9.1 KAP. 922 NORSK ROMSENTER
Sammendrag
Tromsø Satellittstasjon har i noen år vært organisert som en avdeling av Norsk Romsenter (NRS). Denne stasjonen leser ned og behandler data fra satellitter for jordobservasjon. Satellittstasjonen har spesialisert seg på data fra havområdene og isområdene. I Kiruna har det svenske statseide Rymdbolaget en tilsvarende virksomhet som hovedsakelig baserer seg på data innhentet fra fastlandet.
NRS og Rymdbolaget har i lengre tid forhandlet for å fusjonere de nevnte virksomhetene i Tromsø og Kiruna. En viktig forutsetning for forhandlingene var at de to virksomhetene er komplementære. I tillegg har Rymdbolaget bygget opp en organisasjon for markedsføring av slike tjenester på det internasjonale markedet som NRS søker tilgang til.
Før påske 1995 resulterte forhandlingene i en avtale mellom NRS og Rymdbolaget. Avtalen innebærer bl.a. at det opprettes et aksjeselskap Tromsø Satellittstasjon A/S (TSS A/S) som registreres i Norge. NRS og Rymdbolaget vil hver eie 50 % av aksjene i TSS A/S. Rymdbolaget og NRS skal ha like mange styremedlemmer i TSS A/S, med rett for NRS til å utpeke styrets leder. Alle de ansatte ved Tromsø Satellittstasjon har fått tilbud om ansettelse i det nye selskapet. NRS skal fortsatt eie bygget og maskinparken som vil bli leid ut til TSS A/S.
I og med fusjonen vil Tromsø Satellittstasjon bli integrert med Rymdbolagets jordobservasjonsdivisjon i Kiruna. Derved skapes en organisasjon som kan bli konkurransedyktig også på det internasjonale markedet. En viktig motivasjon for dette samarbeidet har vært å sikre virksomheten ved Tromsø Satellittstasjon på lang sikt.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
9.2 KAP. 923 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKONTRAKTER
Post 70 Tilskudd, kan overføres
Sammendrag
I salderingsproposisjonen for 1995 foreslo Regjeringen en økning av denne posten med ca 59 mill. kroner, som ble vedtatt av Stortinget. Gjeldende bevilgning for 1995 til Forsknings- og utviklingskontrakter er dermed på 187,655 mill. kroner. For å dekke inn økte utgifter andre steder på statsbudsjettet, bl.a. vises det til økningen under støtte til skipsbygging, foreslås det å redusere tilskuddet til FoU-kontrakter i 1995 med 11 mill. kroner, til 176,655 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går i mot å redusere tilskuddet til FoU-kontrakter med 11 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at norsk næringsliv har behov for omstilling etterhvert som den direkte- og indirekte offshorerelaterte aktiviteten går ned. FoU står helt sentralt dersom en ønsker å øke bearbeidingsgraden og sysselsettingen i norsk industri. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å stimulere til forskning som forsøker å integrere miljø og sysselsetting i næringspolitikken. Med de store utfordringene vi står overfor i næringspolitikken med behov for omstilling og nyskaping, mener disse medlemmer det gis feil signaler ved å redusere bevilgningene til forskning og utvikling.
Disse medlemmer viser til respektive merknader i B.innst.S.nr.8 (1994-1995), og til B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre ba Regjeringen om å foreta en utredning av en ordning med overavskrivning for forsknings- og utviklingskontrakt i næringslivet, med utgangspunkt i merknadene i B.innst.S.nr.I (1993-1994).
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil presisere at dette medlem ser reduksjonen i tilskudd til FoU-kontrakter som et ordinært budsjettkutt som følge av mindre behov, og ikke som en motpost til flertallets forslag om økt støtte til skipsbygging. Det bemerkes at dette medlem avviser å øke støtten til skipsbygging.
9.3 KAP. 934 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK
Post 71 Refusjon av dokumentavgift, kan overføres
Sammendrag
Ved omorganisering av energiverk kan Nærings- og energidepartementet i mindre saker uten prinsipiell betydning, gi tillatelse til refusjon av dokumentavgift innenfor en ramme bevilget av Stortinget. Alle større refusjonssaker forelegges Stortinget. I budsjettet for 1995 er det avsatt en ramme på 3 mill. kroner til mindre refusjonssaker. Det forventes imidlertid nå at antall refusjonssaker av denne typen vil bli flere enn antatt ved framleggelsen av 1995-budsjettet. For å unngå å måtte forelegge Stortinget mindre, kurante refusjonssaker foreslås det at bevilgningen til dette formålet i 1995 settes til 5 mill. kroner, dvs. en økning på 2 mill. kroner. Forslaget vil ikke medføre svekkelse av budsjettbalansen fordi utgifter til refusjon av dokumentavgift motsvares av tilsvarende inntekter under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgninger under kap. 934 post 71 økes med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til at dokumentavgiften forventes å øke tilsvarende, men at dette ikke foreløpig er foreslått som økning under kap. 5565.
