12.1  Regnskapsavlegget i NSB

       Riksrevisjonen har flere merknader til NSBs regnskapsvleggelse for 1993. Det blir vist til at NSB Trafikkdelen f.o.m. regnskapsåret 1993 har gått over til å føre finansregnskapet etter regnskapsprinsippet, som i en gitt periode gir det mest korrekte bilde av et foretaks økonomi. Iht. bevilgningsreglementet skal rapportering til statsregnskapet fortsatt baseres på kontantprinsippet. Trafikkdelen hadde, ført etter regnskapsprinsippet, i 1993 et underskudd på 101 mill. kroner. Føring etter kontantprinsippet viste et overskudd (mindreforbruk) på 77 mill. kroner. Det er Servicedivisjonen og Godsdivisjonen med underskudd på hhv. 312 mill. og 59 mill. kroner som i hovedsak bidrar til det svake resultatet. Trafikkdelen hadde pr. 31. desember 1993 en reell underbalanse på 488 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet har til statsregnskapet for 1992 understreket at NSB i budsjett- og regnskapssammenheng ikke kan legge opp til bruk av markedspriser som ikke er kostnadsdekkende. I den grad det forverrede resultatet for 1993 skyldes prissetting som ikke fullt ut dekker kostnadene, er departementets tidligere pålegg ikke fulgt. Dette innebærer i så fall at resultatet for Persontrafikkdivisjonen og Godsdivisjonen svekkes tilsvarende.

       Riksrevisjonen påpeker videre at budsjettdisiplinen i NSB i 1993 ikke har vært god nok, og at det har vært store overskridelser på kostnadssiden.

       Riksrevisjonen viser ellers til at det har vært en forbedring i NSB når det gjelder regnskapskvalitet, balanseavstemminger m.v. Arbeidet med årsavslutningen har vært bedre strukturert og gjennomført enn i tidligere år. Alle divisjoner unntatt Godsdivisjonen er således kommet opp på et tilfredsstillende nivå.

       Samferdselsdepartementet har i brev 22. juli 1994 uttalt at NSB Trafikkdelens økonomiske utvikling ikke er tilfredsstillende, det blir i så henseende også vist til den negative utviklingen i 1994. Departementet viser imidlertid til at det er satt i gang et omfattende arbeid i NSB mht. kostnadsreduksjoner. Departementet anfører at regnskapet for Servicedivisjonen viser at divisjonen har et betydelig kostnadsproblem, og at noe av dette problemet burde ha vært løst ved større bruk av det nyopprettede NSBs personalsenter. Med hensyn til divisjonens inntekter viser departementet til at NSB ikke fullt ut har benyttet priser som er kostnadsdekkende. NSB synes i 1993 og 1994 ikke å ha operert med internpriser som er kostnadsdekkende, hvilket strider mot de retningslinjer som er gitt. Departementet understreker sterkt ledelsens ansvar for at dette blir fulgt opp for 1995.

       Riksrevisjonen finner at det er positivt at NSB fra 2. halvår 1994 har iverksatt resultatforbedrende tiltak, men uttaler at dette burde vært gjort på et tidligere tidspunkt. Styringen i forhold til de vedtatte budsjetter har ikke vært tilfredsstillende. Med hensyn til Godsdivisjonens manglende regnskapskvalitet mener Riksrevisjonen at dette skyldes lite tilfredsstillende tilrettelegging og oppfølging fra divisjonens ledelse.

       Samferdselsdepartementet anfører at etter at marsregnskapet for 1994 forelå har det vært gjennomført en kontinuerlig prosess for å iverksette alternative tiltak for å bedre resultatene. Departementet mener likevel at kostnadsutviklingen tilsier at det fortsatt er behov for forbedringer når det gjelder styring i forhold til budsjettene. NSB har vist til den omstillingsprosess som Godsdivisjonen har vært gjennom de siste årene, og at dette har resultert i at divisjonens økonomiske resultater har stabilisert seg. NSB har gitt arbeidet med å forbedre økonomistyringen høy prioritet, og departementet legger til grunn at ledelsen for Godsdivisjonen i tiden fremover gir dette arbeidet den prioritet som er nødvendig for at divisjonen skal få en regnskapskvalitet som Riksrevisjonen finner tilfredsstillende.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen finner det helt nødvendig at økonomistyringen i NSB forbedres. Ansvaret for dette tilligger både styret i selskapet og Samferdselsdepartementet.

       Komiteen ser en ytterligere styrking av regnskapskvaliteten som en forutsetning for at styring med økonomi og kostnadsutvikling skal være mulig.

       Komiteen har for øvrig merket seg at det i 1993 har skjedd en forbedring i NSB når det gjelder regnskapskvalitet, balanseavstemminger m.v. etter at det for årene 1990, 1991 og 1992 har vært tatt opp en rekke forhold vedrørende NSBs regnskapsavlegg. Det er særlig knyttet merknader til Godsdivisjonens regnskapsmessige standard.

