9.1 Sammendrag

Innledning

       Statens likvide stilling var i 1994 god. Likviditeten ble noe redusert gjennom året, fordi langsiktig og netto kortsiktig opplåning var lavere enn brutto finansieringsbehov.

Innenlandsk statsgjeld 1994

       I 1994 ble det tatt opp langsiktige innenlandske obligasjonslån på til sammen 16 mrd. kroner (pålydende beløp). Dessuten plasserte Folketrygdfondet netto langsiktige kontolån til statskassen på 4,5 mrd. kroner (pålydende beløp). Beholdningen av kortsiktige lån ble redusert med i overkant av 15 mrd. kroner. Det ble ikke tatt opp premieobligasjonslån eller spareobligasjonslån i perioden. Staten utstedte grunnkjøpsobligasjoner for om lag 0,2 mill. kroner i 1994. Tabellen nedenfor gir en oversikt over statens låneopptak innenlands i årene 1989-1994.

Tabell 1 Statens låneopptak innenlands 1989-1994 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Langsiktige lån

       Endringer i rentenivået kan gi betydelig over- eller underkurs ved utvidelser av eksisterende lån. I 1994 ga utvidelsene i eksisterende lån en samlet overkurs på 897 mill. kroner og en underkurs på 672 mill. kroner. Denne over-/underkursen ble ikke inntekts-/utgiftsført i 1994. Overkursen ble avsatt til inntektsføring over den gjenstående løpetiden av lånene, og underkursen ble avsatt til utgiftsføring over 3 år (jf. St.prp. nr. 78 og Innst.S.nr.240 (1992-1993)).

       Ved utgangen av 1994 utgjorde gjelden i form av langsiktige innenlandske lån 138.172 mill. kroner.

Kortsiktige lån

       Som kortsiktige lån regner en lån i form av statskasseveksler, statssertifikater, kortsiktige kontolån til statskassen og innestående fondsmidler i statskassen.

       Gjelden til statsinstitusjoner og fond under offentlig forvaltning utgjorde 56,8 % av den kortsiktige statsgjelden pr. 31. desember 1994. En stor del av dette var lån fra Postgiro som plasserer midler fra statlig betalingsformidling som kontolån til statskassen.

Utenlandsk statsgjeld 1994

       Ved sitt vedtak 7. desember 1993 ga Stortinget Finansdepartementet fullmakt til å ta opp nye statslån i utlandet til et beløp tilsvarende 20.000 mill. kroner, regnet etter valutakursene 30. september 1993. Det ble ikke tatt opp lån under denne fullmakten i 1994. Regnet etter valutakursene 31. desember 1994 var den utenlandske statsgjelden 65,8 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Regner en etter valutakursene ved utgangen av 1993 og 1994 gikk gjelden ned fra utgangen av 1993 til utgangen av 1994 med 4.658 mill. kroner. En har da tatt hensyn til de valutabytteavtalene som er gjort.

       Av statens utenlandsgjeld ved utgangen av 1994 var om lag 29 % knyttet til utviklingen i interbankrenten, mens den for den øvrige utenlandsgjeld var fast over gjeldens løpetid.

       Regnet på grunnlag av valutakursene 31. desember 1994 hadde staten et urealisert tap på utenlandslånene på 6.096 mill. kroner som følge av kursendringer siden opptakstidspunktet. På de lånene som staten har tatt opp siden 1986, og som er tilbakebetalt pr. 31. desember 1994, har staten realisert et kurstap på 416 mill. kroner.

       I samsvar med omtalen i lånefullmaktsproposisjonen for 1995, jf. St.prp. nr. 22 (1994-1995), har Norges Bank og Finansdepartementet fra 1. januar 1995 samordnet forvaltningen av statens utenlandsgjeld og Norges Banks valutareserver. En del av Norges Banks valutareserver ( « immuniseringsporteføljen ») er nå skilt ut og plassert med en sammensetning som om lag tilsvarer sammensetningen av statens gjeld. Rente- og valutarisikoen ved statens utenlandsgjeld er dermed langt på vei nøytralisert gjennom Norges Banks plasseringer. Denne sikringen vil kunne bli noe redusert dersom det skulle bli aktuelt å bruke større deler av Norges Banks valutareserver til intervensjoner.

