7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Totalt forelås bevilgningen økt med kr 2.050.000 til følgende tiltak:

- Lønn til ekstrahjelp i forbindelse med departementets arbeid med stortingsmeldinger om abortloven, narkotikapolitikken og bio-genteknologi.
- Oppfølging av arbeidet i Sosial- og helsedepartementet vedrørende etterbetaling av for mye innbetalt egenbetaling etter nåværende vederlagsforskrift.
- Lønnsmidler knyttet til forslag om netto fire nye stillinger i Sosial- og helsedepartementet.

       Nærmere om stillingsforslagene:

- I forbindelse med ny organisasjonsstruktur for Trygdeavdelingen i Sosial- og helsedepartementet foreslås to stillinger som underdirektører, samt en stilling som rådgiver omgjort til avdelingsdirektører. De tre aktuelle stillingene er i dag besatt av lederne for hhv. Økonomi- og planseksjonen, Seksjon for internasjonale saker og enslige forsørgere og Seksjon for pensjoner.
- Det foreslås opprettet en tidsbegrenset (4-årig) stilling som utredningsleder.
- I sammenheng med oppfølgingen av avviklingen av Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin; deling av A/S Vinmonopolet ny statlig bevillings- og kontrollordning for engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk; samt opprettelse av Alkoholtilsyn foreslås opprettet tre gruppe-II stillinger, hvorav den ene tidsbegrenset av fire års varighet.

       Forslagene om økt antall stillinger fremmes mot tilhørende inndraging av stillingshjemler under kap. 2600 Trygdeetaten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og omdisponering av stillinger, jf. inndragning av 4 stillingshjemler under kap. 2600, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det er opprettet en rekke nye stillinger i departementet de siste årene, og mener det må legges større vekt på omstilling og effektivisering når nye oppgaver skal løses. Disse medlemmer vil understreke at departementet må greie å prioritere sine oppgaver på en slik måte at de saker som er lovet kan fremlegges uten at dette betyr at antall ansatte må økes, men ved at andre saker prioriteres ned. Disse medlemmer vil på dette grunnlag gå imot forslaget om en økning av post 01.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti går imot å oppheve Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin og de organisatoriske konsekvensene av dette. Siden det nå er vedtatt å oppheve de nevnte monopolene, finner disse medlemmer likevel å måtte støtte opprettelsen av de nye stillingene i departementet.

7.2 KAP. 610 RUSMIDDELDIREKTORATET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med kr 500.000 til dekning av Rusmiddeldirektoratets utgifter i tilknytning til forvaltningen av Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v., jf. omtale under kap. 3613 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.3, kap. 3613.

Post 70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3613 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.3, kap. 3613.

7.3 KAP. 3613 STATENS FOND FOR ALKOHOLFRIE HOTELLER M.V.

Post 50 Refusjon fra fondet

Sammendrag

       Under budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 1995 ba Stortinget Regjeringen om å endre forskriftene til Statens fond for alkoholfrie hoteller slik at inntil 50 % av årlig renteavkastning kan benyttes av Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsteder til edruskapsarbeid med sikte på å styrke rusfrie miljøtilbud spesielt for ungdom, jf. romertallsvedtak XIX i B.innst.S.nr.11 (1994-1995). Dette er nå fulgt opp av Sosial- og helsedepartementet.

       Det foreslås at inntektene fra fondet føres på kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. post 50 Refusjon fra fondet. Ifølge årsregnskap fra 1994 for Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. var renteinntektene på kr 7.009.653 i 1994. Det er Rusmiddeldirektoratet som ifølge forslaget skal forvalte renteinntektene. Det foreslås derfor at 3 mill. kroner overføres kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m. Det er også forutsatt at kostnader i forbindelse med fondets forvaltning belastes fondet. Dette anslås til å utgjøre om lag 2 årsverk. Følgelig foreslås at kr 500.000 av fondets renteinntekter overføres kap. 610 post 01 for å dekke Rusmiddeldirektoratets merutgifter i tilknytningen til forvaltningen av fondet.

       Samlet foreslås bevilgningen under post 50 satt opp med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse støtter proposisjonens forslag om utgiftsbevilgninger med 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50. Disse medlemmer fremmer forslag om å øke bevilgningen til rusmiddeltiltak med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Midlene bevilges til Rusmiddeldirektoratet, kap. 610, og i hovedsak benyttes til flerårige informasjons- og opinionstiltak i regi av avholdsorganisasjonene og Rusmiddeldirektoratet, og til rusfrie miljøtiltak i kommunene. Det forutsettes at bevilgningene følges opp i årene framover. Disse medlemmer vil spesielt framheve hvor viktig det er å forebygge rusproblemene blant barn og unge for å fremme forståelse for en aktiv edruskapspolitikk og å heve debutalderen for bruk av rusmidler, og forutsetter at denne målgruppen vies spesiell oppmerksomhet gjennom prioritering av ressurser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 6.500.000
fra kr 6.406.000 til kr 12.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 17.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 51.400.000 »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene om utgiftsbevilgninger med henholdsvis 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 500.000
fra kr 6.406.000 til kr 6.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 3.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 37.400.000 »

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter proposisjonens forslag om utgiftsbevilgninger med 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50. Disse medlemmer mener videre at innsatsen for å forebygge rusmiddelsmisbruk bør økes. Disse medlemmer vil spesielt peke på at barn og unge bør være en hovedmålgruppe for økt holdningskapende arbeid mot rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer vil foreslå følgende styrking av kap. 610 Rusmiddeldirektoratet med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag:

Kap. 610

Rusmiddeldirektoratet
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.500.000
fra kr 6.406.000 til kr 8.906.000
70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder, forhøyes med kr 7.000.000
fra kr 34.400.000 til kr 41.400.000 »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener forvaltningen av Statens fond for alkoholfrie hoteller må kunne dekkes innenfor det budsjett som er vedtatt for Rusmiddeldirektoratet for inneværende år, eventuelt gjennom en nedprioritering av andre av direktoratets oppgaver. Dette medlem vil således gå imot forhøyelse av kap. 610 post 01 og 11, samt forhøyelse av kap. 3613 post 50 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 613 post 70 med 3,5 mill. kroner, jf. pkt. 16.27.

7.4 KAP. 614 TILTAK FOR STOFFMISBRUKERE

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Sammendrag

       Ved Stortingsbehandlingen av Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for budsjetterminen 1995 ba Stortinget om at Regjeringen fremmet forslag om endring i lov om sosiale tjenester m.v. slik at det blir adgang til å benytte tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere i hele svangerskapet. Stortingets anmodning er fulgt opp av Sosial- og helsedepartementet og en odelstingsproposisjon med lovforslag fremmes i løpet av vårsesjonen.

       Det foreligger for tiden intet statistisk materiale som kan si noe om behovet for bruk av tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere. Sosial- og helsedepartementet anslår at det vil dreie seg om ti saker årlig på landsbasis, hvorav de fleste sakene vil gjelde Oslo.

       Som en følge av lovforslaget forventes det en viss økning i antallet gravide rusmiddelmisbrukere med behov for behandling. De fleste vil få tilbud om behandling innenfor det behandlingsapparatet som eksisterer i dag. Det vil bli pekt ut fire institusjoner for rusmiddelsmisbrukere som vil få et regionalt ansvar for spesielt å kunne ta imot gravide rusmiddelmisbrukere for behandling. Disse må tilføres ekstra ressurser, slik at den behandlingen som ytes blir best mulig. De må videre settes i stand til å påta seg regionale oppgaver. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som etter forslaget skal treffe vedtak om tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere. Fylkesnemndene blir administrert av Barne- og familiedepartementet. Det skal også opprettes et medisinsk utvalg som kan tre sammen etter behov.