Post 72 Tilskudd til energiforsyningsselskap. m.v., kan overføres
Sammendrag
Statsstøtte til investering i ledningsnett er blitt utbetalt siden 1938. Opprinnelig skulle støtten bidra til å knytte nye abonnenter til nettet. I løpet av 1960-årene sank antallet personer som ikke var knyttet til nettet til under 2000, og det opprinnelige målet om tilkopling til strømnettet var stort sett nådd. Senere ble det gitt støtte til fornyelse og utbedringer av distribusjonsnettet. På 1980-tallet ble det gitt støtte i forbindelse med at e-verk sluttet seg sammen i større enheter. Det var for øvrig få sammenslutninger som kom i stand. Søknader om statsstøtte behandles av Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Reglene for tildeling av støtte ble endret fra og med 1993. Formålet med statsstøtten er å dempe overføringstariffen for fastboende i områder som har høye overføringskostnader på grunn av vanskelige naturgitte forhold. Ordningen skal også stimulere til investeringer som bidrar til en akseptabel leveringskvalitet.
Som vist i figur 1 i proposisjonen var statsstøtten på midten av 1980-tallet omtrent 200 mill. kroner pr år i dagens kroneverdi. Nivået på støtten har sunket betydelig etter dette. I 1994 ble det bevilget 40 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) foreslo Regjeringen å bevilge 30 mill. kroner for 1995 til dekning av tidligere gitte tilsagn. Det ble samtidig foreslått å avvikle ordningen av hensyn til budsjettbalansen.
I B.innst.S.nr.9 (1994-1995) hadde flertallet følgende merknader til Regjeringens forslag :
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at en avvikling av statsstøtten til bygging og fornying av linjenett vil ramme distrikter med kostbar linjeframføring særlig hardt. Disse områder kan da få et prisnivå på elektrisk kraft som er langt høyere enn landsgjennomsnittet. Statlig bidrag gjennom støtte til investering i linjenett vil være et viktig bidrag for å utjevne overføringstariffene mellom sentrale og grisgrendte strøk. I den forbindelse ber flertallet i komiteen om en vurdering av investeringsbehovet i nett i grisgrendte strøk i årene framover. Flertallet ber departementet komme tilbake med disse vurderingene i Revidert nasjonalbudsjett. |
|
Flertallet mener at før denne gjennomgangen er gjort, er det ikke riktig å la denne ordningen opphøre. Flertallet foreslår: |
|
Det gis en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner. » |
Det er i proposisjonen redegjort for saken med følgende konklusjon: Regjeringen vil gå inn for å opprettholde statsstøtteordningen. Det er tilstrekkelig godtgjort at overføringskostnadene kan øke uakseptabelt mye hvis ikke støtteordningen blir opprettholdt. Tildelinger må fortsatt forbeholdes de e-verkene som skiller seg spesielt ut med vanskelige naturgitte forhold og særlig høye fordelingskostnader. Det må legges stor vekt på at e-verkene har motiver til effektiv drift også når de mottar støtte.
Etter Regjeringens syn bør vi akseptere at naturgitte forhold gir forskjeller i tariffene. En statsstøtte på i størrelsesorden 30 mill. kroner pr år synes tilstrekkelig til å sikre at vi ikke får uakseptabelt høye tariffer i de mest utsatte områdene.
På denne bakgrunn foreslås det at tilsagnsfullmakten for 1995 økes fra 10 mill. kroner til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i og behandlingen av B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1994-1995) om konsekvensene av en reduksjon eller bortfall av tilskudd til energiforsyningsselskap.
Disse medlemmer viser til at den vurdering departementet har foretatt i St.prp. nr. 51 (1994-1995) mht. investeringsbehovet i nett og konsekvensene av et eventuelt bortfall av statlig tilskudd, støtter opp om den oppfatning disse medlemmer har gitt uttrykk for i de nevnte innstillinger.
Disse medlemmer sier seg fornøyd med de konklusjoner departementet er kommet til mht. virkningene av og behovet for et slikt tilskudd, men vil bemerke at departementet legger opp til en forskjell i terskeltariffer mellom lette og vanskelige forsyningsområder som ikke er akseptabel.
