3.1 Sammendrag
For de statlige som får ekstra kostnader pga. flomskader er det også for tidlig å anslå hva som trengs under de enkelte kapitler. Betydelige beløp vil trengs til etater under Samferdselsdepartementet, til utbedring av skader på vei og jernbaneanlegg og dekning av driftstap for NSB. Forsvaret har store utgifter til militære transporter og stor innsats av personale og utstyr i flomforebyggende arbeid og vakthold. Materiell tatt fra nasjonale og allierte mobiliseringslagre må gjenskaffes. Under Justisdepartementet påløper store kostnader til ekstra innsats fra politi- og lensmannsetaten og sivilt beredskap. Ekstraordinær overtid eksempelvis i politi- og lensmannsetaten i forbindelse med flommen vil ikke gå på bekostning av de ordinære rammer for ekstraarbeid.
Miljøverndepartementet vil trenge midler til å utbedre forurensningsskader av ulik karakter, spesielt som følge av at kloakkrenseanlegg er satt ut av funksjon og at avfallsdeponier er revet med i flommen. Det er også nødvendig med reparasjon av kulturminner og gjenoppbygging innen natur- og friluftsområder.
Det har påløpt og vil fortsatt påløpe ekstra administrative utgifter til de fire fylkesmannsembeter som er berørt. Fylkeslegen i disse fylker får også en ekstra belastning.
Norges vassdrags- og energiverk (NVE) bruker store ressurser til kontinuerlig overvåking av situasjonen i og rundt vassdragene. Når det gjelder forbygningsarbeidet og opprydding i vassdrag vil det bli nødvendig med betydelige beløp til umiddelbar reparasjon av skadede anlegg og elveløp. Det kan bli nødvendig med midler til økte sikringstiltak.
Arbeidsdirektoratet vil ha behov for administrative ressurser knyttet til ekstra innsats i forbindelse med formidling og rask håndtering av KAJA-plasser. Regelverket for KAJA er justert noe for at tiltaket lettere kan benyttes i tilknytning til flomarbeidet. Det er gitt adgang til å ta inn andre ledige enn de opprinnelige målgruppene og det er myket opp noe på reglene knyttet til oppholdsperioden mellom eventuelt flere KAJA-perioder. Regelendringene gjelder kun i de flomutsatte områdene. I tillegg er det behov for ekstra ressurser til flytting og omorganisering av arbeidskontor som er rammet av flom.
Hva som blir nødvendig av ekstra midler på alle disse etatsbudsjetter er ikke mulig å anslå nå. Siden man ennå ikke er halvveis i budsjettåret, vil de løpende utgifter i de nærmeste måneder kunne dekkes uten at bevilgningene under de enkelte poster blir overskredet med det første. Men etatene må ha en sikkerhet for at de ordinære oppgaver ikke skal bli urimelig berørt som følge av at bevilgningene blir brukt opp før årsskiftet.
Finansdepartementet foreslår at Kongen får fullmakt til å samtykke i at de nødvendige løpende utgifter pga. flomskadene blir dekket og utgiftsført med den forutsetning at nødvendig tilleggsbevilgning seinere blir gitt. I en viss utstrekning kan det vise seg at etatene ikke makter å utføre alle de ordinære oppgaver i tillegg til de ekstraordinære. Da kan det foretas omdisponering innenfor rammen av gitt bevilgning.
På noen områder kan utbetalinger først være aktuelle i 1996, men det lar seg ikke bringe på det rene nå. Det forutsettes at tilleggsbevilgninger i høst i nødvendig utstrekning gis som overførbare bevilgninger slik at tilsagn også kan innfris i 1996.
Noen departementer med større behov vil kunne fremme forslag vedrørende flomskadetiltak sammen med eventuelle andre forslag om bevilgningsendringer i løpet av høsten 1995. På enkelte områder kan forslag om endelig tilleggsbevilgning utstå til nysalderingsproposisjonen.
Det er vanskelig å sette noen samlet totalramme for Kongens fullmakt, spesielt siden de store kostnader under Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet er vanskeligst å anslå. Det er i henhold til bevilgningsreglementets § 11 heller ikke nødvendig med noen bestemt beløpsramme. Begrensningen ligger i at de ekstra utgifter må ha direkte tilknytning til bekjempelse og utbedring av flomskader. Hvert departement må redegjøre for nødvendige beløp på sine områder når det fremmes forslag om tilleggsbevilgning i løpet av høsten.
