Justisdepartementet legger i denne melding fram langtidsplan for det sivile beredskap for perioden 1995-98. Meldingen inneholder nye planleggingsforutsetninger for beredskapsarbeidet, satsingsområder i planperioden, samt strategier og prioriterte mål og tiltak innenfor de enkelte departementers ansvarsområder.
På bakgrunn av St.meld. nr. 52 (1988-1989) og den etterfølgende stortingsbehandling ble det nedsatt et utvalg, det såkalte Buvik-utvalget, som skulle utrede hvilke hovedforutsetninger som bør ligge til grunn for det sivile beredskap, vurdere gjeldende mål, samt utrede mulighetene for bedre utnyttelse av beredskapsapparatet og sivilforsvaret i fredstid. Stortinget ba om at det på grunnlag av utvalgets utredning ble fremmet en stortingsmelding med langsiktige perspektiver samt en langtidsplan for det sivile beredskap for perioden 1994-98. De langsiktige perspektiver ble lagt fram i St.meld. nr. 24 (1992-1993) - Det fremtidige sivile beredskap - og Stortinget gav klar støtte til Regjeringens forslag til nye målsettinger og tiltak.
Langtidsplanen for 1990-93 ble forlenget med ett år slik at Regjeringen kunne basere seg på de anbefalinger som fremkom under behandlingen av St.meld. nr. 24, samtidig som en oppnår å få parallellitet og derved bedre koordinering med langtidsplanen for Forsvaret fra 1998.
Komiteens merknader
Komiteens medlemer fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merka seg at langtidsplanen er prega av omstilling med bakgrunn i endra krise- og krigsbilete. Sjølv om risikoen for eit militært angrep på Noreg er redusert og varslingstida er blitt lenger enn tidlegare, vil komiteen understreka at både det militære forsvar og den sivile beredskap må oppretthaldast på eit forsvarleg nivå.
Komiteen vil peika på at sjølv om trusselbiletet er endra dei siste åra, må det takast omsyn til at den tryggleikspolitiske situasjonen er labil og at det vert teke omsyn til dette i framtidig forsyningsberedskap.
Komiteen vil vidare streka under at det i en periode med forlenga varslingstid, må forutsetjast at negative endringar i det tryggleikspolitiske bilete må fylgjast opp gjennom ein tidleg politisk reaksjon. Dette for å møta ei slik utvikling gjennom forsvars- og sivile beredskapstiltak i tide.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at hele det sikkerhetspolitiske billede har endret seg etter Berlinmurens fall, Sovjetunionens oppløsning og nedleggelsen av Warszawapakten. Dette har åpnet for nye muligheter for samarbeid og samhandel mellom de gamle fiender fra den kalde krigens tid. Dette vil også ha konsekvenser for den sivile beredskap. Den sivile beredskap må fortsatt opprettholdes på et forsvarlig nivå, men bør også i større grad påta seg oppgaver innenfor det sivile samfunn og som er tilpasset den nye situasjon og i samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner.Komiteen er samd i at endra vilkår for beredskapsarbeidet både nasjonalt og internasjonalt krev nytenking når det gjeld det sivile beredskap.
Komiteen viser elles til at meldinga i stor grad byggjer på St.meld. nr. 24 (1992-1993) Det framtidige sivile beredskap, og at satsingsområda som det er gjort framlegg om i langtidsplanen i stor grad er samanfallande med dei framlegg vi finn i St.meld. nr. 24.
Departementet viser til St.meld. nr. 24 der det slås fast at faren for krig fortsatt vil være hovedbegrunnelsen for å opprettholde en sivil beredskapsorganisasjon, men den nye virksomhetsideen og hovedmålene understreker i sterkere grad enn tidligere at beredskap mot kriser og katastrofer i fred skal være et selvstendig planleggingsformål.
Totalforsvarskonsept skal fremdeles legges til grunn for beredskapsforberedelsene både på sivil og militær side.
