Innledning
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at departementet foreslår en ny toårig virkemiddelordning for skoleverket i Nord-Norge for perioden 1. august 1996 - 31. juli 1998 og er enig i at spesielle tiltak som gjennomføres, ikke bør ha lengre varighet i tid, men evalueres fortløpende med tanke på justeringer etter hvert som situasjonen endres. Flertallet viser i den sammenheng også til Innst.S.nr.239 (1992-1993) og B.innst.S.nr.IV (1992-1993) hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreket at særtiltak trappes ned i et tempo og omfang motvirket av fordeler ved nye generelle personrettede tiltak. Flertallet konstaterer at departementet i forslag til ny virkemiddelordning gjør reduksjoner i både generelle og særskilte personrettede tiltak. Flertallet vil komme tilbake til dette nedenfor.
Komiteens medlem representanten Christiansen tar avstand fra flertallets politikk hvor en bestemt del av landet særbehandles. Dette medlem mener derfor at denne typen særordninger bør avvikles. Dette medlem mener videre at dersom man velger å gi særordninger må disse gjøres generelle, og mener således det er galt å knytte disse tiltakene til bestemte yrkesgrupper.
Evaluering av virkemiddelordningen
Komiteen viser til St.prp. nr. 45 (1992-1993) hvor det redegjøres for Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR, i Alta sin evaluering av de personrettede tiltakene i virkemiddelordningen for skoleverket. Evalueringen ble gjennomført i tidsrommet l. november l99l - l. november l992 og ble lagt til grunn for Stortingets behandling og vedtak for inneværende virkemiddelperiode, jf. Innst.S.nr.239 (1992-1993).
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, savner en nærmere gjennomgang og vurdering fra departementets side av de generelle og særskilte tiltak som er innført og vil be om at en slik evaluering gjennomføres og fremlegges for Stortinget i god tid før utløp av ny foreslått virkemiddelperiode, basert på de ordninger som opprettes og videreføres for perioden 1996-98.
Flertallet viser videre til departementets konklusjoner i proposisjonen basert på NIBR i Alta sin evaluering av faglige og pedagogiske styrkingstiltak i perioden 1. juni 1993 - 1. februar 1994 basert på data fra 93 av i alt 102 skoler i Finnmark. Flertallet er enig med departementet i at ordningen bør konsentreres sterkere til innsats ved skoler med særlig dårlig lærerdekning og vil understreke at siktemålet med faglig og pedagogisk ressursinnsats må være kvalitetsheving av undervisningen.
Komiteens medlem representanten Christiansen tar departementets sammendrag av evalueringen av virkemiddelordningen til orientering.
Lærerdekningen og virkemiddelordningen
Komiteen viser til at mens antall elever som får undervisning i/på samisk har steget, har antall lærere i grunnskolen med undervisningskompetanse i samisk sunket, og det er for få lærere med undervisningskompetanse i samisk ved de samiske videregående skolene. Komiteen viser i den sammenheng til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor det bl.a. heter:
|
« Komiteen er kjent med at det er underdekning av samiske lærere, spesielt utenfor de samiske kjerneområdene. Komiteen ber derfor om at det vurderes igangsetting av prøveprosjekt med fjernundervisning på samisk språk via telematikk i grunnskolen. » |
Komiteen vil be departementet vurdere å øke opptaket av studenter til lærerutdanning ved den samiske høgskolen.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til proposisjonen hvor det fremgår at selv om lærerdekningen i grunnskolen i Nord-Norge som helhet er bedret, ligger underdekningen fortsatt over landsgjennomsnittet. Underdekningen er i det alt vesentlige et problem for små utkantskoler. Flertallet viser også til St.prp. nr. 45 (1992-1993) hvor departementet på bakgrunn av NIBR-evalueringen bl.a. uttalte:
|
« Undersøkelsen tyder på at også andre faktorer enn de økonomiske godene som følger av de personrettede virkemiddeltiltakene har stor betydning: Faktorer som sosial tilhørighet, slektskapsforhold, sosiale røtter i andre landsdeler osv., sammenholdt med « levekårstilbudet » ved skolestedet og beliggenheten av dette, har når alt kommer til alt, betydning for lærerens valg. Geografisk tilhørighet og nærhet til lærerutdanningsinstitusjon blir pekt på som viktige faktorer i lærernes valg av arbeidsplass. Departementet vil derfor fortsatt satse på desentralisert allmennlærerutdanning (DALU). » |
Flertallet viser videre til proposisjonen hvor departementet peker på at etterspørselen etter grunnskolelærere vil øke over hele landet når grunnskolereformen innføres og at omleggingen til 4-årig lærerutdanning innebar at det ikke ble uteksaminert vanlige lærerkull våren 1995.
Flertallet deler departementets vurderinger basert på erfaringer, som tilsier at dette kan få større konsekvenser for Nord-Norge enn for landet for øvrig.
Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet spesielt vurdere å øke opptaket av studenter til grunnutdanning av lærere ved lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til at den enkelte kommune har ansvaret for grunnskoleområdet, og mener det må være opp til det enkelte kommunestyre å vedta spesielle tiltak dersom dette er nødvendig i forhold til eksempelvis å rekruttere lærere. Dette medlem vil videre påpeke at det kan være andre kommuner - som ikke befinner seg i denne landsdelen - som også har tilsvarende problemer, og at det er helt uakseptabelt at kommuner med de samme problemene forskjellsbehandles ut fra geografisk beliggenhet.
Dette medlem mener de kommuner som har rekrutteringsproblemer i forhold til forskjellige yrkesgrupper bør løse det ved bruk av virkemidler som eksempelvis lønnsnivå.
Departementets vurderinger og forslag til tiltak
Personrettede tiltak
Komiteen har merket seg at departementets forslag innebærer en viss nedtrapping av de personrettede tiltakene, men med en sterkere konsentrasjon om tiltak for de mest utsatte skolene. Komiteen har også merket seg at ordningen med lønnstillegg for lærere ved skoler med underdekning på 30 % eller høyere foreslås å omfatte alle de tre nordligste fylkene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å opprettholde virkemiddelordningen på dagens nivå, og fremmer følgende forslag om dette:
« Personretta tiltak ved skoler med underdekning av lærere med godkjent utdanning opprettholdes med dagens prosentsats. »
Faglige og pedagogiske styrkingstiltak
Komiteen viser til sine merknader under Evaluering av virkemiddelordningen ovenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser videre til Innst.S.nr.15 (1995-1996) når det gjelder finsk som 2. språk når grunnskolereformen trer i kraft.
Det samiske området
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er enig med departementet i at ordningen knyttet til det samiske forvaltningsområdet for grunnskolen er av mer permanent karakter som tas ut av virkemiddelordningen og behandles i de årlige budsjettproposisjonene. Flertallet har for øvrig ingen merknader, men viser til sine merknader under Lærerdelingen og virkemiddelordningen ovenfor.
Forholdet til ettergivelsesordninger i Statens lånekasse for utdanning
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til brev av 3. november 1995 fra departementet som svar på spørsmål fra komiteen av 18. oktober 1995 om en nærmere spesifikasjon av de generelle tiltakene i Nord-Troms og Finnmark, hvor følgende opplyses:
|
« I Regjeringens budsjettframlegg for 1996 er det fremsatt forslag om at følgende satser for generelle tiltak som gjelder kun for Nord-Troms og Finnmark skal være gjeldende for 1996: |
|
| |
Nord-Troms og Finnmark |
Landet for øvrig |
| Arbeidsgiveravgift |
0 % |
Varierer mellom 5,1 % og 14,1 % avhengig av avgiftssone |
| El-avgift på forbruk |
ingen |
5,3 øre pr kWh |
| Investeringsavgift |
0 % for bygg og anlegg |
7 % |
| Særskilt fradrag i alminnelig inntekt |
kr 15.000 i skatteklasse 1 og 30.000 i skatteklasse 2 |
Ikke særskilt fradrag |
| Fellesskatt for personlige skattytere |
5,25 % |
8,75 % |
| Toppskatt på inntekt over kr 248.500 i klasse 1 og over kr 278.500 i klasse 2 |
9,5 % |
13,7 % |
| Barnetrygd |
Eget tillegg på kr 3.792 pr barn utover satsene for landet for øvrig |
| Ettergiving av studielån |
8 % årlig av totalt lån ved avsluttet utdanning ettergis |
Ingen slik ordning | |
|
For øvrig vises det til oversikt i Gul bok for 1996 på sidene 27-30 over ordninger for Finnmark og Nord-Troms som også gjelder i andre deler av landet. » |
Flertallet viser til at spørsmålet om utdanningsstøtteordningen som virkemiddel først ble omtalt i St.prp. nr. 103 (1986-1987) hvor Kultur- og vitenskapsdepartementet vurderte ulike tiltak som et ledd i arbeidet med særskilte tiltak for økt rekruttering i Finnmark. Flertallet viser videre til Innst.S.nr.254 (1986-1987) hvor det bl.a. heter:
|
« Komiteen er enig med Kultur- og vitenskapsdepartementet i at lettelser i tilbakebetaling av utdanningslån for låntakere som utøver et yrke i Finnmark og Nord-Troms, må antas å være et svært godt virkemiddel for å øke rekrutteringen både slik at flere tar utdanning, og til å få stillinger besatt. |
|
Komiteen antar at en slik ordning både vil motivere Finnmarks egen befolkning til å ta utdanning, tilføre kompetanse utenfra, og samtidig løse en de prekære personellbehov. |
|
Komiteen vil derfor presisere at den nye ordningen med låntakere som utøver yrke i Finnmark og Nord-Troms, også må omfatte lærere. |
|
Komiteen har mottatt en rekke henvendelser som viser at et slikt tiltak er svært høyt prioritert som virkemiddel. » |
Flertallet viser videre til at ordningen trådte i kraft 1. januar 1988, jf. Ot.prp. nr. 18 (1987-1988) og Innst.O.nr.18 (1987-1988) . Ordningen har vært basert på at 10 % av lånegjelden blir ettergitt årlig avgrenset til et maksimumsbeløp som for tiden er 16.500 kroner, jf. årlige budsjettvedtak i Stortinget.