Disse medlemmer viser til at det vil være nødvendig med et vesentlig høyere tilskuddsnivå enn det departementet legger opp til dersom man skal unngå for store ulikheter i overføringstariffene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn komme tilbake med forslag om økte bevilgninger i forbindelse med behandlinga av Statsbudsjettet for 1996.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten for statsstøtte til bygging og fornying av linjenettet i grisgrendte strøk fra 10 til 30 mill. kroner for 1995. Komiteen ser det nødvendige i at dette gjøres i en form som sikrer at de enkelte verkene driver mest mulig kostnadseffektivt også når de mottar statsstøtte, og at ordningen forbeholdes de verk med de vanskeligste naturgitte forhold.
(Ny) Post 74 Refusjon av planleggingsutgifter
Sammendrag
Møre og Romsdal Kraftselskap (MRK), senere Møre og Romsdal Energiverk AS (MRE), arbeidet fra 1973 med en rekke planer for kraftutbygging i Raumavassdraget. Planleggingen ble iverksatt og utført i samråd med Norges vassdrags- og energiverk (NVE), men ble stanset ved Stortingets vernevedtak våren 1993 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 118 (1991-1992) Verneplan IV for vassdrag. På bakgrunn av dette er det, med forbehold om Stortingets samtykke, inngått avtale mellom staten v/Nærings- og energidepartementet og Møre og Romsdal Energiverk AS om refusjon av utgifter til planlegging av kraftutbygging i statens fall i Raumavassdraget. Refusjonsbeløpet utgjør 11,4 mill. kroner. I tillegg skal staten betale renter av refusjonsbeløpet i perioden fra kravet ble framsatt til utbetaling. Med utgangspunkt i at utbetaling skjer pr. 1.7.95, blir renteutgiftene kr 2.462.400. Samlet utbetaling til MRE blir dermed kr 13.862.400. I henhold til avtalen frasier MRE seg et hvert krav på ytterligere refusjon av planleggingsutgifter og alt som derved står i forbindelse, herunder krav på renter av de akkumulerte planleggingsutgifter. Staten har i tillegg forbeholdt seg retten til å disponere over materiale som framkom i forbindelse med planleggingen. Utgiftene foreslås dekket ved uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, som etter departementets vurdering kan brukes til dette formålet, jf. kap. 3939, post 01.
På bakgrunn av ovenstående foreslås det bevilget kr 13.863.000 til utbetaling av refusjon til MRE over ny post 74 Refusjon av planleggingsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med kr 13.863.000 under ny post 74, samt med tilsvarende økning av beløp under kap. 3939, post 01.
9.4 KAP. 946 STØTTE TIL SKIPSBYGGING
Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter
Sammendrag
Nærings- og energidepartementet har innhentet opplysninger vedrørende inngangen for skipskontrakter ved norske verft i 1994 som gjør det nødvendig å øke overføringen til fondet for 1994-kontrakter. Overføringen i 1994 på 1.208,2 mill. kroner, som er knyttet til kontrakter inngått i 1994, er basert på et inngått kontraktvolum på ca 10,5 mrd. kroner. De foreliggende opplysninger gjør at anslaget over kontraktvolumet for 1994 bør oppjusteres fra 10,5 mrd. kroner til 14 mrd. kroner. Det understrekes imidlertid at det fortsatt er knyttet usikkerhet til anslaget på 14 mrd. kroner.
Ovennevnte oppjustering av anslaget over kontraktvolumet for 1994 medfører et behov for å øke avsetningen til fondet for 1994-kontrakter med ca 300 mill. kroner. Det foreslås derfor å overføre ytterligere 300 mill. kroner til fondet for 1994-kontrakter ved å øke bevilgningen for 1995 med et tilsvarende beløp.
På denne bakgrunn foreslås kap. 946, post 50 økt med 300 mill. kroner i 1995, fra 764 mill. kroner til 1.064 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995) hvor dette medlem støttet Regjeringens opprinnelige forslag til skipsbyggingsstøtte for 1995, og gikk mot forslaget til ytterligere økning av tilskuddssatsene. Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til økte bevilgninger nå er knyttet til et høyere antatt kontraktvolum for 1994 enn tidligere, men finner det likevel ikke riktig å støtte forslag om ytterligere opptrapping av de økonomiske støtteordningene til redere over statsbudsjettet. Dette medlem viser til at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom statsstøttenivå og konkurranseevne i den nasjonale verftsindustrien. Finland gir i dag ikke konkurransestøtte til skipsbyggingsindustrien. Tross i et relativt lavt samlet støttenivå, er finske verft svært konkurransedyktige.