       Komiteen viser for øvrig til at en del forhold knyttet til Norges Statsbaner omtalt i Dok.nr.3:2 vil bli behandlet som egen sak i Stortinget i løpet av våren.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.2  Egenkapitalen (NSB-kapitalen) i NSB Reisebyrådivisjonen og NSB Biltrafikkdivisjonen

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1988 tok Riksrevisjonen opp at det internt i NSB var truffet vedtak om at Reisebyrådivisjonen i 1988 skulle bli tilført en egenkapital (NSB-kapital) på 20 mill. kroner. Bakgrunnen for dette var at divisjonen skulle få samme rammebetingelser som tilsvarende privat virksomhet; egenkapitalen skulle tilsvare et aksjeinnskudd og det skulle gis utbytte på kapitalen såfremt inntjeningen tilsa det. Dette vedtaket ble gjort uten at det var forelagt Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet eller Stortinget. En tilsvarende styringsmodell ble innført i Biltrafikkdivisjonen fra 1. januar 1989 - med en egenkapital på 30 mill. kroner. F.o.m. 1993 gikk NSB over til å føre finansregnskapet i de to divisjoner etter regnskapsprinsippet, og det var da nødvendig å foreta visse omperiodiseringer, som ble gjennomført ved at den tilførte egenkapital ble slettet. Riksrevisjonen stilte i den anledning spørsmål ved den løsning som ble valgt ved overgang til nytt regnskapsprinsipp, og om effekten av omperiodiseringen burde vært gjennomført slik at egenkapitalen ble opprettholdt - det ble vist til at opparbeidet overskudd i de to divisjoner delvis kunne ha finansiert de aktuelle korreksjoner.

       Riksrevisjonen stilte også spørsmål ved om ikke løsningen brøt med styringsmodellen som er innført og om løsningen innebærer en subsidiering av disse divisjonene fra konsernets side. Det ble i den anledning vist til at Stortinget i forbindelse med Norsk Jernbaneplan for 1990-93 vedtok salg av Reisebyrådivisjonen dersom det ble konstatert underskudd for 1989.

       Departementet har svart at den valgte styringsmodell er en etatsintern modell som ble etablert for at disse divisjonene skulle få rammevilkår sammenlignbare med private virksomheter, og at modellen skulle bidra til å bedre den økonomiske styringen og stimulere til økt resultatbevissthet. Departementet kan ikke se at NSBs regnskapsføring i forbindelse med regnskapet for 1993 skulle være et brudd med styringsmodellen eller at de posteringer som er foretatt i samme regnskap skulle ha betydning for en vurdering av divisjonens status som en del av forvaltningsbedriften NSB.

       Riksrevisjonen mener imidlertid at NSB Reisebyrådivisjonen og NSB Biltrafikkdivisjonen i prinsippet er blitt « subsidiert » med hhv. 20 og 30 mill. kroner ved at det utbyttepliktige innskuddsbeløp er blitt slettet. Et viktig element i nevnte styringsmodell synes dermed å være forlatt. Riksrevisjonen påpeker, i likhet med departementet, at det er særlig viktig at endringer i etatsinterne styringsopplegg som påvirker resultatet, slik disse presenteres i departementets budsjettproposisjon, på forhånd blir forelagt overordnet myndighet.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at NSB er uenig i at de posteringer som er foretatt har medført en subsidiering av de to divisjoner, idet NSB påpeker at divisjonenes egenkapital ikke blir påvirket av om overgangen til regnskapsprinsippet blir belastet NSB-kapitalen eller akkumulert resultat. Videre blir det vist til at Reisebyrådivisjonen og Biltrafikkdivisjonens NSB-kapital ble redusert med hhv. 7 og 28 mill. kroner ved overgangen til regnskapsprinsippet i 1993, hvilket betyr at hhv. 13 og 2 mill. kroner av den tilførte kapitalen gjenstår. På bakgrunn av de posteringer som er foretatt, kan det etter departementets oppfatning, likevel være behov for en ny gjennomgang av retningslinjene for styringsmodellene for Reisebyrådivisjonen og Biltrafikkdivisjonen, herunder håndtering av den tilførte kapital og akkumulert resultat.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet og Riksrevisjonen i at det er særlig viktig at endringer i etatsinterne styringsopplegg som påvirker resultatet slik disse presenteres i departementets budsjettproposisjon, på forhånd blir forelagt overordnet myndighet.

       Komiteen vil derfor i likhet med Riksrevisjonen avvente en ny gjennomgang av retningslinjene for styringsmodellene for Reisebyrådivisjonen og Biltrafikkdivisjonen, herunder håndteringen av den tilførte « NSB-kapital » og akkumulert resultat slik også departementet ser det kan være behov for.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.3  Postgiros regnskap for 1993