Det endrede trusselbilde har medført at dagens planlegging må ta utgangspunkt i et videre trusselbegrep som også omfatter trusler mot samfunnets funksjoner i fredstid. St.meld. nr. 24 introduserer begrepet « risikovurderinger » som en felles betegnelse for de risiki samfunnet står overfor både i fred og krig. Det er nødvendig å ha et beredskapsopplegg for å møte hendelser som kan inntreffe både som følge av krigshandlinger og som følge av ulykker og katastrofer i fred. Beredskapsforberedelser som retter seg mot kriser og katastrofer i fred vil ha en direkte positiv innvirkning på samfunnets evne til å møte en krigssituasjon fordi redusert sårbarhet i fredssamfunnet medvirker til høyere grad av utholdenhet i krig samtidig som en god beredskap imot krig vil bidra til å redusere samfunnets sårbarhet i fred.
Stortinget gav ved behandlingen av Innst.S.nr.163 (1992-1993) sin tilslutning til følgende hovedmål for det sivile beredskap:
|
« Det sivile beredskap skal: |
| - |
redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur, samt for livs- og krigsviktige næringsvirksomheter |
| - |
redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon og sikre befolkningens liv, helse og velferd |
| - |
bidra til å dekke sivilbefolkningens og Forsvarets behov for viktige varer og tjenester under kriser og krig - utnytte beredskapsressursene effektivt i fredstid. » |
Departementet har i samarbeid med Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) startet opp et omfattende oppfølgingsarbeid etter St.meld. nr. 24 og på enkelte punkter er man kommet langt. Det gjelder f.eks. Justisdepartementets nye funksjon som samordningsdepartement for beredskapssektoren. Det er utgitt veileder for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og gjennomført opplæring av fylkesmennenes beredskapsavdelinger. Likeledes foreligger det utkast til veiledere for omleggingsplaner på sentralt og lokalt nivå. Gjennomgang av beredskapslagrene er bl.a. ennå ikke ferdig og det er derfor ikke mulig å presentere noen samlet oversikt over innsparinger og kostnader i denne meldingen. Det er lagt til grunn at de totale bevilgninger til sivilt beredskap i planperioden skal holdes innenfor dagens nivå og at ressursstyrking på ulike områder skal gjennomføres gjennom omdisponeringer innenfor budsjettrammen.
Det skal foretas en grunnleggende gjennomgang av beredskapslagrene, tilfluktsrom og varslingsordningene med sikte på innsparinger, og det vil bli foretatt en omorganisering av Sivilforsvaret i henhold til St.meld. nr. 24. En økt fredstidsutnyttelse av beredskapsressursene vil også gi samfunnsøkonomiske gevinster på sikt.
Bevilgningene til sivilt beredskap har de senere år vært i størrelsesorden 350 mill. kroner pr. år.
Komiteens merknader
Komiteen har merka seg at totalforsvarskonseptet framleis skal leggjast til grunn for beredskapsførebuingane både på sivil og militær side.
Komiteen har vidare merka seg at det vert lagt stor vekt på å effektivt kunna nytta beredskapsressursane i fredstid.
Komiteen er samd med departementet om at det er nødvendig å ha eit beredskapsopplegg som kan møta hendingar som kan skje som fylgje av krigshandlingar og som fylgje av ulukker og katastrofar i fred.
Komiten vil understreka at beredskapsførebuingar som siktar mot kriser og katastrofar i fred vil ha ein positiv verknad på samfunnet si evne til å møta ein krigssituasjon.
Komiteen har merka seg at etter at St.meld. nr. 24 vart vedteken, er der sett igang ei rekkje endringar i det sivile beredskap sin organisasjon, arbeidsmåtar og verkemidlar som oppfylgjing av St.meld. nr. 24.
Komiteen har merka seg at dei totale løyvingane til sivilt beredskap i planperioden skal haldast innafor dagens nivå. I hovudtrekk skal endringar i verksemda finansierast ved omdisponeringar. Komiteen vil likevel peika på at det er dei einskilde årsbudsjetta som set dei økonomiske rammer.
Komiteen har merka seg at det er starta opp ei grunnleggjande gjennomgang av beredskapslagra, tilfluktsrom og varslingsordningar med sikte på innsparingar.
Komiteen er samd i at auka fredstidsutnytting av beredskapsressursane på sikt vil gje samfunnsøkonomisk gevinst.
