5. Komiteens merknader

    Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen Røsjorde, legger til grunn meldingens redegjørelse for styring og ledelse av Forsvaret i fred med bakgrunn i nødvendigheten av driftsreduksjoner i Forsvarets øverste ledelse, konsekvenser ved innføring av mål- og resultatstyring i Forsvaret og krav om styrking av fellesstaben i Forsvarets overkommando.

       Komiteen viser videre til at ved behandlingen av St.prp. nr. 125 (1968-191969), med Innst.S.nr.279 (1968-1969) og St.prp. nr. 92 (1969-1970) med Innst.S.nr.286 (1969-1970), ble nåværende organisasjon av Forsvarets øverste ledelse fastsatt.

       Komiteen vil peke på at en videreutvikling av Forsvarets øverste ledelse er et ledd i å tilpasse styrings- og ledelsesfunksjonen til den nye krigs- og fredsorganisasjonen som er under etablering.

       Komiteen viser også til behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-1993) gjennom Innst.S.nr.150 (1992-1993). Det legges til grunn at hovedvirkemidlene for å oppnå driftsinnsparinger er basert på omorganiseringer og tiltak på personellsiden, innsparing på drift og vedlikehold av materiell, samt bygg og anlegg, tilpasning og reduksjon av virksomhetsnivå, dessuten omlegging av styrings- og organisasjonsformer.

       Komiteen viser til at en videreutvikling av Forsvarets ledelse er i samsvar med disse tiltak.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at SV i Innst.S.nr.150 (1992-1993) har gått inn for å sette en maksimal investeringsandel på 25 % av totalbudsjettet. De ansatte er Forsvarets viktigste ressurs og ved å sette en lavere investeringsandel for våpen, bygg og materiell enn det flertallet har gjort, vil denne ressurs bli tatt bedre vare på.

       Komiteen vil peke på at Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge ikke er gitt noen spesiell omtale i meldingen. Komiteen vil bemerke at disse i hovedtrekkene vil beholde sin nåværende struktur, tilpasset det aktuelle ledelsesbehov. Komiteen viser i denne sammenheng til St.prp. nr. 115 (1991-1992) og Innst.S.nr.2 (1992-1993) der FKS/HQ North fikk sin organisasjonsstruktur og bemanning fastlagt.

       Komiteen vil understreke behovet for at ledelsesapparatet blir riktig dimensjonert i forhold til Forsvarets nye organisasjonsstruktur og styringsmodell. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst.S.nr.150 (1992-1993) og legger vekt på formuleringen om at det nye styringskonseptet for Forsvaret må søke å etablere en organisasjonsstruktur som muliggjør en bedre tverrprioritering og ressursdisponering.

       Komiteen har merket seg at styringsprinsippene har fokus på ledelse. Komiteen har videre merket seg at det skal etableres en organisasjonsstruktur som gir klare ansvars- og myndighetsforhold og som videreført, i stor grad, vil muliggjøre at beslutningene kan tas der en står nærmest til produksjonen.

       Komiteen slutter seg til at det skal være en enhetlig ressursstyringslinje mellom hvert nivå i organisasjonen slik at oppdrag med tilhørende resultatkrav og ressurser tildeles langs samme kanal til enhetene i Forsvarets linjeorganisasjon. Komiteen slutter seg også til at vedkommende sjef må ha myndighet til å velge hvordan resultatkravene skal nås, samt at det må foreligge incentiver for å velge kosteffektive løsninger.

       Komiteen vil i likhet med departementet støtte prinsippet om at forholdet mellom primærvirksomheten og støttevirksomheten skal reguleres gjennom « horisontal samhandel ». Komiteen støtter Forsvarsdepartementets påpekning av at Forsvarets ressurser utnyttes bedre dersom det er kunden i primærvirksomheten som prioriterer innenfor sitt budsjett og betaler for de varer og tjenester som støttevirksomheten eller sivile virksomheter yter. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst.S.nr.58 (1992-1993) og Stortingets behandling av denne.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Forsvarets øverste ledelse gjennom omorganisering legger et innsparingsmål for driften til grunn som reflekterer reduksjonen av forsvarsstrukturen. Komiteen vil i likhet med i Innst.S.nr.150 (1992-1993) ikke definere en prosentvis sats for driftsinnsparingen, men legge de ovenstående prinsipper til grunn.

       Komiteen vil på denne bakgrunn støtte prinsippet om å styrke fellesstaben, men legger til grunn at dette vil måtte medføre en reduksjon i øvrige stabselementer og inspektorater som utgjør Forsvarets øverste ledelse.

       Komiteen vil spesielt understreke at den budsjettmessige situasjon nødvendiggjør en streng tverrprioritering. Komiteen forutsetter at dette legges til grunn ved organiseringen også slik at det personell som inngår i fellesstaben knyttes opp mot denne lojalitetsmessig.

       Komiteen vil videre understreke at etableringen av fagstaber under fellesstaben ikke må føre til dubleringer i forhold til produksjonsapparatet under forsvarsgrenstabene og Heimevernsstaben. Komiteen har merket seg at det vil bli etablert en sentralstab innenfor fellesstaben som skal være Forsvarssjefens overordnende, koordinerende og styrende stab og skal være premissgiver overfor overkommandoens øvrige stabsledd. Komiteen slutter seg til dette.

       Komiteen legger vekt på at Forsvarets overkommando (FO) utad vil opptre som ett nivå, men at det innenfor FO etableres en todeling mellom fellesstaben med et nivå 1 som i hovedsak skal arbeide med overordnet planlegging og styring, og et nivå 2 med generalinspektoratene, som står for styrkeproduksjon.

       Komiteen er enig i at generalinspektørene, på vegne av Forsvarssjefen, skal ivareta styrkeproduksjonen i den enkelte forsvarsgren og Heimevernet. Samspillet mellom sentralstab, fagstaber og forsvarsgrenstaber, skal etter komiteens mening i prinsippet fungere slik at generalinspektørene får oppdrag med resultatkrav, ressurser og rammebetingelser fra Forsvarssjefen og rapportere til ham i henhold til disse.

       Komiteen vil med bakgrunn i St.prp. nr. 53 (1990-1991) og Stortingets behandling av denne gjennom Innst.S.nr.182 for samme år, vise til at Forsvarssjefen har fått seg underlagt forsyningskommandoene. Komiteen vil i denne sammenheng peke på det nødvendige i å vurdere mulige effektiviseringsgevinster gjennom en økt integrasjon også mellom forsyningskommandoene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:56 (1995-1996) med forslag fra SV om tiltak for å bedre innkjøpsrutinene i Forsvaret.

       Komiteen forutsetter at den endelige struktur for Forsvarets øverste ledelse legges helhetlig frem for Stortinget i egnet form.

       Komiteen har merket seg den rollefordeling som meldingen omtaler når det gjelder Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen. Komiteen slutter seg til hovedlinjene i beskrivelsen av denne rollefordelingen. Komiteen har videre merket seg at departementet vil vektlegge den politiske styring slik at fremtidsrettede, politiske oppgaver kommer i forgrunnen.

       Komiteen viser til meldingens gjennomgang av samarbeidsformer mellom departement og overkommando der de definerte styringsroller og fastsatte rutiner er beskrevet og har ingen merknader til disse.