Postgiros balanse pr. 31. desember 1993

       Postgiro ble utskilt som egen regnskapsenhet f.o.m. 1. januar 1993. I den forbindelse ble det foretatt en deling av balansekonti mellom Postverket og Postgiro. Postgiros årsregnskap for 1993 viste at Postgiros bokførte egenkapital pr. 31. desember 1993 var ca 663 mill. kroner og regnskapets årsoverskudd for 1993 ca 131 mill. kroner. Riksrevisjonen ba 20. januar 1994 Postgiro om å avstemme en del balansekonti, hvilket viste at kvaliteten på Postgiros avstemminger var varierende, og at enkelte konti med en netto totalsaldo på ca 164 mill. kroner ikke var avstemt. Mottatte avstemminger ble gjennomgått og viser uforklarlige differanser på til sammen 748 mill. kroner - som evt. ville redusere egenkapitalen tilsvarende. Postgiro iverksatte deretter nye undersøkelser for å forklare differansense, og foretok avstemminger av konti som tidligere ikke var avstemt. Undersøkelsene førte til at uforklarte differanser på totalt ca 1 mrd. kroner kunne forklares, slik at uforklarte differanser beløp seg til ca 283 mill. kroner - men nå slik at Postgiro hadde udokumenterte fordringer og gjeldsposter tilsvarende en netto fordring på 283 mill. kroner. Undersøkelsene viste at deler av differansene var reelle feil, mens andre deler verken hadde betydning for resultatet eller balansen. Det knyttet seg imidlertid usikkerhet til avstemmingene pga. grunnlagsmaterialets kvalitet, og for noen av kontiene var regnskapsføringen slik at det var svært vanskelig å få foretatt en tilfredsstillende avstemming.

Postgiros resultatregnskap for 1993

       Postgiros resultatregnskap er ført etter kontantprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet § 14. Dette betyr at regnskapsføring skjer på betalingstidspunktet og ikke nødvendigvis i det år inntekten eller kostnaden oppstår. Kontantprinsippet kan følgelig gi et misvisende bilde av det enkelte års drift. For å kunne vurdere om Postgiros økonomi er bragt i balanse har Riksrevisjonen vurdert resultatet i forhold til driften i 1993, hvilket etter Riksrevisjonens beregninger gir et overskudd for 1993 på ca 35 mill. kroner, mot 131 mill. kroner som er bokført iht. kontantprinsippet.

Konsekvenser for vurdering av Postgiros regnskap

       Riksrevisjonen viser til at det spesielt er manglende, mangelfulle og/eller sene avstemminger som skaper problemer for å få utført en tilfredsstillende avstemming av regnskapet. Det blir videre pekt på at usikkerheten øker ytterligere ved at det er oppdaget at enkelte aktiviteter ikke blir regnskapsført. Samtidig må tas hensyn til at for enkelte balanseposter skjer utgiftsføring/inntektsføring av eventuelle uoverensstemmelser mot resultatet først etter fem år. De store uforklarte differansene i balansen og usikkerheten rundt avstemmingen gjør det vanskelig å bekrefte at Postgiros regnskap ikke inneholder vesentlige feil. Dette forholdet, samt at det også er stilt spørsmål ved enkelte poster i resultatregnskapet, medfører at det ikke kan utelukkes at Postgiros bokførte egenkapital og resultat for 1993 er misvisende. Riksrevisjonen ba derfor 3. juni 1994 Postgiro om uttalelse til de nevnte forhold, samt om hvilke tiltak som det vil iverksette for å oppklare de uavklarte differansene i balansen, redusere tiden fra regnskapsavleggelse til endelig avstemming, og bedre kvaliteten på avstemmingene.

       I sitt svar har departementet vist til uttalelse fra Postgiro, der de store variasjoner i uforklarte differanser forklares må ses i sammenheng med det pågående avstemmingsarbeidet. Variasjonene gir heller ingen indikasjoner på potensielle korreksjoner i sluttresultatet. Det heter likevel at det på det daværende tidspunkt ikke kunne si noe sikkert om egenkapitalen ville påvirkes når alle konti er ferdig avstemt. Det forhold at enkelte aktiviteter ikke regnskapsføres, mener Postgiro skyldes at enkelte bankkonti er klassifisert feil i balansen. Det ble videre uttalt at Postgiros ledelse har uttalt at det er et absolutt krav at tiden fra regnskapsavslutning til avstemming skal reduseres betydelig og at regnskapsføringen skal forenkles. Det ble samtidig vist til at et eksternt revisjonsfirma er engasjert for å bistå med avstemmingsprosjektet, samt at organisatoriske endringer vil bli vurdert. Departementet tar ellers til etterretning at Postens ledelse ser svært alvorlig på de uforklarte differansene og usikkerheten rundt avstemmingene, og uttaler at de vil aktivt følge opp arbeidet for å sikre at avstemming av Postgiros regnskap i fremtiden skjer på tilfredsstillende vis, og raskere enn i dag.

       Riksrevisjonen viser til at en ved vurdering av Postgiros regnskap må være klar over at utgiftsføring/inntektsføring av avstemmingsdifferanser mot resultatet normalt først skjer etter 5 år, hvilket medfører at balansetallene vil inneholde en saldo for fordring/gjeld som ikke er reell, men som senere vil bli hhv. inntekts- eller utgiftsført. Det medfører videre at resultatet for 1993 er påvirket av avstemmingsdifferanser som oppsto i 1988, og at resultatet for 1993 ikke er belastet eller godskrevet med evt. avstemmingsdifferanser oppstått i 1993. Riksrevisjonen er videre ikke enig i at manglende regnskapsføring av enkelte aktiviteter utelukkende skyldes at enkelte bankkonti er feilklassifisert i balansen. Det heter videre at størrelsen på gjelden ikke er klarlagt grunnet avstemmingsproblemene. Det heter videre at selv om det bare er avdekket mindre uoverensstemmelser i resultatregnskapet for 1993, er det usikkert om de uforklarte differansene omfatter forhold som vil påvirke resultatregnskapet for 1993, og pga. de forhold som er omtalt kan Riksrevisjonen inntil videre ikke godkjenne Postgiros regnskap for 1993.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at det til nå ikke er avdekket konkrete forhold som tilsier at det er feil i regnskapet med vesentlig effekt på Postgiros egenkapital. Tall for evt. differanser i regnskapet ville foreligge i slutten av oktober 1994. Det er videre vist til at Postens sentralledelse har understreket at manglene ved regnskapet ikke er knyttet til bokføringen på kundenes konti. Det er videre vist til det arbeid som er i gang med gjennomgang av Postgiros regnskapsrutiner, et arbeid som reflekterer at det har vært vanskelig å gjennomføre fullgode avstemminger med Postgiros nåværende regnskapsrutiner, og at det er nødvendig å gjennomføre visse minimumsendringer før Postgiro kan fremlegge endelig dokumentasjon av alle vesentlige balanseposter og eventuelle differanser. Parallelt med innføring av nødvendige endringer vil det bli foretatt analyse og avstemming av berørte regnskapskonti. Resultatet av dette arbeidet vil etter Postgiros syn medføre en avklaring av de forhold som Riksrevisjonen har påpekt i forbindelse med Postgiros regnskap for 1993. Det heter endelig at Samferdselsdepartementet ser svært alvorlig på denne saken og vil fortsatt følge aktivt opp overfor Postens ledelse og Postgiro for å sikre at avstemming av Postgiros regnskap heretter vil skje på en tilfredsstillende måte.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen inntil videre har funnet ikke å kunne godkjenne Postgiros regnskap for 1993. For å være oppdatert om situasjonen, tilskrev komiteen Riksrevisjonen i brev av 6. februar 1995. I brev av 14. februar d.å. svarer Riksrevisjonen følgende:

       Ut fra dette finner komiteen å måtte avvente endelig status for avstemmingsarbeidet i 1994 før komiteen trekker sin konklusjon.

       Komiteen vil imidlertid påpeke det utilfredsstillende i at det skal ta så lang tid å avslutte avstemmingsarbeidet for det enkelte år at dette i realiteten setter den endelige godkjenning av regnskapene i fare. En slik situasjon kan ikke aksepteres over lengre tid. Det er her også et spørsmål om å kunne kontrollere at Stortingets forutsetninger når det gjelder Postgiros egenkapital ble oppfylt.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.4  Postverkets engasjement i Billettservice AS - tidligere Ticketmaster Norge AS

       Postverket fikk i 1991 Stortingets samtykke til kjøp av Ticketmaster Norge AS av Oslo kommune, og samtlige aksjer pålydende 4,4 mill. kroner ble overdratt til Samferdselsdepartementet v/Postverket. Selskapets formål er anskaffelse og drift av EDB-styrte billettsalgsystemer, utleie og salg av billettsalgstjenester, drift av billettbestillingssentralsystemer, drift av billettbestillingssentral m.v. Pga. den svake økonomien ble det tatt inn i avtalen et forbehold om at bokført egenkapital ikke skulle være negativ med mer enn 3,6 mill. kroner. Etter at det viste seg at denne var negativ med 7,7 mill. kroner ble det senere inngått et forlik med kommunen om tilbakebetaling av 1,5 mill. kroner. Den 1. januar 1992 ble det etablert en billettbestillingssentral i Mo i Rana, hvortil det ble bevilget 8 mill. kroner over statsbudsjettet. Høsten 1992 ble det inngått en avtale om refinansiering av selskapet hvor Statoil ved en rettet emisjon overtok 50 % av aksjene. Hver av partene tegnet nye aksjer til overkurs på ca 3,3 mill. kroner. I tillegg skulle partene yte et ansvarlig lån på 0,5 mill. kroner, og stille garanti for inntil 0,7 mill. kroner. Statoil og Postverket inngikk deretter en avtale hvor Postverket forpliktet seg til å tilføre selskapet 1 mill. kroner dersom resultatet tilsa at det var nødvendig å tilføre ny kapital for å sikre fortsatt drift.

       Før Statoil Norge kom inn på eiersiden regnet Postverket med å ha tapt 5,4 mill. kroner ifølge bokførte verdier. Det er heller ikke mottatt renter eller aksjeutbytte, og i tillegg kommer andre kostnader knyttet til driften. Postverkets andel av ekspedisjonsgebyret ble fra 1992 redusert fra 5 kroner til 3 kroner pr. solgte billett. Riksrevisjonen ba ved brev 30. juni 1994 om departementets uttalelse i saken, samt beregninger som viser i hvilken grad ekspedisjonsgebyret på 3 kr pr solgte billett dekker Postverkets kostnader ved billettformidlingen. Til dette viste Postverket at det er foretatt en undersøkelse av kostnaden ved salget av en billett, og fant at det utgjorde kr 2,70, uten at andre interne kostnader er tatt med. I 1995 skal det foretas en ny kostnadsundersøkelse, som vil gi en mer eksakt og bedre beregning av de reelle kostnadene. Med hensyn til avtalen om å tilføre selskapet 1 mill. kroner i ansvarlig lånekapital, opplyser departementet at denne avtalen ikke ble forelagt departementet, hvilket det ville vært naturlig å gjøre.