4.1 Styrende prinsipper for planleggingen
De endrede forutsetninger for beredskapsarbeidet, nasjonalt og internasjonalt, krever nytenking omkring det sivile beredskap. Det krise- og krigsbildet som vi til nå i stor grad har basert våre planer og forutsetninger på, har i den senere tid blitt atskillig mer nyansert. Viktige forhold i så henseende er at varslingstiden er blitt lengre enn tidligere og at det ikke lenger er sannsynlig at en angriper vil kunne avskjære Norge fra forsyninger utenfra.
Det moderne samfunn er både mer effektivt og mer sårbart enn før. Forstyrrelser i el-forsyning, vanntilførsel og sammenbrudd i data- og telekommunikasjoner kan lamme store deler av samfunnet. Det sivile beredskap vil arbeide for at sentrale, regionale og lokale myndigheter vektlegger å redusere sårbarheten ved å innpasse beredskapsmessige hensyn i den alminnelige samfunnsplanleggingen. Den myndighet som har ansvaret for en sektor i fred skal også ha ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende myndighet i den samme sektor i en krise- eller krigssituasjon.
Det sivile beredskap skal utvikle et sivilt krisehåndteringsapparat som er fleksibelt nok til å møte et vidt spekter av krise- og krigsscenarier.
Det foreligger i dag ingen militær trussel mot Norge, men situasjonen i Russland er preget av uforutsigbarhet og dets militære kapasitet og muligheter for styrkeoppbygging utgjør den største potensielle trussel mot Norges territorielle sikkerhet. Nord-Norge er i så måte atskillig mer utsatt enn Sør-Norge.
En krig med anvendelse av kjernefysiske, biologiske eller kjemiske våpen fremstår i dag som lite sannsynlig, og vil derfor ikke være styrende for beredskapsplanleggingen.
4.2 Hovedscenarier
Meldingen beskriver følgende hovedsituasjoner:
4.2.1 Det strategiske overfall
Selv om det er sannsynlig at et strategisk overfall først kan inntreffe etter en situasjon med økt spenning i Europa, skal totalforsvarets sivile del tilsikte en rask mobiliserbar beredskap mot slike angrep.
4.2.2 Invasjonsangrep i nord med isolerte anslag i sør
Totalforsvarets sivile del skal i en slik situasjon ta sikte på å bygge opp en betryggende beredskap i løpet av en måned. Forsterkninger og forsyninger fra Sør-Norge vil være avgjørende for å kunne føre en forsvarskamp over noen tid og Midt-Norge vil ha sentral betydning som transittområde.
4.2.3 Fredskriser
Eksempler på slike situasjoner er natur- og miljøkatastrofer, større industriulykker, radioaktivt nedfall, internasjonale oljeforsyningskriser, flyktningestrømmer og omfattende branner og eksplosjoner. I slike situasjoner skal de sivile beredskapsmyndigheters arbeid ta sikte på å forsterke det ordinære beredskaps- og redningsapparat.
4.2.4 Knapphetskriser
Det forutsettes at forsyningslinjene til Norge i en krigssituasjon i all hovedsak vil bli opprettholdt, men planleggingen må ta sikte på at det kan bli knapphet på enkelte varer. Knapphet kan også oppstå som følge av handelsforstyrrelser eller andre forhold.
Det sivile beredskap skal forberede seg på å sikre forsyninger av strategisk viktige eller strengt uunnværlige varer eller tjenester for den militære forvarsevnen og sivilbefolkningens og samfunnets funksjonsdyktighet i fred og krig bygget på kartlagte behov og sårbarhetsanalyser. Slike varer skal anskaffes allerede i fredstid og dekke en måneds behov dersom tilførsler ikke kan skje med høy sikkerhet innenfor en angitt styrkegjenvinningsperiode. Forbruksbegrensende virkemidler må også forberedes og det må etableres systemer som sikrer en prioritert fordeling av viktige varer i en krise-/ krigssituasjon.
