Departementet legger til grunn at det tiårige skoleløpet i organisering og innhold skal ivareta god sammenheng og utvikling og tilpasses barns forutsetninger ved ulike aldre. Opplæringen skal organiseres slik at skoleløpet framstår som en tydelig vei med merkesteiner og milepæler. Et skoleløp og innhold med lett gjenkjennelige trekk vil bidra til felles referanserammer. Det man møter på ett trinn skal være forberedt på de tidligere og gi mening til det som kommer etter. Ved et godt planlagt løp i flere fag kan fagene utfylle hverandre på samme måte som det lokale lærestoffet kan utdype og styrke det nasjonale.
Departementet er opptatt av at grunnskolereformen skal bidra til en fornyelse av grunnskolen som innholdsmessig bygger bedre bro mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Skoleløpet deles i tre hovedtrinn, hvert med sitt særpreg. På småskoletrinnet (1-4) skal det utvikles arbeidsformer i en gjensidig påvirkning mellom førskolepedagogikk og grunnskolens opplæringstradisjon. Ved skolestart skal opplæringen ha et klart førskolepreg. Mellomtrinnet (5-7) skal gi anledning til fordypning og konsentrasjon, varierte arbeidsmåter og samhandlingsformer. Skolefagene trer tydeligere fram, samtidig som praktisk forankring og tverrfaglig tilnærming videreføres. På ungdomstrinnet (8-10) skal elevene forberedes for videre opplæring og virke og for en mer analytisk og kritisk tilnærming til lærestoffet. Opplæringen må gjøres relevant og aktuell for den livsfasen og livssituasjonen elevene er i. Departementet vil sette i gang eget arbeid for å utvikle nye valgmuligheter bl.a. i tilknytning til det lokale arbeidslivet eller videregående opplæring.
Komiteen viser til at meldingen legger til grunn at grunnskolen skal være 10-årig, dette som følge av Stortingets vedtak basert på Innst.O.nr.36 (1993-1994) om at opplæringsretten og plikten starter det året barnet fyller 6 år. Tidligere utvidelser av opplæringsplikten har skjedd ved utvidelser oppover i aldersrekken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at da Stortinget behandlet Innst.O.nr.36 (1993-1994) og grunnskolereformen, ble det lagt stor vekt på at 6-åringene ikke skulle ha et ordinært skoletilbud, men et førskoletilbud. Det ble videre lagt vekt på at 6-åringenes egne behov skulle danne grunnlag for tilbudet som skulle være preget av fri og naturlig lek. Arbeidsmåtene skulle ta utgangspunkt i førskolepedagogikk, og førskolelærere og allmennlærere skulle likestilles som undervisningspersonell. Flertallet mener dette er viktige forutsetninger for å gi 6-åringene et godt tilbud med tanke på modning og vekst på mest mulig naturlig grunnlag.
Flertallet mener at for 6-åringene må dette nedfelles i læreplanen på en slik måte at den tradisjonelle vanlige skolens struktur og arbeidsmåter dempes ned. Dette innebærer et tilbud for 6-åringene der dagens aktiviteter organiseres på en friere og mindre bunden måte enn skolens sterke oppdeling i fag og timer.
Flertallet viser også til at det er Stortingets mening at også de øvrige år i småskolen skal preges mer av førskolepedagogisk tenkning og arbeidsmåter.
Flertallet slutter seg til at den 10-årige grunnskolen skal deles inn i et småskoletrinn på 4 år, et mellomtrinn på 3 år og et ungdomstrinn på 3 år.
Flertallet vil legge stor vekt på at tilbudet til 6-åringene skal baseres på overgangspedagogikk. Dette er en viktig forutsetning for å gi dette alderstrinnet et godt tilbud for modning og vekst på mest naturlig grunnlag.
Det vises i den forbindelse til Innst.O.nr.36 (1993-1994) der en enstemmig komité slår fast at skoletilbudet til 6-åringene må være spesielt tilpasset de behov som barn på dette utviklingstrinnet har.