       Departementet gir ellers uttrykk for at det forutsetter at Postverket legger forretningsmessige prinsipper til grunn ved vurdering av lønnsomhet og fortsatt engasjement i selskapet.

       Riksrevisjonen bemerket at Billettservice ikke har klart å vise lønnsom drift hittil, og at selskapet har påført Postverket betydelige kostnader/tap. I tillegg har Postverket fra 1992 neppe fått dekket alle sine interne kostnader ved salget.

       Samferdeselsdepartementet svarer på antegnelsen bl.a. at Postens sentralledelse nå har opplyst at Postverket via sin deltakelse i styret for selskapet har satt i gang en strategiprosess for å identifisere de viktiste utfordringene både på inntekts- og utgiftssiden. Det blir videre pekt på at budsjettsituasjonen nå for første gang utvikler seg i gunstig retning, og at det er forretningmessige prinsipper som ligger til grunn for det fortsatte engasjement i selskapet.

       Riksrevisjonen uttaler at Postverkets fortsatte engasjement vil være basert på forretningsmessige prinsipper, og forutsetter at Postverket vil kunne dokumentere at ekspedisjonsgebyret dekker alle Postverkets kostnader ved billettformidlingen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.4.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen bemerker at Billettservice ikke hadde klart å vise lønnsom drift i alle fall inntil høsten 1994, og at selskapet har påført Postverket betydelige kostnader/tap. I tillegg hadde Postverket fra 1992 neppe fått dekket alle sine interne kostnader forbundet med billettsalget.

       Komiteen har lagt til grunn at Postverkets fortsatte engasjement i selskapet vil være basert på forretningsmessige prinsipper, og at både inntekts- og utgiftsside vil bli gjennomgått for også å kunne dokumentere at ekspedisjonsgebyret dekker alle Postverkets kostnader forbundet med billettformidlingen.

       Komiteen slutter seg derfor til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.5  Overskridelse av betalingsfrister - Morarenter i Televerket

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1985 pekte Riksrevisjonen på at enkelte statsetater pådro seg til dels betydelige morarenter ved overskridelse av betalingsfrister. Det ble bl.a. bemerket at Televerket hadde utbetalt ca 1,5 mill. kroner i morarenter for 1985 og at foretaket ikke hadde et fullstendig og tilfredsstillende reskontrosystem. Det samme forhold ble på nytt omtalt i statsregnskapet for 1989, relatert til hele perioden 1986 til 1989. Et integrert reskontrosystem - LEVAX - ble innført i Televerket i 1988, hvoretter systemet i 1992 ble erstattet av et nytt system - Prosit. Riksrevisjonen har gjennomgått regnskapene for 1992 og 1993, hvilket viste at det i 1992 ble utbetalt ca 1 mill. kroner og i 1993 ca 1,5 mill. kroner i morarenter fra Telverket - en økning på ca 50 % i 1993. Denne økningen skyldes ifølge Telverket i hovedsak omorganiseringen av Televerket. Televerket anfører at det internt vil innskjerpe betydningen av en effektiv fakturahåndtering for unngå krav om morarenter.

       Samferdselsdepartementet har i antegnelsen orientert om at det bare i 1. halvår av 1994 ble utbetalt over 1 mill. kroner i morarenter. Departementet er bekymret over utviklingen og har bedt Telverket redegjøre for tiltak som kan bedre situasjonen.

       Riksrevisjonen uttaler at det er kritikkverdig at utbetalingen av morarenter i Televerket ikke er redusert etter at saken ble tatt opp i antegnelsene både for 1985 og 1989, men at utviklingen tvert om viser en betydelig økning i utbetalingene. Det blir dessuten vist til at morarentesatsen fra 1. januar 1994 er satt ned til 12 %, mot tidligere 18 %

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

12.5.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at i stedet for å få ned morarenteutbetalingen i Televerket, slik det var forutsatt både fra Riksrevisjonens, departementets og Televerkets side, har morarenteutbetalingene økt. Komiteen deler departementets bekymring på dette området, og finner at utviklingen dårlig samsvarer med Televerkets egen vurdering av at morarentene ville bli redusert. Komiteen konstaterer at utviklingen når det gjelder morarenter var negativ også 1. halvår 1994, hvor det ble utbetalt over 1 mill. kroner i morarenter, mot 1,5 mill. kroner for hele 1993.

