2.1 FULLMAKT TIL FORSKUTTERING AV NORGES BIDRAG TIL EU-PROGRAMMER IHT EØS-AVTALEN

Sammendrag

       Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i hht. avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av disse EU-programmene følger av art. 82 i avtalen og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. For 1995 antas det samlede norske bidraget å utgjøre om lag 250 mill. kroner. Midler til dekning av Norges bidrag for hvert enkelt program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartementet, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn 2 ganger i året. Denne ordningen innebærer at mange departementer er involvert, noe som har gjort det vanskelig å få til en god koordinering i forhold til Kommisjonens frister for innbetaling.

       Det foreslås derfor at Finansdepartementet får fullmakt til å forskuttere de to årlige innbetalingene til Kommisjonens konto, mot etterfølgende belastning av de berørte departementer. Belastning av de berørte departementer vil finne sted i samme budsjettår.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

2.2 KAP. 100 UTENRIKSDEPARTEMENTET

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen anser at kontakt og innhenting av informasjon om de løpende aktiviteter i EU; om arbeidsformer og prosedyrer i EUs organer er viktig. Kvaliteten på norske innspill og bidrag til EU om spørsmål av interesse for Norge er i stor grad avhengig av en bred forståelse og kompetanse om hvordan EU er organisert og fungerer. En slik kompetanse er etter Regjeringens syn både nyttig og nødvendig dersom Norge skal kunne ha mulighet til å fremme nasjonale interesser på en effektiv måte overfor EU.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter også kan benyttes til dekning av kostnader knyttet til ovennevnte, herunder norske engasjementer i EU-organer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2.5.1.

2.3 KAP. 101 UTENRIKSREPRESENTASJON

2.3.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       De stedlig ansatte ved Norges utenriksstasjoner lønnes over statsbudsjettets kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser. I samsvar med praksis over flere år har Utenriksdepartementet med utgangspunkt i lønns-, pris- og kursutvikling i de forskjellige tjenestelandene i det foregående år, justert bevilgningen i takt med et veiet gjennomsnitt av denne, slik at kjøpekraften til de lokalt ansatte kan opprettholdes. For å ivareta reallønnsnivået til de stedlig ansatte foreslås at bevilgningen under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 918.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 49 Kjøp av eiendommer

Sammendrag

       Den tyske Forbundsdagen har besluttet å flytte hovedstaden fra Bonn til Berlin. Utenriksministeriet forventes å flytte ved årsskiftet 1998/99, og som en følge av dette vil vår nåværende ambassade i Bonn og vårt generalkonsulat i Berlin bli slått sammen til en ny ambassade i Berlin.

       De nordiske utenriksministre vedtok i 1992 - på norsk initiativ - at man skulle se på mulighetene for å etablere felles nordiske ambassader. I tråd med dette ble planene om et felles ambassadeanlegg i Berlin med deltagelse fra alle de fem nordiske land lansert. De nordiske land har tilbud om å kjøpe en sentralt beliggende tomt ved Berlin-Tiergarten. Opplegget innebærer at tomten må betales innen 1. juli 1995. Så snart tomtespørsmålet er avklart vil arkitektkonkurranse for anlegget bli utlyst. Byggekostnadene forventes å påløpe i 1997-99.

       For å dekke Norges andel av tomtekostnadene foreslås derfor at det bevilges 29 mill. kroner på kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 13.4.2.

2.4 KAP. 115 PRESSE- OG KULTURFORMÅL

Post 11 Varer og tjenester - Ny post 70 Informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, kan overføres.

Sammendrag

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner på kap. 115 Presse- og kulturformål, post 11 Varer og tjenester, samt en bevilgning på l,5 mill. kroner på kap. 115 Presse og kulturformål, ny post 70 Informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, kan overføres, til styrking av Utenriksdepartementets informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, herunder EØS-avtalen, utviklingen i EU-samarbeidet og WTO-avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har gjennom egne erfaringer merket seg at informasjon og dokumenter fra EU og EFTA ofte er lite tilgjengelig, dvs. både vanskelig å få tak i og innfløkt å forstå. Men dette medlem har liten tro på at en styrking av Utenriksdepartementets informasjonstjeneste med 3 mill. kroner vil føre til noen vesentlig bedring. Dette medlem vil derfor gå mot forslaget om økning av kap. 115.