Flertallet vil understreke at tilbudet for 6-åringene skal være en førskole.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil at de forskjellige klassetrinn benevnes slik: 1. klasse/førskolen, 2. klasse osv. t.o.m. 10. klasse. Disse benevnelser skal benyttes i læreplan og lærebøker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at 6-åringstilbudet bør benevnes « førskolen ». Dette for å markere at 6-åringene ikke skal ha et vanlig skoletilbud, men et tilbud som baserer seg både på skolen og førskolens pedagogikk. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« 6-åringstrinnet benevnes Førskolen »
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil videre vise til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at « den nye pedagogikken for 6-åringene bør inneholde elementer av det beste fra barnehagen og småskolen ». Det samme flertallet « mener det første året skal være et førskoleår, men førskolepedagogikk bør også være et innslag på hele småskoletrinnet. Flertallet vil i den forbindelse vise til forsøkene med pedagogisk tilbud til 6-åringene i perioden 1987-90 og til dagens skoletilbud for 6-åringer, der innføring av barnehageklasser for 6-åringer i skolen allerede har hatt den virkning at lek er blitt et større innslag i hele småskolen ».
Flertallet vil vise til Innst.O.nr.36 (1993-1994), der et flertall av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at
|
« det i opplegget for 6-åringene og gjennom hele småskoletrinnet må legges opp til en veksling mellom undervisning, lek og andre utviklende læringsaktiviteter. Opplæringen må integreres med tiltak som grenser inn mot lek eller der lek brukes som metode for motivering, differensiering eller som tilpasset opplæring. Undervisningen må gi næring til fantasien og dermed til leken, og leken må på sin side gi næring til undervisningen. Flertallet mener det er en nær sammenheng mellom lek, kreativ aktivitet, estetisk aktivitet og selvstendige arbeidsoppgaver for barna. Oppgavene må gi utfordringer som barna har sjanse til å mestre, med støtte og veiledning fra de voksne. |
|
Flertallet vil understreke betydningen av de muligheter som gis gjennom en veksling mellom lekens og virkelighetens verden og mellom lek og læring. Hvert enkelt barn gis større muligheter til tilegnelse og individuell utfoldelse. Lek kan også brukes som arbeidsmetode. En tilnærming til organiserte oppgaver gjennom lek kan være formålstjenlig for å skape motivasjon og interesse og være en læring i seg selv. I denne vekslingen ligger et stort potensiale for kunnskapsutvikling, og flertallet vil spesielt peke på verdien av dette som grunnlag for den videre samfunnsutviklingen. »
|
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen erkjenner at noen foreldre vil ønske utsatt skolestart. Begrunnelsen vil være ulik. For enkelte vil det være en vurdering av barnets modenhet, for andre vil det være lang skolevei eller andre forhold som vil ligge til grunn. Disse medlemmer vil gi foreldrene mulighet til å utsette skolestarten med ett år. Avgjørelsen skal tas av foreldrene i samråd med skolen. Er det uenighet, er det imidlertid foreldrene som skal ta den endelige avgjørelsen.
Disse medlemmer vil understreke at barn som får utsatt skolestart med ett år skal kunne få plass i barnehage.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer foreldrene, etter samråd med skolen, mulighet til å utsette skolestarten for eget barn med ett år. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til sitt arbeid for senket skolestart.
Ungdomstrinnet
Komiteen mener det er grunn til å vie ungdomstrinnet spesiell oppmerksomhet. Dette begrunnes ut fra følgende forhold:
| - |
Ungdomstrinnet har vært så godt som uendret i 20 år. |
| - |
Innføring av 10-års opplæringsplikt. |
| - |
Endringer i samfunnsforhold - arbeidsmarked |
Ved at opplæringsplikten nå øker, vil også kravet om tilpasset opplæring for den enkelte elev øke. Komiteen ser det som meget viktig å kunne gi alle elever utfordringer i forhold til evner og anlegg, men også å kunne forebygge skoletretthet. Ikke minst vil det på dette trinn være en enorm utfordring å gi undervisningen en praktisk tilnærming. Komiteen mener at det må bli større mulighet enn i dag til å kunne få opplæring i direkte tilknytning til arbeids- og næringslivet og i etablererkunnskap og entreprenørskap. Men det må også gis større mulighet til teoretisk og annen faglig fordypning for de som ønsker det. Komiteen vil likevel påpeke at en slik fleksibilitet ikke må føre til forskjeller når det gjelder elevers videre mulighet i videregående skole. Komiteen mener en slik frihet og fleksibilitet er en akseptering og erkjennelse av at noen lærer best gjennom en teoretisk tilnærming, mens for andre er praksis av langt større verdi. Komiteen anser prosjektet « Distriktsaktiv skole » basert på elevbedrift som læringsmiljø og entreprenørskap som mål som et nyttig tiltak.