       Bevilgningen foreslås på dette grunnlaget økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under kap. 440 Politiet for forslag om økt innsats mot kriminalitet. Flertallet viser til at en del hardt beslastede rusmisbrukere ikke har mulighet til behandlingsplass, og at dette også har betydning for kriminaliteten. Flertallet viser for øvrig til forslag knyttet til Indre Oslo Øst. Flertallet tar opp forslag om å bevilge 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

Kap. 614

Tiltak for rusmisbrukere
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, økes
med kr 11.000.000
fra kr 60.990.000 til kr 71.990.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

Kap. 614

Tiltak for rusmisbrukere
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, økes
med kr 1.000.000
fra kr 60.990.000 til kr 61.990.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at de endringer det legges opp til i Vinmonopolets monopolordninger, vil føre til at sterke internasjonale aktører med betydelig kapital kommer inn på det norske alkoholmarkedet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å motvirke de negative effektene av de endringer som skjer, ved å styrke det edruskapsforebyggende arbeid. Både den offentlige innsatsen og innsatsen i rusmiddelorganisasjonen må styrkes. Det gjelder både på informasjons- og tiltaksmidler.

       Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 7.3 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1994-1995) der disse medlemmer vil gå imot forslag til en egen tvangshjemmel for gravide rusmiddelmisbrukere.

       Siden et flertall på Stortinget går inn for tvangsbehandling av gravide vil disse medlemmer ikke gå imot forslag om å stille til disposisjon de nødvendige midlene som skal til for at tiltaket kan bli iverksatt på beste måte.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til sin stemmegivning under behandlingen av Innst.S.nr.11 (1994-1995) hvor dette medlem gikk imot forslag om å innføre tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere. Dette medlem vil understreke at denne holdningen baserer seg på følgende to faktorer: For det første er dette medlem redd for at en slik mulighet for tvangsbehandling vil føre til at gravide rusmisbrukere vil slutte å oppsøke lege, noe som kan medføre mer skade for barnet enn dersom vedkommende følges nøye opp av lege gjennom svangerskapet. For det andre mener dette medlem at denne uthulingen av helsepersonells taushetsplikt som dette forslaget medfører er prinsipielt betenkelig.

       Siden et flertall på Stortinget går inn for tvangsbehandling av gravide, vil dette medlem likevel ikke gå imot forslag om å stille til disposisjon de nødvendige midlene som skal til for at tiltaket kan bli iverksatt.

7.5 KAP. 674 HANDLINGSPLANEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen brukes til tilskudd til en rekke tiltak knyttet til Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Tiltakene skjer i regi både av statlige og kommunale organer, samt private organisasjoner. Dette opplegget medfører en del administrative problemer der hvor tiltakene av forskjellige grunner ikke kommer igang innenfor fastsatte tidsrammer og midlene derfor ikke kan utbetales i det året de er bevilget for. Nok et problem er at midler som stilles til rådighet for statlige organer gis som belastningsfullmakt. Erfaringene viser at det ligger inne en del treghet i systemene som gjør at det kan bli stående igjen en del ubrukte midler et år, samtidig som det er klart at tilskuddene kommer til utbetaling året etter. En slik situasjon er lite tilfredstillende og fører til en rekke problemer mht. budsjettering og disponering av bevilgningen. De vesentlige av disse problemene kan løses ved at bevilgningen gjøres overførbar. Man oppnår da at en manglende utbetaling det ene året ikke fører til spørsmål om tilleggsbevilgning året etter. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen gjøres overførbar med virkning fra budsjettåret 1995 og ut handlingsplanperioden, dvs. t.o.m. bevilgning 1997, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 674 post 21 gjøres overførbar, jf. forslag til vedtak XII.

7.6 KAP. 715 STATENS STRÅLEVERN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Stillingsforslag

Sammendrag

       Det foreslås opprettet seks tidsbegrensede bidragsfinansierte gruppe II stillinger av fire års varighet. Stillingene er nødvendige for å kunne utføre oppdrag i forbindelse med enkelte prosjekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

7.7 KAP. 734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL

Postene 01 Lønn og godtgjørelser og 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner fordelt med 4 mill. kroner under post 01 og 2 mill. kroner under post 11. Bevilgningen skal gå til å styrke pasientbehandlingen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.18, kap. 760 post 62.

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner bl.a. til dekning av merutgifter for bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin. Videre skal bevilgningen også være med å dekke behovet for ombygginger i forbindelse med ny CT og simulator. Bevilgningen vil i tillegg også gå til en utvidelse av lokaler til brachyterapi.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.18, kap. 760 post 65.

7.8 KAP. 3734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Sammendrag

       De fleste poliklinikktakstene, med enkelte unntak, er ikke oppjustert fra 1994 til 1995. Inntektssiden må justeres for dette forhold. Det foreslås følgelig at inntektene under kap. 3734 post 02 reduseres med kr 900.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.9 KAP. 735 STATENS SENTER FOR EPILEPSI

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner til dekning av utgifter til utredning om epilepsipasienter før operasjon på Nytt Rikshospital.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.18, kap. 760 post 62.

7.10 KAP. 3735 STATENS SENTER FOR EPILEPSI

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Antall kurdøgn på Statens senter for epilepsi har de siste par årene vært synkende, hovedsakelig pga. redusert liggetid. Antall behandlede pasienter har vært stabilt. Det beregnes at kurdøgnantallet for 1955 vil være omtrent som i 1994. Dette utgjør en reduksjon på 1.500 kurdøgn i forhold til budsjettert. Det foreslås at inntektene reduseres med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.11 KAP. 3736 BERG GÅRD. SENTRALINSTITUTT FOR HABILITERING

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Utviklingen i pasientgrunnlaget ved Berg gård har gått i retning av færre pasienter med mer komplekse tilstander. Dette medfører nedgang i antall kurdøgn og inntekter. Det beregnes at det i 1995 kan oppnås ca 5.000 kurdøgn ved Berg gård som vil innebære en mindreinntekt på 4,5 mill. kroner. Inntektene foreslås følgelig satt ned med 4,5 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet vil vurdere nærmere spørsmålet om å legge Berg gård inn under Nytt Rikshospital. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ulike sider ved sammenslåingen og gjennomgå hvilke faglige funksjoner Berg gård skal ha. Arbeidsgruppen vil ta utgangspunkt i endringen i pasientgrunnlaget og i rapporten om Berg gårds framtidige funksjoner som ble avgitt 22. desember 1993. Habiliteringstjenesten i fylkene vil bli trukket inn i arbeidet. Det vil også bli vurdert om enkelte funksjoner som i dag er lokalisert på Rikshospitalet kan flyttes til Berg gård.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 60 med 4,5 mill. kroner. Komiteen har for øvrig ingen merknad.

7.12 KAP. 3737 BARNESYKEHUS

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Geilomo

Sammendrag

       Statens helsetilsyn vil foreta en faglig gjennomgang av Geilomo barnesykehus. Sykehuset hadde i 1994 en betydelig nedgang i henviste pasienter fra fylkene. Inntektene ble redusert ifm. salderingen av statsbudsjettet for 1995. Foreløpig forventes at et tilsvarende antall kurdøgn som i 1994, dvs. ca 5.500, vil kunne oppnås i 1995. Dette er imidlertid helt avhengig av hvor mye fylkeskommunene vil bruke institusjonen i 1995. Usikkerheten om dette er særlig stor for annet halvår 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av helsemeldingen at spesialsykehus som Geilomo i sin helhet eller hovedsakelig skal finansieres over folketrygden, og at Regjeringen må komme tilbake til dette i budsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995), der er representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996 skulle avklare hvilke konkrete tiltak som må til for å sikre tilbudet og driften ved spesialsykehus for ulike grupper funksjonshemmede, astma- og allergipasienter, psykiatriske pasienter m.fl.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.165 (1994-1995), jf. St.meld. nr. 50, Helsemeldinga, der den framtidige situasjonen for bl.a. Geilomo barnesykehus og andre spesialsykehus ble behandlet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil påpeke at Regjeringen i det forslaget som legges frem, bør søke å komme frem til en mest mulig kostnadsnøytral finansieringsmodell slik at pasientene blir behandlet på riktig omsorgsnivå. Dette forutsetter at finansieringen og inntaket ikke legges opp slik at fylkene blir motivert til å søke å få pasienter, som uten problemer kan behandles i fylkenes egne sykehus, inn på disse bestemte sykehusene for på den måten å spare penger.