4.3 Et bredt spekter av krise- og krigsscenarier
Planleggingen må forholde seg til et bredt spekter av krise- og krigsscenarier. Analyser av risiko og sårbarhet blir et viktig hjelpemiddel. Når det gjelder invasjonsangrep sør for Ofoten, er strategien styrkegjenvinning på noe lengre sikt fremfor evnen til å mobilisere på meget kort sikt. Alle deler av det sivile beredskap må derfor i løpet av 6 måneder etter varsel ha den nødvendige beredskap, styrke og utholdenhet. Evnen til styrkegjenvinning forutsetter at de sentrale beredskapselementene opprettholdes. Slik styrkegjenvinning må kunne skje uten økonomiske restriksjoner.
4.4 Prioritering av tiltak
Risikoen for krig er fortsatt den sentrale begrunnelsen for det sivile beredskap. Tiltak for å opprettholde forsvarsevnen vil derfor fortsatt være en høyt prioritert oppgave. Prioritet skal tillegges geografiske områder som er mest utsatt og som har størst betydning for landets funksjonsdyktighet. Opprettholdelse av samfunnsviktige funksjoner kommer både sivilbefolkningen og Forsvaret til gode. Når det gjelder støtteplanlegging for å dekke Forsvarets og sivilbefolkningens behov for varer og tjenester gjelder følgende prioriterte rekkefølge:
| 1. |
Påviste behov for forsyninger til Finnmark, Troms og området ned til Ofoten |
| 2. |
Forsyninger til Østlandet, Trøndelag og Nordland frem til Ofoten |
| 3. |
Forsyninger til Sør- og Vestlandet. |
Komiteens merknader
Komiteen er samd i at endra føresetnader for beredskapsarbeid både nasjonalt og internasjonalt krev nytenking omkring det sivile beredskap, og at endra styrande prinsipp for planlegginga er nødvendige.
Komiteen peikar på dei fem hovedscenaria som departementet trekkjer opp som aktuelle situasjonar. Når det gjeld støtteplanlegging for å dekka Forsvaret og sivilbefolkninga sine behov for varer og tenester, har komiteen merka seg den føreslegne prioriterte rekkjefylgje for landsdelane.
Komiteen har merka seg at Nærings- og energidepartementet særleg har vektlagd at planlegging for krig må omfatte eit regionalt avgrensa invasjonsåtak i nord, med isolerte åtak mot viktige samfunnsfunksjonar i Sør-Noreg. Komiteen har og merkt seg at varslings- og førebuingstida før eit åtak mot Nord-Noreg er sett til 1 månad, medan varslingstida for Sør-Noreg er sett til 6 månadar.
Komiteen vil peike på at dei forsyningsplanane som vert utarbeidd, må femne om den underbalanse det kan bli på strategiske varer. Dette må og gjelda distribusjonsmåtar og lagringstilhøve for naudsynte varer i ei tid der aktiviteten i den nordlege landsdelen kan auke og gje auka forbruk i høve til fredstidsbehovet. Komiteen vil difor peika på at det er avgjerande at planlegginga tek omsyn til at forsyningslinene frå syd må opprettholdast og at lagerhaldet er tilpassa.
Komiteen vil og visa til at bruk av moderne teknologi aukar sårbarheita og at dei løysingar som vert valt, må vegast mot faktorar knytta til teknologival gjennom sårbarheitsanalysar.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at departementet i St.meld. nr. 48 i for stor grad tar utgangspunkt i fiendebilledet fra den kalde krigens tid og ikke i nåværende situasjon med varierende trusler mot Norge. Derfor bør beredskapen ta sikte på å dekke hele Norge uten for sterk prioritering mellom landsdeler.
St.meld. nr. 24 pekte på behovet for en rekke endringer i den sivile beredskapsorganisasjon, arbeidsmåter og ressursutnyttelse, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Oppfølgingsarbeidet vil bli gitt høyeste prioritet i planperioden.
5.1 Justisdepartementets samordningsfunksjon
I St.meld. nr. 24 ble det foreslått at et særlig koordineringsansvar for hele sektoren ble lagt til Justisdepartementet og at koordineringsrådet for sivilt beredskap ble lagt ned og erstattet av et nytt råd underlagt Justisdepartementet. Justisdepartementet vil utarbeide retningslinjer som fastsetter departementets funksjon som samordningsdepartement samt mandat og sammensetning av det nye Rådet for sivilt beredskap. Retningslinjene vil bli gitt ved kgl. resolusjon.