Det vises for øvrig til det som sies i meldingen om arbeid på tvers av fag. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at læreplanene både legger til rette for og oppmuntrer til arbeid på tvers av fag gjennom anvisninger om tilknytninger mellom fagene. Komiteen vil vise til at all erfaring tyder på at helheten og bredden i en problemstilling kan bli bedre belyst og lettere tilgjengelig ved en tverrfaglig undervisning.
Komiteen mener at rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må styrkes. Rådgiverne må i større grad få tilbud om opplæringstiltak for å styrke kompetansen om fagtilbud i Reform 94, og alternativer utenfor reformen. Som en følge av rettighetsfestingen i Reform 94 blir de valg som gjøres av 16-åringene med hensyn til videre utdanning eller arbeid, mer avgjørende enn noen gang.
Komiteen vil påpeke at overgangen fra grunnskole til videregående skole er stor, fordi eleven får et langt større ansvar for egen læring i videregående skole. Elevene møter nye krav til selvstendighet i forhold til læring, oppmøte m.m. Komiteen mener derfor at elevene på ungdomstrinnet i større grad må motiveres til og læres ansvar for egen læring.
Komiteen vil be om en handlingsplan for kompetanseoppbygging for rådgivere i ungdomsskolen. Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for kompetanseoppbygging for rådgivere i ungdomsskolen. »
Komiteen er opptatt av å sikre høy kvalitet på lærere i skolen. Det er derfor nødvendig å sikre at studenter som ikke egner seg som lærere, stoppes før de kommer ut i skolen. Komiteen vil derfor understreke behovet for å sikre at den lovpålagte skikkethetsvurderingen av lærerstudenter fungerer etter hensikten. Komiteen forutsetter også at jobbintervju gjennomføres ved ansettelse av lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener det vil være en fordel dersom ungdomstrinnet blir fireårig. Det vil gi elevene bedre tid til faglig fordypning, og man vil unngå for stort press ved slutten av grunnskolen. Det vil også lettere åpne for en sterkere faglig forbindelse mellom ungdomstrinnet og den videregående skolen. Disse medlemmer støtter forslaget om en inndeling i småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn, men mener at småskoletrinnet skal være tre år, mellomtrinnet tre år og ungdomstrinnet fire år. Disse medlemmer vil at den enkelte kommune skal ha stor grad av frihet når det gjelder den praktiske organisering, slik at det første året på ungdomstrinnet kan lokaliseres til mellomtrinnet dersom det er faglig forsvarlig og mest hensiktsmessig.
Disse medlemmer vil peke på at den tredelingen som nå skjer i skoleløpet, må få konsekvenser for lærerutdannelsen. Disse medlemmer ønsker en sterkere differensiering av lærerutdannelsen innrettet mot de ulike alderstrinnene (småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet). Disse medlemmer viser til at mange lærere har mindre enn et halvt års studium i sentrale skolefag. Disse medlemmer mener at det bør stilles nasjonale krav til undervisningskompetanse for småskole-, mellom og ungdomstrinnet i grunnskolen, og slik at lærere som underviser i teorifag på ungdomstrinnet skal ha minst ett års faglig fordypning i sine undervisningsfag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør vurderes å redusere delingstallet for klassene i ungdomsskolen fra 30 til 28 elever i tråd med barnetrinnet i grunnskolen. Dette fordi elevgruppen i ungdomstrinnet kan være vel så krevende som 4.-6.-klassingene. Et lavere klassedelingstall kan også bidra til å motvirke skoletretthet, ved at det blir litt mer tid og oppmerksomhet til den enkelte.
Komiteens medlem representanten Christiansen er glad for den senkning av skolealderen som skjer fra 1997. Dette medlem mener imidlertid erfaringene fra dagens 6-årstilbud bør kunne benyttes til å utforme et opplegg for 5-åringene slik at disse kan få et slikt tilbud. Videre mener dette medlem at foreldre bør kunne søke om skolestart for sitt barn allerede fra 5-årsalderen dersom barnet er modent for dette, på lik linje med at foreldre må kunne velge å la sine barn starte senere dersom barnet ikke er modent. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at barns utvikling og modningsnivå ikke er avhengig av om man er født den 31. desember eller den 1. januar.
Barns behov for lek
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg hva departementet uttrykker om organisering av tilbudet ved skolestart: « Skoledagene skal i hovedsak organiseres ut fra barns behov for lek og friere aktiviteter ». Leken er et mål i seg selv: den gir glede og livsmot, trivsel og tilfredstillelse, dyrker øyeblikket og gir personligheten uttrykk.
