I antegnelse til statsregnskapet 1991 ble flere uheldige sider ved NSBs bruk av konsulenttjenester tatt opp. Det ble bl.a. reist spørsmål ved den sterkt økende bruken av slike tjenester.
I 1993/94 har Riksrevisjonen gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt med formål å undersøke om det har vært forbedringer når det gjelder NSBs bruk av konsulenttjenester.
Undersøkelsen viste en fortsatt stigende tendens i NSBs bruk av slike tjenester. Mens konsulentbruken i 1990 beløp seg til 61 mill. kroner, var den i 1993 kommet opp i 220 mill. kroner. Den sterke økningen har skjedd til tross for at flere av NSBs divisjoner i forbindelse med en spørreundersøkelse i 1992 uttalte at bruken av slike tjenester skulle reduseres. Dette viser at det er lite samsvar mellom antatt og faktisk bruk.
Det ble bl.a. undersøkt om statens retningslinjer for kjøp av varer og tjenester blir fulgt når det gjelder kjøp av konsulenttjenester. En gjennomgang av 30 oppdrag viste at det ved ingen av oppdragene var benyttet anbudskonkurranse, og at 15 av oppdragene var tildelt uten konkurranse. I ett tilfelle fikk et konsulentfirma oppdrag for ca 16 mill. kroner uten konkurranse. Undersøkelsen viste også at anbudsprotokoll ofte ikke føres i henhold til kravene i statens retningslinjer for kjøp av varer og tjenester.
Det er fortsatt stor variasjon i kvaliteten på oppdragsbeskrivelsene i kontraktene. Sammenlignet med undersøkelsen som ble foretatt i 1992, har det vært en klar forbedring når det gjelder kvaliteten på kontraktene, særlig hva angår kostnadsgrenser.
Gjennomgangen av oppdragsbeskrivelser i konsulentkontraktene viste at en del konsulentoppdrag er rent rutinearbeid, og det er et spørsmål om det i for stor grad brukes eksterne konsulenter til oppdrag som naturlig burde vært utført av NSB-ansatte.
Undersøkelsen viste videre at 17 av 40 gjennomgåtte oppdrag ble påbegynt før kontraktene var underskrevet av begge parter.
I NSBs egne retningslinjer for bruk av konsulenttjenester heter det at det skal foretas en skriftlig evaluering av konsulentoppdragene etter at disse er avsluttet. Pr. 1. september 1993 forelå imidlertid kun to evalueringer i arkivet, mens det ut fra antall gjennomførte oppdrag skulle ha vært nærmere hundre.
Riksrevisjonen peker på at det er positivt at NSB nå har etablert et regelverk for bruk og oppfølging av konsulenttjenester.
NSB har i brev av 14. juni 1994 bl.a. svart at de mener rapporten gir en fyldig og korrekt fremstilling av ekstern konsulentbruk i NSB.
Riksrevisjonen forela saken for Samferdselsdepartementet ved brev av 27. juni 1994.
I svarbrev av 12. juli 1994 uttalte Samferdselsdepartementet at det er beklagelig at Riksrevisjonens undersøkelse viste at NSB ikke har gjort tilstrekkelig for å følge opp resultatene av den første undersøkelsen. Departementet pekte på at NSB på bakgrunn av Riksrevisjonens siste undersøkelse har utarbeidet nye retningslinjer for bruk av konsulenttjenester. Departementet understreket den ansvarlige konsernstabs overordnete ansvar og plikt til å påse at divisjonene/konsernstabene følger de fastsatte retningslinjer og regler for bruk av eksterne konsulenter. Det ble opplyst at samtlige nye kontrakter nå vil bli fulgt opp av den sentrale stab i NSB. Det er fastsatt meget restriktive retningslinjer for NSBs konsulentbruk. Blant annet skal alle nåværende konsulentkontrakter i utgangspunktet avvikles. Kontrakter som « med særskilt begrunnelse må fortsette » kan imidlertid opprettholdes dersom dette godkjennes av NSBs styre. Videre skal nye konsulentoppdrag først settes i gang etter godkjenning av administrerende direktør.
Riksrevisjonen vil bemerke at undersøkelsen viste flere kritikkverdige forhold. Dette tyder på at oppfølgingen fra NSBs ledelse ikke har vært god nok.
Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:
|
« NSB opplyser at bedriften som et ytterligere ledd i oppfølgingen av bruken av konsulenttjenester nå har utarbeidet en sjekkliste for konsulentfaktura som skal være utfylt før anvisning av faktura. Kopi av lista og oppdaterte retningslinjer for bruk av konsulenttjenester følger vedlagt. » |
Riksrevisjonen uttaler at tiltakene kunne vært iverksatt på et tidligere tidspunkt og at NSB ville ha spart store beløp dersom styringen hadde vært bedre. Blant annet burde NSB ha unngått bruk av konsulenter til rutinearbeid og oppdrag som naturlig kunne vært utført av NSB-ansatte.
Riksrevisjonen forutsetter at NSB for fremtiden følger de retningslinjer for bruk av eksterne konsulenter som er vedtatt.
Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny GGrtner Hovig, Rita Tveiten og Tom Thoresen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Jorid Avdem, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, viser til at det også i antegnelser til tidligere statsregnskap, bl.a. statsregnskapet 1991 jf. Dok.nr.1 (1992-1993) er påpekt flere uheldige sider ved NSBs bruk av konsulenttjenester. At Riksrevisjonen i sine tidligere undersøkelser ikke har funnet klare forbedringer på dette området, tyder på at NSB ikke har tatt kritikken alvorlig nok når bruken av konsulenttjenester viste stigende tendens mens målet var reduksjon. Imidlertid kan Riksrevisjonen nå konstatere at NSB har satt i verk tiltak for å bedre styringen av konsulentbruken, og komiteen forutsetter i likhet med Riksrevisjonen at de retningslinjer som foreligger for bruk av eksterne konsulenter heretter følges, jf. vedlegg. Etter komiteens mening er det også rimelig at ansvaret for dette nå legges på styret og øverste ansvarlig leder i administrasjonen.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.