5.2 Utarbeidelse av nye beredskapsplaner
Som følge av endringer i det felles beredskapsplansystemet i NATO pågår en omlegging av de nasjonale planverk. Utkast til den nye hovedomleggingsplanen (SHOP) ble ferdigstilt 1. april 1994 og vil bli fastsatt ved kgl. resolusjon når den endelige godkjennelse av NATOs system foreligger. Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) har samtidig laget veiledere for utarbeidelse av omleggingsplaner for alle nivåer i beredskapsorganisasjonen. DSB har likeledes utarbeidet en veileder for krisehåndteringsplaner i kommunene og utgitt en veileder for gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for det samme nivå. Hensikten med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser er å fremskaffe et grunnlag for iverksettelse av tiltak som reduserer sårbarheten, og at slike blir innpasset i den ordinære samfunnsplanleggingen. Dette arbeid vil kreve betydelige ressurser, men vil på sikt kunne øke mulighetene til å tilgodese beredskapsbehov og begrense kostnadene ved beredskapstiltakene.
5.3 Internkontroll og tilsyn
I St.meld. nr. 24 ble det foreslått at internkontrollmetoden gradvis ble innført i det sivile beredskap ved at direktoratet ble gitt rollen som tilsynsorgan i forhold til departementer og fylkesmannsembeder, og at fylkesmennene ble gitt tilsvarende rolle på regionalt og lokalt nivå. Ordningen skal sikre at virksomheten overholder de krav som er gitt i lov og forskrift, og forutsetter egenaktivitet og ansvar i den enkelte virksomhet.
Et arbeidsutvalg under ledelse av DSB har fremsatt detaljert forslag om hvordan metoden skal anvendes innenfor det sivile beredskap. Arbeidsgruppens rapport av mars 1994 har vært på en bred høringsrunde og med bakgrunn i rapporten og innspill fra høringsinstansene, tar Justisdepartementet sikte på å fastsette internkontroll på beredskapssektoren ved kgl. resolusjon.
5.4 Økt samarbeid mellom Direktoratet for sivilt beredskap og andre offentlige etater og frivillige organisasjoner
DSB vil arbeide aktivt for å avdekke behov og muligheter for samarbeid og samordning mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner med sikte på å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv beredskap med minst mulig forskjell mellom freds- og krigstidsorganisasjonen. Arbeidet har bl.a. resultert i nye samarbeidsavtaler med Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. DSB har også utredet behov og kommet med anbefalinger om hvordan Sivilforsvarets materiell- og personellressurser best kan nyttes i internasjonal innsats.
I 1994 vil arbeidet med å øke samarbeidet med andre offentlige etater prioriteres, særlig på områdene skogbrann, olje- og radioaktiv forurensning samt helsevesen på alle plan.
5.5 Bedre utnyttelse av Sentralskolen for sivilt beredskap og Sivilforsvarets regionale skoler
Sentralskolen for sivilt beredskap skal i fremtiden utnyttes aktivt som et sentralt møte-, kurs- og konferansested for hele det sivile beredskap. Likeledes vil de tre regionale skolene bli søkt bedre utnyttet til opplæring av personell bl.a. fra samarbeidende humanitære og offentlige organisasjoner. De fjernhjelpsleire som beholdes vil også bli søkt utviklet til regionale kurs- og øvingssentre.
5.6 Prising av sivilforsvarstjenester
Når Sivilforsvarets ressurser i langt større grad skal komme fredstidssamfunnet til nytte vil dette kreve et system for prising av disse tjenestene. Selvkostprinsippet vil bli lagt til grunn for slik prising. Det understrekes imidlertid at deltakelse i akutte redningsaksjoner fortsatt skal dekkes over Sivilforsvarets eget budsjett, og at systemet ikke må fortrenge andre aktører fra oppgaver disse tradisjonelt har utført. DSB vil etter nødvendig godkjenning innarbeide prisingssystemet i sitt regelverk i løpet av planperioden.