Hokksund

Sammendrag

       De fleste av sykehusets pasienter er utskrivningsklare i den forstand at de er fylt, eller fyller fem år i løpet av 1995. Sykehuset har ikke mottatt nye henvisninger. Samtidig er det vanskelig å få skrevet ut pasientene til kommunal omsorg. I denne situasjonen har Sosial- og helsedepartementet signalisert at aldersgrensen kan praktiseres noe lempligere inntil sykehusets framtidige oppgaver og finansiering er avklart. Dette arbeidet skjer i dialog med sykehuset, berørte fylker og kommuner. For 1995 regnes med en nedgang i antall kurdøgn på 800 som gir reduserte inntekter på 1,7 mill. kroner

       Inntektene foreslås følgelig satt ned med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.13 KAP. 739 ANDRE UTGIFTER

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Sammendrag

       Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) er sekretariat for behandlingsreiser til utlandet. Sekretariatet administrerer også bruk av behandlingsplasser for hudpasienter fra andre nordiske land. Herunder foretar sekretariatet økonomiske oppgjør med vedkommende behandlingsinstitusjon. De andre landene refunderer deretter OSR for sine utlegg. Bevilgningen foreslås på dette grunnlaget økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 74 Reiseutgifter, turnuskandidater

Sammendrag

       Utgiftene ble tidligere ført under kap. 700 Statens helsetilsyn post 11 Varer og tjenester, men er fra 1995 ført opp på ny post 74 under kap. 739 Andre utgifter. Det ble ved denne omleggingen overført 4,5 mill. kroner fra kap. 700 post 11 til kap. 739 post 74. Ifølge regnskapstall viser det seg imidlertid at utgiftene til dette formålet beløp seg til 5,3 mill. kroner for 1994. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunnen økt med kr 800.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.14 KAP. 3739 ANDRE UTGIFTER

Post 03 (ny) Diverse inntekter

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 739 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.3, kap. 739 post 70.

7.15 KAP. 3740 STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Det beregnes en nedgang i antall kurdøgn på 1.525. Av denne nedgangen skyldes 825 kurdøgn at det tidligere er blitt krevd betaling for dagpasienter i sju dager pr uke også når dagavdelingen har vært stengt i helgene. I tillegg forventes en « ordinær » nedgang i antall kurdøgn på 700. Samlet foreslås inntektssiden satt ned med 4,5 mill. kroner.

       Det foretas for tiden en vurdering av funksjonene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri og Oslo kommunes bruk av senteret.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av inntekter under kap. 3740 med 4,5 mill. kroner.

7.16 KAP. 741 STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE

Sammendrag

       Klinikkens framtid er under vurdering. Det er innført ansettelsesstopp fra 1. januar 1995.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       På grunn av et lavere antall kurdøgn enn opprinnelig antatt for 1995 foreslås bevilgningen satt ned med kr 300.000, jf. omtale under kap. 3741 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.17 KAP. 3741 STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Det ligger an til mindreinntekter på 3,5 mill. kroner i 1995. Dette skyldes redusert antall kurdøgn med 1.250 og en høyere andel barn med redusert kurpris. Jf. også omtale under kap. 741 post 01. Antall kurdøgn for voksne anslås til 6.250 og for barn til 4.750 i 1995. Inntekten foreslås på denne bakgrunnen satt ned med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Sammendrag

       Det foreslås at 20 mill. kroner omdisponeres fra kap. 760 post 62 til statssykehusene. Beløpet tas fra den generelle styrkingen av regionssykehusene på 75 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995). Det foreslås at disse midlene overføres til:


Mill. kroner


Kap. 730 Nytt Rikshospital: Drift, pasientbehandling, høreapparat 6,0

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Intervensjonsklinikk, driftsutgifter 3,5

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Nevrokirurgi (bl.a. epilepsikirurgi.) 3,5

Kap. 734 Det norske Radiumhospital: Drift, pasientbehandling 6,0

Kap. 735 Statens senter for epilepsi: Epilepsikirurgi, utredning 1,0




       I tillegg foreslås 1,6 mill. kroner overført til kap. 730 Nytt Rikshospital post 01 Lønn og godtgjørelser for å dekke opp for økte utgifter forbundet med økt studenttilgang. Når det gjelder omtale i forbindelse med overføring av midler til Nytt Rikshospital vises det til St.prp. nr. 55 (1994-1995) om Alkoholtilsynet, Nytt Rikshospital, oppfølging av PU-reformen og Trygdeetatens edb-system.

       Til sammen foreslås bevilgningen under post 62 satt ned med 21,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen går mot nedsettelse under kap. 760 post 62 med 21,6 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslagene om økning av kap. 734 post 01 med 4 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og kap. 735 post 01 med 1 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder forslagene om økt bevilgning til Rikshospitalet med til sammen 14,6 mill. kroner til merknader fra sosialkomiteen i Innst.S.nr.210 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 55.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at Stortingets generelle styrking av regionsykehusene var ment å sikre den nasjonale målsettingen om å få lik utvikling og fordeling av spisskompetanse i regionene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortingets styrking av kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste post 62 Tilskudd til regionsykehus ble bevilget for å sette fylkene i stand til å innfri ventetidsgarantien på en bedre måte og få ned ventelistene for pasienter som faller utafor garantien, bl.a. kronisk syke, eldre og smertepasienter. Situasjonen ved regionsykehusene er fortsatt svært vanskelig. Følgene av for knappe budsjetter er bl.a. korridorpasienter, for tidlig utskriving og lange køer.

       Dette medlem går inn for å øke bevilgningene til Nytt Rikshospital, Det norske Radiumhospital og Statens senter for epilepsi, men kan ikke se noen grunn til at disse pengene må tas fra andre sykehus som er i krise. Regjeringa insisterer på at alle utgiftsøkninger må dekkes inn ved tilsvarende utgiftsreduksjoner. Dette medlem mener det er skremmende at Regjeringa gjennomfører denne linja ned til minste krone. Når det ikke en gang kan gjøres unntak i en sak som dette, som også dreier seg om et svært lite beløp i statsbudsjettsammenheng, viser dette klart at Regjeringa setter behovet for ideologisk disiplinering over hensynet til folks liv og helse.

       Dette medlem viser til at midler under post 65 Tilskudd til fylkeskommunene var forutsatt brukt til å styrke kreftomsorgen i fylkene. Bevilgningen under post 65 skulle bl.a. gjøre det mulig å anskaffe flere magnettomografer for tidlig diagnostisering av kreft. Norge har svært lav dekningsgrad for den typen utstyr. Dette medlem vil støtte en tilleggsbevilgning til Det norske Radiumhospital under kap. 734 post 46. Men dette medlem kan ikke støtte forslaget om at regninga for nødvendig medisinsk utstyr ved Det norske Radiumhospital skal betales av den lokale kreftomsorgen. Spesielt i dagens situasjon med eventyrlig økonomisk vekst i den statlige rikdommen, må det være mer enn rom nok for å styrke både sentral og regional kreftomsorg.

Post 65 Tilskudd til fylkeskommunene

Sammendrag

       Det ble i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995), bevilget 50 mill. kroner til investeringer på kap. 760 post 65. Bevilgningen skal brukes til investeringer innen kreftomsorg.

       Det foreslås at 10 mill. kroner overføres til kap. 734 Det norske Radiumhospital post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold. Midlene skal brukes til bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin, ombygginger i forbindelse med ny CT og simulator, samt en utvidelse av lokaler til brachyterapi. Jf. også omtale under kap. 734 post 46.

       Videre foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar da deler av dette tilskuddet er knyttet direkte opp mot konkrete prosjekter som ikke alle kan sluttføres i løpet av en budsjettermin, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 10 mill. kroner under kap. 734 post 46 til dekning av merutgifter for bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin ved Radiumhospitalet.