       Komiteen finner det helt nødvendig med tiltak for å bedre fakturahåndteringen og forutsetter at Televerket i 1994 redegjorde for departementet om tiltak som bedret situasjonen.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.6  Postverkets engasjement i Norvans AS

       Selskapet Norvans AS ble etablert i 1989 etter at en gruppe ledende norske bedrifter og Postverket hadde innledet et samarbeid med sikte på å etablere et internasjonalt IT-nettverk for norske eksportnæringer og evt. et internasjonalt bransjenettverk for telebaserte merverditjenester. Postverket undertegnet også en avtale med Televerket, med sikte på at partene i fellesskap skulle kunne tilby norsk næringsliv konkurransedyktige internasjonale teletjenester. I henhold til aksjonæravtalen innbetalte Postverket 250.000 kroner i aksjeinnskudd og 1 mill. kroner som ansvarlig lånekapital. I 1990 trakk Televerket seg som samarbeidspartner til Norvans, idet sistnevnte selskap ble oppfattet som en konkurrent. Samtidig startet Postverket og Televerket forhandlinger om et samarbeid vedrørende datakommunikasjonstjenester (VØT). Norvans tok etter dette initiativ til et samarbeid i det norske mobiltelefonmarkedet, i så fall med Televerket som konkurrent. Postverket besluttet den 28. august 1990 på forskudd å innbetale 330.000 kroner som sin andel av kostnadene ved selskapets konsesjonssøknad.

       I desember 1990 meddelte Postverket Norvans as at man ønsket å tre ut av selskapet, hvorpå Postverket trakk ut sitt styremedlem fra selskapet og også for øvrig opptrådte som om en ikke lenger var aksjonær. Dette til tross for at Postverket ikke hadde mottatt noe oppgjør for aksjene, som heller ikke var transportert til nye eiere. Etter at Postverket hadde besluttet å trekke seg ut av Norvans, ble Norvans meddelt at Postverket ikke ville kreve tilbakebetalt den ansvarlige lånekapital på 1 mill. kroner og forskuddet på 330.000 kroner, en avgjørelse som ikke ble forelagt departementet. På ekstraordinær generalforsamling den 14. desember 1993 ble det vedtatt at Norvans skulle avvikles. Postverket ferdigforhandlet likevel etter dette tidspunktet en avtale om overdragelse av aksjene, til en symbolsk pris. Overdragelsen skulle skje med virkning fra 1. januar 1991, trass i at aksjonæravtalen foreskrev at ingen hadde rett til å tre ut før 31. juli 1993.

       Riksrevisjonen fant grunn til å påpeke at man som deltaker i et aksjeselskap er aksjonær med de rettigheter og plikter dettte innebærer inntil aksjene evt. er overdratt til andre. Riksrevisjonen fant videre grunn til å kritisere at at Postverket som deltaker i Norvans ved flere anledninger har gått utover sine fullmakter uten at saken har vært forelagt departementet.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at en ikke kunne se grunnlag for å reise innvendinger mot at Postverket valgte å opptre som om det ikke lenger var aksjonær i selskapet, da det var etablert en forståelse med de øvrige aksjonærer om at Postverket skulle bli løst fra selskapskontrakten. Departementet er enig i at det kan reises kritikk over at Postverket i noen grad har gått ut over sine fullmakter uten forelegg for departementet, og Postverket vil bli bedt om å gjennomgå sine rutiner.

       Riksrevisjonen fastholder imidlertid at det var kritikkverdig av Postverket å opptre som om det ikke lenger var aksjonær i selskapet. Selv om det i januar 1991 var etablert prinsipiell enighet om at Postverket kunne trekke seg som eier, viser Riksrevisjonen til at Norvans etter dette tidspunktet hadde meddelt Postverket at tilbudet om å overta Postverkets aksjer var bortfalt.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

12.6.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at denne saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål.

       Komiteen konstaterer at flere avgjørelser knyttet til Postverkets engasjement i NORVANS AS skjedde uten at nødvendige fullmakter var innhentet fra overordnet myndighet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer at Postverket gjennom forskuttering av kr 330.000 til dekning av NORVANS AS kostnader vedrørende utarbeidelse av en konsesjonssøknad om mobiltjenester, i virkeligheten støttet opp ytterligere økonomisk under en konkurrent til Televerket som Postverket rett før hadde inngått samarbeidsavtale med. Dette var ikke forelagt Samferdselsdepartementet, og gikk ut over den fullmakt som var gitt i brev av 10. november 1989. Beløpet er senere tapt.

       Flertallet vil sterkt påtale Postverkets uryddige opptreden i forhold til aksjeselskapet og aksjelovens bestemmelser i perioden høsten 1990 til selskapet ble vedtatt avviklet i desember 1993. Selv etter vedtaket på ekstraordinær generalforsamling om avvikling, konstaterer flertallet at Postverket ferdigforhandler en avtale om overdragelse av aksjene til en symbolsk pris på kr 1 pr. aksje med virkning fra 1. januar 1991.

       Flertallet finner også grunn til å reise spørsmål om man i tilstrekkelig grad har ivaretatt offentlige økonomiske interesser i det aktuelle tidsrom. Flertallet konstaterer at det underveis i uttredelsesprosessen forelå konkrete tilbud bl.a. fra NORVANS advokat som ville ha begrenset Postverkets tap.