Flertallet mener at dette må få konsekvenser for organiseringen av skoledagene slik at den fleksibilitet som vil kreves for å drive en førskolepedagogisk opplæring ved skolestart, blir ivaretatt. Bl.a. må øktene være mer varierte i lengden enn tradisjonelle skoletimer, og grupperinger og arbeidsmåter må varieres.
I fem-seksårsalderen blir barns lek mer fast i strukturen. Gjennom lek blir de innforstått med fellesskapets koder og regler, normer og verdier. Flertallet vil peke på at felles for alle lekens former er en grunnleggende drivkraft av nysgjerrighet, dristighet og skaperevne. Opplæringen må gi plass for barns undring, nysgjerrighet, lekens utforskertrang, ta utgangspunkt i det kjente og bevege seg derfra over i det ukjente. Og hele tiden må kravet være - du skal leke på ordentlig.
Lek har stor betydning for 6-åringers fysiske og motoriske utvikling. Flertallet mener derfor skolens læringsmiljø og fysiske miljø må få en utforming som stimulerer slik lek.
Flertallet vil sterkt understreke at kanskje det viktigste ved Reform 97 er at leken skal gis større plass både som pedagogisk virkemiddel og arbeidsmetode i opplæring og oppdragelse i småskolen. For at dette skal lykkes, vil flertallet anbefale at leken blir satt i fokus gjennom det arbeid med kursing og etterutdanning som reformen vil føre med seg.
Flertallet vil for øvrig vise til Innst.O.nr.36 (1993-1994) der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
|
« vil peke på at lek er bevegelse av egen lyst og fabulering i frie former. Men for barn er lek ikke bare spontanitet og tidsfordriv - det er også et av de viktigste innslag i barns læring. Gjennom lek skjer: |
| - |
utvikling av språk, begreper og kommunikativ kompetanse, |
| - |
øvelse av kroppsbeherskelse og motoriske ferdigheter - f.eks. ved å hoppe strikk eller trikse ball, |
| - |
praktisering av samarbeid - å spille på lag, å delta i enkel kappleik, |
| - |
utprøving i fantasien av det en senere skal gjøre i virkeligheten, ved ulike former for rollespill, agering og etterlikning, ofte av de voksnes virke, |
| - |
trening i å lage og følge regler, enten spillet skjer på brettet eller leken skjer i hagen, |
| - |
erfaring fra å ta avgjørelser, målbære synspunkter og formulere standpunkter - om noe er over eller under streken, om hvem som skal stå, om hvem som kom først, |
| - |
finne ord og uttrykk for hva som er tillatt eller lurt, eller for hva som er rett og rettferdig, |
| - |
prøving av flere ferdigheter på en gang, som å synge, hoppe og klappe, eller i sang og kvidder fortelle en historie og leke i lag, |
| - |
tilegnelse av kunnskaper, f.eks. om tings beskaffenhet, |
| - |
utvikling av sosiale ferdigheter, holdninger og etiske verdier. |
|
Flertallet mener det er viktig at skolen møter barnas naturlige nysgjerrighet og vitebegjærlighet fra første dag. Også det skjer på ulike vis: |
| - |
gjennom å kunne gi svar på barnas spørsmål og holde vedlike og stimulere den interesse de springer ut av, |
| - |
gjennom å gi nye opplevelser, høre nye fortellinger, møte nye tanker, lære nye ord, |
| - |
gjennom innføring av rim og regler, sang og sagn, myter og fabler, der barna selv kan gjenfortelle og fabulere videre, og dermed utvikle uttrykksevne og fortellerglede, |
| - |
gjennom dans og sport, aktivitet og fart, der en ikke bare får brukt lemmer og muskler, men også brukt kroppen på nye måter og stadig går inn i nye relasjoner til andre via veksling av inndelinger, lag og oppstillinger, |
| - |
gjennom møte med det talte og skrevne ord, bilder og bokstavbilder, der ulike former for spill, liv og røre også kan gjengis på papiret eller gjenfinnes i boken, |
| - |
gjennom å fundere og resonnere, tenke gjennom situasjoner som kan opptre og prøve ut i virkeligheten, |
| - |
gjennom å utforske stoffer og materialer for å lære om ulike egenskaper, |
| - |
gjennom å sette sammen, kople og kombinere, både i fantasien og ved praktiske forsøk, |
| - |
gjennom å eksperimentere og kontrollere, gjøre oppdagelser og meddele resultater til andre, |
| - |
gjennom å gi barna erfaring med at de kan lære av hverandre, fordi utvikling skjer i forskjellig tempo og takt, og at de som har nådd et trinn, kan hjelpe de andre etter. »
|
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) hvor Høyre og representanten Christiansen uttalte:
|
« Høyre og representanten Christiansen mener at det faglige innholdet må styrkes i forhold til Regjeringens forslag. » |
Disse medlemmer vil understreke at innhold, form og metode må tilpasses 6-åringenes modenhetsnivå. Lek og læring, og læring gjennom lek må få en betydelig plass det første skoleåret. Disse medlemmer mener imidlertid at departementet går for langt i å detaljstyre skolens valg av pedagogiske virkemidler. På dette området må skolen ha stor grad av frihet.
