Til Stortinget.
Stortingsrepresentantene Lunde og Hageler foreslår i dokumentet at Stortinget skal be Regjeringen om gradvis å avvikle lederlønnssystemet i staten.
Komiteen viser til Innst.S.nr.98 (1990-1991) og til Innst.O.nr.79 (1991-1992) samt til flertallets og mindretallets merknader.
Komiteen viser videre til at forslaget om avvikling av lederlønnssystemet ble oversendt departementet til uttalelse. I sitt svarbrev av 5. mai d.å. konkluderer departementet på følgende måte:
|
« Administrasjonsdepartementet vurderer det slik at lederlønnssystemet i staten håndteres med stor forsiktighet og hindrer fremveksten av en uønsket lønnsutvikling for statens ledere. |
|
Samtidig er lederlønnssystemet en garanti for at staten blir i stand til å rekruttere de ledere den må ha for å gjennomføre de oppgaver som pålegges. »
|
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Wetterstad, viser til at skal en stilling tilstås individuelt tillegg eller at det individuelle tillegget skal økes, kreves det ifølge regelverket at det i hvert enkelt tilfelle søkes Administrasjonsdepartementet om samtykke. Ut fra flertallets synspunkt er denne fremgangsmåten betryggende for at man ikke får en uønsket og ukontrollert utvikling av lederlønnene i staten.
Flertallet er i likhet med departementet opptatt av at det nye lederlønnssystemet må brukes med forsiktighet. Flertallet er av den oppfatning at det vil være galt å avskjære staten den muligheten den nå har til å ta i bruk individuelle tillegg for å rekruttere høyt kvalifiserte ledere som det kan være vanskelig å rekruttere gjennom det ordinære lønnssystemet.
Flertallet vil imidlertid vise til følgende merknad i Innst.S.nr.98 (1990-1991), hvor komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Aune-lista, skriver:
|
« Flertallet regner med at Regjeringen følger utviklingen nøye og etter en tid får en evaluering av erfaringene med den nye ordningen med lønns- og ledelsespolitikken i staten. » |
Flertallet viser til at ordningen ble igangsatt i løpet av 1991.
Flertallet vil på bakgrunn av at lederlønnssystemet har virket i noen år be Regjeringen nå foreta en evaluering av hele systemet og legge dette frem for Stortinget på en mest mulig hensiktsmessig måte, f.eks. i forbindelse med neste års statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at da det nye lederlønnssystemet i staten ble vedtatt i 1991, ba komiteens flertall i Innst.S.nr.98 (1990-1991), om at det etter en tid ble foretatt en evaluering av erfaringene med den nye ordningen. Ordningen har nå virket så lenge at det burde foreligge et godt erfaringsgrunnlag for en slik evaluering. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen starte en slik gjennomgang.
Disse medlemmer vil understreke at da ordningen ble vedtatt, var begrunnelsen for at Senterpartiet stemte for at det er rimelig at også staten kan være fleksibel når det gjelder lønns- og ansettelsesvilkår for en del stillinger. Dette kan være nødvendig for å få og beholde høyt kvalifiserte personer i viktige stillinger. En forutsetning fra Senterpartiet var imidlertid at det skulle skje konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet, og at det skulle fastsettes mål og krav som kan etterprøves. Ledere som ikke tilfredsstiller de krav som stilles, må finne seg i å skifte funksjon.
Disse medlemmer vil vise til at det fra Senterpartiets side ble advart mot at dette skulle bli en utløsende faktor for en mer generell lønnsnivåheving, verken i det offentlige eller i privat næringsliv.
Disse medlemmer vil be om at det i evalueringen som foretas ses spesielt på dette siste forholdet. Videre at det blir vurdert i hvilken grad det nye lønnssystemet i staten, der rammene for det statlige lønnsregulativet er betydelig utvidet, nødvendiggjør at lederlønnssystemet opprettholdes.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen evaluere lederlønnssystemet i staten og legge dette fram for Stortinget som en egen stortingsmelding. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Jorunn Hageler, viser til Dok.nr.8:41 (1994-1995) og de argumenter som der er framført som begrunnelse for å gradvis avvikle lederlønnssystemet i staten.
I dag mottar de 378 personene som har inngått lederlønnskontrakter i staten i overkant av 280 mill. kroner. Dette medlem kan vanskelig se gode argumenter for å videreføre et eget system for en statlig lønnsadel nå som staten har fått et nytt lønnsregulativ der høyeste lønnstrinn er ltr. 75, tilsvarende 427.700 kroner om man legger til grunn resultatene fra siste års oppgjør.
Dette medlem mener at det nye lønnssystemet i staten dermed tar tilstrekkelig høyde for ønsket om å rekruttere dyktige ledere til statlig sektor.
Samtidig vil dette medlem understreke betydningen av at Stortinget, i en tid der vanlige lønnsmottakere blir bedt om moderasjon både fra myndighetene og arbeidsgiversiden, rydder opp i en kultur som innebærer at enkelte ledere skal kunne få skyhøye individuelle lønnstillegg utover en meget høy basislønn - en årslønn opptil 3-4 ganger høyere enn det vanlige lønnsmottakere mottar.
Et slikt lønnssystem i statlig sektor, i en tid der myndighetene samtidig retter pekefingeren mot ansatte i privat såvel som offentlig sektor, kan Sosialistisk Venstreparti ikke støtte og vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gradvis avvikle det nye lederlønnssystemet i staten. »
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen evaluere lederlønnssystemet i staten og legge dette fram for Stortinget som en egen stortingsmelding.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gradvis avvikle det nye lederlønnssystemet i staten.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:41 (1994-1995) - om gradvis avvikling av lederlønnssystemet i staten - avvises.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 26. oktober 1995.
|
| Grethe G Fossum, |
Kjellaug Nakkim, |
Eli Sollied Øveraas, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |