4.1 Administrative endringer

4.1.1 Innledning

Sammendrag

       Selv med de reduksjoner i tollsatsene som foreslås i denne tolltariffen, vil importpris tillagt toll for de fleste produkter ligge langt over norske priser. For blant annet å sikre at nødvendig suppleringsimport ikke slår ut i økte forbrukspriser, er det behov for å ha et system for administrativ nedsettelse av tollsatsene.

       Tolltariffens innledende bestemmelser § 5 gir Kongen kompetanse til å sette ned eller å frita varer fra den tariffbestemte innførselstoll. Kompetansen etter denne bestemmelsen er delegert til Landbruksdepartementet som har videredelegert vedtakskompetansen til Statkorn Forvaltning.

       Administrative tollnedsettelser som finner sted i løpet av budsjettåret, tar sikte på å hindre uønskede markedsforstyrrelser som følger av de høye norske tollsatsene på landbruksvarer og svingningene i prisene på verdensmarkedet og i Norge, jf. nærmere omtale av vilkårene for utløsning av slik import i stortingsproposisjonen om årets jordbruksoppgjør. Regjeringen legger vekt på at slike tollnedsettelser må begrenses til produktgrupper og situasjoner hvor det er et reelt behov for dette. Blant annet ut fra kravene til forutsigbarhet og likebehandling er det viktig at aktørene i markedet kjenner rammebetingelsene, noe som innebærer at de anvendte tollsatser i størst mulig grad bør framgå av tolltariffen, jf. avsnitt 4.1.4. i proposisjonen.

       Ved mange av de administrative nedsettelser er tollsatsene satt ned til 1994-nivå, det vil si svært lave satser.

Komiteens merknader

       Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har merket seg praktiseringen av systemet med administrative endringer av tollsatsene, i henhold til tolltariffens innledende bestemmelser § 5.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at den fundamentale omlegging av norsk importvern fra et system basert på kvantumsregulering til tollbasert vern aktualiserer bl.a. forholdet til Grunnlovens § 75.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.65 (1994-1995) hvor en samlet komité viser til et brev av 8. desember 1994 fra Finansdepartementet vedrørende delegering av myndighet til departementet i antidumpingsaker. I nevnte brev heter det at Finansdepartementet vil vurdere nærmere hvordan GATT-regelverket kan gjennomføres mest hensiktsmessig med en annen løsning enn kompetanseoverføring til departementet. Flertallet viser til at en samlet komité i nevnte innstilling mente det var ønskelig med en bredere prinsipiell drøftelse før en slik regelendring blir vurdert.

       Flertallet oppfatter spørsmålet om delegering av myndighet når det gjelder permanente tollnedsettelser som parallelt med spørsmålet om delegering av myndighet i antidumpingsaker.

       Komiteen vil be Regjeringen utvide sin vurdering når det gjelder antidumping til også å gjelde tollnedsettelser, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med tollproposisjon for 1996, komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan GATT-regelverket mest hensiktsmessig kan praktiseres når det gjelder permanente tollnedsettelser. »

       Komiteen slutter seg til at den løpende administrering av tollvernet må bygge på delegering til departementet og den institusjon departementet bemyndiger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at dette er særlig viktig i en situasjon der norske landbruksprodukter møter en reell konkurranse fra importerte produkter, og raske endringer kan være nødvendig for å sikre den norske landbruksproduksjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg behovet for et system med administrativt nedsatt toll for å ivareta ulike hensyn tilknyttet suppleringsimport. Siktemålet er blant annet å hindre markedsforstyrrelser. Disse medlemmer vil understreke at forutsigbarhet og likebehandling er viktig for alle markedsaktører. Dette gjelder ikke minst de aktører som er tillagt markedsregulatoransvar for jordbruksvarer, dvs. Statkorn og samvirkeorganisasjonene. Måten suppleringsimport gjennomføres på i praksis vil være avgjørende for eventuell markedsforstyrrelse, som både kan komme i forkant og etterkant av selve importen, dersom en ikke har balanserte rammebetingelser.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 4.1.3 nedenfor.