Dette medlem går mot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader inntatt i dette medlems fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995), særmerknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995), samt de uavhengige representanters forslag fremsatt under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.8 (1994-1995). Som det fremgår av dette ønsker dette medlem at støtten til bygging av skip reduseres betydelig.
Dette medlem finner det ikke formålstjenlig å gjenta sine forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men vil komme tilbake til dette ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet til høsten. Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om at kap. 946, post 50 økes med 300 mill. kroner.
9.5 KAP. 951 STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S
Sammendrag
Regjeringen går etter en samlet vurdering inn for at det kan åpnes for regulær produksjonsdrift i Svea fra 1997, slik Store Norske har framlagt forslag om. En finner det imidlertid riktig at regulær drift i Svea kombineres med redusert drift i Gruve 7, slik at den samlede produksjon - når den nødvendige omlegging har funnet sted - ikke overstiger 300.000 tonn pr. år. Bemanningen vil med et slikt driftsopplegg kunne gradvis reduseres til om lag 210 personer. Videre vil dette opplegget etter foreliggende anslag forlenge levetiden for Gruve 7 fram mot 2020. Svea og Gruve 7 vil dermed bli utdrevet på forskjellige tidspunkter, noe som gir større fleksibilitet og bedre muligheter for en tilpasning til den totale sysselsettingssituasjonen på Svalbard. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgninger knyttet til kulldriften i St.prp. nr. 1 (1995-1996).
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det gjennom de tiltak som er fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, er sikret grunnlaget for gruvedrift på Svalbard i flere år framover. Sammen med sysselsetting innen reiseliv, forskning, universitetsstudiene, Svalbard Samfunnsdrift m.m. vil dette bidra til å sikre stabil bosetting på Svalbard godt ut i det neste århundre.
Flertallet viser til at Svalbards egen befolkning har fått en gradvis større medbestemmelse og styringsrett over det daglige liv på Svalbard. Fra 1993 ble direkte valg til Svalbardrådet innført etter mønster fra kommunevalg. Svalbard Samfunnsdrift har fått utvidet sine funksjoner og det er en nær kontakt og samarbeid mellom Rådet og Svalbard Samfunnsdrift. Flertallet mener Svalbardrådet bør få økt innflytelse på spørsmål som gjelder lokalmiljøet på Svalbard, særlig gjelder det i Longyearbyen.
Flertallet viser til at Regjeringen har lagt opp til en avklaring av miljøpolitikken på Svalbard gjennom stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard.
Flertallet vil ikke avvise tanken om en egen stortingsmelding om Svalbard. Flertallet ser imidlertid ikke at det er noe påtrengende behov for en melding nå. Det viktigste nå er å gjennomføre de tiltak det er lagt opp til. Det er heller ikke nødvendig med en stortingsmelding for å ytterligere overføre myndighet til Svalbardrådet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning og vil understreke viktigheten av å få etablert et langsiktig grunnlag for næringsvirksomheten på Svalbard. Videreføring av kulldriften vil være et viktig bidrag til å opprettholde samfunnet på Svalbard på et nødvendig nivå. Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) der en samlet næringskomité har uttalt at
|
« uavhengig av Sentralfeltet bør det snarest bli avklart om vei og kraftlinje kan bygges fra Longyearbyen til Svea ut fra miljømessige hensyn. Dette er et spørsmål av stor betydning for den øvrige næringsmessige utvikling på Svalbard. » |
Disse medlemmer mener det er behov for at Stortinget får et bedre grunnlag til å drøfte den næringsmessige situasjonen for Svalbard i en nærmere sammenheng og mener at Regjeringen bør legge fram en melding for Stortinget om Svalbard der en kan drøfte den framtidige politikken overfor Svalbard og Svalbardsamfunnets framtid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding der en drøfter den framtidige politikken overfor Svalbard, herunder næringspolitikken. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stortingsmelding om miljøvern på Svalbard (St.meld. nr. 22 (1994-1995)) er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Komiteens innstilling i denne saken er varslet 12. oktober 1995. Disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen fremmer vidtgående forslag i Revidert nasjonalbudsjett som vil legge sterke føringer i forhold til miljøvern på Svalbard. Disse medlemmer viser til at en åpning av Svea-gruva vil kunne påvirke miljøet både lokalt og globalt. Disse medlemmer mener derfor at spørsmålet om endringer i gruvedriften på Svalbard må ses i en helhetlig sammenheng, og ser det som naturlig at eventuelle endringer tas opp til behandling i forbindelse med St.meld. nr. 22 (1994-1995).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme eventuelle forslag om endringer i gruvedriften på Svalbard etter at St.meld. nr. 22 (1994-1995) er behandlet i Stortinget. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti tar Regjeringens redegjørelse i proposisjonen til etterretning.