       Komiteen går mot forslaget om inndekking fra kap. 760 post 65.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at bevilgningen under kap. 760 post 65 gjøres overførbar, jf. forslag til vedtak XII.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995), der samtlige partier understreker at ressursene i helsevesenet er for knappe. Flertallet vise videre til behandlingen av Helsemeldingen der det ble vedtatt å redusere ventetidsgarantien til3 måneder for dagens garantipasienter, og at ventetidsgarantien på 6 måneder utvides til å gjelde for de fleste pasienter i gruppe 3. Flertallet vil peke på at en slik reduksjon må ta noe tid, og at departementet er pålagt å legge frem en oversikt over de økonomiske og faglige konsekvenser. Flertallet mener imidlertid det er mulig å redusere ventetiden på enkelte områder tidligere. Dette må vurderes løst gjennom bedre utnyttelse av sykehusenes utstyr etter arbeidstid, utvidet bruk av dagkirurgi og kjøp av ledig kapasitet. Flertallet vil videre understreke behovet for å styrke utdanningen av fagfolk som kan utføre oppgavene.

       Flertallet foreslår i denne omgang 250 mill. kroner i økte bevilgninger til pasientbehandling for å redusere behandlingskøene. Flertallet vil understreke at disse midlene skal være øremerket til pasientbehandling.

       Flertallet viser til at personer med psykiske lidelser er en økende gruppe pasienter. Flertallet vil spesielt peke på at behandlingskapasiteten for barn- og unge med psykiske lidelser er for knapp. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene med 50 mill. kroner til psykiatri på fylkeskommunalt nivå og at barn- og unge med psykiske lidelser prioriteres.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m,
forhøyes med kr 300.000.000
fra kr 1.138.500.000 til kr 1.438.500.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) bl.a. går inn for å redusere den nåværende ventetidsgarantien til 3 måneder og å la nye sykdomsgrupper omfattes av en 6 måneders garanti.

       Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å øke bevilgningene til sykehusene allerede i år for at fylkene skal kunne starte opp en utbygging av behandlingstilbudene slik at de nye ventetidsgarantiene vil kunne innfris så snart som mulig. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til sykehusene med 136,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er behov for en ytterligere styrking av behandlingskapasiteten for barn og unge med psykiske lidelser, og foreslår en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner fordelt med 20 mill. kroner til fylkene over kap. 760 post 65 og 30 mill. kroner til kommunene over kap. 761 post 62.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 760

Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m,
forhøyes med kr 156.400.000
fra kr 1.138.500.000 til kr 1.294.900.000

7.19 KAP. 761 KOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 70 (ny) Etterbetaling for opphold i alders- og sykehjem, kan overføres

Sammendrag

       Ved behandlingen av Dok.nr.8:08 (1994-1995) vedtok Stortinget å be Regjeringen om å sørge for at pasienter i sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner som over flere år har betalt for høy egenandel for opphold får tilbakebetalt det urettmessig merinnkrevde beløpet.

       Praktiseringen av forskriften « Om vederlag for opphold i alders- og sykehjem » har medført at en del insitusjonsbeboere har betalt for mye i vederlag i forhold til intensjonen med forskriften. På denne bakgrunn fremmes det forslag om 100 mill. kroner i bevilgning til en ordning med etterbetaling til de institusjonsbeboerne som har betalt for mye i vederlag. Målet er å foreta etterbetalingen med sikte på at oppgjøret kan være avsluttet i løpet av 1995. Da det er mulig at enkelte saker likevel ikke vil være sluttført innen utløpet av inneværende budsjettermin, foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar. Rikstrygdeverket vil stå for gjennomføringen av tilbakebetalingsordningen.

       I proposisjonen nedenfor er de praktiske og økonomiske sidene for etterbetalingen nærmere gjennomgått.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det bevilges 100 mill. kroner under ny post 70. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 7.20.3 vedrørende bevilgning til dekning av merutgifter for Rikstrygdeverket som følge av ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar fra Sosial- og helsedepartementet av 24. mai 1995 i brev til Venstres stortingsgruppe:

       « Det er ikkje lagt opp til at etterbetaling berre skal gjerast etter søknad frå dei det gjeld. Dei lokale trygdekontora vil motta lister frå Rikstrygdeverket om kven som vil vere kravshavar etter etterbetalingsordninga. »

       Disse medlemmer legger etter dette til grunn at det for nålevende kravshavere blir lagt opp til at etterbetalingen skal gjennomføres uten at det stilles krav om særskilt søknad. Dette medlem tar videre til etterretning at dødsbo etter institusjonsboer selv må sette fram krav.

       Disse medlemmer viser til at Sosial- og helsedepartementet mener institusjonsboerne ikke har rettslig krav på etterbetaling før ordningen trer i kraft, og at det av den grunn ikke er aktuelt å beregne forsinkelsesrenter for etterbetalingen. Disse medlemmer mener spørsmålet om beregning av forsinkelsesrenter likevel bør vurderes nærmere av departementet og at allmenne rettferdighetshensyn kan tale for at dette gjøres. Disse medlemmer ber departementet vurdere spørsmålet nærmere, blant annet med provenyberegning, og legge fram resultatet i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag om at det skal beregnes forsinkelsesrenter ved etterbetaling til institusjonsboere som har betalt for høy egenandel, og legge fram vurderingen med provenyberegning i forslaget til statsbudsjett for 1996. »

7.20 KAP. 2600 TRYGDEETATEN

7.20.1 Legeregningsprosjektet

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var det lagt til grunn en innsparing ved en grundigere oppfølging av legeregninger.

       I B.innst.S.nr.II (1993-1994) ba Stortingets finanskomite om at Sosial- og helsedepartementet gav dette arbeidet prioritet slik at en kunne realisere høyere innsparingseffekt gjennom å sikre samsvar mellom konsultasjoner og legeregninger.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket mente at det i tillegg til det arbeidet som var satt i gang var nødvendig å gjennomføre et særskilt prosjekt med formål å sikre at det ble utført en systematisk edb-kontroll av legeregningene i samsvar med intensjonen, få brakt til opphør feilaktig bruk av takster og regelstridig utøvelse av legevirksomhet, bygge opp kompetanse i trygdeetaten og kreve tilbake feilutbetalinger.

       I den forbindelse fikk trygdeetaten i St.prp. nr. 46 (1993-1994) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1994 en ekstrabevilgning på 12 mill. kroner for å gjennomføre Aksjon Riktig Takstbruk og en tilsvarende bevilgning på statsbudsjettet for 1995. Prosjektet ble forutsatt avsluttet 1. juli 1995.

       Ved salderingen av budsjettet for 1994 ble det til sammen lagt til grunn en innsparing på 105 mill. kroner som følge av innføring av edb-kontroll. Fra 1993 til 1994 gikk trygdens refusjonsutgifter til legehjelp ned med om lag 26 mill. kroner. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn på utviklingen i refusjonsutgiftene. Aktuelle faktorer er takstoppgjørene, egenandelsendringer, volumendringer og kontrollen av legeregningene. Det er vanskelig å tallfeste de ulike faktorene, men det er grunn til å tro at hovedårsaken til utgiftsreduksjonen ligger i takstoppgjøret 1993. Edb-kontrollen har først kommet riktig i gang mot slutten av 1994, men muligheten for bedre kontroll også gjennom legenes egne dataprogrammer, antas i seg selv å ha ført til en demping av utgiftene. Behovet for kvalitetssikringstiltak på området er sterkt påkrevet og antas å ville gi betydelige innsparinger både på kort og lang sikt.

       Aksjon Riktig Takstbruk fikk en sen oppstart og det viste seg raskt at prosjektet i langt større grad enn forutsatt er et utviklingsprosjekt framfor et rent « oppryddingsprosjekt ». Takstsystemet er på flere punkter uavklart som følge av manglende kontroll med utbetalingene. Det er heller ikke utviklet normer eller praksis for hva som kan anses som god takstbruk og hva som må anses som overforbruk/misbruk. Det viser seg også at registreringen av manuelle oppgjør i trygdens kontrollsystem, er enda mer tidkrevende enn hva som hittil har vært lagt til grunn.

