Vedrørende Riksrevisjonens Dok.nr.1 (1995-1996) - Forhold rundt TRESS-90
Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 29. mars 1996.
Som det fremgår av komiteens brev, gjelder alle de tre spørsmålene som reises forhold knyttet til Rikstrygdeverkets disposisjoner. Jeg har derfor som grunnlag for mitt svar forelagt saken for RTV til uttalelse. RTVs uttalelse med vedlegget er i sin helhet vedlagt.
1. Dokumentasjon på hjemmel for leveransene knyttet til forliket med Trygdedata
I forhold til denne problemstillingen uttaler RTV følgende (1):
|
« Rikstrygdeverket og den daværende Kommunedatasentralen for Øst-Norge som senere ble en del av nåværende Norsk Informasjonsteknologi (NIT), inngikk i 1979 en avtale om vedlikehold og videreutvikling av systemet INFOTRYGD. Kopi av denne avtalen vedlegges (2). Dette dokumentet har senere tjent som avtalemessig grunnlag for alle typer ytelser som inngår i det arbeidet NIT utfører i tilknytning til vedlikehold av INFOTRYGD-systemet. Tjenestene består i hovedsak av konsulentbruk i forbindelse med spesifikasjon, utvikling og testing av selve edb-programsystemet og til edb-maskinkraft som er en nødvendig del av dette arbeidet. |
|
Prisen på konsulenttjenester ble i avtale jf. bilag 6 fastlagt til kr 180 pr. time, med en prisjusteringsmekanisme knyttet til konsumprisindeksen. |
|
Omfanget og prisfastsettingen på bruken av edb-maskinkraft som grunnlag for fakturering av såkalt testmaskinbruk, ble regulert i møter mellom partene i 1986-87. Det vises til vedlagte møtereferater og korrespondanse (3,4 og 5). Den månedlige faktureringen som i sum utgjør kr 3,6 mill. pr år har siden skjedd uten endringer i forhold til de avtaler som ble inngått i nevnte møter. |
|
En oversikt over de faktiske krediteringer på kr 8,0 mill. som skjedde med utgangspunkt i forliket med Trygdedata følger vedlagt (6). » |
Departementet viser til denne uttalelsen og konstaterer at det herved er dokumentert hjemmelsgrunnsgrunnlaget for leveransene på 8 mill. kroner i forbindelse med forliket mellom RTV og Trygdedata.
2. RTVs vurdering av ferdigstillelsesgrad knyttet til designprotokollen og buildprotokollen av 5. november 1992
Til dette spørsmålet uttaler bl.a. Rikstrygdeverket (1):
|
« Rikstrygdeverkets vurderinger måtte i stor grad baseres på den dokumentasjon som Trygdedata la frem og sammenholde denne mot den kontraktfestede milepælsplanen i buildavtalen ... De ga allikevel ikke grunnlag for utarbeidelse av en selvstendig dokumentasjon i forhandlingene med Trygdedata. » |
Departementet merker seg at RTV ikke foretok selvstendige beregninger av ferdigstillelsesgrad, men baserte seg på Trygdedatas beregninger.
3. Kvalitetsvurderinger og tester av systemet
Spørsmålet er forelagt Rikstrygdeverket som bl.a. uttaler (1):
|
« ... Trygdedata a/s kom aldri til oppstart av testaktivitetene Brukertest og Systemtest. De hadde såvidt startet programmerers test, som hadde som hovedhensikt å verifisere tekniske forhold i programmer og mellom programmer. |
Skjermbildelayout (utseende) for samtlige skjermbilder og listerapporter ble godkjent høsten 1992 ... Brukertesten startet først i november 1993. »
Departementet har ingen ytterligere utdypinger til dette punktet.
Undervedlegg 7.1. Brev fra Rikstrygdeverket til Sosial- og helsedepartementet, datert 12. april 1996.
