått, er staten, LO og NPF blitt enige om følgende:

       Grunnbeløpet øker med kr 780, fra kr 37.300 til kr 38.080 med virkning fra 1. mai 1994. Dette bygger på en vurdering av inntektsutviklingen for pensjonister sammenlignet med yrkesaktive i år og i tidligere år.

       Forslaget innebærer at G reguleres med mindre enheter enn kr 100. Det er ingen juridiske eller praktiske hindringer for denne endringen. Dette kan ses som en parallell til endringen av lønnsregulativet i stat og kommune til mindre intervaller mellom lønnstrinnene. Bakgrunnen er at med den lave pris- og kostnadsveksten en nå er inne i, blir rammene for oppgjørene i de ulike sektorene av økonomien tilsvarende små. Det kan nevnes at 100 kroner i økning av G svarer til om lag 0,2 % vekst fra 1993 til 1994, eller om lag 10 % av rammen for oppgjøret (2,1 %).

       Totalt vil årets pensjonsdrøftinger ha en ramme på 1.599 mill. kroner på årsbasis.

       Staten og LO og NPF var videre enige om at en ved vurderingen av inntektsutviklingen fra 1993 til 1994 bare skal ta hensyn til de tillegg som er avtalt mellom partene ved pensjonsdrøftingene. Det innebærer at inntektsøkninger som følger av f.eks. økte særtilleggssatser for minstepensjonistektepar fra 1. januar 1994 eller andre forhold, ikke skal tas med ved vurderingen av inntektsveksten.

       Staten og FFO kom under drøftingene ikke fram til enighet, og drøftingene ble avsluttet. I sin protokolltilførsel hevdet FFO følgende:

       Departementet peker på at avtalen mellom staten, NPF og LO er inngått på grunnlag av Stortingets regelverk om at G skal ha en utvikling om lag på linje med lønnsveksten, og framholder at det ikke har vært noe etterslep i perioden 1992-93.

       Regjeringen tilrår at grunnbeløpet øker med 780 kroner til 38.080 kroner med virkning fra 1. mai 1994.

       Merutgiftene ved den foreslåtte regulering blir 1.599 mill. kroner på årsbasis og 1.066,1 mill. kroner på budsjettet for 1994.

       Tabellen under viser utviklingen i minstepensjonene fra 1. januar 1980 etter Regjeringens forslag til pensjonsregulering.

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Det framholdes at dersom en ser på pensjonsutviklingen for alle pensjonister i de seinere år (1990-93), har de som gruppe hatt en pensjonsvekst om lag på linje med lønnsveksten for sammenligningsgruppene.

       Pensjonistenes inntekter, som følge av pensjonsdrøftingene i 1993 og 1994, vil øke med 2,1 % fra 1993 til 1994. Med en prisstigning på om lag 1 ¼ % fra 1993 til 1994, som lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 1994, vil ifølge proposisjonen alle grupper av pensjonister øke sin realinntekt fra 1993 til 1994.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister som for 1994 i hovedsak er en videreføring av reglene for 1993, der beløpsgrenser m.v. er inflasjonsjustert.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen, og for 1994 anslås merutgiftene til 15 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås økt med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon økes med 1,3 mill. kroner.