       Etter en forholdsvis lang oppstart- og innkjøringsperiode er prosjektet nå kommet godt i gang. Kompetansen på området er betydelig hevet og det utføres et omfattende arbeid for å nå prosjektets målsetting. Det gjenstår imidlertid en god del arbeid før en kan si at prosjektets målsetting er oppnådd og grunnlaget lagt for etablering av gode framtidige rutiner for kontroll og oppfølging. Det anses ikke som realistisk at arbeidet kan være avsluttet ved utløpet av prosjektperioden 1. juli 1995.

       For å sikre videreføring av arbeidet foreslås bevilgningen økt med 12 mill. kroner til videreføring av prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk samt delvis dekning for merarbeid knyttet til manuell registrering av legeoppgjør. Det foreslås at bevilgningen under post 01 økes med 9,5 mill. kroner mens post 11 økes med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.20.3.

7.20.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for Rikstrygdeverket av forslaget om etterbetaling av opphold ved alders- og sykehjem

Sammendrag

       Bevilgningen under post 01 foreslås videre satt opp med 2,5 mill. kroner til dekning av merutgifter for Rikstrygdeverket i forbindelse med forslaget om etterbetaling av opphold på alders- og sykehjem, jf. omtale under kap. 761 post 70 (Ny). Bevilgningen skal bl. a dekke kjøp av edb-tjenester og overtid ved enkelte trygdekontorer.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.20.3.

7.20.3 Oppsummering kap. 2600 post 01 og 11

       Samlet foreslås post 01 økt med 12 mill. kroner og post 11 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende inndekning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende videreføring av prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk og dekning av merutgifter i forbindelse med forslaget om etterbetaling av opphold på alders- og sykehjem.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at inntektene ved Aksjon Riktig Takstbruk har vært meget lave til tross for at det allerede er brukt betydelige beløp på prosjektet. En eventuell videreføring av prosjektet bør tas innenfor trygdeetatens ordinære budsjett.

       Disse medlemmer vil derfor gå mot en ekstra bevilgning på 12 mill. kroner, fordelt med 9,5 mill. kroner på post 01 og 2,5 mill. kroner på post 11.

       Disse medlemmer støtter forslaget om bevilgning til merutgifter i forbindelse med forslaget om etterbetaling ved alders- og sykehjem.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2600

Trygdeetaten
01 Lønn og godtgjørelser, forhøyes med kr 2.500.000
fra kr 1.644.900.000 til kr 1.647.400.000

7.20.4 Stillingsforslag

Sammendrag

       Det foreslås inndratt fire gruppe II stillingshjemler til dekning av nye stillinger under kap. 600, jf. omtale under dette kapitlet og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.1, kap. 600.

7.21 KAP. 2650 SYKEPENGER

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 1995 er på 7.985,5 mill. kroner.

       Bevilgningsvedtaket for 1995 bygde på et utgiftsanslag for 1994 på 7.780 mill. kroner, basert på utgiftene i første halvår 1994. Det var lagt til grunn en økning i utgiftene på totalt om lag 2,6 % fra 1994 til 1995, basert bl.a på antagelser om ca 2 % økning i sykepengegrunnlaget/lønnsveksten, ca 1 % økning i sysselsettingen og utgiftsnedgang som følge av sykefraværsavtalene på om lag 100 mill. kroner. Omorganiseringen av Televerket til A/S Telenor var antatt isolert sett å bety utgiftsøkning på ca 70 mill. kroner.

       Regnskapet for 1994 viser utgifter på 7.989 mill. kroner, som er vel 200 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn for anslaget for 1995-budsjettet. I siste halvår 1994 viste utgiftene økning fra året før på 4,5 %, i siste kvartal var utgiftsøkningen 6,3 % fra 1993 til 1994. Utgiftene for januar og februar 1995 (1.492 mill. kroner) er også høyere enn tilsvarende regnskapstall for 1993 og 1994 (hhv.1.409 og 1.316 mill. kroner).

       Utgiftsøkningen i andre halvår 1994 henger bl.a sammen med en økning i sysselsettingen og stabilisering - med en tendens til økning mot slutten av 1994 - i sykefraværet. AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere økte med ca 1,9 % fra 1993 til 1994. Totalt antall erstattede sykepengedager gikk ned med 10,9 / 4,5 / 2,2 % i henholdsvis 1. / 2. / 3. kvartal målt i forhold til samme kvartal året før. Til sammenligning økte tallet på sykepengedager pr sysselsatt med ca 2 % i siste kvartal 1994 i forhold til 1993 etter å ha gått ned med henholdsvis 11,4 / 4,9 / 2,6 % de tre første kvartalene i 1994.

Sykepengedager pr. sysselsatt lønnstaker:

  1991 1992 1993 1994
1. kvartal 2,62 2,57 2,46 2,18
2. kvartal 2,61 2,36 2,23 2,12
3. kvartal 2,20 2,07 1,89 1,84
4. kvartal 2,36 2,29 2,06 2,10
Året 9,80 9,30 8,63 8,24


       På grunn av utviklingen i sykefraværet siste kvartal 1994 vurderes det som realistisk med en viss økning i sykefraværet pr. arbeidstaker fra 1994 til 1995. I tillegg antas lønnsveksten fra 1994 til 1995 å bli ca 1/2 prosentenhet høyere enn opprinnelig lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 1995 økt med 400 mill. kroner. Det er grunn til å understreke at det knytter seg usikkerhet til disse anslagene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til den stadige underbudsjetteringen på sykelønnsordningen fra Regjeringens side. Disse medlemmer fremmer forslag om at refusjonssatsen under sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % fra og med 4. kvartal 1995. Disse medlemmer legger Regjeringens forutsetning om årsutgift på 10,7 mrd. kroner med 100 % refusjon legges til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det i en periode fram til siste kvartal i 1994 har vært en positiv utvikling i sykefraværet i privat og offentlig sektor, men det har siden vist en økning som synes å fortsette gjennom 1995. Disse medlemmer viser til forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Kristelig Folkeparti foreslo å innføre 1 karensdag og etter dette 90 % refusjon. Det vises til nærmere omtale av premisser mht. kronisk syke, pass av barn for å unngå usosiale bieffekter for spesielle grupper. Disse medlemmer vil vise til at det i Sverige er vedtatt langt mer omfattende innstramninger enn det som her foreslås. Av hensyn til avtaleperiodene baserer disse medlemmer seg på at ordningen med 90 % refusjon gjøres gjeldende for 4. kvartal og at det i 1996-budsjettet fremmes forslag om innføring av en karensdag med virkning fra 1. mai neste år. Det antas at de direkte og indirekte virkninger av dette vil bli på 300 mill. kroner i budsjettet for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 2650

Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere m.v overslagsbevilgning,
forhøyes med kr 135.000.000
fra kr 7.985.500.000 til kr 8.120.500.000

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om endring av sykelønnsordningen og omfordeling av trygdeytelsene ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Dette medlem fremmer ikke disse forslagene om igjen nå. Dette medlem viser til behandlingen av helsemeldingen ( Innst.S.nr.165 (1994-1995)) i Stortinget, hvor det fra samtlige partier ble klart uttrykt behov for å omprioritere slik at bevilgningene til helsevesenet, og sykehusene spesielt, kan økes. Dette medlem ser det i den sammenheng som naturlig og rettferdig å omfordele midler fra de som er litt syke og borte fra jobb noen få dager i året til de som virkelig er syke og må stå i behandlingskø. Dette medlem vil fremme forslag i samsvar med dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sitt forslag i fremsatt under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.11 (1994-1995). Dette medlem tok her opp forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Dette medlem tar opp igjen forslag om dette med iverksettelse fra og med 1. januar 1996. Det fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 om å fremme forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Arbeidsgivers ansvarsperiode utvides slik at innsparingen i sin helhet tilfaller folketrygden. »

7.22 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V. - KAP. 2755 HELSETJENESTE I KOMMUNENE

Post 70 Refusjon spesialisthjelp og Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) var det innarbeidet innsparinger under ovennevnte kapitler og poster knyttet til forslag om omlegging av finansieringsordningene for laboratorier og røntgeninstitutt (50 mill. kroner) og privatpraktiserende leger (90 mill. kroner), på til sammen 140 mill. kroner. Under budsjettbehandlingen vedtok Stortinget å behandle ovennevnte forslag sammen med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring (Helsemeldingen).