2.5 KAP. 116 DELTAKING I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

2.5.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Departementenes økte reise- og oppholdskostnader knyttet til deltaking i EØS-aktiviteter vil i 1995 bli finansiert over Utenriksdepartementets budsjett. Dette gjelder spesielt møter i EFTA og i EØS samt konsultasjoner med representanter for EU.

       Det foreslås at kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 11 Varer og tjenester økes med 5 mill. kroner til dekning av departementenes EØS-reiser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er svært uheldig at EFTAs sekretariat er delt mellom Brussel og Sveits. En slik deling er meget dyrt og skaper unødvendig byråkrati i organisasjonen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å arbeide aktivt for å slå sammen sekretariatene slik at EFTA får ett hovedkvarter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at EØS-medlemskapet fører til stadig økende utgifter til et oppsvulmet byråkrati og Brussel-reiser. I sentraladministrasjonen er det nå 150-160 årsverk som går med til arbeid som følger av EØS-avtalen. Regjeringa begrunner de økte utgiftene med at det er viktig å « videreutvikle EØS-avtalen », øke det økonomiske samarbeidet « både i bredde og dybde » og « etablere nær kontakt med EU ».

       Regjeringa bruker EØS-arbeidet til aktiv EU-tilpasning langt utover det EØS-avtalen i seg sjøl krever. Dette medlem arbeider aktivt mot norsk medlemskap i EØS og andre EU-tilpasningstiltak og vil derfor gå mot forslagene under kap.116 på Utenriksdepartementets budsjett om å øke de norske tilskuddene til overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen og departementenes reisebudsjetter til Brussel-turer. Dette medlem vil heller ikke støtte forslaget om å utvide det norske EØS/EU-byråkratiet med en stilling som konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

2.5.2 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       FN har 15 pågående fredsbevarende operasjoner og som medlem av FN er Norge forpliktet til å betale sin del av utgiftene. Etter at budsjettforslaget for 1995 ble lagt fram for Stortinget, er det skjedd betydelige endringer i de forutsetninger som den gang ble lagt til grunn for FNs virksomhet på dette felt. En rekke av de operasjonene som man antok ville opphøre ved utgangen av 1994 eller i løpet av 1995 vil vedvare. FN-operasjonen i Rwanda, UNOMUR, var planlagt nedlagt, men ble isteden vesentlig utvidet etter opptøyene i fjor høst. FN-operasjonen i Vest-Sahara, MINURSO, var forutsatt nedlagt, men er blitt forlenget. Utgiftene til FN-operasjonen i det tidligere Jugoslavia, UNPROFOR, er blitt større enn forutsatt. I tillegg har den norske andelen av finansieringsnøkkelen for de fredsbevarende operasjoner økt fra 0,55 % til 0,56 %.

       Den ordinære bevilgningen for 1995 er på 73,5 mill. kroner. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 55,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5.3 Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Budsjettilskudd for EFTA-institusjonene

Sammendrag

       Regjeringen vil videreføre og videreutvikle EØS-avtalen og sikre at den fungerer som forutsatt.

       EØS-avtalen må anses som Norges viktigste handelspolitiske redskap. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv har mest mulig like rammevilkår som sine europeiske konkurrenter.

       I det framtidige EØS-arbeid vil det være viktig å etablere nær kontakt med EU og med de enkelte medlemsland.

       Arbeidet med EFTA-landenes frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske land samt Tyrkia og Israel vil videreføres.