       Regnskapsmessig er samordningen gjennomført ved at staten opprettet en valutainnskuddskonto i Norges Bank hvor innskuddet tilsvarte verdien av statens utenlandsgjeld ved årsskiftet 1994/95. Norges Banks avkastning på immuniseringsporteføljen godskrives/belastes staten, og Norges Bank har dermed ikke lenger noen risiko i egen regning som er knyttet til den del av valutareserven som er avsatt til sikring av statens utenlandsgjeld. Reduksjonen i valuta- og renterisiko reduserte behovet for avsetninger under kursreguleringsfondet i Norges Bank. Størrelsen på fondet skal tilsvare summen av 20 % av bankens valutareserver og 10 % av bankens tilgodehavende i norske verdipapirer. På bakgrunn av omtalen i lånefullmaktsproposisjonen og Salderingsproposisjonen for 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), ble det ved kgl. res. besluttet å sette ned avsetningsgrunnlaget for kursreguleringsfondet med størrelsen på immuniseringsporteføljen.

       Størstedelen av statens utenlandsgjeld er tatt opp i perioden 1991-93. Lånebeløpet ble i hovedsak tillagt Norges Banks valutareserver. På grunn av valutakursutviklingen siden lånene ble tatt opp hadde staten ved utgangen av 1994 pådratt seg et urealisert kurstap på 6,1 mrd. kroner. Over samme periode hadde Norges Bank kursgevinst på valutareservene. Denne gevinsten har på ordinær måte dannet grunnlag for overføringer til kursreguleringsfondet eller overføringsfondet. Det ble derfor bestemt at den del av reduksjonen i kursreguleringsfondet som tilsvarer det urealiserte tapet på statens utenlandsgjeld skulle overføres Finansdepartementet ekstraordinært og aktiveres i statsregnskapet som en motpost til statens urealiserte kurstap. Denne posten belastes når staten realiserer kurstapene etter hvert som utenlandsgjelden blir tilbakebetalt.

Tabell 2 Utviklingen i statsgjelden 1990-1994. Mill. kroner¹

Kilde: Finansdepartementet.

Utviklingen i statsgjelden

       Tabell 2 viser utviklingen i statsgjelden og statens fordringer. Den innenlandske statsgjelden var om lag uendret fra 1993 til 1994, mens den utenlandske statsgjelden gikk ned med om lag 6 mrd. kroner. Statens kontantbeholdning ble om lag 23 mrd. kroner lavere i 1994. Statens lån til statsbankene ble redusert med nesten 3 mrd. kroner i 1994, mens øvrige utlån, aksjetegning m.v. netto ble redusert med om lag 1 mrd. kroner.

Intervensjonssamarbeid mellom Norges Bank og sentralbankene i andre land - beredskapstiltak

       I henhold til Stortingets vedtak 9. april 1991, jf. Innst.S.nr.113 (1990-1991), kan Finansdepartementet godkjenne at Norges Bank trekker på intervensjonsavtaler med EUs sentralbanker, og i henhold til Stortingets vedtak 7. desember 1992 (jf. St.prp. nr. 25 (1992-1993) og Innst.S.nr.71 (1992-1993) ) på intervensjonsavtaler med nordiske sentralbanker. Det er ikke foretatt trekk på disse avtalene i 1994.

       Innenfor rammen av vedtaket 7. desember 1992 fikk Finansdepartementet en beredskapsfullmakt til å ta opp kortsiktige lån i de internasjonale markeder innenfor en samlet ramme på 75.000 mill. kroner. Finansdepartementet har ikke benyttet denne fullmakten.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.