Til saman vart det rekneskapsført utgifter for om lag 3,3 mrd. kroner i 1993 til tiltak for innvandrarar.
Tabellen nedanfor viser fordelinga på dei einskilde departementa, og utviklinga dei tre siste åra:
Tabell 8
|
1991 |
1992 |
1993 |
Arbeids- og administrasjonsdep. |
244 |
274 |
0 |
Sosialdepartementet |
373 |
2 |
0 |
Kyrkje-, utdannings- og |
498 |
507 |
581 |
forskningsdepartementet |
Justisdepartementet |
101 |
110 |
110 |
Barne- og familiedepartementet |
32 |
70 |
80 |
Kommunaldepartementet |
1.731 |
2.044 |
2.546 |
Sum |
2.979 |
3.007 |
3.317 |
Tiltak for asylsøkjarar og flyktningar står for størsteparten av utgiftene som vart rekneskapsførte i statsrekneskapen for 1993 under dette området.
Som tabellen ovanfor viser, har utgiftene knytta til tiltak for innvandrarar - i første rekke flyktningar og asylsøkjarar - stige frå 1992 til 1993. Årsaka til den kraftige veksten er den store tilstrøyminga av asylsøkjarar og flyktningar frå det tidlegare Jugoslavia i 1993. Som følgje av den store tilstrøyminga var det mellom anna naudsynt å utvide kapasiteten i det statlege mottaksapparatet med nærare 10.700 plassar frå 1. januar 1993 til 31. desember 1993. Dette har ført til ein kraftig vekst i utgiftene innanfor det statlege mottaksapparatet. Medan dei totale utgiftene var på 401 mill. kroner i 1992, var det tilsvarande talet for 1993 757 mill. kroner. Samla auka utgiftene til asylsøkjarar, flyktningar og innvandrarar med 10 % frå 1992 til 1993.