Vedrørende Riksrevisjonens Dok.nr.1 (1995-1996) forhold rundt TRESS-90
Det vises til brev av 29. mars 1996 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
1. Dokumentasjon på hjemmel for leveransene knyttet til forliket med Trygdedata
Rikstrygdeverket og den daværende Kommunedatasentralen for Øst-Norge som senere ble en del av nåværende Norsk Informasjonsteknologi (NIT), inngikk i 1979 en avtale om vedlikehold og videreutvikling av systemet INFOTRYGD. Kopi av denne avtalen vedlegges (1). Dette dokumentet har senere tjent som det avtalemessige grunnlag for alle typer ytelser som inngår i det arbeidet NIT utfører i tilknytning til vedlikehold av INFOTRYGD-systemet. Tjenestene består i hovedsak av konsulentbruk i forbindelse med spesifikasjon, utvikling og testing av selve EDB-programsystemet og til EDB-maskinkraft som er en nødvendig del av dette arbeidet.
Prisen på konsulenttjenester ble i avtalen jf. bilag 6 fastlagt til kr 180 pr. time, med en prisjusteringsmekanisme knyttet til konsumprisindeksen.
Omfanget og prisfastsettingen på bruken av EDB-maskinkraft som grunnlag for fakturering av såkalt testmaskinbruk, ble regulert i møter mellom partene i 1986/87. Det vises til vedlagte møtereferater og korrespondanse (2) og (3) og (4). Den månedlige faktureringen som i sum utgjør kr 3,6 mill. pr. år har siden skjedd uten endringer i forhold til de avtaler som ble inngått i nevnte møter.
En oversikt over de faktiske krediteringer på kr 8,0 mill. som skjedde med utgangspunkt i forliket med Trygdedata følger vedlagt (5).
2. Vurdering av ferdigstillesegrad knyttet til designprotokollen og buildprotokollen av 05.11.92.
Forhandlingene som resulterte i nevnte protokoller tok utgangspunkt, dels i forhold knyttet til innhold og godkjenning av designfasen, dels forsinkelser og merarbeid som var oppstått allerede tidlig i den etterfølgende buildfase. Rikstrygdeverkets vurderinger måtte i stor grad baseres på den dokumentasjon som Trygdedata la frem og sammenholde denne mot den kontraktsfestede milepælsplanen i buildavtalen. Denne milepælsplanen jf. vedlegg 6, sammenholdt med en modell for beregning av ressursbruken, som Trygdedata hadde lagt til grunn for sin tilbudsutforming jf. vedlegg 7, ble viktige referansedokumenter i Rikstrygdeverkets vurderinger. De ga allikevel ikke grunnlag for utarbeidelse av en selvstendig dokumentasjon i forhandlingene med Trygdedata.
3. Kvalitetsvurderinger og tester av systemet
Den trygdefaglige kvaliteten av de enkelte rutinene skulle godkjennes i egne testaktiviteter, benevnt som Brukertest og Systemtest.
Ved gjennomføring av disse testene hadde systemeiere og brukere på forhånd utarbeidet testprosedyrer/oppgaver. Det var testprosedyrene som ble betraktet som akseptansekriterier. Testprosedyrene spesifiseres i detalj hva som skulle testes og forventet resultat fra systemet. Det var først når hver enkelt testprosedyre var godkjent, at systemet totalt kunne godkjennes.
Trygdedata A/S kom aldri til oppstart av testaktivitetene Brukertest og Systemtest. De hadde så vidt startet programmerers test, som hadde som hovedhensikt å verifisere tekniske forhold i programmer og mellom programmene.
Skjermbildelayout (utseende) for samtlige skjermbilder og listerapporter ble godkjent høsten 1992. Man det var først i Brukertest at brukerne fikk se skjermbildene på PC'ene og kunne se hvordan disse fungerte i sammenheng med alle behandlingsreglene som var programmert, og dermed kunne vurdere kvaliteten på det som var utviklet. Brukertesten startet først i november 1993.