       Utsettelsen innebærer at omleggingene ikke lar seg gjennomføre pr. 1. juli 1995 som forutsatt i budsjettet. De nærmere budsjettmessige konsekvensene for 1995, som avhenger av Stortingets behandling av meldingen, vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.23 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V.

Post 74 Spesielle helseinstitusjoner

Sammendrag

       Det foreligger utbyggingsplaner ved Valnesfjord og Beitostølen helsesportsentre. Det er de to siste årene bevilget midler til forprosjektering ved Valnesfjord, og Stortinget ba ved budsjettbehandlingen for budsjetterminen 1995 om en tilbakemelding om framdriften i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Det foreslås at institusjonene gis samtykke til igangsetting av byggearbeidene i 1995. De budsjettmessige konsekvenser vil bli innarbeidet i 1996-budsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre gir sin støtte til igangsetting av byggearbeidene. Disse medlemmer vil peke på at disse institusjonene får dekke 100 % av godkjente utgifter fra folketrygden, og at det i motsetning til alle andre rehabiliteringsinstitusjoner ikke innkreves egenandeler.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Stortingets behandling av helsemeldingen, der Stortinget vedtok å be Regjeringen legge frem forslag til et helhetlig finansieringssystem innenfor folketrygden for rehabilitering samt et felles egenbetalingssystem.

7.24 KAP. 2751 MEDISINER M.V.

Post 70 Legemidler

Sammendrag

       Det gis idag godtgjørelse på blå resept for visse medikamenter som benyttes i behandling av magesår/ulcus. De mest brukte legemidlene er H2-blokkere og Omeprazol. I de senere årene har man vist en sterk sammenheng mellom bakterien Helicobacter pylori og ulcus. Magesåret blir så godt som alltid borte dersom man klarer å utrydde bakterien. Det har i den forbindelse blitt utviklet en vesentlig billigere kur, den såkalte trippelkuren. Denne har langt lavere tilbakefallsprosent enn dagens medikamenter. Kuren varer i gjennomsnitt kun ti dager.

       Forutsetningen for refusjon over blå resept er at sykdommen er av varig karakter. Trippelkuren som nå er utviklet kan imidlertid behandle pasientene i løpet av noen få uker. Dette medfører at denne behandlingsformen ikke oppfyller blåreseptforskriftens krav om varig lidelse. Den kan derfor ikke refunderes over blå resept.

       Det kan også opplyses om at Statens legemiddelkontroll (SLK) har vedtatt at kronisk symptomatisk behandling av pasienter med ulcussykdom ikke lenger er et godkjent bruksområde for H2-blokkere og Omeprazol, bortsett fra når helicobacterieinfeksjon ikke er til stede eller lar seg behandle. For at trygden skal gi pliktmessig refusjon for et legemiddel/sykdom er det en forutsetning at legemiddelet er godkjent for denne sykdommen ved SLK. Vedtaket fra SLK og det forholdet at det nå er utviklet et effektivt behandlingstilbud for magesår gjør det naturlig å endre trygdens refusjonsordninger knyttet til ulcus.

       Sosial- og helsedepartementet vil foreslå en endring i refusjonsbestemmelsene i forskriften slik at den nye kuren kan gi en innsparing for folketrygden, samtidig som pasientgrupper med magesårslidelser som ikke kan behandles med den nye kuren fortsatt får annen behandling finansiert under blåreseptordningen.

       Denne refusjonsordningen vil kunne gjennomføres ved at ordinær magesårsbehandling (med tilhørende preparat) fjernes fra blåreseptlista. Sjeldne lidelser som fortsatt krever langvarig behandling vil fortsatt få dekning over blå resept, men da fortrinnsvis etter § 2 som krever særskilt søknad til trygdekontoret. En slik forskriftsendring reduserer omfanget av folketrygdens refusjonsforpliktelser.

       En endring av blåreseptforskriften vedrørende ulcusbehandling er forutsatt å gi en innsparing i folketrygdens utgifter på 170 mill. kroner på årsbasis.

       Sosial- og helsedepartementet vil foreslå en forskriftsendringen iverksatt fra 1. juli 1995. Dette vil gi en innsparing i 1995 på 85 mill. kroner. Bevilgningen foreslås følgelig satt ned med 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om en innsparing på 85 mill kroner i 1995 på folketrygdens utgifter grunnet forskriftsendring for ulcusbehandling på blå resept.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsendring.

       Komiteen viser til at forslag om endring i refusjonsbestemmelsene for medisiner mot magesår utlevert på blå resept er ute på høring med frist 19. juni. Komiteen mener høringsinstansene må ha rimelig anledning til å gi sine råd før vedtak fattes. Komiteen viser til at en endring allerede fra 1. juli ikke gir grunnlag for å ta tilstrekkelig hensyn til høringsinstansene. Komiteen tar ikke stilling til innholdet i forskriftsendringen. Komiteen vil be om at departementet, dersom forskriftsendring gjennomføres, fastsetter et senere iverksettelsestidspunkt.

       Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 2751 post 70 ligger nær opp til å være en overslagsbevilgning og forutsetter på denne bakgrunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et eventuelt endret bevilgningsbehov for 1995.

       Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995), der en enstemmig komite hadde følgende merknad:

       « Komiteen ser positivt på at departementet etablerer en sterkere legemiddeløkonomisk kompetanse i den statlige helseforvaltning. Komiteen vil i den forbindelse peke på det store antall norske borgere som i dag lider av benskjørhet og som har betydelige utgifter til medikamenter for å forebygge eller holde benskjørhetsutviklingen i sjakk. Det bør snarest overveies om ikke medisiner med effekt mot benskjørhet bør inn på blå resept. Komiteen fremmer følgende forslag:
       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at relevant medisin med effekt mot benskjørhet blir tilvist på blå resept. »
       Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av disse spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen i kap. 2751 post 70 med 85 mill. kroner. Dette medlem viser til at Regjeringen begrunner kuttet med en forskriftsendring som departementet ennå ikke har vedtatt, og at en slik forskriftsendring vil bety en vesentlig svekkelse av retten til blåreseptbehandling av magesår.

7.25 KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER

Post 02 Diverse inntekter

Sammendrag

       I 1990 ble det satt i verk et prøveprosjekt for samordning av syketransport og transport av helsepersonell i sju fylkeskommuner, jf. omtale under kap. 2750 post 77 Syketransport i St.prp. nr. 1 (1989-1990) Folketrygdens utgifter og inntekter.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket har inngått avtaler med fylkeskommunene som deltar i prøveprosjektet. Etter avtalen med Oppland fylkeskommune skal fylkeskommunen tilbakebetale ca 2,8 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at staten og Oppland fylkeskommune « deler » tapet bl.a pga. at prøveprosjektet ble gjennomført på frivillig basis. Uten prøveprosjektet ville utgiftene til syketransport i Oppland sannsynsligvis ha vært enda høyere.

       Det foreslås derfor at fylket tilbakebetaler rundt 1/3, dvs. 1 mill. kroner.

       Prøveprosjektet er nå avsluttet. Også Nord-Trøndelag fylke hadde tap på prosjektet. I St.prp. nr. 23 (1993-1994) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1993, ble det foreslått at Nord-Trøndelag fylkeskommune skulle tilbakebetale 50 % av tapet på 3,4 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette forslaget.

       I den samme proposisjonen ble det opplyst at det kunne bli tap i ett fylke til. I så fall burde samme ordning gjøres gjeldende for dette fylket, men etter en konkret vurdering av årsakene.