Når det gjelder valg av pedagogikk og metode for øvrig, vil komiteens medlem representanten Christiansen vise til sine merknader i forbindelse med Innst.O.nr.36 (1993-1994).
Skolefritidsordningen
Komiteen ser positivt på skolefritidsordningen som et frivillig tilbud for elevene ut over den obligatoriske skoletiden. Komiteen vil imidlertid understreke at tilbudet skal være frivillig, og ikke en integrert del av skoledagen, og at det derfor som hovedregel legges før og etter den obligatoriske skoledagen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at skolefritidsordningen er helt avgjørende for å gi barn i småskolen og deres foreldre den nødvendige trygghet og stabilitet i hverdagen. Enhetsskolens bærende idé tilsier at det må gis tilbud om en skolefritidsordning som ivaretar alle barns interesser. I dagens samfunn med hjemmeværende foreldre som unntak og ikke regelen, er det avgjørende at foreldrene vet at deres barn kan ha et sikkert og godt tilbud de deler av dagen og i skoleferier og annet når foreldrene er på arbeid. Økonomien må også sikres slik at dette ikke skaper unødige skiller mellom elevene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at disse ordningene bør konsentrere seg om fritidsaktiviteter i regi av foreldre og frivillige organisasjoner. Statlige midler skal ikke brukes på fritidsordninger. Disse medlemmer vil heller øke timetallet i småskolen. Funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn i skolefritidsordningen må sikres gjennom støtteordninger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det bør innføres en heldagsskole for alle barn på begynner- og mellomtrinn. Heldagsbarneskolen bør ha et todelt tilbud:
| - |
En obligatorisk kjernetid på seks klokketimer daglig organisert virksomhet inkludert undervisning for alle barn fra fylte 6 år. |
| - |
Et frivillig tilbud på hver side av kjernetiden. Lengden på skolefritidstilbudet må tilpasses lokalt, men det må være slik at tilsynsbehovet dekkes. Skolefritidsordningen skal være et pedagogisk tilbud. |
Dette medlem viser til at skolefritidsordningene er lagt opp svært forskjellig, både når det gjelder innhold, kvalitet og foreldrebetaling. Dette medlem vil understreke nødvendigheten av lokal tilpasning, men mener det må være sterkere nasjonale kvalitetskrav til ordningene, bl.a. krav om kvalifisert leder, krav til areal og minimumskrav til lekeapparater og -utstyr som sikrer aktiviteten.
Praktisk arbeid, lokalt engasjement, entreprenørskap
Komiteen har merket seg følgende i meldingen s. 37:
|
« Departementet betoner at innholdet bør legges til rette slik at opplæring blir relevant og aktuell for den livsfasen og den livssituasjon elevene er i. Det må være et betydelig innslag av praktiske oppgaver som fremmer trivsel og glede, og gir forståelse og respekt for praktisk arbeid. Praktiske oppgaver kan også gi elevene bedre grunnlag for valg av videregående opplæring og senere til yrke. Samtidig gir praktisk arbeid en bredere plattform for begrepsmessig bearbeiding. » |
Komiteen understreker de tanker som her kommer til uttrykk, og ber om at departementet i det videre utviklingsarbeid legger vekt på virkemidler og strategier som sikrer at praktisk arbeid og lokalt elevengasjement blir en integrert del av grunnskolens daglige virksomhet som en realitet. Komiteen peker i den forbindelse også på det som er sagt i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), side 17, om utvikling av etablerer- og entreprenørskapsperspektivet som del av opplæringen både i grunnskole og i videregående opplæring.