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende forslag fra Venstre som med 3 mot 82 stemmer ble avvist av Stortinget under debatten om miljøvernministerens redegjørelse 18. mai i år:
|
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for avvikling av kulldriften på Svalbard med siktemål å stanse all norsk kullutvinning. »
|
Komiteens medlem fra Venstre mener det er et paradoks at Norge internasjonalt ønsker å stå som pådriver mot utvinning og bruk av kull som energiform, samtidig som vi viderefører og forsterker engasjementet i en egen sterkt subsidiert kullindustri. Kulldriften på Svalbard er svært ulønnsom. Dette medlem har stor forståelse for at det vil være kostnadskrevende å opprettholde norsk bosetting og på den måten hevde nasjonal suverenitet over Svalbard. Det overordnede hensyn må imidlertid være å unngå den sterke subsidieringen av gruvedrift som medfører alvorlige inngrep og belastninger på naturmiljøet. Dette medlem understreker at det i forbindelse med planlegging av hvordan kulldriften på Svalbard kan avvikles, også må utredes hvilke alternative, bærekraftige næringsformer og aktiviteter som vil være gode miljømessige og samfunnsøkonomiske alternativer til gruvedriften.
Dette medlem mener det er svært lite tilfredsstillende at Regjeringen i St.prp. nr. 51 (1994-1995) har fremmet forslag om å utvide gruvedriften på Svalbard til også å gjelde Svea-gruven uten å legge fram en grundig utredning av miljøkonsekvensene. Dette medlem går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag, og vil subsidiært slutte seg til forslaget om å utsette saken til etter at stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard er behandlet.
Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til at kullgruvedriften på Svalbard koster den norske stat store summer hvert år, og mener den norske virksomheten her bør overføres til mindre kostnadskrevende tiltak som eksempelvis en økning av forskning, utdanning og turisme. Dette medlem er klar over at den norske suvereniteten på Svalbard sies å være knyttet opp mot utnyttelse av naturressursene på området. Dersom dette skulle vise seg å være riktig vil dette medlem gå inn for at all gruvedrift på Svalbard reduseres til et minimum både i forhold til antall gruver og skiftopplegg, slik at kostnadene kan reduseres på de enkelte års budsjetter.
9.6 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND (SND)
Sammendrag
Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden, hvor utviklingstilskuddet i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble økt med 165 mill. kroner. Det vises også til at et flertall i finanskomiteen ba om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1995 la fram et flerårig program for økt verdiskaping i fiskeindustrien.
Av økningen på 165 mill. kroner til SNDs utviklingstilskudd er det satt av 90 mill. kroner til fiskeindustrien. De resterende 75 mill. kroner skal benyttes under de generelle retningslinjene for SNDs utviklingstilskudd, men hvor anslagsvis 40 mill. kroner vil prioriteres til skog- og treforedlingsindustrien.
En interdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidet retningslinjer for et program rettet mot fiskeindustrien, og disse er oversendt SND i brev av 9. februar 1995.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Det er lagt opp til at SND, i nær kontakt med Norges Forskningsråd, fiskeindustrien og Fiskeridepartementet, utarbeider forslag til et forskningsprogram for fiskeindustrien. Det legges vekt på at programmet utformes slik at fiskeindustrien direkte kan nyttiggjøre seg de forskningsresultater som framkommer av eksisterende og eventuelt nye programmer. Denne prosessen er under arbeid.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen ovenfor til etterretning.
Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under punkt 5.4 i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).
Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremjar fylgjande forslag:
|
Kap. 2420 |
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
|
50 |
Utviklingstilskudd, vert redusert med |
kr 165.000.000 |
|
frå kr 684.100.000 til kr 519.100.000 |
|
Kap. 2425 |
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og |
|
51 |
Distriktsutviklingstilskudd, fond vert auka |
|
frå kr 838.993.000 til kr 1.003.993.000
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at SND i for stor grad har kortsiktig fortjeneste som det overordnede mål. Disse medlemmer mener at den statlige næringspolitikken må legge vekt på å støtte etableringer som har vanskeligheter med å skaffe kapital i det private markedet. Investeringer av denne typen innebærer at SND må legge opp til en noe annen risikoprofil enn det private finansieringskilder gjør. En viktig forutsetning er at avkastningskravet ikke er for høyt.