       Bakgrunnen for at det foreslås at Oppland fylkeskommune skal tilbakebetale mindre enn halvparten av tapet er at fylkeskommunen i 1985-86 gjennomførte et prøveprosjekt med en brutto besparelse på 4 mill. kroner. En legger til grunn at Oppland fylkeskommune dermed allerede hadde tatt ut en del av innsparingspotensialet på forhånd. Det er også grunn til å merke seg at Oppland er ett av de fylkene som har holdt en lav utgiftsvekst etter at prøveprosjektet ble avsluttet.

       Det foreslås følgelig at bevilgningen settes opp med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og har for øvrig ingen merknader.

7.26 EVALUERING AV YRKESSKADEFORSIKRINGSORDNINGEN OG REFUSJONSORDNINGEN FOR FOLKETRYGDENS UTGIFTER

Sammendrag

       Det er i proposisjonen gitt en omfattende redegjørelse for saken med følgende oppsummering:

       Hovedhensikten med yrkesskadeforsikringsordningen er å gi full kompensasjon til yrkesskadde. Ordningen er likevel utformet slik at utgiftene gjennom forsikringsselskapenes risikovurdering skal gi arbeidsgivere incentiv til forebyggende arbeid.

       Hensikten med refusjonsordningen for folketrygdens utgifter er både å avlaste trygden for utgifter ved yrkesskade og å stimulere til forebygging i bedriftene. Refusjonsordningen skal synliggjøre hva yrkesskader og yrkessykdommer koster den enkelte og samfunnet. Det viktigste hensynet er at ordningen har en mest mulig forebyggende effekt, og etterhvert synliggjør hva yrkesskader koster den enkelte, bedriftene og samfunnet.

       På denne bakgrunn finner en ikke å kunne støtte kravet fra NHO og LO om å ta ut yrkessykdommer fra forsikringsordningen. Ikke minst problemet med løsemiddelskader m.m. viser at det er nødvendig å synliggjøre slike lidelser som en omkostning på skadevoldende virksomheter og ikke skjule problemene ved å fordele utgiftene på alle bedrifter.

       Ønsket om en pool-ordning for yrkessykdommer, ser ut til å kunne være vanskelig å forene med EØS-avtalen innefor gjeldende forsikringsordning.

       De ulike evalueringsprosjektene indikerer at ordningen er i en vanskelig innkjøringsfase, men at det ikke er grunnlag for særlig omlegging verken av forsikringsordningen eller refusjonsordningen. Forsikringsordningen har eksistert i fem år og refusjonsordningen i fire år. Statistikk og grunnlagsmaterialet er foreløpig ikke tilfredsstillende, noe både forsikringsbransjen og Rikstrygdeverket arbeider med å forbedre.

       Når det gjelder grunnlaget for premieinnbetaling og avsetninger for framtidige forventede erstatningsutbetalinger er dette forhold som er under Kredittilsynets oppfølging og kontroll. Ordningen er forsikringsmessig basert, hvilket krever avsetninger.

       SINTEFs evaluering viser at nær 1/3 av arbeidsgivere får god bistand av forskringsselskap til forebyggende arbeid.

       Derimot synes ikke premiefastsettingen i ønsket grad å premiere forebyggende arbeid. Her spiller også « kundeforholdet » inn med rabatter o.l.

       En er lite tilfreds med at store bedrifter betaler forholdsvis lavere premie enn mellomstore og små bedrifter. Forskjellen synes for stor til at den bare avspeiler at større bedrifter stort sett arbeider bedre med forebyggingstiltak.

       Evalueringen viser likevel at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen har muligheter til å påvirke arbeidsgivere til forebygging og at mye kan oppnås ved samarbeid mellom forsikringsselskapene og bedriftene.

       Det største problemet er små risikoutsatte bedrifter - særlig med arbeidstakere som har vært eller er utsatt for løsemiddelskader (malerfirma, billakkeringsverksteder, rengjøringsbransjen o.l.). Her bør partene, forsikringsbransjen og myndighetene sammen finne fram til en ordning som kan avhjelpe problemene i en overgangsperiode. Det er behov for bistand til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og samarbeid for å sikre at slikt arbeid gir uttelling ved redusert premie.

       Det vil være liten hensikt i å iverksette en utredning i forhold til belastningslidelser. Yrkesskadeforsikringsordningen vil neppe tåle en slik utfordring, verken økonomisk eller administrativt.

       En viser ellers til handlingsplanen mot belastningslidelser og at dette er et område hvor det satses mye på forebygging.

       Når det gjelder refusjonsordningen, finner en ikke å kunne støtte forslaget om et likt premietillegg for alle. En finner det viktig å holde på ordningens forebyggende effekt. Evalueringen fra Teknisk beregningsutvalg for yrkesskade viser at refusjonssatsen for trygdens utgifter på 120 % ligger forholdsvis lavt og ikke er satt for høyt.

       På denne bakgrunn går Regjeringen inn for at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for folketrygdens utgifter videreføres stort sett slik ordningene er i dag. Yrkessykdommer skilles ikke ut og det innføres ikke « flat » refusjonssats.

       Konklusjon:

- Det igangsettes et 4-årig prosjekt til forebyggende tiltak i små risikoutsatte bedrifter. Sosial- og helsedepartementet vil i statsbudsjettet for 1996 komme tilbake med et forslag om bevilgning på 10 mill. kroner i 1996.
- Fra 1996 overføres og samles menerstatningen fra folketrygden i yrkesskadeforsikringen, mot en tilsvarende reduksjon av refusjonssatsen.
- Ny evaluering av ordningen settes i verk i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at LO og NHO har fremmet følgende krav om endringer i yrkesskadeforsikringen og refusjonsordningen:

- Yrkessykdommer bør skilles ut av ordningen, eventuelt i en egen poolordning der arbeidslivets parter har innflytelse på premienivået.
- Refusjonsbeløpet til folketrygden bør legges om til et fast beløp pr. årsverk isteden for som en viss prosent av erstatningsbeløpet.
- Forebyggende tiltak bør styres av partene.

       Disse medlemmer tar til etterretning at en poolordning for yrkessykdommer ikke er forenlig med EØS-avtalen, og at man i Danmark arbeider med en helt annen løsning som ikke er forsikringsbasert. En endring på dette området vil derfor etter disse medlemmers oppfatning innebære behov for en bredere vurdering.

       Disse medlemmer har merket seg at partene i arbeidslivet mener at dagens refusjonsordning har forsterket risikoen og dermed utgiftene for risikoutsatte bedrifter. Disse medlemmer ønsker ikke å ta stilling til de konkrete kravene fra LO og NHO på det nåværende tidspunkt, men ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette spørsmålet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til at hovudmålet med yrkesskadeforsikringa frå 1990 er å sikra full økonomisk vederlag til yrkesskadde. Ordninga er utforma slik at risikovurdering og premiefastsetting skal verka skadeførebyggjande. Bedriftene skal ha ein klar økonomisk gevinst på å forbetra arbeidsmiljøet.

       Desse medlemene har merka seg at ulike undersøkingar frå m.a. SINTEF syner at yrkesskadeforsikringa ikkje fungerer i tråd med dei føresetnadene Stortinget la til grunn då lova vart vedteken.

       Desse medlemene har merka seg at lova ikkje stimulerer til førebyggjande arbeid.

       Desse medlemene syner til at dei små bedriftene med godt HMS-arbeid betalar meir pr. arbeidstakar enn tilsvarande store bedrifter innan same utgangsfareklasse, gjennomsnittleg det doble. Dei små bedriftene får dermed i liten grad økonomisk utteljing for sitt skadeførebyggjande arbeid.