5.7 Revurdering av beredskapslagringen
Behovet for beredskapslagring av bl.a. olje og oljeprodukter, innsatsvarer til industriproduksjon, landbruksprodukter, medisinsk materiell og medisiner som har vært praktisert i etterkrigstiden har kommet i et nytt lys som følge av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon og endrede samhandlingsmønstre. Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 ble nesten halvparten av de statlige beredskapslagre av oljeprodukter solgt og innbragte anselige beløp til statskassen. Lagrene er redusert til et minimumsnivå iht. NATO-krav samtidig som de er utvidet til også å gjelde oljeforsyningskriser i fred.
De forskjellige sektorer vil i planperioden gjennomgå beredskapslagringen innen egne fagområder med utgangspunkt i de nye planleggingsforutsetningene som et høyt prioritert område.
5.8 Nytt mønster for planlegging av sivil støtte til Forsvaret
Det vil bli utviklet et nytt opplegg for den sivile støtten til Forsvaret med utgangspunkt i dagens ressurssituasjon innen den sivile del av totalforsvaret, Forsvarets operative krav og det strategiske konsept som legges til grunn i NATO. En sivil/militær arbeidsgruppe vil forestå arbeidet under ledelse av Forsvarets overkommando parallelt med revisjon av Forsvarssjefens direktiv for logistikk som forutsettes ferdig til januar 1996.
5.9 Revurdering av beskyttelsestiltak
DSB har inngått en avtale om prosjektsamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om et prosjekt betegnet « Beskyttelse av samfunnet ». Prosjektet skal gå over 3 år og tar sikte på å gi alternative, langsiktige helhetsløsninger for beskyttelse av befolkning og samfunn.
Inntil resultatene av dette prosjekt foreligger, vil Justisdepartementet, for å oppnå innsparingseffekt på kort sikt, iverksette midlertidige tiltak som vil innebære lavere utbyggingstakt av tilfluktsrom og at varslingsanlegg nedlegges i ikke utsatte områder m.v. fra 1995.
5.10 Omorganisering av Sivilforsvaret
Arbeidet med omorganiseringen av Sivilforsvaret ble iverksatt umiddelbart etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 og omfattet alle organisasjonsnivåer, herunder Sivilforsvarsavdelingen i DSB som ble omorganisert fra 1. desember 1993.
DSB har utarbeidet et foreløpig forslag til omorganisering av den ytre etat der antallet sivilforsvarskretser vil bli redusert med 15-20 kretser. Forslaget vil bli oversendt Justisdepartementet til nærmere vurdering og beslutning. Enkelte politimestre vil etter forslaget ikke lenger være kretssjefer i Sivilforsvaret, jf. Ot.prp. nr. 6 (1994-1995) og Innst.O.nr.13 (1994-1995).
Ny styrke- og øvelsesstruktur for Sivilforsvaret ble utredet av en prosjektgruppe i 1993 med sikte på økt fleksibel utnyttelse av etatens ressurser i fredstid uten at krigsberedskapen blir vesentlig svekket.
Forslaget inneholder to hovedelementer, innsatsgrupper og støtte- og ressurspooler, som med visse unntak inkluderer de eksisterende fredsinnsatsgrupper (FIG) ved beredskap og krig. Det foreslås videre at man samordner de tre tjenestene rode-, tilfluktsrom og krigsutflytting i en tjenestegren kalt egenbeskyttelse (EB) som videre funksjonelt oppdeles i EB-lag. Sivilforsvarskretsstaber foreslås organisert etter samme mønster som i politiet og Forsvaret. Fjernhjelpkolonnene, med unntakelse av ambulansekompaniene, foreslås nedlagt. Radiac-tjenesten foreslås ikke vesentlig endret, men bør prioriteres med utdannelse og øvelser.
Innenfor en økonomisk ramme på 21 mill. kroner prioriteres kvalitet fremfor kvantitet slik at alt befal, men bare ca 1/3 av mannskapsstyrken blir utdannet og øvet, mens resten settes på mobiliseringsstatus.
Arbeidet med endring av Sivilforsvarets styrke og øvelsesstruktur er igangsatt og vil pågå i store deler av planperioden. Styrken er foreløpig foreslått til ca 50.000 personer.
