Innledning

       Stortingsmeldingen om barskogvern gir en evaluering av barskogvernet i Norge fram til nå, vurdering av dagens verneomfang og behovet for ytterligere vern i lys av mål og virkemidler i den samlede skogforvaltningen.

       Departementet viser til at Stortinget tidligere har sluttet seg til landsplan for vern av barskog hvor det foreslås et samlet verneareal på 295 km² produktiv barskog innen 1997. Målsettingen med verneplanen er å sikre et representativt utvalg av både det typiske og de sjeldne/truede elementer i den norske barskognaturen. Sammen med barskog som for øvrig er vernet etter naturvernloven, vil dette utgjøre 449 km² eller 0,84 % av den produktive barskogen i Norge. Eldre barskogreservater og barskog som inngår i nasjonalparker og andre typer verneområder utgjør 126 km², og i tillegg har Statskog SF administrativt vernet 28 km². Samlet for verneplanen vil om lag 90 km² produktiv barskog (tilsvarende 32 %) ligge på Statskog SFs arealer.

Behov for barskogvern, bevaring av biologisk mangfold

       Vern og bærekraftig bruk av barskog har fått en stadig viktigere plass internasjonalt. Departementet viser i denne sammenheng til Konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen, som Norge har sluttet seg til og hvor en har forpliktet seg til å ivareta det biologiske mangfoldet.

       En stor del av det biologiske mangfoldet er knyttet til ulike skogtyper, og beregninger viser at det i Norge finnes minst 33.000 forskjellige arter av planter og dyr. Ca 22.000 arter finnes i skog, og mange av artene lever i Norge i ytterkant av sitt utbredelsesområde, og kan ha genetiske særtrekk. Vern av barskog er et sentralt element for bevaring av det biologiske mangfoldet, og sikring av dette, ved bl.a. vern av barskog, er en forutsetning for at fremtidige generasjoner fortsatt skal ha valgmuligheter når det gjelder utnyttelse og opplevelse av ulike livsformer knyttet til disse skogene.

       Regjeringen legger til grunn at den samlede forvaltning av skogressursene skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Forvaltningen må bygge på at skogen skal kunne yte et vesentlig bidrag til sysselsetting og verdiskapning. Videre er det innenfor skogbruket, i tråd med næringens sektoransvar for å ivareta miljøverdier i skog, nedlagt vesentlige ressurser i å utvikle et flersidig skogbruk som tar hensyn til miljøverdier i tråd med prinsippene om en bærekraftig forvaltning. Videre pekes det i meldingen på at vern av barskog også er av vesentlig politisk og markedsmessig betydning, selv om vern av barskog er særlig begrunnet i behovet for å sikre naturfaglige kvaliteter. De internasjonale avtaler som Norge har ratifisert forutsetter at nasjonal politikk omfatter beskyttelse av skog, herunder lite påvirket/urørt skog. Det vises til at Norges troverdighet internasjonalt i ulike skog- og miljøspørsmål og i forbindelse med eksport og omsetning av skogprodukter, derfor er avhengig av at det kan vises til et tilfredsstillende, landsdekkende og representativt nett av skogområder vernet for ettertiden.

       Bevaring av biologisk mangfold skal i hovedsak skje gjennom retningslinjer for den ordinære skogsdriften, og det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Regjeringen vil ved videreutvikling av de skogpolitiske virkemidlene legge vekt på at virkemiddelsystemet fanger opp ny miljøkunnskap, og prinsipper for bærekraftig utvikling skal legges til grunn for godkjenning av tiltak og statlig støtte. Samtidig vil Regjeringen legge til rette for at skogressursene kan utnyttes og utvikles til beste for næringens utøvere, industrien og landet. Regjeringen legger videre til grunn at arbeidet med bevaring av miljøverdier i skog, herunder representative skogtyper, biologisk mangfold, særpregede naturforekomster m.v., må bygge på et samspill mellom skobrukets egne virkemidler og vern.

Vern og verneomfang

       Regjeringen foreslår i meldingen en utvidelse av « Landsplan for vern av barskog » på om lag 120 km² produktiv barskog, hvor andelen statsgrunn antas å utgjøre om lag 10 % - dvs. ca 12 km². Utvidelsen forutsettes å fange opp vesentlige mangler ved dagens barskogplan. Den foreslåtte utvidelsen vil medføre at Norge får vernet ca 1,06 % av den produktive barskogen, og i tillegg vil noe barskogarealer kunne bli vernet i nye nasjonalparker og gjennom andre fylkesvise verneplaner.

       Arbeidet med den nåværende landsplan for vern av barskog skjer ved hjelp av fire regionvise delplaner - for Midt-Norge, Øst-Norge, Vest-Norge og Nord-Norge.

       Tabellen under viser antall verneverdige områder basert på NINAs registreringer, med oversikt over totalarealet, produktivt barskogareal og de vedtatte arealrammene for vern av produktivt barskogareal i regionene.