For at statsansatte skal kunne pålegges nødvendig overtid i forbindelse med flomarbeidet, vil Administrasjonsdepartementet fremme en felles søknad om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Direktoratet for arbeidstilsynet er innstilt på å innvilge slik dispensasjon. Direktoratet vil behandle en eventuell søknad fra flomrammede kommuner/KS på samme måte.
Det er allerede gitt dispensasjon fra arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser for Forsvarets personell som er involvert i skadeforebyggende tiltak o.l.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at flomskadene har blitt klart redusert på en rekke steder der det har blitt utført forebyggingsarbeider. Det har vist seg at forebyggingstiltakene på enkelte steder var utilstrekkelige, dessuten har flomsikringsverk blitt påført skader. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.8 (1989-1990) der Stortinget innførte en distriktsandel på 25 % for forebyggingstiltak. I energi- og industrikomiteens budsjettinnstilling ved behandlingen av statsbudsjettet 1990, kap 1885 og 4885 Energi- og vassdragsforvaltning (s.37) heter det:
|
« Mengden av søknader om forebyggingstiltak har økt. Dette skyldes at det har inntruffet betydelige flomskader. Det skyldes imidlertid også at distriktsbidrag ved forebyggingstiltak falt bort fra januar 1976. Departementet mener at ordningen med distriktsandel bør gjeninnføres, og foreslår at distriktsandelen settes til 25 % av prosjektets kostnader. Komiteen er enig i dette. Komiteen er videre enig i at distriktsbidraget kan settes ned, eller helt bort ved ekstraordinære flomskader. » |
I praksis har dette ført til at det ikke vært gjennomført bygging av flomsikringstiltak siden dette regelverket ble innført. Disse medlemmer mener at distriktsandelen må avskaffes, slik at både reparasjoner av skader og nye sikringstiltak kan komme i gang så fort som mulig. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) er det organ som må ha den nasjonale kompetansen på og må ha ansvaret for planlegging, utførelse av forebyggingstiltak og vedlikehold av flomforbygninger. Det er helt sentralt at flomforebygging skjer ut fra helhetlige planer for vassdrag der også miljømessige forhold vurderes. Disse medlemmer vil understreke at skader på nåværende flomsikringsverk må repareres. Dette arbeidet må utføres allerede inneværende år, og nødvendige midler må stilles til rådighet for NVE, slik at en har et forsvarlig flomsikringsverk for neste år.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Staten ved Norges vassdrags- og energiverk har ansvaret for planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger. »
Disse medlemmer vil peke på at årets storflom har vist at det ikke er klare ansvarsområder og planer i forhold til beredskap og tiltak for å avgrense skadene. Dette rammet særlig de områdene som ble berørt i en tidlig fase. Dessuten viser det seg at beslutninger om tiltak i enkelte tilfeller har blitt fattet på et sviktende grunnlag. Disse medlemmer har registrert at det har vært uklare kommandolinjer og ansvarsfordeling mellom Regjeringen, NVE, Det sivile beredskap, Forsvaret og den kommunale beredskap. Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av ansvarsforhold, beredskapstiltak og kommandolinjer under slike katastrofesituasjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 72, side 5, opplyser at « Regelverket for KAJA er justert noe for at tiltaket lettere kan benyttes i tilknytning til flomarbeidet ». Disse medlemmene finner det naturlig at mange som nå er arbeidsledige, blir sysselsatt i forbindelse med oppryddings- og gjenreisingsarbeidet etter flommen. Men disse medlemmene mener at dette må skje på en slik måte at de som får arbeid, blir avlønna i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i de overenskomster som gjelder for den type arbeid det er snakk om i vedkommende distrikt. Gjenreisingsarbeidet skal ikke legges opp slik at det undergraver tariffavtalene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa sørge for at arbeidsledige som blir sysselsatt i offentlig finansierte oppryddings- og gjenreisingsarbeider etter flommen blir tilbudt lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med det som er fastsatt i de tariffavtaler som gjelder for den type arbeid i vedkommende distrikt. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til de nevnte endringer i regelverket for KAJA i forbindelse med flomarbeidet. Disse medlemmer viser til at det ikke er foreslått endringer i krav om tariffavtaler for utført arbeid, at det skal gjennomføres 15 % opplæring i løpet av tiltaksperioden og at styringsgruppen på vanlig måte skal godkjenne prosjektene.