       Tre land har forlatt EFTA: Finland, Sverige og Østerrike. Det materielle innhold i EØS-avtalen er imidlertid uendret. Enkelte justeringer har funnet sted i overvåkingsorganet ESA og EFTA-Domstolen, ref. St.prp. nr. 24 (1994-1995). Disse endringer ble godkjent av Stortinget 21. desember 1994. Regjeringen anser på dette grunnlag at en betryggende håndheving av avtalen er sikret. Det er imidlertid klart at balansen mellom EFTA- og EU-siden er endret. Etter at Liechtenstein, som forutsatt, ble part i EØS-avtalen fra 1. mai 1995, består EFTA-siden i EØS-samarbeidet av tre land og 4,5 mill. innbyggere. Mot dette står 15 land og om lag 370 mill. innbyggere på EU-siden. Mens om lag 80 % av Norges eksport går til EØS-området, går bare om lag 3 % av EUs eksport til den nåværende EFTA-siden i EØS. Hvilke konsekvenser en slik endring i balansen mellom de to pilarene kan medføre på litt lengre sikt er uklart.

       Regjeringen vil arbeide for at EØS-avtalen kan videreføres på best mulig måte. Etter at tre land forlot EFTA pr. 31. desember 1994 ble EFTAs framtidige organisasjon revurdert. EFTA-sekretariatet vil gjennomgå en sterk nedbygging og omorganisering pr. 30. juni 1995; nåværende kontrakter med personalet vil avvikles og erstattes av nye kontrakter fra 1. juli 1995.

       EFTA-sekretariatet vil nedbygges fra om lag 140 personer til om lag 55 personer, dvs. i om lag samme grad som medlemsmassen reduseres. Sekretariatet vil fortsatt være delt mellom Genève og Brussel.

       Sveits vil fortsatt ha en « EØS-rabatt » på 25 % på grunn av at Sveits ikke er EØS-medlem, men vil likevel dekke over 50 % av EFTA-budsjettet, innbefattet utgiftene til Brussel-delen av Sekretariatet. Fordelingen av landenes tilskudd til EFTA-budsjettet er ikke endelig avklart, da den er knyttet til pågående forhandlinger om personellstrukturen i sekretariatet. Den norske finansieringsandelen av EFTA's budsjett vil ventelig gå opp fra 13 % i 1994 til om lag 43 % for 2. halvår 1995 og det norske tilskuddet blir derfor på om lag samme nivå som tidligere.

       EFTA-pilarens overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen vil ikke kunne nedbygges i samme grad som medlemsmassen reduseres (dvs. til mindre enn en femtedel) og samtidig beholde sin troverdighet som effektive oppfølgingsorganer. Staben i begge organer reduseres til ca halvparten; fra om lag 100 til om lag 45 i ESA og fra 27 til 15 i Domstolen. I og med at det bare er Norge og Island og Liechtenstein igjen i EFTA-pilaren i EØS vil Norge måtte dekke om lag 90 % av utgiftene til de « nye » overvåkingsorganene, mot tidligere 16,6 %. Norges bidrag til ESA og Domstolen vil derfor mer enn fordobles i forhold til tidligere.

       ESA vil forbli i Brussel, men i sin helhet flytte til den nåværende EFTA-bygningen. Det er fattet prinsippvedtak om at Domstolen skal flytte fra Genève til Luxembourg. Tidspunktet for flytting vil avhenge av leie av lokaler, men det vil trolig skje rundt årsskiftet 1995/96.

       Budsjettene for såvel EFTA som for ESA og Domstolen dekkes for første halvår 1995 av henholdsvis « EFTA-7 » og « EFTA/EØS-5 », dvs. at Finland, Sverige og Østerrike bidrar fullt ut i henhold til sine tidligere andeler i budsjettene. Disse halvårsbudsjettene utgjør samtidig « avviklingsbudsjetter » for de « gamle » sekretariatsstrukturene.