Komiteens merknader
Komiteen er samd i dei satsingsområda Justisdepartementet gjer framlegg om i meldinga. Desse er i stor grad dei satsingsområda som var omtala i St.meld. nr. 24, og som Stortinget har teke stilling til. Komiteen ser langtidsplanen på dette område som ei oppfylgjing av denne meldinga, og viser til merknader i Innst.S.nr.163 (1992-1993).
Komiteen vil peika på at gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser på kommunenivå vil gje grunnlag for ein betre beredskap og kriseplanlegging grunnlagt på lokalt avdekka behov.
Komiteen ser på dette arbeidet som omfattande, men og svært nyttig i kommuneplansamanheng.
Etter komiteen si meining er det viktig at fylkesmennene aktivt fylgjer opp dette prosjektet ovanfor primærkommunane og gjev dei den informasjon og støtte som det vil bli behov for i dette arbeidet. Om nødvendig, bør ekstra ressursar setjast inn på dette området ved omprioriteringar innafor totalbudsjettet.
Komiteen har merka seg at det vert sett igang tiltak som vil innebera lågare utbyggingstakt av tilfluktsrom og at varslingsanlegg vert nedlagt i ikkje utsette områder m.v. frå 1995.
Komiteen vil peika på at ein ikkje bør gå vidare på nedbygging av dagens varslingssystem før BAS-prosjektet (Beskyttelse av samfunnet) som er eit samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og DSB, er analysert.
Komiteen viser vidare til at det i Innst.S.nr.163 (1992-1993) framgår fylgjande:
|
« Bruk av konvensjonelle våpen og masseødeleggelsesvåpen mot Norge kan fortsatt ikke utelukkes. På lengre sikt vil forholdene i Midtøsten og Nord-Afrika kunne representere en utfordring mot Europas, og dermed Norges, sikkerhet. » |
Komiteen vil dessutan visa til den betydelege fåre det er for spreiing av masseødeleggelsesvåpen, såvel kjernefysiske som biologiske og kjemiske. På denne bakgrunn vil komiteen understreka behovet for at den framtidige utbygging av tilfluktsrom og bruken av eksisterende vert vurdert i lys av bl.a. dette. Komiteen forutset derfor at departementet løpande vurderer om dei mellombelse utbygginstiltak er tilfredsstillande.
Komiteen har merka seg at det skal leggjast vekt på auka samarbeid mellom Direktoratet for sivilt beredskap og andre offentlege etatar og frivillige organisasjonar. Dette ser komiteen positivt på då ein på denne måten betre kan utnytta dei beredskapsressursane som er tilgjengelige.
Komiteen meiner dei frivillige organisasjonane representerer ein beredskapsressurs som ved samordning og samarbeid med den sivile beredskap bør utfylla og styrkja kvarandre i dei oppgåvene som skal utførast. Komiteen ser det som viktig at aktiviteten til dei frivillige organisasjonane ikkje vert redusert. Etablering av FIG-grupper må ikkje verta ein konkurrent til dei frivillige redningsorganisasjonane mellom anna fordi ei slik utvikling kan redusera motivasjonen i desse organisasjonane.
Komiteen har merka seg at berre 1/3 av framtidig føreslege total mannskapsstyrke på ca 50.000 personar skal øvast og utdannast. Komiteen går ut frå at ein over tid bør søkje å gje flest mogleg av mannskapsstyrken ei grunnutdanning.
I forhold til forrige langtidsplan, St.meld. nr. 52 (1988-1989), er antallet programmer redusert fra 17 til 13 for å forenkle langtidsplansystemet og oppnå bedre samsvar mellom programmene og budsjettkapitlene. Begrepet « delprogrammer » er fjernet og erstattet av « fagområdet ».
Ansvaret for utarbeidelse av de ulike programmene tilligger de respektive fagstatsråder som også har det beredskapsmessige ansvaret for fagområder.
