Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elin Gudmundsen, Sigvald Oppebøen Hansen, Håvard Wennevold Osflaten og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Kari I. Botterud og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelse om anskaffelse og bruk av edb i statsforvaltningen avdekker betydelige svakheter ved den praksis som er fulgt. Hovedprosjektrapporten, som ble ferdig i juli 1994, avdekker bl.a. at
| - |
et fåtall av departementene har utarbeidet en IT-strategi som også inkluderer underliggende etater, |
| - |
få departementer og etater har utarbeidet retningslinjer for kommunikasjon med andre departementers og etaters edb-systemer, |
| - |
det er registrert betydelig svikt når det gjelder gjennomføring av kost-nytteanalyser i forbindelse med edb-anskaffelser. Erfaringer fra sammenlignbare virksomheter er bare sjelden innhentet, |
| - |
hovedtyngden av etatene har sjelden samordnet sine anskaffelser med andre etater med sikte på å utnytte statens tyngde som kjøper, |
| - |
direkte kjøp er benyttet i større grad enn regelverket tilsier, og flere etater har ikke foretatt vurderinger av leverandørene når det gjelder økonomiske og juridiske forhold, |
| - |
få etater har utarbeidet planer for gevinstrealisering når edb skal tas i bruk og har ikke gjennomført tiltak som kjennetegner god prosjektstyring, |
| - |
få etater har foretatt evalueringer av de enkelte prosjekter. |
Komiteen er enig med Riksrevisjonens vurdering av at flere av de svakheter og mangler som er fremkommet gjennom undersøkelsen, kunne ha vært begrenset ved bedre og mer aktiv styring og oppfølging. Komiteen har også merket seg at det i hovedprosjektrapporten fremmes en rekke forslag med sikte på å oppnå slik styring og oppfølging, og forutsetter at Riksrevisjonen vil følge opp disse forslagene overfor de respektive departementer og etater.
I likhet med Riksrevisjonen, er komiteen tilfreds med at Administrasjonsdepartementet vil påta seg et utvidet ansvar for arbeidet med IT-strategier og IT-utvikling generelt i statsforvaltningen. Dette er nødvendig for å sikre en best mulig utnyttelse av de ressurser som avsettes til edb-utvikling i staten, selv om departementene og etatene fortsatt skal ha et selvstendig ansvar for planlegging, koordinering, gjennomføring og oppfølging av anskaffelse og bruk av edb. Komiteen viser i denne sammenheng til Administrasjonsdepartementets uttalelse til hovedprosjektrapporten, hvor det i tilknytning til valg av lønns- og regnskapssystemer heter at det offentlige bør legge hovedvekten på utvikling og kravspesifikasjoner i nært samarbeid med regelmyndighetene og påvirke/styre utviklingen på denne måten, snarere enn å forestå selve utviklingen av systemene. Med bakgrunn i tidligere erfaringer understreker komiteen viktigheten av en slik vurdering. Komiteen understreker nødvendigheten av at IT-utviklingen i statsforvaltningen forankres i en sentral overordnet eller felles strategi.
Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen fortsatt vil holde Stortinget orientert om utviklingen når det gjelder IT-utviklingen i statsforvaltningen.