Norsk andel av budsjett for 1995 for EFTA-organene

EFTA-sekretariatet 36,2 mill. kr

Domstolen 20,7 mill. kr

ESA 39,1 mill. kr

Totalt 96,0 mill. kr

       I tillegg til tilskuddene til EFTA-sekretariatet, Domstolen og ESA omtalt ovenfor kommer bidrag til EFTAs Låne- og tilskuddsordning for svakere utviklede områder i EU med et beløp på 157,3 mill. kroner for 1995. Tilskuddet til Låneordningen er ikke endret i forhold til det som tidligere er forutsatt i statsbudsjettet.

       Som følge av dette foreslås bevilgningen under kap. 116 post 71 Deltaking i internasjonale organisasjoner/Tilskudd til internasjonale organisasjoner økt med 33,9 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag og viser til merknader under pkt. 2.5.1.

2.5.4 Forsikrings- og pensjonsfond

Sammendrag

       EFTA har siden 1977 hatt en forsikrings- og pensjonsordning. Ordningen går med betydelig underskudd. Medlemslandene i EFTA er forpliktet til å dekke eventuelt underskudd. Etter etablering av Domstolen og ESA ble det i 1993 besluttet å etablere en egen midlertidig forsikrings- og pensjonsordning for de ansatte etter modell av ordningen i EFTA. Denne ordningen har også opparbeidet et underskudd som vil måtte belastes medlemslandene. I tilknytning til at tre land forlater EFTA vil ovennevnte ordninger avvikles slik at opparbeidede underskudd kan belastes det « gamle » EFTA.

       Fra norsk side er det prinsipielt ønskelig at forsikrings- og pensjonsordningene avvikles og eventuelt selges til et privat selskap. Forhandlinger om salg pågår mellom EFTA og flere selskaper. Det er uklart hvilke kostnader som medlemslandene i EFTA vil påføres ved avvikling av ordningene. Det er foreløpig beregnet at med et norsk ansvar på om lag 13 % vil det ved avvikling av ordningene foreligge et udekket norsk kapitalbehov i størrelsesordenen 25 mill. kroner. En vil komme tilbake med forslag til bevilgning til dette formål når beløpet er endelig avklart.

       I det nye EFTA vil det ikke etableres en forsikrings- og pensjonsordning hvor medlemslandene garanterer for finansiering av eventuelle framtidige underskudd.

       Komiteen tar dette til etterretning.

2.6 KAP. 121 EKSPORTFREMMENDE TILTAK

Sammendrag

       Som en følge av at Lov om eksportavgift ble opphevet med virkning fra l. juli l994 er det finansielle grunnlaget for driften av Norges Eksportråd sterkt endret.

       På grunnlag av et utredningsarbeid, som er gjort i nært samarbeid med nærings- og arbeidslivets organer, tar Regjeringen sikte på å omorganisere Norges Eksportråd til en stiftelse der myndigheter og næringsliv sammen tar aktivt ansvar for drift og styring. For Regjeringen er det et hovedanliggende å sikre styring og kontroll med, og målrettet og effektiv utnyttelse av, de offentlige midler som settes inn i Eksportrådets drift og aktiviteter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad i B.innst.S.nr.II (1994-1995) der disse medlemmer var imot omleggingen med økt statlig og redusert privat finansiering, og legger til grunn at næringslivets finansieringsandel, som tidligere ble innbetalt gjennom eksportavgiften, søkes opprettholdt.

2.7 KAP. 191 HJELP TIL FLYKTNINGER OG MENNESKERETTIGHETER

Post 75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

       Under kap. 195 nedenfor er det gjort rede for reduserte utgifter som følge av at det nå kommer færre asylsøkere til Norge enn tidligere forutsatt.

       Selv om behovet for midler til flykningetiltak i Norge har minsket, er det imidlertid økende behov for humanitær bistand til flyktningeforebyggende tiltak globalt. Dette er bl.a. blitt demonstrert gjennom de akutte humanitære krisene forårsaket av krig og nye konflikter i Rwanda og Nord-Irak.