4.1.2 Tollnedsettelser og tollkvotereguleringer

Sammendrag

       Generelle tollnedsettelser gis for et varenummer i tolltariffen og gjelder for alle importører. Slik tollnedsettelse kan gis både for et nærmere angitt tidsrom eller uten tidsbegrensning. Fastsettelse av generell tollnedsettelse vurderes til enhver tid av Statkorn Forvaltning når det ut fra nærmere definerte kriterier er underdekning av alle varer innenfor et tollvarenummer.

       Individuelle tollnedsettelser innrømmes etter søknad. Individuelle tollnedsettelser innrømmes bestemte juridiske eller fysiske personer for en angitt mengde av en bestemt vare innen en nærmere fastsatt periode. Individuelle tollnedsettelser kan etter nærmere fastsatte retningslinjer innrømmes i følgende tilfeller:

Tollkvotefordeling

       Under det kvantitative importregimet hadde Norge enkelte faste, årlige importkvoter for landbruksvarer. Dette gjaldt blant annet for ost, viltkjøtt, sauekjøtt, frosne bær og høy. Flere av kvotene var resultat av bilaterale handelsavtaler med andre land, mens noen av kvotene var opprettet ved endringer i importregimet. Disse blir videreført, jf. vedlegg 5.1.

       Gjennom WTO-avtalen er Norge forpliktet til å opprette nye tollkvoter for å sikre eksisterende markedsadgang og ny minimum markedsadgang, jf. vedlegg 5.2. Disse kvotene er en del av Norges bindingslister med kvantum og kvotetollsats. Når det gjelder de nyopprettede kvotene for å sikre eksisterende markedsadgang, er tollsatsene innenfor disse kvotene satt lik de WTO-bundne år 2000-satsene. Når Norge velger å iverksette år 2000-satsene allerede fra 1. juli 1995, vil Norges forpliktelser etter bindingslistene for disse kvotene dermed være oppfylt. Av WTO-avtalens kvoteforpliktelser gjenstår således kun gjennomføringen av de nye minimum markedsadgangskvotene.

       Statkorn Forvaltning administrerer kvotene. Kriterier for fordeling av kvotene framgår av vedlegg 5.

       Importkvoter med redusert toll kan føre til konkurransevridning ved at avkastningen av kvoten tilfaller importøren. Det foreslås derfor at de nye minimumsimportkvotene etter WTO-avtalen skal fordeles ved auksjon. Minimumskvotene må imidlertid også kunne fordeles til bruk i innenlandsk bearbeiding for eksport. Ved auksjon skjer fordelingen av kvoten på den måten at staten mottar bud fra importører som ønsker å kjøpe andel av kvoten. Budene er åpne og det gis adgang til flere budrunder. Kvoten tilfaller den som er villig til å betale mest. Fordeling ved auksjon fører til at avkastningen av kvoten i større grad tilfaller fellesskapet.

       Prosedyren for fordeling av de andre kvotene vil bli vurdert nærmere. Som det fremgår av vedlegg 5 benyttes i dag en rekke ulike kriterier. Målet er bl.a. et administrativt enkelt system som virker mest mulig konkurransenøytralt. Forutsigbarhet er sentralt i denne sammenheng.

Komiteens merknader

       Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til at generelle tollnedsettelser vurderes når det er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer. Dersom det ikke er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer innrømmes individuelle tollnedsettelser for en angitt mengde i en angitt periode etter søknad. Det vises for øvrig til proposisjonens opplisting av tilfeller hvor individuelle tollnedsettelser kan innrømmes.

       Flertallet har merka seg at de eksisterende tollkvotene, som ble etablert under det kvantitative importregimet, vil bli videreført. Flertallet har merka seg at det etter WTO-avtalen skal opprettes nye tollkvoter for å sikre eksisterende og ny minimum markedsadgang.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at forslaget til de nye WTO-minimumskvoter etter 1. juli 1995 framgår av vedlegg 5.3 til proposisjonen.

       Flertallet slutter seg til forslaget om at disse minimumskvotene skal fordeles ved auksjon for å unngå konkurransevridning ved redusert toll.

