Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon om bekjempelse av forørkning i land som er rammet av alvorlig tørke og/eller forørkning, særlig i Afrika, av 17. juni 1994.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 202 (1995-1996)
  • Kildedok: St.prp. nr. 46 (1995-96)
  • Dato: 15.05.1996
  • Utgiver: utenrikskomiteen

1. Sammendrag

      Regjeringen ber i proposisjonen Stortinget om samtykke til ratifikasjon av De forente nasjoners konvensjon om bekjempelse av forørkning i land som er rammet av alvorlig tørke og/eller forørkning, særlig i Afrika, av 17. juni 1994.

       Kapittel I i proposisjonen inneholder innledning og sammendrag. I kapittel II gjøres det rede for forhandlingenes forløp, mens det i kapittel III gis en utgreiing om konvensjonens hovedinnhold. Kapittel IV i proposisjonen omhandler forholdet til andre internasjonale avtaler. I kapittel V gis det en nærmere utgreiing om konvensjonens bestemmelser. I kapittel VI omtales administrative og økonomiske konsekvenser.

       Konvensjonsteksten samt konvensjonens vedlegg om gjennomføring i henholdsvis Afrika, Asia, Latin-Amerika og Karibien og det nordlige Middelhavsområdet, er vedlagt proposisjonen i engelsk original samt oversettelse til norsk.

       Det vises i proposisjonen til at FNs Generalforsamling i 1992 vedtok å opprette en mellomstatlig forhandlingskomité for utarbeidelse av en konvensjon for bekjempelse av forørkning i land som er rammet av alvorlig tørke og/eller forørkning, særlig i Afrika. Konvensjonen ble vedtatt ved konsensus i 1994.

       Konvensjonen omfatter 40 artikler og fire integrerte vedlegg om gjennomføring på regionalt plan. Den er framforhandlet som en direkte oppfølging av Agenda 21 fra FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i juni 1992.

       Det opplyses i proposisjonen at det relativt raskt kom til enighet om konvensjonens substansielle innhold og tilnærming. Forhandlingene om institusjonelle og finansielle bestemmelser i konvensjonen var vanskeligere. Utviklingslandene ønsket opprettet nye institusjoner og fond for oppfølging av konvensjonen etter modell av konvensjonene om klimaendring og biologisk mangfold. Industrilandene gikk konsekvent imot etablering av nye internasjonale byråkratier.

       Det opplyses at det sentrale virkemiddel for å oppfylle konvensjonens mål er nasjonale, subregionale og regionale handlingsprogrammer. Det skal legges særlig vekt på forebyggende tiltak og lokal deltakelse i planlegging og gjennomføring.

       Det opplyses videre at Norge fikke gjennomslag for at handlingsprogrammene må ta utgangspunkt i en analyse av tidligere erfaringer og eksisterende strategidokumenter, og bygge på relevant kompetanse på lokalt og nasjonalt nivå.

       Utviklingsland skal utvikle handlingsprogrammer i samsvar med konvensjonens intensjoner, og skape politisk og juridisk gunstige rammevilkår. De er videre forpliktet til å integrere kampen mot forørkning i sine nasjonale utviklingsplaner og gi behørig prioritet til dette i nasjonale budsjetter.

       Det fremholdes i proposisjonen at giverlandenes forpliktelser er relativt vagt formulert i konvensjonen. De finansielle forpliktelsene er ikke tallfestede. Hvert enkelt giverland står fritt til å velge samarbeidspartnere, form og kanal for sin støtte under konvensjonen.

       Det opplyses at konvensjonen ikke inneholder bestemmelser om etablering av nye, permanente internasjonale institusjoner eller fond. Opprettelsen av en mekanisme med katalytisk funksjon, var et alternativ til utviklingslandenes krav om et nytt globalt forørkningsfond eller et såkalt « 5. vindu » for forørkning i Den globale miljøfasiliteten (GEF).

       Det opplyses videre at konvensjonen for Norges del ikke innebærer endringer i norsk lov. I lys av Norges høye profil i Rio-prosessen og som bidragsgiver med særlig stort engasjement i Afrika, vil Norges ratifikasjon av konvensjonen i første rekke være en bekreftelse av vår solidaritet overfor utviklingslandene generelt og Afrika spesielt, samt av den betydning Norge tillegger oppfølging av UNCED-konferansen.

       Norges finansielle bidrag til gjennomføring av konvensjonen vil dekkes over bistandsbudsjettet. Det antas at Norge vil kunne oppfylle sine forpliktelser ved en videreføring og/eller økning av den langsiktige bistanden under eksisterende programmer.

2. Komiteens tilråding

     Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av konvensjonen om bekjempelse av forørkning i land som er rammet av alvorlig tørke og/eller forørkning, særlig i Afrika, av 17. juni 1994, i samsvar med St.prp. nr. 46 (1995-1996).

Oslo, i utenrikskomiteen, den 15. mai 1996.

Haakon Blankenborg, Ragna Berget Jørgensen, Anne Enger Lahnstein,
leder. ordfører. sekretær.