       Konflikten i Tsjetsjenia har medført intern fordriving av store folkegrupper og mulighetene for en flyktningekatastrofe av et betydelig omfang er avgjort til stede. På grunn av den ekstraordinære, alvorlige situasjonen i Tsjetsjenia foreslås at det åpnes for at den foreslåtte tilleggsbevilgning også kan benyttes til humanitær bistand i Tsjetsjenia. Regjeringen legger i denne forbindelse til grunn at Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til bruk av bistandsmidler i ekstraordinære tilfeller i områder som på det tidspunkt ikke var omfattet av ODA-godkjent bistand, jf. bruk av humanitære bistandsmidler inne i Sør-Afrika før regimeskiftet.

       Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er foreslått å redusere den innenlandske innsats for flyktninger/asylsøkere i Norge ved at bevilgningen i alt minskes med 250 mill. kroner samtidig med at bevilgningen til flyktninghjelp i utlandet økes med 60 mill. kroner, bl.a. med sikte på Rwanda og Tsjetsjenia. Disse medlemmer konstaterer at dette skjer hovedsakelig på grunnlag av at det kommer færre flyktninger og asylsøkere til Norge. Disse medlemmer vil anta at så lenge Regjeringens restriktive flyktningpolitikk støttes av stortingsflertallet vil det ikke skje store endringer i tilstrømningen til Norge i år og tar til etterretning at behovet for midler er mindre enn antatt ved salderingen av årets budsjett. Disse medlemmer kan på den annen side ikke akseptere at vår innsats samlet sett bygges ned i en tid da problemet i verdenssammenheng er økende. Den gode utviklingen i norsk økonomi kan heller ikke gjøre slike budsjettmessige reduksjoner nødvendig.

       Disse medlemmer viser til innstillingen til flyktningmeldingen der et flertall peker på behovet for økt internasjonal innsats (UNHCR) og samtidig en byrdefordeling i Europa.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å opprettholde innsatsen totalt sett ved at man avsetter 30 mill. kroner til en økt kvote flyktninger gjennom UNHCR, øker bevilgningen til flyktningboliger med 30 mill. kroner og samtidig yter 130 mill. kroner mer til hjelp i utlandet i de områder der krigshandlinger eller katastrofer har drevet så mange på flukt.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under programkategori 13.20 Innvandring, der disse medlemmer går inn for å omdisponere redusert bevilgningsbehov for statlige mottak og integreringstilskudd som følge av en restriktiv norsk flyktningepolitikk.

       Disse medlemmer mener at hoveddelen av midlene bør bevilges til beskyttelse for flyktninger i deres nærområder, og vil foreslå at kap. 191 post 75 økes med 130 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under 6.2.1.

2.8 KAP. 195 TILTAK FOR FLYKTNINGER I NORGE, GODKJENT SOM UTVIKLINGSHJELP (ODA)

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1995 er det bevilget 162 mill. kroner under kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge. Beløpet er i S. III 95 beregnet til å utgjøre om lag halvparten av de utgiftene til flyktninger i Norge som ifølge OECD/DACs regelverk kan godkjennes som utviklingshjelp (ODA).

       Siden høsten 1994 er det kommet betydelig færre asylsøkere til Norge enn det som var forutsatt ved framleggelsen av St.prp. nr. 1 (1994-1995). Nedgangen gjør at behovet for mottaksplasser er redusert, og at totalt om lag 210 mill. kroner av flyktningeutgiftene i Norge i 1995 etter reglene kan rapporteres som ODA.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 195, post 21 med 60 mill. kroner. Dette vil innebære at om lag halvparten av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge dekkes innenfor bistandsrammen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 195, post 21 med 60 mill. kroner og om nedsettelse av kap. 3520 post 04 med 60 mill. kroner, jf. pkt. 6.2.3. Komiteen viser for øvrig til pkt. 2.7.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til behandlingen av statsbudsjettet der disse medlemmer gikk imot at midler brukt til flyktningers opphold i Norge skulle føres over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener at slike utgifter ikke skal regnes som offisiell utviklingshjelp (ODA) selv om dette kan gjøres i henhold til OECD/DACs regelverk. I stedet bør disse utgiftene føres over det enkelte fagdepartements budsjett.