       Flertallet slutter seg videre til at disse nye minimumskvotene kan fordeles til næringsmiddelindustrien til bruk i innenlandsk bearbeiding for eksport, uten auksjon.

       Flertallet viser til sine merknader og forslag under pkt. 5.1 når det gjelder bruk av auksjonsordningen for GSP-kvotene, jf. vedlegg 5.2 til proposisjonen.

       Flertallet forutsetter at eventuelle endringer i prosedyrene for fordeling av øvrige kvoter, blir forelagt Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter.

       Flertallet viser til brev av 6. juni 1995 fra Finansministeren med følgende oversikt over minimumskvoter i tonn for perioden 1995-2000:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at da Stortinget behandlet St.prp. nr. 65 (1993-1994), framgikk det i særskilt vedlegg at opptrappinga av tollkvotene skulle foregå i fem like årlige trinn fram til år 2000. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at Regjeringen nå velger å gå raskere fram med tollkvoteopptrapping ved at kvoten økes allerede i 1995, noe som gir en opptrapping over 6 år. Dette er altså ikke i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem i utgangspunktet ikke ønsker noen form for kvotereguleringer, men et tollsystem som utelukkende baseres på faste kronesatser eller prosenttall. Satsene må etter et slikt system settes tilstrekkelig lavt i startfasen for at tilfredsstillende markedsadgang i henhold til WTO-avtalen kan oppfylles, for deretter årvisst å bli redusert for å nå målet om gradvis større konkurransetilpasning av skjermet norsk virksomhet.

       All den tid komiteens flertall slutter seg til et system basert på minimumskvoter, kan et system basert på auksjon synes velegnet for å motvirke konkurransevridning.

4.1.3 Omlegging av suppleringsimporten

Sammendrag

       Suppleringsimport i form av kvantumsbegrensede individuelle tollnedsettelser og unntak fra importforbudet har vært en del av pris- og markedssystemet for jordbruksvarer. Det foreslås at suppleringsimporten så vidt mulig knyttes til generelle tollnedsettelser. Fra 1. juli vil det med unntak for korn bli innført et system med målpriser for jordbruksvarer. Målprisene skal danne taket for markedsprisene i gjennomsnitt for året.

       Dersom markedsprisen i en nærmere definert periode overstiger en øvre prisgrense på 10 % over målprisene (12 % for poteter, grønnsaker og frukt) vil det bli iverksatt administrativ tollnedsettelse med sikte på at markedsprisene begrenses til et nivå som er i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger. Administrativ tollnedsettelse kan også foretas dersom det er klart at gjennomsnittsprisen for året vil overstige målprisen uten at den fastsatte grense er overskredet. Tollnedsettelsene kan gjelde inntil videre eller for en avgrenset tidsperiode. Nedsettelsene skal så vidt mulig være generelle og uten kvantitative begrensninger.

       For korn vil WTO-bundne tollsatser fra år 2000 bli gjort gjeldende i tolltariffen fra 1. juli 1995. For å tilfredsstille importbehovet og samtidig sikre avsetningsmuligheter for norsk korn i det innenlandske marked vil det imidlertid bli fastsatt administrative tollnedsettelser som gir importmuligheter til priser som samsvarer med terminprisen for norsk korn. Slike lettelser vil bli gjort gjeldende fra 1. juli 1995 og fastsatt for ett år. I tillegg kan det i løpet av året iverksettes temporære administrative tollendringer ved større markedsforstyrrelser som skyldes uforutsette forhold. I denne forbindelse må det åpnes for også å kunne øke tollsatsene innenfor rammen av nivået i tolltariffen. Det følger av de spesielle reguleringer som gjelder for kornsektoren, med statlig kjøpeplikt for norskprodusert korn til garanterte priser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under 4.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sammenhengen mellom suppleringsimport og pris- og markedssystemet for jordbruksvarer. Disse medlemmer har merket seg at administrativ tollnedsettelse i denne sammenheng kan gjelde inntil videre eller for en avgrenset tidsperiode, og at tollnedsettelsene så vidt mulig skal være generelle og uten kvantumsbegrensninger. Disse medlemmer viser til at de realiteter en legger i uttrykket « så vidt mulig » vil bli sentralt for gjennomføringen.