       Desse medlemene har merka seg at serleg dei store bedriftene har forhandla seg fram til billege forsikringspremiar. Det er etter måten liten samanheng mellom det førebyggjande arbeidet til bedriftene og storleiken på premiane dei må betala til forsikringsselskapa. Desse medlemene meiner dette verkar urimeleg. Desse medlemene syner også i denne samanhengen til at forsikringsselskapa har akkumulert eit premiefond på mellom 3 og 4 mrd. kroner, noko som syner til at dei har tent gode pengar på næringslivet gjennom denne ordninga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en av SINTEF-rapportens konklusjoner er at småbedrifter ofte synes å betale høyere premie for yrkesskadeforsikring uten at dette rent generelt synes å avspeile tilsvarende høyere skaderisiko eller dårligere innsats i det skadeforebyggende arbeid. Disse medlemmer har merket seg påpekingen av at det er sterke grunner til å anta at en del av premieforskjellen kan forklares ved at store bedrifter oppnår større konkurranserabatter enn små bedrifter. Disse medlemmer finner dette lite tilfredsstillende og mener at Regjeringen gjennom lov og regelverk har et medansvar for at ordningen praktiseres på en måte som ikke diskriminerer de små og mellomstore bedriftene.

       Disse medlemmer påpeker at det kan være ulike årsaker til denne situasjon, deriblant at de små bedriftene ofte står i dårligere forhandlingssituasjon på et forsikringsmarked dominert av et fåtall store selskaper. Disse medlemmer vil understreke at myndighetene har et særlig ansvar for å overvåke og påse at konkurranse fra norske og utenlandske selskaper er mest mulig effektiv og at også småbedriftene kan benytte seg av en slik konkurranse.

       Disse medlemmene er enige i at det settes igang et eget prosjekt for å utvikle og styrke det forebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener imidlertid at departementet og konkurransemyndighetene parallelt med dette må følge utviklingen nøye med sikte på å motvirke den konkurransevridningen som fortsatt rammer mange små bedrifter på en uheldig måte ved premiefastsettelsen. Disse medlemmer forutsetter også at myndighetene sørger for en nøye overvåking av det generelle premienivået, for å unngå at forsikringsselskapene benytter situasjonen til å skaffe seg økonomiske fordeler som ikke samsvarer med den risiko de påtar seg. Etter som denne fare i særlig grad vil gjøre seg gjeldende i den innledende fase ved gjennomføringen av en reform som dette, påligger det etter disse medlemmers syn her et særlig ansvar både for selskapene og myndighetene til å følge situasjonen nøye i tiden fremover.

       Disse medlemmer vil understreke at ordningen må praktiseres på en måte som stimulerer det forebyggende arbeid i den enkelte bedrift.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om forsikringsbransjen har for stor fortjenestemargin på ordningen i forhold til å de mål som ble nedfelt i forbindelse med etableringen av denne nye forsikringsordningen og endringene som ble gjennomført i 1991. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at forsikringsselskapene har bygd opp fond på omlag 4 mrd. kroner.

       De mest alvorlige innvendingene mot ordninga er:

- at ordninga i liten grad fungerer etter målsetningen om å forebygge yrkesskader
- store premieforskjeller som forklares ved at store bedrifter får oppnår større konkurranserabatter enn små bedrifter
- at småbedrifter godt HSM-arbeid ikke får tilsvarende uttelling som store bedrifter

       Disse medlemmer viser videre til at saksbehandlingstida er opptil 3 år, noe som er alt for lenge. Dette gjør at staten i for stor grad må forskuttere kostnader, som raskere burde vært av effektuert av forsikringsselskapene. Disse medlemmer er kjent med at Sosial- og helsedepartementet har satt igang et arbeid å bedre situasjonen og vil presisere det urimelige i at staten fortsatt skal ta en så stor finansiell byrde, samtidig som forsikringsselskapene bygger opp sine fond.

       Disse medlemmer er sterkt i tvil om ordninga har gitt de effekter og resultater som Stortinget har lagt til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til omtalen av gjeldende ordning med yrkesskadeforsikring. Da den ble innført var det forutsetningen at kostnaden skulle ligge på ca kr 300 pr. ansatt, men det har vist seg at det går helt opp til kr 10.000 for enkelte utsatte jobber i mindre bedrifter. Dette er blitt en tyngende kostnad for mange bedrifter, og spesielt mindre bedrifter med svak forhandlingsposisjon i forhold til forsikringsselskapene.

       Disse medlemmer vil i tillegg til det som fremgår av redegjørelsen i meldingen få understreke følgende faktorer:

1. I dag er det siste arbeidsgiver som har ansvaret. Dette virker i yrkesskadetilfeller diskriminerende for eldre arbeidstakere og samtidig fritas den rette ansvarlige for eventuelle forsømmelser av ivaretakelsen av bedriftens indre miljø.
2. Forsikringsselskapene har naturlig nok følt usikkerhet overfor det ansvar man påtar seg og har i dag allerede bygget opp et fond på 4 mrd. kroner av de innbetalte premier. Det er lite som tyder på at det vil være behov for fondsoppbygging av denne størrelse. Derfor bør en «pay as you go-ordning» vurderes innført for yrkessykdommer.
3. Av SINTEFs statistikker fremgår at de mindre bedriftene betaler opp til femdobbelt premie i forhold til de større (for utsatte grupper). Dette ville kunne forbedres vesentlig om SMB-bedrifter kunne etablere poolordninger og styrke sin forhandlingsposisjon og fordele kostnader mer solidarisk.
4. Det hevdes i meldingen at poolordninger neppe kan etableres fordi det vil stride mot de regler man er bundet av gjennom EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere nærmere idet de henvises til at det i Danmark eksisterer en slik ordning som er organisert av arbeidslivets parter sammen med myndighetene.
5. Regjeringen synes ikke å ha vurdert de forslag som NHO-LO fremmer i en felles rapport om yrkesskadeforsikring. Disse medlemmer mener det er grunn til å legge vekt på dette som partene i arbeidslivet står sammen om og som ville kunne gi en mer tilfredsstillende og konsekvent ordning.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at yrkesskadeforsikringen ser ut til å fungere dårlig for mange mindre bedrifter. Småbedriftene betaler relativt sett høyere premie enn de større bedriftene. Den evaluering som er lagt fram av Sosialdepartementet i St.prp. nr. 51 (1994-1995), basert på undersøkelser utført av SINTEF, dokumenterer nettopp at det er størrelsen på bedriftene som har vært den viktigste faktor for å avgjøre størrelsen på forsikringspremien, og da på en slik måte at det er de småbedriftene som blir pålagt relativt sett høyest premie.

       Disse medlemmer viser til at spredningen i premie yrkesskadeforsikringsordningen er svært stor. I følge opplysninger fra Sosialdepartementet i brev av 24. mai 1995 til Venstres stortingsgruppe varierer gjennomsnittlig premie pr. forsikret fra kr 300 til kr 35.000. Gjennomsnittlig premie for alle bransjer og type bedrifter var i 1994 på kr 848, ifølge opplysninger fra Norges Forsikringsforbund.

       Disse medlemmer viser videre til at NHO og LO i fellesskap har satt fram forslag til endringer i yrkesskadeforsikringen som blant annet vil gjøre slutt på forskjellsbehandlingen av mindre bedrifter. Disse medlemmer mener det er lite tilfredsstillende at Regjeringen velger å se helt bort fra disse og andre forslag til endringer i den framlagte evalueringen.

       Disse medlemmer viser til at en intern arbeidsgruppe i Kommunal- og arbeidsdepartementet har vurdert ulike modeller for å styrke Arbeidstilsynet, og at det ifølge media også er vurdert forslag om å øke premien i yrkesskadeforsikringen og øremerke dette til finansiering av Arbeidstilsynet. Disse medlemmer legger til grunn at det ikke skal legges nye ordninger inn i yrkesskadeforsikringen.

       Disse medlemmer legger avgjørende vekt på hensynet til å få etablert en forsikringsordning som ivaretar hensynet til rettferdighet for de små bedriftene.Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å samarbeide med partene og forsikringsbransjen om de spørsmål knyttet til yrkesskadeforsikring som er tatt opp av partene og i SINTEF-rapporten, og komme tilbake til Stortinget med saken på et senere tidspunkt, senest i forbindelse med forslaget til Nasjonalbudsjettet for 1997. »