       Flertallet konstaterer at Postverkets tilbud til NORVANS AS om å avskrive beløp på 1 mill. kroner og kr 330.000 mot å få utbetalt kr 250.000 for Postverkets aksjer ikke hadde grunnlag i nødvendige fullmakter, og skulle under ingen omstendigheter vært gitt uten at det ble tatt forbehold om godkjennelse fra overordnet myndighet. Flertallet må videre konstatere at heller ikke dette ble sluttresultatet, men at Postverkets aksjer ble overdratt til formannen i avviklingsstyret for kr 250 etter at Riksrevisjonen i brev av 20. mai 1994 ble orientert om at det nå forelå en ferdigforhandlet avtale mellom Postverket, NORVANS AS og formannen i avviklingsstyret. Flertallet kan ikke se at Samferdselsdepartementets svarbrev av 15. juli 1994 eller departementets svar på Riksrevisjonens antegnelser gir tilfredsstillende svar på de anførsler som er gjort, og flertallet kan ikke finne at Samferdselsdepartementet har merket seg alvoret i den kritikken som er reist når det gjelder håndteringen av saken.

       Flertallet finner ikke å kunne slutte seg til Riksrevisjonens forslag « kan passere » på det nåværende tidspunkt, selv om dette innebærer klar kritikk. Flertallet foreslår at saken settes « til observasjon » også for året 1994, i og med at NORVANS AS ble slettet først i 1995.

       Komiteen sine medlemmar frå Arbeidarpartiet vil peika på Postverket si uklare framferd i høve til aksjselskapet og aksjelova sine bestemmelsar i tida høsten 1990 til selskapet vart avvikla i desember 1993. Desse medlemmane har vidare merka seg at Postverket ferdigforhandla ei overdraging av aksjane til ein pris på kr 1 pr. aksje etter vedtaket om avvikling på ekstraordinær generalforsamling. Desse medlemmane konstaterer at Postverket sitt tilbod til NORVANS AS om å avskriva beløp på kr 1 mill. og kr 330.000 mot å få utbetalt kr 250.000 for Postverket sine aksjar ikkje hadde grunnlag i nødvendige fullmakter, og burde ikkje vore gitt utan at det vert teke atterhald om godkjenning frå overordna myndigheit. Desse medlemmane vil peika på at det undervegs i utgreiingsprosessen låg føre konkrete tilbod til NORVANS sin advokat som kunne ha avgrensa Postverket sitt tap noko. Desse medlemmane har merka seg at departementet vil be Postverket om å gå gjennom rutinane sine for å hindra at dei i framtida går utover fullmaktane utan å ha lagt sakene fram for Samferdselsdepartementet. Desse medlemmane er vidare kjent med at NORVANS AS er sletta i Foretaksregisteret 24. januar 1995.

       Desse medlemmane sluttar seg til Riksrevisjonens sitt forslag til desisjon.

12.7  Kostnadsoverslag vedrørende utbygging av Salhusbrua

       Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av økningene i kostnadsoverslagene vedrørende bygging av Salhusbrua. Stortinget vedtok utbygging av flytebru over Salhusfjorden 9. desember 1987. Kostnadsoverslaget var da 470 mill. kroner. Det siste kostnadsoverslaget, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994), utgjør 1.025 mill. kroner, hvilket innebærer at kostnadsoverslaget er økt med 555 mill. kroner målt i løpende kroner. Omregnet til faste 1994-kroner er kostnadsøkningen på ca 450 mill. kroner, eller ca 80 %. Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av de aktuelle stortingsdokumenter, som også viser utviklingen i kostnadsanslag, siden prosjektet rundt 1980 var kostnadsberegnet til 342 mill. kroner. Riksrevisjonen peker på at det særlig er tre ulike kostnadsanslag som skiller seg ut, og har bedt Vegdirektoratet og departementet om uttalelse for bakgrunnen for de aktuelle endringer i beregningene.

       I St.prp. nr. 109 (1986-1987) var kostnadsoverslaget plutselig redusert med ca 170 mill. 1994-kroner fra St.meld. nr. 75 (1979-1980). I proposisjonen ble denne reduksjonen forklart bl.a. med erfaringer fra arbeider i oljesektoren, bruk av eksisterende dokkanlegg til produksjonen og den teknologiske utvikling. Det var samme entreprenør som hadde laget de overslag som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 75 (1979-1980) og vedkommende entreprenør hadde i sitt siste overslag tatt flere forbehold vedrørende sitt kostnadsoverslag. Riksrevisjonen fant således grunn til å stille spørsmål om de nevnte forbehold var hensyntatt når anslaget i St.prp. nr. 109 ble redusert. Vegdirektoratet har svart at en må se hen til at slike bruer ikke var bygget tidligere. Med hensyn til reduksjonen i anslaget uttaler direktoratet at det er klart at entreprenøren hadde undervurdert kostnadene, uten at det var noe som tydet på at dette var bevisst, og 1986-overslaget var dessuten bekreftet av en annen stor entreprenør. Direktoratet mente således at det var riktig å legge dette kostnadsanslaget til grunn for St.prp. nr. 109 (1986-1987).