Disse medlemmene mener at staten gjennom SND må være mer villig til å ta risiko når det er samfunnstjenelig. Det må legges vekt på å stille egenkapital til rådighet. Disse medlemmene mener at kravene til privat delfinansiering må revurderes. En viktig årsak til at mange etableringer ikke kommer i gang er at kravene til delfinansiering er for høye. Disse medlemmer er av den oppfatning at SND i for stor grad har en profil som ligger for nært opp til private banker. Det må etter disse medlemmenes vurdering stilles andre krav i den statlige næringspolitikken enn i den private forretningsdriften. Det betyr at investeringer må vurderes i et samfunnsøkonomisk lys, og at det ikke er SNDs oppgave bare å støtte bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at mange virksomheter har problemer med å orientere seg innenfor dagens virkemiddelapparat, og at nye prosjekter ikke kommer fram i tilstrekkelig grad. Det vises i denne forbindelse til de samordnings- og kvalitetshevende tiltak Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Stortinget gjennom forslag til opprettelse av regionale utviklingsselskaper.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem har som mål å legge ned samtlige statsbanker med unntak av Statens lånekasse for utdanning og Kommunalbanken. Dette medlem anser SND for å være en overflødig institusjon, en formidler av subsidier som dette medlem er motstander av.
Dette medlem finner det ikke formålstjenlig å fremme forslag om avvikling i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med nasjonalbudsjettet til høsten.
9.7 KAP. 3900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET
Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter
Sammendrag
Vedtatt budsjett er på 4,8 mill. kroner under posten, derav ca 1,3 mill. kroner i gebyrer fra behandling av industri- og bergverkskonsesjoner. Gebyrene ble innkrevd med hjemmel i industrikonsesjonsloven (industri- og bergverksloven), kalksteinsloven og kvartsloven. Konsesjons- og gebyrbestemmelsene på disse områder opphørte med virkning fra 1. januar 1995 ved ikrafttredelsen av den nye loven om erverv av næringsvirksomhet, jf. Ot.prp. nr. 88 (1993-1994) .
De budsjetterte gebyrinntektene fra behandling av konsesjonssøknader for 1995 faller dermed bort, med unntak av gebyrer for et mindre antall søknader som ble inngitt i 1994 og som behandles etter tidligere lov- og regelverk. Gebyrene fra gamle konsesjonssøknader vil ikke overstige kr 100.000 i 1995. Dette innebærer en svikt på 1,2 mill. kroner i forhold til gjeldende inntektsbudsjett.
Nærings- og energidepartementet foreslår på dette grunnlag reduksjon av inntektsbevilgningen for 1995 under kap. 3900, post 01 med 1,2 mill. kroner, fra 4,8 til 3,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.8 KAP. 3933 BERGVESENET
9.8.1 Nye Fosdalen Bergverk A/S - Salg av eiendommer og bergrettigheter
Sammendrag
Nye Fosdalen Bergverk AS ble stiftet i 1990 etter at det daværende heleide statsaksjeselskapet Fosdalens Bergverks-Aktieselskab ble slått konkurs. Selskapet eies av tidligere ansatte og sysselsetter ca 40 personer i en region med ensidig næringsliv og sysselsettingsproblemer. Selskapet går dårlig og har hatt årlige driftsunderskudd på 2-3 mill. kroner siden oppstarten. Selskapet leier eiendommer, bygninger og bergrettigheter av staten i henhold til en leieavtale fra 1990. For denne leien skal det etter avtalen betales tonn-/øreavgift (produksjonsavgift) med kr 1,-/tonn brutt malm. Selskapet har ikke betalt tonnøreavgift etter 1990 i påvente av avklaring på søknad om å få overta statens eiendommer og bergrettigheter.
Spørsmålet om overdraging av eiendomsretten til grunn, bygninger og bergrettigheter ble tatt opp av selskapet med Næringsdepartementet i 1991. Selskapet tilbød seg i den forbindelse å betale kr 100.000 for overtakelsen, under forutsetning av at de ble fritatt for å betale tonnøreavgift med virkning fra 1.1.1991. I februar 1992 stilte departementet seg positiv til å vurdere salg og frafall av krav om tonnøreavgift til staten ved en eventuell overdraging. Nærings- og energidepartementet foreslår nå å selge eiendommene og bergrettighetene. De har liten verdi for staten, og ved et evt. salg slipper staten framtidig ansvar for vedlikehold, sikring etc. Bergvesenet støtter salg. På bakgrunn av utførte verdivurderinger av Bergvesenet og uavhengige takstmenn, finner departementet selskapets tilbud på kr 100.000 akseptabelt. Når det gjelder bergrettighetene, ville den tidligere avtalte produksjonsavgift på kr 1,-/tonn brutt malm gitt en inntekt for staten på kr 50-60.000 pr. år. På bakgrunn av de senere års vanskelige markeds- og prisforhold, og ut fra hensynet til sysselsettingen i distriktet, har departementet i samsvar med de signaler som ble gitt i 1992 frafalt tonnøreavgiftene for den tid det nye selskap har stått for driften. I statsbudsjettet har det ikke i de siste årene vært regnet med inntekten for disse bergrettighetene. Departementet foreslår nå at bergrettighetene inngår i salget.