       Disse medlemmer understreker at reguleringssystemet for korn, med statlig kjøpeplikt for norskprodusert korn til garanterte priser, ikke er prinsipielt forskjellig fra reguleringssystemene for de øvrige viktigste jordbruksvarene når det gjelder de forpliktelser som påhviler den institusjon/organisasjon som iverksetter de offentlige reguleringene på området. De samvirkebaserte reguleringsorganisasjonene er pålagt mottaktsplikt, og har derfor samme behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser som Statkorn. Dette forsterkes av at disse organisasjonene naturlig vil ha en finansielt sett svakere basis for sine reguleringsoppgaver (mottak og lagring for senere salg) enn en statlig institusjon.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser på såkalt suppleringsimport som et unødig og byråkratisk virkemiddel i flertallets kamp for å beskytte produsentgruppers privilegier mot import. Dette medlem tar avstand fra en slik forbrukerfiendtlig politikk.

       Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under 4.1.2 foran, hvor det fremgår at dette medlem ønsker full avvikling av kvantitativt importvern.

4.1.4 Tollnedsettelser i forbindelse med innenlands bearbeiding

Sammendrag

       WTO-avtalen innebærer en forpliktelse til å redusere de årlige eksportsubsidiebeløpene knyttet til jordbruksvarer, jf. St.prp. nr. 65 (1993-1994), avsnitt 5.2.3 og avsnitt 6.2.2. Industrilandene skal redusere eksportsubsidiene med 36 % i løpet av 6 år. For eksportrettet næringsmiddelindustri er det viktig å sikre konkurranse på likeverdige betingelser med våre konkurrentland.

       Det vil derfor bli iverksatt en ordning med tollnedsettelse ved innenlandsk bearbeiding fra 1. juli 1995. Det vil si at det kan gis tillatelse til å innføre varer til nedsatt toll når varene er bestemt for gjenutførsel fra Norge som foredlingsprodukter.

       Tollnedsettelser på varer til bruk ved innenlandsk bearbeiding foreslås innvilget med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995) avsnitt 2.2.9. Nærmere vilkår for å nyttiggjøre seg ordningen vil bli fastlagt, bl.a. vil det bli forutsatt at kostnader til administrering av ordningen dekkes av brukerne. Før ordningen etableres må det også etableres tilfredsstillende kontrollordninger.

       I lys av erfaringene vil det bli arbeidet med en videreutvikling av ordningen, bl.a. bør enkelte tekniske og administrative spørsmål vurderes nærmere. En endelig utforming av ordningen vil også avhenge av utformingen av RÅK-systemet hvor formålet er å utligne forskjellen i råvarepris mellom norske og utenlandske produkter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til at det blir iverksatt en ordning med tollnedsettelse ved innenlandsk bearbeiding fra 1. juli 1995.

4.1.5 Utkast til vedtak

4.1.5.1 Administrative nedsettelser som innarbeides i tolltariffen

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at tollnedsettelser, som har en viss langsiktighet, innarbeides i tolltariffen. Dette reduserer behovet for administrative tollnedsettelser i løpet av året, og gir forutsigbarhet for næringslivet.

       Ved fastsettelsen av tollsatser er det foretatt en avveining mellom ulike hensyn. Det er de samlede norske interessene, herunder behovet for beskyttelse av det norske markedet, ønsket om å ivareta norske forbrukerinteresser og målet om å gi utviklingsland reelle tollpreferanser, som har vært grunnlag for vurderingene.

       Forslag til administrative nedsettelser framgår av vedlegg 2 og utkast til vedtak I.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om at tollnedsettelser som har en viss langsiktighet, innarbeides i tolltariffen.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse slutter seg til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 2 og 3, og viser til forslag under 3.2.

4.1.5.2 Justering av hjemmelen for administrative tollnedsettelser

Sammendrag

       Import via tollkvoter er dels regulert i bi- og multilaterale handelsavtaler og dels i nasjonale bestemmelser fra det tidligere importforbudsregimet.

