Det vises til brev av 21. juni vedr. spørsmål fra saksordfører Erik Solheim i forbindelse med Dok.nr.8:73 (1994-1995): Forslag fra stortingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Hans J Røsjorde om å sørge for at Norge slutter seg til USAs handelsboikott av Iran.

       Vedlagt oversendes svar på de anmeldte spørsmål.

Spørsmål 1:

       - Hvilke andre land enn USA har innført, eller har planer om å innføre handelsboikott mot Iran?

       Ingen andre land har hittil sluttet seg til den amerikanske boikotten mot Iran, men Japan har midlertidig utsatt utbetalingen av et lån på 3,3 milliarder kroner. EU har gjort det klart at man ikke vil innføre handelsboikott. EU ønsker i utgangspunktet å opprettholde en kritisk dialog med regimet i Teheran med sikte på fremgang når det gjelder menneskerettigheter, terrorisme og Rushdie-saken samt en mer positiv iransk holdning til fredsprosessen i Midtøsten. I lys av det resultatløse møtet i den kritiske dialog mellom EU og Iran den 22. juni og det utilstrekkelige tilsvar på démarchen om Salman Rushdie, vil EUs forhold til Iran bli gjort til gjenstand for ny vurdering i EU-landene før det igjen bringes opp på utenriksministernivå. Det er imidlertid ikke kommet noen signaler om at en slik vurdering vil kunne resultere i handelspolitiske tiltak fra EUs side.

       Utenriksdepartementet er ikke kjent med at andre land har planer om å innføre handelsboikott mot Iran.

Spørsmål 2:

       - Har Regjeringen mottatt en henvendelse fra amerikanske myndigheter, eller fra noe annet land, om å støtte en handelsboikott av Iran?

       Utenriksdepartementet mottok den 5. mai en démarche fra den amerikanske ambassade i Oslo der det ble redegjort for president Clintons beslutning om å innføre handelsboikott. Beslutningen ble begrunnet med Irans holdning til terrorisme, dets forsøk på å anskaffe masseødeleggelsesvåpen, dets støtte til voldelig opposisjon til fredsprosessen i Midtøsten, dets forsøk på å destabilisere andre lands regjeringer og regimets brudd på menneskerettighetene. I démarchen ble Norge bedt om å gjennomføre tilsvarende tiltak overfor Iran for « å overbevise Iran om at landet må betale en pris for fortsettelsen av dets uakseptable politikk ». Det ble subsidiært anmodet om at norske selskaper ikke gikk inn og overtok kontrakter som amerikanske selskaper trakk seg ut av.

       Fra norsk side ble det etter den amerikanske beslutningen fremholdt at man er positivt innstilt til økt press mot Irans politikk. Norge vil holde kontakt med andre land for å bli informert om deres reaksjoner på det amerikanske utspillet. En bred internasjonal boikott vil også ha norsk støtte.

Spørsmål 3:

       - Det har den siste tiden kommet enkelte vage signaler om at iranske myndigheter har planer om å endre sin politikk angående dødsdommen mot Salman Rushdie og andre som bidrar til at boken « Sataniske Vers » mangfoldiggjøres. Hvordan vurderer Utenriksministeren disse signalene?

       Med tilslutning fra Norge foretok EU en démarche i Teheran den 19. april der Iran blir anmodet om utvetydig å forplikte seg på tre områder:

       Det ble presisert at alle disse forsikringene også vil omfatte utgivere og oversettere av Rushdies bok.

       Etter flere rapporter i vestlige media var det grunn til å håpe at den iranske regjering ville forplikte seg på disse tre områdene under møtet i den kritiske dialog med EU den 22. juni. Fra iransk side sa man seg imidlertid i møtet villig til å avgi en erklæring med forpliktelse om ikke-iverksettelse av fatwahen og avstandtagen fra internasjonal terrorisme, men man knyttet flere forutsetninger til dette, bl.a. at EU måtte inngå forsikringer om at man fordømmer blasfemi og «angrep på Iran».

       Dette tilsvaret er ikke tilstrekkelig for Norge, og Regjeringen ser alvorlig på at iranske myndigheter ikke har gitt de forsikringer det er anmodet om. Ambassadør Birger Bye returnerte til Teheran 11. juli for å orientere iranske myndigheter om norsk politikk, samt foreta den formelle avmelding. Spørsmålet om nivå på Norges representasjon i Teheran blir løpende vurdert.

       I forlengelsen av at Norge sluttet seg til EUs démarche overfor Iran, vil man i samråd med EU og særlig de nordiske land grundig vurdere situasjonen og hvorledes man konkret skal forholde seg til eventuelle ytterligere tiltak.

Spørsmål 4/5:

       - Hvor stort er omfanget av det norske økonomiske samkvem med Iran, både hva gjelder private og offentlige foretak?

       - Kan Utenriksministeren legge frem en oversikt over hvilke forventede økonomiske konsekvenser en handelsboikott av Iran ville ha for norsk økonomi og norske firmaer?

       Den norske vareeksporten til Iran utgjorde i 1994 NOK 40 millioner og importen var på NOK 48 millioner. Dette er en nedgang på nesten 85 % siden 1992. I tillegg kommer skipsfart. De tre første månedene i år ble det eksportert varer til en verdi av NOK 14 millioner til Iran, og importen var på NOK 13 millioner. De viktigste importvarene er garn og stoffer samt næringsmiddelprodukter, men kjemiske produkter og verkstedsprodukter utgjorde hovedtyngden av eksporten.