Salgssummen foreslås inntektsført i statsregnskapet under kap. 3933, post 01. På dette grunnlag fremmer Nærings- og energidepartementet forslag om: salg av statens grunnstykker, bygninger og bergrettigheter som opprinnelig var knyttet til Fosdalens Bergverks Aktieselskab og som siden 1990 har vært disponert av Nye Fosdalen Bergverk A/S, jf. forslag til romertallsvedtak, økning av inntektsbevilgningen under kap. 3933, Bergvesenet, post 01, Produksjonsavgifter m.v. med kr 100.000, fra kr 1.050.000 til kr 1.150.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, herunder forslag til vedtak XIV.
9.8.2 Flåt Nikkelgruve, Aust-Agder - Vederlagsfri overdraging til Evje og Hornnes kommune
Sammendrag
Produksjonen ved Flåt Gruber (i regi av Raffineringsverket A.S) opphørte i 1946. Grunn, bygninger, nedlagte gruverom/åpninger m.v. hjemfalt til staten i 1974 (iht. konsesjonsvilkårene).
Grunnstykkene m.v. ble overdratt vederlagsfritt til kommunen i 1977 på grunnlag av St.prp. nr. 69 (1976-1977) (generell proposisjon om overdraging av mindre grunnstykke og veier). Staten beholdt bergrettighetene inntil videre, men disse ble frigitt i 1981. Gruverommene er imidlertid fortsatt i statens eie.
Evje og Hornnes kommune har søkt om å få overdratt eiendomsretten til de nedlagte gruverommene for å bruke dem til besøksgruve/museumsformål. Kommunen ønsker å overta gruverommene for å få slettet heftelser som består av at staten skal godkjenne disponeringen av området (var vilkår for at kommunen fikk overta grunnstykkene i 1977). Heftelsen ble tatt inn fordi staten ville ha et forbehold i tilfelle undersøkelse av malmreservene skulle gi grunnlag for ny drift. Undersøkelsene var negative og staten lot bergrettighetene falle i det fri i 1981. Grunnlaget for heftelsen er således bortfalt.
Gruverommene har ingen verdi for staten. Nærings- og energidepartementet foreslår vederlagsfri overdraging av gruverommene ved nedlagte Flåt Nikkelgruve til Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak XV.
9.9 KAP. 3939 KONSESJONSAVGIFTSFONDET
Post 01 Overføring fra fondet
Sammendrag
Det vises til omtale under kap. 934, post 74 vedrørende refusjon til Møre og Romsdal Energiverk AS av utgifter til planlegging av kraftutbygging i statens fall i Raumavassdraget. Utbetalingen foreslås dekket ved uttak av midler fra KA-fondet. Det foreslås derfor å øke overføringen fra fondet i 1995 med kr 13.863.000, fra 85 mill. kroner til 98.863.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 9.3.