       Ved St.meld. nr. 32 (1988-1989), ble kostnadsoverslaget økt med ca 190 mill. 1994-kroner fra forrige overslag. Ifølge meldingen skyldtes denne økningen at vegkostnadene i området var økt med ca 100 mill. kroner pga. nye standardkrav til veger. Da pålegg om nye standarder kom knapt et år etter at St.prp. nr. 109 var lagt frem og ca et halvt år etter Stortingets vedtak om utbygging, har Riksrevisjonen derfor spurt Vegdirektoratet om disse standardkravene var ukjente for Statens vegvesen da kostnadsoverslaget ble utarbeidet, og i motsatt fall - om hva grunnen var til at disse ikke ble hensyntatt ved utarbeidelsen av dette nye overslaget.

       Vegdirektoratet har opplyst at økningen skyldes nye vegstandarder. Vegkontoret var på dette tidspunkt kjent med at denne prosessen var i gang, og i ettertid kan en si at direktoratet burde ha påpekt at hovedplanoverslaget var for lavt mht. tilførselsvegene ut fra det som var på gang om vegstandard.

       Ved St.prp. nr. 1 (1991-1992) ble kostnadsoverslaget økt med ca 200 mill. 1994-kroner fra foregående overslag. I proposisjonen ble oppgitt som årsak til økningen bl.a. økt dimensjonering av brua, bedre innpassing av brua i landskapet, samt høyere anbudssummer enn forventet. Denne proposisjonen ble fremlagt etter anbudsåpning (1. juni 1991). Dette gir etter Riksrevisjonens oppfatning grunn til å stille spørsmål ved om prosjektet var tilstrekkelig planlagt da det ble fremlagt for Stortinget. Til dette har Vegdirektoratet anført at større ressurser i planleggingen først ble satt inn da prosjekteringen for anbud ble påbegynt. Det må dessuten tas i betraktning at prosjektet har vært et krevende FoU-prosjekt, kostnadene til miljøundersøkelser har vært store, flere alternativer ble prosjektert osv. Direktoratet redegjør for at nøyaktighetskravet til hovedplanoverslag har vært at forskjellen til de endelige kostnader skal ligge innenfor en margin på +/- 25 %. Overslaget i St.prp. nr. 109 oppfyller ikke dette kravet, og hovedårsaken oppgis å være feilvurderingen av entreprenøroverslaget fra 1986. Det heter imidlertid at en ved et prosjekt som innebærer en så stor grad av nyutvikling som Salhusbrua, må regne med større usikkerhet enn det som ellers er vanlig. Det hadde likevel gitt større sikkerhet i anslaget om prosjekteringen hadde vært ført noe lenger før saken ble forelagt Stortinget. Det blir på den annen side vist til at det først er når et anbud foreligger at en vil få et rimelig sikkert kostnadsoverslag for et prosjekt.

       Det forhold at det siste kostnadsoverslaget er øket ytterligere til 1.025 mill kroner, skyldes bl.a. økte kostnader til administrasjon og prosjektering. Det blir imidlertid opplyst at Statens vegvesen har varslet entreprenøren for flytebrua om at det vil bli fremmet et krav om kompensasjon for de store merutgiftene Vegvesenet er blitt påført til kontroll og prosjektering.

       Riksrevisjonen deler Samferdselsdepartementets oppfatning om at Stortinget har vært fortløpende orientert om kostnadsøkningene vedrørende Salhusbrua, og Riksrevisjonen finner ikke grunn til å anta at konkrete forhold har vært kjent for departementet/direktoratet som ikke har vært hensyntatt i de kostnadsoverslag som som har vært presentert for Stortinget. Vegdirektoratet innrømmer imidlertid at det var kjent med den pågående vegstandardprosess i 1987, og at det burde ha påpekt at hovedplanoverslaget var for lavt mht. tilførselsvegene. Riksrevisjonen mener at det derfor hadde vært mulig å informere Stortinget om dette, selv om nytt overslag var avhengig av en reguleringsprosess. Riksrevisjonen peker ellers på at kostnadsoverslaget i St.prp. nr. 109 (1986-1987) var betydelig undervurdert, og revisjonen understreker at de anslag som fremlegges for Stortinget må være så riktige som mulig, og understreker viktigheten både av grundig planlegging og at overslaget inneholder en tilstrekkelig reserve for å dekke uforutsette forhold.

12.7.1  Komiteens merknader

       Komiteen tar Riksrevisjonens informasjon til foreløpig orientering.

       Komiteen vil understreke at med den store kostnadsstigning i Salhusbru-prosjektet fra det ble forelagt Stortinget til beslutning/bevilgning og til prosjektet sto ferdig, er det behov for å gå nærmere inn både på forarbeid, framlegg for Stortinget og gjennomføring av selve prosjektet.

       Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen vil gjennomgå en del enkeltprosjekter - deriblant Salhusbrua.

       Komiteen vil derfor komme tilbake til Salhusbru-prosjektet når Riksrevisjonen fremlegger en samlet prosjektgjennomgang for Stortinget.