Det fremmes i proposisjonen forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden og om økte bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 som følge av dette.

       Det redegjøres for de drøftingsene som er foretatt mellom staten, Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden 5. april - 5. mai 1995, og for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Gjennom drøftingene ble staten og NPF, LO og FFO enige om at grunnbeløpet øker med kr 1.150, fra kr 38.080 til kr 39.230 med virkning fra 1. mai 1995.

       Departementet peker på at denne reguleringen vil gi grunnbeløpet en utvikling om lag på linje med lønnsveksten. Departementet tilrår at grunnbeløpet øker med 1.150 kroner til 39.230 kroner med virkning fra 1. mai 1995.

       Merutgiftene ved den foreslåtte regulering i forhold til regler og satser før 1. mai 1995 blir 2.375 mill. kroner på årsbasis. Merutgiftene for 1995 ved en slik økning er om lag 1.583 mill. kroner. Av dette utgjør 73 mill. kroner merutgifter under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring. Utviklingen i utbetalingene hittil i år medfører at det ikke blir behov for å øke bevilgningene under dette kapittel. De nødvendige økningene av bevilgningene på budsjettet for 1995 blir 1.510 mill. kroner.

       Tabellen på neste side viser utviklingen i minstepensjonene og pensjonene for unge uføre fra 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Det framholdes at pensjonsutviklingen for alle pensjonister som gruppe i de senere år har vært om lag på linje med lønnsveksten for sammenligningsgruppene.

       Grunnbeløpet og inntekten for pensjonister med tilleggspensjon høyere enn særtillegget, vil som følge av pensjonsdrøftingene i fjor og i år øke med 2,7 % fra 1994 til 1995. Den tilsvarende veksten i minstepensjonene vil bli 3,4 - 3,5 %. Den større veksten i minstepensjonene har sammenheng med økningen i særtillegget på kr 400 for enslige og kr 800 for ektepar med minstepensjon fra 1. januar i år.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1995 er det lagt til grunn en prisvekst på om lag 2,5 % fra i fjor til i år. Det vil således ifølge proposisjonen bli en klar realvekst i minstepensjonene, mens realveksten i de øvrige pensjoner vil bli lavere.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister for 1995 som i hovedsak er en videreføring av reglene for 1994, der beløpsgrensene er inflasjonsjustert.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen, og for 1995 anslås merutgiftene til 21 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås økt med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon økes med 3 mill. kroner.

       Avslutningsvis i proposisjonen redegjøres det for endringer i den sjablonberegnede levekostnadsfaktoren som nyttes ved beregning av attføringsstønad (kap. 2543 post 71), og for hvordan endringer av denne og av grunnbeløpet får konsekvenser for beregning av stønad. Økningen av levekostnadsfaktoren medfører isolert sett økte utgifter til stønad til husholdsutgifter. Økt grunnbeløp, og dermed økning i attføringssøkers nettoinntekt, reduserer behovet for stønad til husholdsutgifter og trekker i retning av at utgiftene til stønad til husholdsutgifter reduseres. Innføring av en nedre grense for utbetaling av stønadsbeløp vil også redusere utgiftsbehovet. Samlet anslås nettovirkningene til å være svært små, og tas innenfor eksisterende bevilgning. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Regjeringen vil eventuelt ved behov komme tilbake i løpet av høsten med forslag til endringer i bevilgningen.