9.10 KAP. 5320 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND
Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd
Sammendrag
Bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttet del av bevilgning for ett år skal tilbakeføres til statskassen det påfølgende året når årsregnskapet foreligger.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1995. Den faktiske tilbakeføringen - på grunnlag av SNDs regnskap for 1994 - ble kr 13.151.295, dvs. kr 8.151.295 høyere enn budsjettert. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 50 med kr 8.151.000, fra kr 5.000.000 til kr 13.151.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond
Sammendrag
Bevilgningen til tapsfond for SNDs låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, postene 51 og 52 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttede og annullerte tilsagn skal tilbakeføres til statskassen hvert år når årsregnskapet foreligger.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1995. Den faktiske tilbakeføringen i 1995 - på grunnlag av SNDs regnskap for 1994 - ble kr 14.275.000, dvs. kr 9.275.000 høyere enn budsjettert. Av tilbakeføringen refererer nærmere 7,5 mill. kroner seg til endelig oppgjør på 1991-årgangen av ordinære lån fra Industrifondet. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 51 med kr 9.275.000, fra kr 5.000.000 til kr 14.275.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.11 KAP. 5656 AKSJER I ANDRE SELSKAPER UNDER NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTETS FORVALTNING
Post 80 Utbytte
Sammendrag
I St.prp. nr. 1 er det samlet ført opp 458 mill. kroner i aksjeutbytte fra selskaper, eks. Statoil, hvor statens aksjeposter er under Nærings- og energidepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og energidepartementet har fått fra de aktuelle selskapene kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1994, med utbetaling i 1995 økes til ca 556,5 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes høyere utbytte fra Norsk Hydro a.s. og A/S Olivin. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte økt med 98,5 mill. kroner, fra 458 til 556,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
9.12 KAP. 5680 INNSKUDDSKAPITAL I STATNETT SF
Post 80 Utbytte
Sammendrag
Stortinget la ved etableringen av Statnett til grunn at en egenkapital på om lag 30 pst er rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Videre skal foretaket finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten. Foretaket står foran betydelige investeringer i sentralnettet og i nye utenlandsforbindelser. Regjeringen la i statsbudsjettet for 1995 (St.prp. nr. 1 (1994-1995)) vekt på å styrke egenkapitalen i Statnett før denne perioden med investeringer. I tillegg la en vekt på at utbyttet fra år til annet er stabilt og forutsigbart. Dette vil gi styret i foretaket anledning til å etablere en finansiell strategi innen rimelig langsiktige rammer. Departementet skulle komme tilbake til det konkrete opplegget for en langsiktig utbyttepolitikk. For regnskapsåret 1994 ble det foreslått et utbytte på 30 pst av konsernets overskudd etter skatt, anslått til 150 mill. kroner.
Nye framskrivninger av Statnetts kapitalbehov og resultater tilsier at det kan tas et høyere utbytte enn 30 pst av overskuddet etter skatt de nærmeste årene. Regjeringen foreslår derfor en utbyttepolitikk for regnskapsårene 1994-1997 der Statnett utbetaler et utbytte på 50 pst av konsernets overskudd etter skatt. Etter betaling av 50 % utbytte vil Statnett pr. 31.12.94 ha en egenkapitalandel på 30,4 %. Utbyttepolitikken må vurderes på nytt dersom det skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov. For regnskapsåret 1994 utbetales i tråd med dette et utbytte på 259 mill. kroner.
Dette medfører en økning under denne posten på 109 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen overfor Statnett legger opp til en svært høy utbetaling av utbytte, i likhet med bl.a. Statens Bankinvesteringsfonds krav overfor de største forretningsbankene. Disse medlemmer viser til at utbetaling av utbytte direkte svekker selskapenes egenkapitalsituasjon, og at høye utbetalinger av utbytte derfor står i strid med målsettingen om å trygge arbeidsplassene. Disse medlemmer viser videre til at utbetalt utbytte etter skattereformen ikke skattlegges på mottakers hånd, i motsetning til lønnsinntekt.
Disse medlemmer mener Regjeringen og offentlig sektor har et betydelig ansvar som forbilde for privat sektor. Disse medlemmer mener utbetaling av 50 % av overskuddet i utbytte ikke er egnet som forbilde og mønster for privat sektor, særlig ikke i en periode hvor privat sektor allerede betaler svært store beløp i utbytte til sine eiere.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til det såkalte spare- og egenkapitalutvalget, under ledelse av Hermod Skånland, som i sin rapport viser at egne inntekter er den suverent viktigste kilde til egenkapital for selskapene i Norge. Økte utbyttebetalinger svekker dermed den viktigste kilden til egenkapital betydelig.
9.13 KAP. 5682 INNSKUDDSKAPITAL I STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND
Post 80 Utbytte
Sammendrag
SNDs innskuddskapital er i hovedsak knyttet til grunnfinansieringsordningen som tidligere ble ivaretatt av Industribanken. Bokført innskuddskapital pr. 31. desember 1994 utgjorde ca 629,8 mill. kroner, hvorav ca 620 mill. kroner ble tilført ved avviklingen av Industribanken. Det er i statsbudsjettet for 1995 vedtatt et utbytte på 50 mill. kroner fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond for regnskapsåret 1994. Utbyttet ble budsjettert på grunnlag av anslått resultat og de økonomiske utsiktene for grunnfinansieringsordningen. Det faktiske resultatet ble vesentlig lavere enn antatt på budsjetteringstidspunktet. Ordningen ga et overskudd på 34,29 mill. kroner for 1994.
På dette grunnlag foreslås det at utbyttet på innskuddskapitalen reduseres med 16 mill. kroner til 34 mill. kroner. Det foreslås dermed at tilnærmet hele overskuddet generert fra grunnfinansieringsordningen tas ut i utbytte for regnskapsåret 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.