De 13 programmer i langtidsplanen er som følger:
| Program |
1 |
|
Matforsyning (Nærings- og energidepartementet) |
| » |
2 |
|
Miljø (Miljødepartementet) |
| » |
3 |
|
Utenriks skipsfart (Utenriksdepartementet) |
| » |
4 |
|
Energi (Nærings- og energidepartementet) |
| » |
5 |
|
Industri og varehandel |
| |
|
|
(Nærings- og energidepartementet) |
| » |
6 |
|
Samferdsel (Samferdselsdepartementet) |
| » |
7 |
|
Helse (Sosial- og helsedepartementet) |
| » |
8 |
|
Samordning og sivilforsvar (Justisdepartementet) |
| » |
9 |
|
Bank og pengevesen (Finansdepartementet) |
| » |
10 |
|
Informasjon (Kulturdepartementet) |
| » |
11 |
|
Arbeidskraft (Kommunal- og arbeidsdepartementet) |
| » |
12 |
|
Politi (Justisdepartementet) |
| » |
13 |
|
Bygg og anlegg (Nærings- og energidepartementet) |
Programmene er redigert etter samme mal og etter de retningslinjer som fremgår av foranstående avsnitt i meldingen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at i høve til førre langtidsplan, St.meld. nr. 52 (1988-1989), er talet på program redusert frå 17 til 13. Dette er gjort for å forenkla langtidsplansystemet og å oppnå betre samsvar mellom program- og budsjettkapitla. Komiteen er samd i dette.
Når det gjeld program 1, Matforsyning, har komiteen merka seg at ein av ymse grunner i perioden 1995-98 bør oppretthalde beredskapslager av ein viss storleik for viktige matvarer som korn, fett, sukker og gjær i Nord-Noreg, likeeins at ein må vidareføra lagring av rotvekst, grønnsakfrø i Nord-Noreg og engfrø for heile landet.
Når det gjeld program 3, Utenriks skipsfart, har komiteen merka seg at ein tek sikte på å utvikla praktiske metodar for samordning av sivil og militær transportplanlegging innanriks og innan NATO. Komiteen har vidare merka seg at planlegginga av eit nytt krisehandteringsreiskap for skipsfarten skal fullførast. Komiteen vil understreka at endringer i skipsregister og i bemanninga på norske skip må fylgjast nøye for å skapa eit best mogleg vedtaksgrunnlag vedrørande skipsfartsspørsmål for norske og allierte myndigheiter i krise og krig. Ein bør i størst mogleg grad leggje tilhøva til rette for at skipsfartberedskapen sikrer nasjonal og alliert trong for skipsfartstenester.
Når det gjeld program 4 Energi, Oljeprodukter, meiner komiteen at beredskapslagra minst bør oppfylle dei nye NATO-krava for drivstoff. Komiteens syn er knytta til spørsmålet om og kor lenge ein kan oppretthalda produksjonen på norsk sokkel i ein krise- eller krigssituasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Forsvarskommisjonen av 1990 og særuttalelsen til medlemmet Ørnhøi i denne om betydningen av å sikre virksomheten på sokkelen og oljeinstallasjonene under en eventuell situasjon med krise eller krig.
Når det gjeld program 5, Industri og varehandel, viser komiteen til at det vert forutsett at Noreg forsyningsmessig ikkje vert avsperra i krise/krig og at varslingstida er seks månader for Sør-Noreg.
Komiteen ser på beredskapslagring som svært viktig og vil be om at resultatet av gjennomgangen på dette området vert lagt fram for Stortinget til vurdering seinare.
Komiteen har merka seg at ein av beredskapsfabrikkane for produksjon av legemidlar og emballasje vert nedlagd i 1986 og at det er under planleggjing å avvikla dei tre gjenverande fabrikkane innan 1995.
Til program 8 vil komiteen merka at det på regionalt nivå er viktig og avgjerande å ha ei klar ansvarsfordeling ved kriser og katastrofar i fred.
Vidare meiner komiteen at det må vera eit hovudmål at den myndighet som har ansvar for oppgåver i fred også bør ha ansvaret for dei nødvendige beredskapsførebuingar og for den utøvande mynde i den same sektoren i ein krise- eller krigssituasjon.
Komiteen har elles ikkje noko å merka, viser til meldinga og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
St.meld. nr. 48 (1993-1994) - Langtidsplan for det sivile beredskap 1995-98 - vert lagt ved møteboka.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 21. februar 1995.
|
| Hans J Røsjorde |
Bjørg Hope Galtung, |
Are Næss, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |