Komiteen har merket seg at klageren viser til at han var den eneste søkeren ved søknadsfristens utløp. Komiteen konstaterer at det i foredraget til den kongelige resolusjon som var grunnlag for konstitueringen heter at embetet har vært kunngjort og at det ved fristens utløp hadde meldt seg 2 søkere. Komiteen har funnet grunn til å be departementet nærmere forklare denne opplysningen, og departementet har i brev 26. januar 1996 uttalt at « Opplysningen i foredraget til statsråd om at to søkere hadde meldt seg innen fristens utløp er derfor en feil som burde vært unngått ved en teknisk kvalitetssikring av formuleringene i foredraget ».
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, finner det bemerkelsesverdig og alvorlig at foredraget til vedkommende statsrådsbeslutning inneholder en feil av denne karakter, dette ikke minst fordi det i ettertid er stilt spørsmål ved om det her er fattet en riktig avgjørelse.
Flertallet har merket seg at den som ble konstituert i stillingen som underdirektør allerede i noe tid hadde fungert i stillingen. Flertallet vil generelt bemerke at departementene ved utlysing av stillinger følger de regler som gjelder for offentlig utlysing, dette også fordi interne kunngjøringer av vikariater vil kunne medføre at de som har vært konstituert i en stilling vil ha et fortrinn når vikariater i neste omgang evt. blir offentlig utlyst som fast stilling.
Flertallet har merket seg at både klageren og den som ble konstituert i stillingen har utdanning og praksis som skulle oppfylle de krav som ble stilt ved utlysingen. Flertallet vil i denne sammenheng likevel gi uttrykk for at klageren ut fra praksis og formelle kvalifikasjoner synes svært godt kvalifisert til den aktuelle stillingen, ikke minst på bakgrunn av sin lange erfaring som leder med ansvar for økonomiforvaltning. Det går klart frem av sakens dokumenter at klageren både har den lengste formelle utdanningen og klart lengst relevant praksis av de to søkerne, jf. her også brev fra NTL avd. 2.56 Justisdepartementet av 17. august 1995, hvor det bl.a. heter at « det er ingen som arbeider med økonomiforvaltning i Politiavdelingen som tilnærmelsesvis har de høye kvalifikasjonene som W.D har », og hvor det også heter at NTL « stiller seg uforstående til denne opplagte forbigåelsen ».
Flertallet har på denne bakgrunn stor forståelse for at klageren fant grunn til å fremme sin klage. Flertallet har også funnet å måtte be Justisdepartementet om en nærmere redegjørelse for de vurderinger som ble lagt til grunn for avgjørelsen.
Flertallet har merket seg at departementet i sin vurdering har lagt mindre vekt på formell utdanning og praksis, og større vekt på personlige egenskaper, herunder egnethet til en lederstilling som det her er snakk om.
Ut fra de foreliggende opplysninger, herunder også de uttalelser som klageren har lagt ved klagen, synes det etter flertallets oppfatning som om begge søkerne er kvalifisert for stillingen, men at klageren har de beste formelle kvalifikasjoner. Flertallet finner det likevel vanskelig - etter en samlet vurdering - å kunne bestride det skjønn som departementet har utøvet i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den feil ved foredraget til statsråd som departementet har opplyst, og vil understreke at slike formelle feil i ansettelsesprosedyren må unngås.
Disse medlemmer viser videre til at klageren synes å ha gode formelle kvalifikasjoner til den utlyste stillingen, og at han videre har relevant praksis.
Disse medlemmer understreker likevel at selve ansettelsesprosedyren må være departementets ansvar, og at denne må ha spillerom for skjønn, så lenge dette ikke kan påvises å bli utvist på en åpenbart urimelig måte.
Disse medlemmer kan ikke se at dette er tilfellet her, og er derfor enig i at klagen ikke foranlediger ytterligere forføyninger fra Stortingets side.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anser at den foreliggende dokumentasjon i form av korrespondanse klart avdekker at W.D ble forbigått med en helt usaklig og oppkonstruert begrunnelse, og at hans klage er meget berettiget. Dette medlem er også forundret over at justisministeren ikke fremkommer med en sterk beklagelse overfor komiteen når det avsløres at det var en konkret og viktig feilopplysning i foredraget til statsråd i saken. Det virker som om den usaklige forbigåelse av D var et resultat av en bevisst og planlagt handling i departementet. Når D var eneste søker ved fristens utløp fremskaffet man en ny søker etter fristens utløp og forfalsket denne handling i foredraget for statsråd ved at det der ble hevdet at det var to søkere ved fristens utløp. Deretter underslo departementet viktige opplysninger i foredraget til statsråd, nemlig at basert på objektive og kontrollerbare kriterier var D åpenbart bedre kvalifisert enn den som fikk stillingen.
Når ansettelsen er foretatt er det lite som egentlig kan gjøres fra Stortingets side, men da det er avdekket at det skjer usaklige forbigåelser bør dette temaet i seg selv vurderes både overfor den som er usaklig forbigått og den eller de som har det direkte ansvaret for iverksettelsen av forbigåelsen. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere endringer i statens personalsystem slik at klager over usaklige forbigåelser blir forsvarlig behandlet og vurdert på en objektiv og nøytral måte med en form for kompensasjon eller oppreisning for den forbigåtte og visse konsekvenser for den ansvarlige for forbigåelsen. Konklusjonene forelegges Stortinget. »