2.9 KAP. 3124 NORSK GARANTIINSTITUTT FOR SKIP OG BOREFARTØYER

Post 03 Ymse inntekter

Sammendrag

       Det ble 13. juni 1994 holdt skiftesamling til fastsettelse av ny forhåndsutlodning til kreditorene i Hilmar A. Rekstens Særeiedødsbos konkursbo. Skifteretten foretok utlodning med 23,2 %. GI mottok etter dette 109.711.672,- kroner fra boet. Tidligere er overført 115.916.173,- kroner fra boet, slik at GI hittil er tilført 225.627.845,- kroner fra dette.

       Det ble 6. januar 1995 inngått forlik mellom GI og Hambros Bank kort tid før ankerettssaken GI hadde anlagt for Eidsivating Lagmannsrett skulle starte. Forlikssummen var på 300 mill. kroner og ble overført fra Hambros til GI få dager etter forliksinngåelsen.

       Som følge av ovennevnte forhåndsutlodning og forliket med Hambros Bank, mottok GI således i årene 1994 og 1995 til sammen 409.711.672,- kroner.

       GIs styre vedtok 20. februar 1995 å innbetale 400 mill. kroner til statens foliokonto i Norges Bank. Beløpet ble merket « Overføring fra GI til reduksjon av statens regress krav mot GI. »

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning av 400 mill. kroner som inntekt under kap. 3124 ny post 03.

2.10 KAP. 2460 GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT

2.10.1 Garantirammen for den alminnelige garantiordning

Sammendrag

       Garantirammen for GIEKs alminnelige garantiordning ble i forbindelse med overgangen til forvaltningsbedrift 1. januar 1994 utvidet fra 12,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. GIEKs aktivitetsnivå har etter omorganiseringen og innføringen av nye rammevilkår økt betraktelig, og rammen var i april 1995 utnyttet med 13,3 mrd. kroner, av dette var om lag 7,7 mrd. kroner bundet i form av tilsagn. GIEK måtte på bakgrunn av denne situasjonen stramme inn garantigivningen for ikke å risikere å overstige rammen. Regjeringen foreslår at garantirammen utvides til 21 mrd. kroner. Dette vil gi GIEK mulighet til å gi ytterligere garantitilsagn, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av erfaringene fra nye GIEKs første driftsår, herunder GIEKs risikoprofil og eksportfremmende funksjon. Denne vurderingen vil bli presentert i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, registrerer at Regjeringen foreslår en utvidelse av rammen for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fra 16 til 21 mrd. Alt tyder på at dette er utilstrekkelig under dagen høykonjunktur. Det er uheldig at en garantiramme skal føre til at kvalifiserte og forretningsmessig gode eksportkontrakter stanses. Garantirammen står i fare for å bli en reell begrensning på eksportindustrien. Disse medlemmer viser videre til at rammen for tilsvarende ordninger i våre nordiske naboland er adskillig videre enn GIEKs ramme.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30.000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16.000 mill. kroner til 30.000 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til garantiramme.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 21000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16000 mill. kroner til 21000 mill. kroner. »

       Disse medlemmer viser til at en utvidelse av GIEKs rammer med 5 mrd. kroner - innebærer en rammeutvidelse på i overkant av 30 %. Sett i forhold til rammenivået på 12,5 mrd. kroner før overgangen til forvaltningsbedrift, har man da i løpet av forvaltningsbedriftens to første driftsår utvidet rammen med nærmere 70 %. Denne utvidelsen er tilstrekkelig til å ta høyde for positiv og dynamisk vekst som norsk næringsliv for tiden opplever. Utvidelsen er basert på en vurdering av tilsagnsmassen, som utgjør over 50 % av utnyttelsen av garantirammen. Betydelige beløp frigjøres i løpet av 1995 på grunn av utløp av garantitilsagn, og medfører således en frigjøring av rammen for nye tilsagn og garantier. I tillegg ser man at enkelte av de søknader som lå inne det ble vist til i april d.å., bl.a. en søknad om garanti for eksport til Saudi-Arabia på hele 2,4 mrd. kroner pr. i dag, er falt bort.