Flertallet vil peke på at ordningen er kommet i stand som et virkemiddel som ikke spesielt er innrettet mot lærere, men for å øke kompetansen generelt i området. På spørsmål fra flertallet om hvilken begrunnelse som ligger til grunn for departementets forslag om reduksjon i satsen for ettergivelse av studielån, opplyser departementet i brev av 3. november 1995 bl.a.:
|
« Etter departementets vurdering er de personrettede tiltakene i virkemiddelordningen og ordningen med ettergivelse av lån i Statens lånekasse for utdanning for yrkesutøvere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms å regne som delvis overlappende tiltak med samme mål. De er derfor sett i sammenheng. »
|
Komiteen finner grunn til å minne om hva flertallet i finanskomiteen, alle unntatt fra Sosialistisk Venstreparti, uttalte i Innst.S.nr.141 (1989-1990) om tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms:
|
« Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstrepartis medlemmer, er enig i Regjeringens linje om etter hvert i størst mulig grad å erstatte særtiltakene for spesielle yrkesgrupper med personrettede tiltak som alle yrkesaktive får direkte nytte av, og som har gunstige ringvirkninger for den øvrige befolkning. |
|
Flertallet understreker at nedtrappingen av særtiltakene må knyttes sammen med oppbyggingen av de generelle tiltak. »
|
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, vil også minne om at komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og representanten Finn Thoresen i Innst.S.nr.239 (1992-1993) ønsket å fortsette denne linjen og foreslo å redusere de foreslåtte lønnstilleggene og vilkårene for studiepermisjon i samsvar med skattelettelsene, jf. også B.innst.S.nr.IV (1992-1993). Stortinget fattet vedtak i samsvar med dette for inneværende virkemiddelperiode. Flertallet vil fortsatt legge en slik prioritering av generelle tiltak til grunn.
Proposisjonen inneholder ingen opplysninger om hvorvidt ordningen med ettergivelse av studielån har vært evaluert.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er imidlertid på annet vis gjort kjent med at FORUT Samfunnsforskning A/S på oppdrag av Kommunaldepartementet i et notat av 18. september 1992 ga slikt resymé:
|
« Tiltaket har hatt betydelig tiltrekningskraft på personer med høyere utdanning. Ettergivelsesordningen har bidradd til at flere utenfra har flyttet til Finnmark, spesielt de med høye studielån. De som forsvinner ut av ordningen i perioden 1988-90, er først og fremst de med mindre gjeld. 60 % av disse « frafalne » bor fortsatt i Finnmark. » |
Flertallet viser til at dette samsvarer med det inntrykk flertallet har, av at tiltaket sammen med generelle lettelser i skattereglene for denne regionen synes å ha god effekt.
Flertallet er derfor skeptisk til å redusere omfanget av ordningen uten at eventuelle virkninger er nærmere vurdert, både i forhold til å sikre området tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i utdanningssektoren og i andre sektorer. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot forslaget om å redusere ettergivelsesprosenten fra 10 til 8 fra 1. januar 1996 og vil foreslå at gjeldende ordning videreføres.
Flertallet viser til departementets brev av 3. november 1995 hvor bl.a. følgende opplyses:
|
« Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at maksimalt avskrivingsbeløp i proposisjonen, jf. også utkast til vedtak pkt. 7, ved en inkurie feilaktig er endret fra kr 16.500 til kr 13.200 pr. år. Videre fremgår det ikke av proposisjonen, jf. også samme vedtak, at ordningen med nedskriving av studielån gjelder for de som er bosatt i og utøver et yrke i de aktuelle kommunene. |
|
Departementet vil foreslå at disse forhold omtales og rettes opp i en proposisjon om endringer i bevilgningen på statsbudsjettet for 1995 som vil bli lagt frem for Stortinget 9. november 1995. » |
Flertallet finner det mest praktisk at dette rettes opp og inntas i forslag til vedtak i denne innstilling til St.prp. nr. 4 (1995-1996) sammen med flertallets øvrige anbefalinger, jf. utkast til vedtak, pkt. 7.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader og forslag i forbindelse med Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor dette medlem fjerner alle former for særordninger og erstatter det med en generell ordning for studiefinansiering som er lik for alle. I tråd med dette mener dette medlem det er galt å ha en særskilt avskrivningsordning for studielån for dem som bosetter seg i en spesiell landsdel.
Dette medlem vil peke på oversikten ovenfor som viser at denne landsdelen allerede er gitt betydelige særordninger, og vil understreke at målet må være å fjerne særordningene. Dette medlem vil på bakgrunn av dette gå inn for å fjerne ordningen med ettergivelse av studielån. Dette medlem viser til sitt forslag i Innst.S.nr.12 (1995-1996).
Økonomiske konsekvenser
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at departementets forslag om endringer i avskrivingsreglene i studiefinansieringsordningen gir en innsparing på ca 18 mill. kroner på årsbasis fra 1997. Flertallet konstaterer imidlertid at videreføring av gjeldende ordning ikke har innvirkning på budsjettet for 1996 siden avskriving skjer etterskuddsvis.