       Departementet viser til at omkring 350 områder med internasjonal, nasjonal eller regional verneverdi i de fire regionene i utgangspunktet vil være aktuelle verneobjekter ved den økningen av arealrammen som denne meldingen legger opp til. Flere av disse områdene er imidlertid uaktuelle fordi det er foretatt hogst eller andre inngrep som har redusert verneverdiene. Noen områder er dessuten uaktuelle pga stor konfliktgrad, og det vises til at hvilke av de 350 lokalitetene som fortsatt er aktuelle for vern, må avklares gjennom ordinær saksforberedelse.

       Det presiseres i meldingen at hovedmålsettingen med suppleringen av områder for barskogvern er å dekke opp dokumenterte mangler i den eksisterende landsplanen for barskogvern. Hvor mye som skal vernes i de ulike regionene, kan først bestemmes når resultatet av eventuelle nye registreringer foreligger, og en kan vurdere områdenes kvaliteter i lys av evalueringen av hva og hvilke vernekvaliteter som allerede er vernet. Departementet ønsker å prioritere de kystnære områdene, som er underrepresentert i den eksisterende planen. I Øst-Norge vil høyproduktive områder i lavlandet bli prioritert.

       Det pekes i meldingen på viktigheten av at inngrep som ødelegger eller reduserer verneverdiene ikke blir foretatt mens planarbeidet pågår. Midlertidig vern etter naturvernloven fremstår som det sterkeste virkemiddel for å stanse inngrep som kan ødelegge eller redusere verneverdiene. Det vises i den sammenheng til departementets retningslinjer av oktober 1991, hvor det er uttalt at en vil føre en relativt restriktiv praksis når det gjelder midlertidig vern, men at det i mangel på andre virkemidler kan bli påkrevet. Imidlertid vil departementet fortsatt ha som målsetting at vedtakene om midlertidig vern av barskog blir av kortest mulig varighet pga at midlertidig vern kan føre til uavklarte driftsproblemer for grunneier. Miljøvernmyndighetene vil vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Erstatning, kjøp og makeskifte

       Miljøverndepartementet viser til at det er en målsetting å avgjøre flest mulige erstatningssaker i forbindelse med barskogvernet i form av minnelige avtaler med grunneierne. Videre vises det til at kjøp av områder er betinget av at det på frivillig grunnlag oppnås enighet mellom staten og grunneier. Departementet er videre innstilt på at de grunneiere som ønsker det, også i fremtiden skal kunne få selge sin eiendom til staten etter de samme retningslinjer som tidligere. Muligheten for kjøp av områder vil derfor bli gjort godt kjent for alle berørte grunneiere.

       Departementet viser til at makeskifte med statsgrunn vil være et hjelpemiddel for å redusere mulige konflikter. Omfanget av makeskifte har vært lite fordi forholdene i liten grad har ligget til rette for det iht. de fastsatte retningslinjer, og prosessen har vist seg å være ressurskrevende. Følgende forutsetninger er iht. departementets retningslinjer fra oktober 1991 lagt til grunn for makeskifte:

       Departementet viser til at makeskifte som kan bidra til sikring av gode løsninger iht. verneformålene i barskogplanen og for bevaring av biologisk mangfold, også vil være et viktig moment i vurderingen. Der makeskifte er aktuelt, enten med Statskog SF eller OFs eiendom, kan forhandlingene skje direkte mellom grunneier og OF/Statskog SF. Ofte kan det imidlertid være hensiktsmessig at Direktoratet for naturforvaltning kjøper det aktuelle arealet og står for gjennomføringen av makeskifte i forhold til grunneier.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Departementet viser til at erstatninger med omkostninger for den nåværende barskogplanen er beregnet til 275 mill. kroner for vern på privat grunn, dvs. i gjennomsnitt 1,45 mill. kroner pr. km² produktiv barskog. I tillegg kommer kompensasjon til Statskog SF ved justering av balanseverdier og en årlig bevilging på 2 mill. kroner i 7 år over Miljøverndepartementets budsjett.

       Videre vises det til at den foreslåtte utvidelsen av barskogvernet anslagsvis vil koste om lag 180 mill. kroner, inkludert kostnader forbundet med erstatningsutbetaling for vern på Statskog SFs grunn. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig kostnad på 1,5 mill. kroner pr. km² på privat grunn, som er noe høyere enn for den allerede vedtatte barskogplanen. Dette skyldes at den foreslåtte utvidelsen i større grad vil søke å fange opp de høyproduktive barskogarealene. Anslaget er imidlertid beheftet med usikkerhet pga stor variasjon fra område til område.

       Regjeringen går - i samsvar med de rettsprinsipper som ligger til grunn i lov om statsforetak - inn for at Statskog SF gis full kompensasjon i forbindelse med utvidelsen av barskogvernet på lik linje med private grunneiere.