       Utenriksdepartementet har ikke foretatt en konsekvensanalyse av en evt. handelsboikott mot Iran, men det synes klart at en boikott i første rekke vil ramme norske rederier som får til dels betydelige inntekter på frakt av iransk olje. Det totale bruttofraktbeløpet for norske skip for 1994 lå i størrelsesorden NOK 550-600 millioner.

       For øvrig er det allerede besluttet at norske myndigheter vil avstå fra handelsfremmende tiltak i forhold til Iran, etter følgende linjer:

Spørsmål 6/8:

       - Da Stortinget behandlet Dok.nr.8:20 ble det i Innst.S.nr.11 (1993-1994) sagt følgende fra enstemmig utenrikskomité: « Komiteen mener at det er viktig med en bred kontakt med den demokratiske opposisjonen i eksil. Komiteen vil be Regjeringen vurdere norsk økonomisk støtte til humanitære prosjekter og informasjonsspredning i regi av disse. » På hvilken måte har Utenriksdepartementet fulgt opp komiteens anbefaling?

       - Norges forhold til Iran har blitt behandlet flere ganger av Stortinget i løpet av siste Stortingsperiode. Flere av Utenrikskomiteens medlemmer har i denne forbindelse bedt Utenriksministeren legge frem uavhengige analyser og materiale om Det nasjonale Motstandsråd (NCR).

       Foreløpig har en bare fått materiale utarbeidet av amerikanske og britiske myndigheter. I denne forbindelse vil en be om regjeringens syn på Det nasjonale motstandsråd. Videre vil en be om at Utenriksdepartementet legger frem uavhengig forskningsmateriale som analyserer Det nasjonale motstandsråd.

       Som et ledd i arbeidet med å bidra til demokrati og respekt for menneskerettighetene i Iran, har Regjeringen, i tråd med den nevnte anmodning fra Utenrikskomiteen, vurdert ulike sider ved spørsmålet om støtte til menneskerettighetstiltak og humanitære prosjekter i regi av den iranske eksilopposisjonen.

       Fra norsk side har man ingen erfaring fra bistandssamarbeid med den iranske eksilopposisjonen, og man har derfor sett det som nødvendig å foreta en grundig vurdering av aktuelle organisasjoners egnethet for norsk bistand. Som et ledd i denne vurderingen har Departementet innhentet opplysninger om nærstående lands praksis og eventuelle erfaringer når det gjelder støtte til den iranske opposisjonen.

       Når det gjelder Det nasjonale motstandsråd, oppfattes organisasjonen som lite demokratisk og den synes ikke å ha betydelig folkelig støtte i Iran. NCR har dessuten nære bånd til Irak. Videre søker organisasjonen å nå sine mål med væpnede aksjoner (fra Irak). Ingen av de land som Departementet har vært i kontakt med har opprettet eller har planer om å opprette offisielle kontakter med NCR. Ingen land gir heller økonomisk støtte fra myndighetshold til prosjekter i regi av opposisjonen.

       Utenriksdepartementet har ikke foretatt en egen omfattende utredning om NCR. Ved enkelte anledninger har man i Utenriksdepartementet mottatt representanter fra NCR. Det mottas dessuten betydelige mengder informasjonsmateriale fra organisasjonen.

       Departementet har ved flere anledninger mottatt representanter for forskjellige iranske opposisjonsgrupper og er på ulike måter blitt anmodet om støtte til tiltak i regi av disse. Anmodningene har som regel vært forholdsvis generelle og ikke utformet i tråd med Departementets krav til prosjektstønader fra private organisasjoner. Formålene har også i en del tilfeller ligget utenfor rammene av det man kan støtte. Dette har de aktuelle søkerne blitt gjort oppmerksom på.

       Utenriksdepartementet vil gi en positiv vurdering av humanitære eller menneskerettighetsbetonte søknader fra demokratiske iranske organisasjoner, forutsatt at disse tilfredsstiller normale kvalitetskrav.

Spørsmål 7:

       - I Innst.S.nr.111 (1993-1994) uttalte en enstemmig komité følgende: « Komiteen mener også at Regjeringen bør arbeide for at Verdensbanken stopper lån så lenge menneskerettighetssituasjonen er så uakseptabel. » På hvilken måte har den norske regjering arbeidet i Verdensbanken for å stoppe lån til Iran?

       Fra norsk side har man tatt kontakt med nærstående land med sikte på en restriktiv linje overfor Iran knyttet opp mot menneskerettighetssituasjonen i tilfelle landet skulle søke om nye lån i Verdensbanken. Det norske synet er også tatt opp direkte overfor Verdensbanken. Fra Banken er det imidlertid opplyst at det på det nåværende tidspunkt ikke foreligger planer om å gi nye lån til Iran. Iran har fått lån fra Banken på totalt USD 850 millioner i perioden 1990-1993, men disse lånene er ennå ikke fullt utnyttet. Fra Verdensbankens side har man ikke registrert noe ønske fra Iran om å søke om nye lån med det første.

       Iran har for øvrig siden 1992 hatt inne en søknad om medlemskap i Asiabanken (ADB). Det var ventet at dette spørsmålet ville komme opp på styremøte i mars i år, og fra norsk side ga man uttrykk for at tiden ikke var moden for dette. Spørsmålet kom imidlertid ikke opp på nevnte styremøte, og heller ikke på Bankens årsmøte i begynnelsen av mai. Fra norsk side har man arbeidet for å samle nordisk støtte til en restriktiv holdning til spørsmålet.