       Ved utgangen av 1994 var garantirammen oppbundet med ca 12,5 mrd. kroner. Økningen i utnyttelsen hittil i 1995 utgjør da kun ca 800 mill. kroner. En rammeutvidelse til 21 mrd. kroner gir grunnlag for nye garantier og tilsagn for totalt ca 7-8 mrd. kroner for resten av året. Dette vurderes som tilstrekkelig for å gi fleksibilitet og rom til å møte kjente og forventede garantisøknader for resten av budsjettåret 1995.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslagene foran om økt garantiramme for GIEK, og forslaget under pkt. 2.10.2 om økt bevilgning under kap. 2460.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot forslagene til økning under kap. 2460.

       Det vises for øvrig til dette medlems prinsipielle merknader under pkt. 2.4.1 i Innst.S.nr.200 (1993-1994).

2.10.2 SUS/Baltikum: Tapsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at en betydelig del av tapsfondet under den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum nå er bundet opp ved garantier. Flertallet finner det ønskelig å øke rammen for tapsfondet, for på den måten å muliggjøre et bredere engasjement fra norsk næringslivs side i den økonomiske omstillingsprosessen i dette område. Flertallet mener et slikt engasjement kan være et viktig bidrag til å fremme de langsiktige økonomiske forbindelser mellom Norge og dette store potensielle marked.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en mer omfattende vurdering av ordningen i forslag til nasjonalbudsjett for 1996.

       Flertallet vil foreslå økt bevilgning til SUS/Baltikum med 25 mill. kroner.

       Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de endrede rammevilkår for den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum har så langt virket i mindre enn et halvt år. Den reviderte ordningen er formelt sett den mest liberale blant de nordiske landene, hvor det er åpent for å frafalle kravet om statlig motgaranti ved både samfinansiering med internasjonale finansinstitusjoner og ved kortsiktige kreditter. Disse typer garantigivning begrenses ikke av det innførte tapefondet på 25 mill. kroner. For øvrig er ikke rammen for tapsfondet fullt utnyttet ennå. I betraktning av den store risikoen tapsfondet skal fange opp, er det rimelig at den nye ordningen får virke i et noe lengre tidsrom før man vurderer eventuelle endringer i lys av de erfaringer som er oppnådd.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen med det første vil fremlegge en stortingsmelding om Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Den vil omtale de samarbeidsprosjekter med Øst-Europa som er igangsatt og fullført i tidsrommet 1992-95. Eksport- og investeringsgarantiordningen overfor SUS-landene og Baltikum behandles i den sammenheng og vil være et ledd i en samlet vurdering av erfaringene med våre økonomiske virkemidler overfor Øst-Europa.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 2.10.1.Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot at rammen for tapsfondet under den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum økes. Det vises for øvrig til dette medlems merknader under 2.10 foran.

2.11 STATSGARANTI FOR KUNSTUTSTILLINGER

Sammendrag

       Utstillingen « Under Polstjernen » som vises i Madrid og Barcelona i tiden mars - august 1995, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995), foreslås utvidet til også å omfatte Island fra august til september 1995. Garantiansvaret foreslås satt til 192 mill. kroner.

       Under henvisning til St.prp. nr. 1 (1994-1995), hvor staten ble anmodet om å stå som selvassurandør for utstillingen « At Century's End: Norwegian Artists and the Figurative Tradition 1880/1990 » på National Museum of Women in the Arts, Washington D.C., bes garantiperioden for utstillingen endret til å gjelde fra 1. mai 1995 til primo februar 1996.

       Utstillingen inngår som en del av den norske hovedsatsingen i USA 1995. Den vil bestå av 32 malerier og installasjoner til en samlet verdi av 11 mill. kroner. Jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.