       Ved omlegging til et tollbasert vern vil importkvoter bli administrert som tollkvoter med en varierende grad av tollreduksjon. Siden tollkvotene utgjør en del av de generelle og de individuelle tollnedsettelser bør hjemmelen for å kunne gi tollkvoter knyttes til hjemmelen for tollnedsettelser i tolltariffens innledende bestemmelser § 5. Reguleringen av dette området vil bli tatt opp til fornyet vurdering når man har vunnet erfaringer med importregimet. Som det fremgår av beskrivelsen ovenfor, er vilkårene for kvotefordelingen ulik for forskjellige produkter. Det tas sikte på å skape et mer helhetlig kvoteforvaltningssystem som blant annet letter oversikten og bedrer forutsigbarheten for importørene. Det foreslås derfor at bestemmelsen også omfatter fullmakt til å gi forskrifter om såvel tollnedsettelser som tollkvoter. Videre foreslås det at § 5 også hjemler adgangen til å rette opp tekniske feil i tolltariffen. For øvrig foreslås bestemmelsen om fullmaktsdelegering i § 5 justert i henhold til vanlig praksis. Dette innebærer ingen realitetsendring. Det vises til utkast til vedtak III, § 5.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under pkt. 4.1.1 og slutter seg til forslag til vedtak III, § 5.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknader foran hvor det fremgår at dette medlem er motstander av kvotereguleringer på import. Dette medlem vil således stemme imot forslag til vedtak III, § 5.

4.2 Administrativ heving av tollen

Sammendrag

       Etter WTO-avtalen for landbruksvarer er nasjonale myndigheter gitt kompetanse til å ilegge en tilleggstoll når visse vilkår er oppfylt. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 65 (1993-1994), kap. 5.2.3.

       På denne bakgrunn vedtok Stortinget i desember 1994 å innføre en ny bestemmelse i tolltariffens innledende bestemmelser § 6 som gir Kongen fullmakt til å pålegge tilleggstoll. Det vises for øvrig til omtalen i St.prp. nr. 3 (1994-1995) avsnitt 2.2.10. Det er forutsatt at tollheving etter denne bestemmelsen kun kan foretas innenfor rammene av WTO-avtalen. For at dette skal komme klart frem foreslås at det i bestemmelsen tas inn en direkte henvisning til WTO-avtalen.

       Finansdepartementet antar at det bør utarbeides en forskrift i henhold til § 6. For avgrensning av forskriftsreguleringen bør det være tilstrekkelig med en henvisning til WTO-avtalen. Det foreslås derfor at bestemmelsen endres slik at den hjemler forskriftskompetansen.

       Forslaget vil ikke innebære en endring av bestemmelsens anvendelsesområde, men må ses på som en presisering av at vilkårene i WTO-avtalen må være oppfylt når man ilegger tilleggstoll. Det vises til utkast til vedtak III, § 6.

       Bestemmelsen om fullmaktsdelegering i § 6 er foreslått justert i henhold til alminnelig praksis. Dette innebærer ingen realitetsendring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at etter WTO-avtalen for landbruksvarer er nasjonale myndigheter gitt kompetanse til å ilegge en tilleggstoll når visse vilkår er oppfylt.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget i desember 1994 vedtok å gi Kongen fullmakt til å pålegge denne. Forslag til vedtak III, § 6 innebærer en presisering av at så skal skje innenfor WTO-avtalens rammer, og etter nærmere utarbeidede forskrifter.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, legger til grunn at kriteriene for slik tilleggstoll skal legges fram for WTO ved første gangs bruk. For å sikre en nødvendig forutsigbarhet skal kriteriene legges fram for berørte parter i henhold til vanlige regler for offentlig forvaltning. Spesielt gjelder dette definisjon av referansepriser og mengder.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak III, § 6.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker et stabilt og forutsigbart tollsystem basert på krone- og prosentsatser. Dette medlem kan således ikke akseptere at det gis anledning til administrativ heving av tollen på landbruksvarer « dersom importert mengde overstiger et visst referansenivå, eller importprisen for en vare faller under en viss referansepris ».

       Dette medlem vil således stemme imot utkast til vedtak III, § 6.